AnonymBruker Skrevet 18. juni 2016 #1 Skrevet 18. juni 2016 Jeg har overtatt en hund fra en venninne som ikke kunne ha den lenger. Hunden har aldri vist aggresjon før, vi har besøkt den hjemme hos min venninne og datteren min har kost med den der og det gikk fint. Jeg har lært datteren min som er ti år å respektere hunden. Men den tiden vi har hatt hunden hos oss har den glefset på datteren min tre ganger. Alle gangene det skjedde har vært når datteren min har kost med hunden. Hun har ikke gått etter den og lar den sove i fred. Hunden oppsøker jenta for å få kos, og legger seg ofte på ryggen så hun kan kose den på magen, jeg forstår ikke hvorfor hunden plutselig blir irritert. Jeg er redd for sikkerheten til datteren min og liker ikke at hunden velger denne måten å si fra i stedet for å gå sin vei. Jeg er redd hunden skal skade datteren min. Hva ville dere gjort? Anonymkode: e7a96...a1b
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2016 #2 Skrevet 18. juni 2016 Du har god grunn til bekymring. Dette høres ikke bra ut, og hunden er ikke til å stole på. Anonymkode: 987e1...f77
Gjest Becky48 Skrevet 18. juni 2016 #3 Skrevet 18. juni 2016 Jeg hadde kvittet meg med hunden så fort som mulig.
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2016 #4 Skrevet 18. juni 2016 Gå på kurs, prat med fagfolk. finn ut hvorfor hunden reagerer på den måten og hva ungen gjør som hunden reagere. TREN på at hunden og ungen ikke skal gjøre. Lær deg å tolke hundespråk og lær ditt barn å tolke det. I disse sitausjoner er stort sett menneskes feil, kanskje du må flere turer med han sov. finn ut hvorfor før du tar drastiske valg. For dette kan trenes bort. Lykke til Anonymkode: 17786...4eb 4
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2016 #5 Skrevet 18. juni 2016 Omplasser eller avliv den, men for all del ikke fortell på kg hva du gjorde! Du får en hærskar av over-the-top dyrevenner etter deg. Anonymkode: a2483...ab8 4
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2016 #6 Skrevet 18. juni 2016 32 minutter siden, AnonymBruker skrev: Gå på kurs, prat med fagfolk. finn ut hvorfor hunden reagerer på den måten og hva ungen gjør som hunden reagere. TREN på at hunden og ungen ikke skal gjøre. Lær deg å tolke hundespråk og lær ditt barn å tolke det. I disse sitausjoner er stort sett menneskes feil, kanskje du må flere turer med han sov. finn ut hvorfor før du tar drastiske valg. For dette kan trenes bort. Lykke til Anonymkode: 17786...4eb Jeg kan trene hunden men jeg har fått en støkk og stoler ikke helt på den. Jeg er redd for å slippe den innpå datteren min når jeg ikke kan forstå når hunden vil ha barnet bort. Den satt eller lå helt stille og så ut som han koste seg. Hunden får en lang tur hver dag og to kortere turer. Den får leke og trene lydighet. Jeg har ikke et eget sted for hunden hjemme, har ikke mulighet for å stenge den av. Derfor bekymrer jeg meg for når datteren min kommer hjem fra skolen og jeg ikke kan passe på. Jeg hadde aldri sett for meg at dette skulle skje for hunden har jo vært vant til barn før, riktignok ikke bodd med barn men hatt jevnlig kontakt med barn. Jeg føler at jeg ikke tar ansvaret jeg påtok meg hvis jeg kvitter meg med hunden, samtidig som jeg føler jeg setter jenta mi i fare. Det er bare så vanskelig. Og hunden er jo veldig søt og god, han er alltid snill ellers så jeg forstår ikke hvorfor han har gjort det. Anonymkode: e7a96...a1b
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2016 #7 Skrevet 18. juni 2016 7 minutter siden, AnonymBruker skrev: Og hunden er jo veldig søt og god, han er alltid snill ellers så jeg forstår ikke hvorfor han har gjort det. Anonymkode: e7a96...a1b Nemlig, og det er derfor du må ta det rådet jeg gav deg. Du er en ab på kg,du behøver ikke forsvare deg, bare påta deg det ansvaret for at ting kan bli bedre. Anonymkode: 17786...4eb
