Samværsordning

[AnonymBruker]

Jeg og min mann er nylig gått fra hverandre etter 7 års ekteskap. Sammen har vi to barn på 3 og 6 år. Mye av bakgrunnen for bruddet er at han siste 2-3 årene har vært psykisk syk med angst og depresjon (jada, han får hjelp!). Han har ikke fungert som familiefar på lang tid pga dette. Det er han som ønsker seg ut, og jeg kan ikke annet enn å respektere hans ønske. Vi skal snart til mekling ang. samværsordning for barna, og jeg er veldig i tvil på hva som er beste løsning akkurat nå.

Foreløpig beholder jeg eneboligen hvor barna er vant med å bo og bilen. Han har flyttet på hybel ikke langt unna (15 min gangavstand). Vår økonomiske situasjon er ganske ulik, da jeg har en inntekt som er ca 3 ganger mer enn hans. 

Jeg tenker at det er viktig for barn og ha samvær med begge foreldrene, og før han ble syk var han en helt fantastisk pappa. Men slik han er nå orker han omtrent ikke samvær. Etter 10 min med ungene trekker han seg unna, er mutt og sliten. Det er også et problem at vår levestandard blir såpass ulik med han på hybel og jeg i det store huset. Det er ikke veldig fristende å sende barna til ham en hel helg i en slik situasjon, og heller ikke at de må sove på madrasser i stuen om de skal være hos pappa. Det siste året sammen har jeg utelukkende tatt barna alle helger, funnet på ting med dem alene og han har fått fred - fordi han har ikke hatt overskudd til noe. Klarer han virkelig en hel helg med barna våre? Eller vil han bare sette dem foran iPaden med masse godteri og sette seg ned og slappe av?

Jeg har sett for meg en ordning hvor han kommer hit i huset og er med barna 2 ettermiddager i uken (evt tar dem med seg ut før leggeitid) et par timer etter barnehage/skole samt annenhver helg. I helgene kan det evt bli aktuelt med overnatting hos ham, men uten overnatting i ukene - ettersom han ikke har bil og får levert dem i bhg neste dag. Jeg synes også det blir dumt for barna å måtte bytte bosted midt i uken. Likevel kjenner jeg en stor klump i magen på om dette er "best" for barna våre. Klarer ham dem en hel helg? Er det OK å foreslå at en helg bare er fra lørdag til søndag med en overnatting? 

Jeg har lyst å finne en ordning han kan mestre, hvor barna kan oppleve han som en god far og ikke mister kontakten med ham - samtidig som jeg vil at barna skal føle trygghet og stabilitet og at de er ivaretatt. Jeg har forsøkt å snakke med ham om dette i forkant av meklingen, men han sier bare at han ikke vet hva han vil, orker eller tror han får til... Den siste måneden, etter bruddet, har han hatt dem noen timer her i huset enkelte ganger, men stort sett har jeg hatt dem hele tiden. Er det noen som har lignende erfaringer eller tanker om en samværsordning som kan passe i dette tilfellet? