Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Har datet en kar i nesten tre uker nå. Vi har utrolig god kjemi, ler sammen, er komfortable sammen og føles som om vi alltid har kjent hverandre.. MEN.. jeg får angst av at det føles som jeg allerede er i et seriøst forhold. Tok bare et par dager før han snakket om å ikke date andre, be exclusive.. jeg er jo enig i det, men når jeg overhørte søsteren hans kalle meg for svigersøster fikk jeg ikke puste.. jeg er separert og har to barn, vært gjennom mye med eksen så det er kanskje der angsten kommer fra? Jeg setter jo pris på at han stiller opp og viser at det er meg han vil ha, men er litt usikker på om dette er noe som kan vare i og med at det går så fort frem.  Hva om han går inn i et seriøst forhold med meg allerede før vi er ordentlig kjent, og så finner ut av at dette ikke er noe for han likevel?.. litt redd for å la meg selv bli forelsket også er det bare en sånn impulsiv greie for han som kanskje ikke betyr like mye som han gir uttrykk for. Hva tenker dere? Er det for tidlig? Vi snakker veldig mye sammen om alt og ingenting.. han bor ett stykke unna men  skal leie et sted i Oslo i sommer så vi kan tilbringe sommeren sammen. Han ringte meg ett par dager siden og var helt stressa for følelsene hans for meg hadde blitt så intense etter kun noen uker, han sitter på jobb og tenker på meg og går gjennom bildene våre sammen. Han hørtes nesten litt redd ut, noe jeg også er.. jeg liker han veldig godt men kjenner jeg er for redd til å bare go with it og se hva som skjer. Han sier det ofte at jeg må prøve å gi han en sjanse, slappe av litt og ikke føle at jeg må ha kontroll over enhver situasjon. Men er det ikke vanlig å prøve å ha kontroll over en situasjon som man er usikker på? Jeg har jo ikke kjent han lenger enn i noen uker.. det jeg sliter med er at det at han er den jeg vil ha går i konflikt med alt det jeg er redd for kan skje.. 

Noen tanker, råd der ute? 😊

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Høres ut som du kanskje har opplevd å bli såret tidligere og blir lett stresset over at noe slikt kan skje igjen. Vi har ingen garantier i livet så det beste man kan gjøre er å faktisk stole på at folk mener det de sier, som feks at de er glad i deg. Hvorfor skulle noen bare stikke fra deg helt plutselig? For det er det du er redd for, sant?

Å finne verdi i seg selv og vite at man er faktisk verd å elske, da blir man ikke grepet av usikkerhet titt og ofte og man kan slappe mer av. 

Det er mulig jeg er helt på bærtur men det er hva jeg tror du må jobbe med, din egen selvfølelse. 

Anonymkode: b9d02...e56

Skrevet

Ble sammen med mannen min etter 4 uker. Gift nå 

Gjest Margit Spat
Skrevet

Vi definerte oss som kjærester etter en uke. Var i 30-årene, med forhold bak oss, begge to. 10 år etter er det fremdeles et stabilt forhold. Det er ikke hvor fort man går frem som avgjør om forholdet holder eller ikke, men om man faktisk passer sammen. 

Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som du kanskje har opplevd å bli såret tidligere og blir lett stresset over at noe slikt kan skje igjen. Vi har ingen garantier i livet så det beste man kan gjøre er å faktisk stole på at folk mener det de sier, som feks at de er glad i deg. Hvorfor skulle noen bare stikke fra deg helt plutselig? For det er det du er redd for, sant?

Å finne verdi i seg selv og vite at man er faktisk verd å elske, da blir man ikke grepet av usikkerhet titt og ofte og man kan slappe mer av. 

Det er mulig jeg er helt på bærtur men det er hva jeg tror du må jobbe med, din egen selvfølelse. 

Anonymkode: b9d02...e56

Du har helt rett, redd for at han plutselig innser at det ikke er meg han vil ha.. når han sier hvor mye han liker meg eller sier noe pent om meg tar jeg ofte meg selv i å tenke athan må ha noen baktanker med det.. som om ingen kan føle noe sånt for meg så da må det være tull eller noe annet som ligger bak det. Jeg burde kanskje fikse meg selv før jeg går inn i noe seriøst med noen. Jeg synes bare det er så vanskelig når jeg egentlig liker han så godt. Liker bare ikke denne usikkerheten som melder seg hver gang han er litt utilgjengelig eller sier noe jeg begynner å analysere.. skulle ønske jeg var den type person som kunne senke skuldrene og leve i nuet.

Skrevet

Jeg ble sammen med min samboer etter at vi hadde vært på tre dater, så det blir ca 1 uke. Føles det riktig ser jeg ingen vits i å vente med å bli sammen.

Mvh Yvonne :heiajente: 

Skrevet

Det tok vel bare to- tre uker før jeg og kjæresten definerte oss som par også ;-) Vi er begge over 40 og har lange forhold og barn bak oss. Men føles det riktig ser jeg ingen grunn til å vente, hvis det er det du vil?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...