DizzyRonson Skrevet 18. juni 2016 #8 Skrevet 18. juni 2016 Dette høres litt skummelt ut. Å jeg personlig ville ikke tatt risken på om jeg hadde rukket å trene hunden trygg før det skjedde noe med jenta. Men siden det ellers virker som en grei hund er det i overkant drastisk å avlive. Så da er det omplassering. Men det kan ta tid det å. Jeg ville ringt en kennel å forklart situasjonen, kanskje de kan være behjelpelige med å ha hunden en stund så du kan finne ett nytt barne fritt hjem til den. Ellers er det dyrebeskyttelsen. Men de har ofte ikke kapasitet, verdt et forsøk uansett. Det viktigste å tenke på er uansett datteren din. Hvis hun blir bitt I ansiktet kan det bli problematisk for henne resten av livet med arr etc. Og det kan gå verre. Uansett hva du Gjør, Gjør det fort før det skjer noe. Btw. Jeg er veldig glad I dyr, men aggressive hunder er ikke til å spøke med. Det kan gå galt I alle retninger fort.
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2016 #9 Skrevet 18. juni 2016 Slik jeg ser det er hunden usikker på datteren din. Selv om det har gått fint hos venninnen din trenger det ikke gå fint når den har byttet bosted. Det er mye nytt for den, og den er antagelig usikker på hvilke mennesker som er sjef. Hunder er ofte spesielt usikre på hvor i "systemet" familiens barn befinner seg. Det at hunden legger seg på rygg trenger ikke nødvendigvis bety at den er ute etter å bli kost på magen. Når en hun hund legger seg på ryggen kan det like gjerne bety at den underkaster seg. Den ber om å få være i fred ved å "overgi seg". Det kan være vanskelig å tolke slike dempende signaler fra dyr, for de kan til forveksling ligne andre signaler, som i dette tilfellet, oppfordring til kos. Vi hadde en hun på prøve en gang, mtp foravtale. Den oppførte seg på samme vis ovenfor datteren vår. Hun ble forvirret, for hun trodde jo den ville kose. Den var bare fryktelig usikker på henne, og viste med hele kroppen at den kapitulerte, fordi den ikke ville ha "bråk". Når hun da gjorde osm hun trodde den ville: kose på magen, knurret og glefset den etter henne, fordi hun hadde oversett hundens signaler. Etter hvert begynte den å vokte på meg. Lå under stolen min og knurret, og ingen fikk komme nær meg. Den glefset også etter barnas venner som var på besøk. Vi fant ut at dette ikke var en hund som egnet seg i en barnefamilie, og sendte den tilbake til eier. Først da fikk vi vite at hunden var skeptisk til barn fordi den hadde blitt plaget av nabobarn hjemme. Anonymkode: 325a4...61c 1
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2016 #10 Skrevet 19. juni 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Omplasser eller avliv den, men for all del ikke fortell på kg hva du gjorde! Du får en hærskar av over-the-top dyrevenner etter deg. Anonymkode: a2483...ab8 Det er gjerne fordi det er alt for mange hundeeiere som aldri skulle hatt hund, og som ikke har peiling på hva de driver med og "straffer" hunden for egen dumskap og mangel på kunnskap. Se bare på tråden "hund som biter" eller "ufordragelig valp - hvordan bli kvitt den?" under kjæledyr-underforumet f,eks . Og når man får råd og hjelp man ikke liker (for disse er gjerne selvutnevnte eksperter, med det samme prinsippet: Biter hunden så er det rett til dyrlegen for avliving. Samme om det er uprovosert "angrep" der det ikke blir hull på huden eller om unger plager den, og man ikke evner å se signaler hunden sender ut lenge før den glefser, for hunder er ikke lenger rovdyr, det skal være en kosebamse som skal tilpasse seg familien, aldri omvendt) Det er ikke rart det blir reaksjoner vet du, det ville også blitt reaksjoner på dårlig barneoppdragelse, for folk flest har mer kunnskap enn som så, det har ingenting med Kvinneguiden eller "over-the-top dyrevenner" å gjøre. Disse reaksjonene ville du fått uansett. For å gjøre en innsats og søke hjelp med problemet gidder tydeligvis ikke enkelte med bruk og kast mentalitet. Det er jo bare en hund... Og det er så mange andre hunder som gies bort på Finn.no. Det er bare å finne en der og gjøre det samme når man begår nøyaktig samme feil med den hunden. Dispose/repeat. TS: I og med at hunden tidligere har vært grei å ha med å gjøre kan skyldes flere ting, forrige eier kan utstråle noe annet enn deg, om du er usikker rundt barnet og hunden for du vet at hunden kan glefse så overfører du det både til datteren din og hunden som igjen sørger for at begge blir usikre/utrygge. Hunden har fått et nytt hjem uten å kanskje fått fast plass å trekke seg tilbake til? Det er mye nytt å forholde seg til. Når hunden blotter magen så kan det også bety at den demper for å være i fred, man ser det gjerne på at den snur seg vekk, at man ser det hvite i øyet, at den slikker seg rundt munnen, smatter etc. Den kan ha smerter, dårlige erfaringer, eller at datteren din er "truende" i hundespråket som at man aker bort, stirrer den i øynene, står ovenfor, er usikker. Hunden min er likedan, og det viser seg at forrige eier (som hadde barn som klatret på den, dro den i pelsen, stakk fingrene i øynene osv) kjeftet på den når den glefset, og var litt blind på hva som førte til "angrepet", derfor har dette blitt en forsvars-greie, men det går helt fint så lenge jeg som er en trygg og konsenkvent leder setter grenser og sørger for at han får være i fred under slike situasjoner, gjør ikke jeg det så vil den forsøke å gjøre det. Men han har aldri bitt, og det tar tid å bli kjent med han, men når han først stoler å noen så vil han aldri glefse, kanskje det er slik med din hund også? Glefsing er ikke det samme som bitt, om hunden vil bite så bommer den ikke, om hunden vil påføre skade så klarer den å bite hull og gjøre vesentlig stor skadeomfang. Den sier at nok er nok og at den vil være i fred. At den oppsøker datteren din kan gjøre det forvirrende, men det er noe som trigger det, og man ser gjerne et repeterende mønster. Ville oppsøkt en god atferds-spesialist og forhørt meg. Hvordan rase er det og hvor gammel er den? Anonymkode: 60e86...7ca 5
Portvinpiken Skrevet 19. juni 2016 #11 Skrevet 19. juni 2016 Jeg jobber med hund, og innlegg som dette ville jeg aldri uttalt meg om før jeg hadde hatt mye mer informasjon om hva som skjedde før og etter glefsingen, samt hadde møtt hund og eiere. Så mitt råd er å ta kontakt med en hundetrener som har god peiling på atferd og for all del en med oppdatert kunnskap (observerte nylig et kurs med en instruktør som faktisk la hundene i bakken - noe som er utrolig overraskende i 2016). 4
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2016 #12 Skrevet 19. juni 2016 Jeg hadde funnet et annet hjem til hunden. Barna kommer først, alltid. Uansett hvor provoserende det er å lese for noen her inne. Anonymkode: 12f6e...912
Gjest noe tilfeldig Skrevet 19. juni 2016 #13 Skrevet 19. juni 2016 Synes det har litt å si hva slags hund det er snakk om, stor forskjell på den risikoen jenta di er utsatt for når hun er alene med den, om det er en chihuahua eller en shæfer. Og sist men ikke minst; det er langt bedre å innrømme at dette ikke fungerte, enn å risikere at barnet ditt blir skadet og hunden avlivet.
