Noen som kjenner seg igjen?

[AnonymBruker]

Planlegger å begynne og prøve på nummer en. Har vært klar utrolig lenge, men har ventet av praktiske årsake.  Det eneste jeg har tenkt på og drømt om det siste året er å starte familie - bli gravid, begynne å handle inn utstyr, og begynne livet som en ordentlig familie. Samboer er også kjempe klar og ønsker bar å hoppe i det. Men jeg overtenker alltid, og begynner å stresse av å faktisk begynne å prøve. Det er nesten samme følelse som å hoppe i sjøen første gangen, du vil så gjerne men kroppen er pysete og du står ekstra lenge på kanten før du klarer å hoppe.. 

Det som er rart er at tanken på en positiv test og eg mange som vokser gjør meg kjempe lykkelig, ikke det minste stresset som tanken på å  begynne prøvingen.. 

 

Er dette en vanlig følelse? Jeg vil dette så veldig gjerne, men stresser av at jeg stresser  .. huff, haha.

Anonymkode: 13fb1...8c4

[AnonymBruker]

Jeg kjenner med såååå igjen. Har aktivt tenkt på å bli gravid i minst ett år nå. Vi har måtte vente pga praktiske årsaker, blant annet jobbsituasjon.  Men har det siste året surfet opp og ned på ALLE nettsider som finnes om baby, og drømt meg bort i å titte på babyutstyr, snakke om navnevalg osv... Har blitt helt tullerusk  Nå som vi endelig kan begynne prøvingen, går jeg nesten å venter på at noen skal klarere at vi kan få lov.  Føler at vi kan jo ikke bare starte sånn uten videre. Tror det har med at jeg har gledet meg så enormt, og lengtet etter å kunne starte, så alt blir litt overveldende nå som tiden er inne.  Er kanskje redd for at jeg skal glemme å gjøre ting riktig, da jeg har lest så alt for mange råd og alt mulig. Tror ikke det er unormalt at det er mange rare følelser som kommer i en slik situasjon. Lykke til! 

Anonymkode: f738d...dcb

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner med såååå igjen. Har aktivt tenkt på å bli gravid i minst ett år nå. Vi har måtte vente pga praktiske årsaker, blant annet jobbsituasjon.  Men har det siste året surfet opp og ned på ALLE nettsider som finnes om baby, og drømt meg bort i å titte på babyutstyr, snakke om navnevalg osv... Har blitt helt tullerusk  Nå som vi endelig kan begynne prøvingen, går jeg nesten å venter på at noen skal klarere at vi kan få lov.  Føler at vi kan jo ikke bare starte sånn uten videre. Tror det har med at jeg har gledet meg så enormt, og lengtet etter å kunne starte, så alt blir litt overveldende nå som tiden er inne.  Er kanskje redd for at jeg skal glemme å gjøre ting riktig, da jeg har lest så alt for mange råd og alt mulig. Tror ikke det er unormalt at det er mange rare følelser som kommer i en slik situasjon. Lykke til! 

Anonymkode: f738d...dcb

åå, så glad jeg ikke er alene haha ! 
Har besøkt så mange babysider den siste tiden at om noen ser igjennom google og facebook reklamene mine, lett kan gjennomskue meg .  Jeg føler også at jeg nesten trenger klarsignal fra noen utenfra, at jeg gjør noe halvvegs ulovlig, fordi vi alltid har vært så forsiktige haha! Ser jo selv at det bare er tullete, men forundrer meg ikke om jeg blir litt  "halvpanisk" etter første forsøk 
 

Anonymkode: 13fb1...8c4

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen her ja. Har veldig lyst på baby, og har hatt det lenge. Har nå sluttet på pillene mine, men prøver ikke aktivt. Men innimellom så lurer jeg på om det er riktig med baby nå. Men mesteparten av tiden har jeg veldig lyst  

Anonymkode: 4a73d...874