lostpenguin Skrevet 19. juni 2016 #14 Skrevet 19. juni 2016 Jeg vil bare si en ting først; Jeg skjønner veldig godt at du blir usikker på hunden, er redd for at den skal skade datteren din, og ønsker råd og veiledning til hva du skal gjøre. Og ta til deg rådene, men aller viktigst - tenk over de ulike rådene og valgene, og gjør det du selv kjenner er rett, uansett hva andre tenker og mener om det. (Avlivning slik andre over foreslår, ser jeg ikke på som et riktig alternativ her, ut ifra det lille jeg vet. Avlivning er absolutt siste utvei - ekstrem dyrevenn eller ei.) Når det er sagt, råder jeg sterkt at du søker hjelp hos en adferds-spesialist som kan observere hunden i forskjellige situasjoner, og spesielt i de situasjonene hvor hunden tyr til glefsing. Det er så mange grunner til at hunden kan ty til glefsing uten at det betyr at hunden er aggressiv. Glefsing er et dempende signal, og en siste advarsel om at nok er nok. Men det blir veldig vanskelig å gi særlig annet råd over nettfora. Man må nesten vite hvordan hunden oppfører seg ellers, før og etter glefsingen, hvilke signaler hunden gir, en adferds-spesialist vil treffe hund og eier, og ha lettere for å lese hunden. For det er noe som trigger hunden, være seg om den er usikker, eller kanskje har vondt et sted. Jeg har selv erfaring med en hund som plutselig glefset til kjæresten min, noe den aldri har gjort før. Jeg kjente hunden min og skjønte at her var det noe som ikke var riktig, og en tur til dyrlegen viste at frøkna hadde kraftige smerter og var syk. Med behandling ble hun tilbake til sitt herlige jeg. Men jeg vet også at hunden min ble usikker i situasjoner og kunne tydd til glefsing sammen med kjæresten min, en kamerat eller søsteren min, for de var særs dårlig på å lese signaler fra hunden, og kunne finne på å gjøre ting hunden tydelig viste at hun ikke likte. Dette så jeg tydelig da jeg observerte dem sammen, og jeg måtte gå inn å fortelle dem på en fin måte at hunden sier det er nok, så nå er det nok. Gir du deg ikke, kan det være at hun glefser. Jeg kjente hunden min og dens signaler, og jeg lærte dem det, samt hva de kunne og ikke kunne gjøre, og hva hun skulle gjøre dersom hunden viste disse signalene. Spesielt viktig var det at de var obs på dette hvis de skulle være alene med hunden. Kameraten min ville ikke høre på hverken hundens signaler eller meg med mindre jeg ble sint og sa hardt ifra (kan si det som at jeg glefset i stedet for hunden) , så han fikk heller aldri være alene med hunden. Ved å si ifra til dem, lære dem min hunds signaler, unngikk jeg at hunden lærte seg til å hoppe over mange av signalene og si hardt ifra med en gang i stedet. Har han vært slik hele tiden dere har hatt ham, og har dere hatt ham lenge? Jeg anbefaler også at du lærer deg litt om hundens signaler, og samtidig lærer barnet ditt om det, for slik som en skriver over her skriver, så kan det godt være at hunden legger seg på rygg for å underkaste seg, og ikke for å få kos på magen. Hunden har ekstremt mange dempende signaler, og mange av oss mennesker er ufattelig dårlig på å lese dem, og mange av signalene tenker vi ikke over at kan være et dempende signal i det hele tatt. Jo mer vi overser signalene hunden gir, jo fortere lærer hunden seg til å si ifra enda sterkere for å få det tydligere frem at "nå er det nok". Slikker hunden seg over nesen, gjesper, senker blikket, myser eller snur blikket til siden kan det være et dempende signal. Den kan snu hodet vekk fra situasjonen, både i kort tid og i lengre tid, eller snu hele siden til. Selv om det er logisk for oss at hunden bare kan gå unna, så er det ikke nødvendigvis like logisk for hunden å gjøre det, spesielt ikke hvis hunden ikke har sitt eget sted å gå til for å få være i fred (noe som er ekstremt viktig at den har). Det trenger ikke nødvendigvis å være et eget rom til å stenge av, men kanskje en seng litt bort fra akkurat der dere pleier å være - om det er i gangen, et hjørne i stua eller på soverommet. Hunden merker deres usikkerhet, og hvis datteren din er redd for hunden kan du kanskje sette opp kompostgrinder eller lignende og ha hunden der tiden datteren din må være alene med den, slik at hun ikke trenger å forholde seg så mye til den alene? Og sist men ikke minst; det er absolutt ingenting i veien for å si ifra til forrige eier om at du føler at det ikke fungerer, og levere hunden tilbake. Eller omplassere til en annen familie, organisasjon etc. Men finn ut hva det er som trigger hunden. Er det at den er usikker på barn f.eks, er det dumt om hunden blir omplassert til en annen familie med barn, og ender opp som en kasteball. Lykke til, jeg håper det ordner seg for både dere og hunden!
Ragnar89 Skrevet 19. juni 2016 #15 Skrevet 19. juni 2016 Hunden legger seg på rygg for å underkaste seg og gi signal om å få være i fred. Bare la jenta gå unna hunden og forsiktig gi den godbiter i ny og ned. De må bli kjente med hverandre før hunden blir trygg på henne. Selv om det fungerte hos din venninne kan det hende hunden er stresset nå når den er på et nytt bosted og mer usikker. Dette går seg sikkert til etterhvert . Bare vær tilstedet og en tydelig og trygg leder så ordner det seg etterhvert. 2
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2016 #16 Skrevet 19. juni 2016 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er gjerne fordi det er alt for mange hundeeiere som aldri skulle hatt hund, og som ikke har peiling på hva de driver med og "straffer" hunden for egen dumskap og mangel på kunnskap. Se bare på tråden "hund som biter" eller "ufordragelig valp - hvordan bli kvitt den?" under kjæledyr-underforumet f,eks . Og når man får råd og hjelp man ikke liker (for disse er gjerne selvutnevnte eksperter, med det samme prinsippet: Biter hunden så er det rett til dyrlegen for avliving. Samme om det er uprovosert "angrep" der det ikke blir hull på huden eller om unger plager den, og man ikke evner å se signaler hunden sender ut lenge før den glefser, for hunder er ikke lenger rovdyr, det skal være en kosebamse som skal tilpasse seg familien, aldri omvendt) Det er ikke rart det blir reaksjoner vet du, det ville også blitt reaksjoner på dårlig barneoppdragelse, for folk flest har mer kunnskap enn som så, det har ingenting med Kvinneguiden eller "over-the-top dyrevenner" å gjøre. Disse reaksjonene ville du fått uansett. For å gjøre en innsats og søke hjelp med problemet gidder tydeligvis ikke enkelte med bruk og kast mentalitet. Det er jo bare en hund... Og det er så mange andre hunder som gies bort på Finn.no. Det er bare å finne en der og gjøre det samme når man begår nøyaktig samme feil med den hunden. Dispose/repeat. TS: I og med at hunden tidligere har vært grei å ha med å gjøre kan skyldes flere ting, forrige eier kan utstråle noe annet enn deg, om du er usikker rundt barnet og hunden for du vet at hunden kan glefse så overfører du det både til datteren din og hunden som igjen sørger for at begge blir usikre/utrygge. Hunden har fått et nytt hjem uten å kanskje fått fast plass å trekke seg tilbake til? Det er mye nytt å forholde seg til. Når hunden blotter magen så kan det også bety at den demper for å være i fred, man ser det gjerne på at den snur seg vekk, at man ser det hvite i øyet, at den slikker seg rundt munnen, smatter etc. Den kan ha smerter, dårlige erfaringer, eller at datteren din er "truende" i hundespråket som at man aker bort, stirrer den i øynene, står ovenfor, er usikker. Hunden min er likedan, og det viser seg at forrige eier (som hadde barn som klatret på den, dro den i pelsen, stakk fingrene i øynene osv) kjeftet på den når den glefset, og var litt blind på hva som førte til "angrepet", derfor har dette blitt en forsvars-greie, men det går helt fint så lenge jeg som er en trygg og konsenkvent leder setter grenser og sørger for at han får være i fred under slike situasjoner, gjør ikke jeg det så vil den forsøke å gjøre det. Men han har aldri bitt, og det tar tid å bli kjent med han, men når han først stoler å noen så vil han aldri glefse, kanskje det er slik med din hund også? Glefsing er ikke det samme som bitt, om hunden vil bite så bommer den ikke, om hunden vil påføre skade så klarer den å bite hull og gjøre vesentlig stor skadeomfang. Den sier at nok er nok og at den vil være i fred. At den oppsøker datteren din kan gjøre det forvirrende, men det er noe som trigger det, og man ser gjerne et repeterende mønster. Ville oppsøkt en god atferds-spesialist og forhørt meg. Hvordan rase er det og hvor gammel er den? Anonymkode: 60e86...7ca Jepp, "Hund som biter" er min tråd 😉 Anonymkode: a2483...ab8
Portvinpiken Skrevet 19. juni 2016 #17 Skrevet 19. juni 2016 10 timer siden, Ragnar89 skrev: Hunden legger seg på rygg for å underkaste seg og gi signal om å få være i fred. Bare la jenta gå unna hunden og forsiktig gi den godbiter i ny og ned. De må bli kjente med hverandre før hunden blir trygg på henne. Selv om det fungerte hos din venninne kan det hende hunden er stresset nå når den er på et nytt bosted og mer usikker. Dette går seg sikkert til etterhvert . Bare vær tilstedet og en tydelig og trygg leder så ordner det seg etterhvert. Vær så snill...Det er vel på tide å begrave den dominansteorien en gang for alle.
Aamu Skrevet 19. juni 2016 #18 Skrevet 19. juni 2016 22 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har overtatt en hund fra en venninne som ikke kunne ha den lenger. Hunden har aldri vist aggresjon før, vi har besøkt den hjemme hos min venninne og datteren min har kost med den der og det gikk fint. Jeg har lært datteren min som er ti år å respektere hunden. Men den tiden vi har hatt hunden hos oss har den glefset på datteren min tre ganger. Alle gangene det skjedde har vært når datteren min har kost med hunden. Hun har ikke gått etter den og lar den sove i fred. Hunden oppsøker jenta for å få kos, og legger seg ofte på ryggen så hun kan kose den på magen, jeg forstår ikke hvorfor hunden plutselig blir irritert. Jeg er redd for sikkerheten til datteren min og liker ikke at hunden velger denne måten å si fra i stedet for å gå sin vei. Jeg er redd hunden skal skade datteren min. Hva ville dere gjort? Anonymkode: e7a96...a1b Jeg hadde sagt at vi ikke kan ha hunden, for den er ustabil.
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2016 #19 Skrevet 19. juni 2016 Kvitt deg med ungen Anonymkode: edaaf...394 2
Carrot Skrevet 19. juni 2016 #20 Skrevet 19. juni 2016 Første jeg tenker er at du kanskje ikke har så mye erfaring med hund? Deretter tenker jeg at du tok over en hund uten å vite hva du gikk til? Som hundeeier er det ditt ansvar at du har en trygg hund, det er uhyre sjeldent hunden er problemet - helt i starten av tråden fikk du trådens beste råd så langt; engasjer deg, gå kurs, søk hjelp. Bli en ansvarlig hundeeier. 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå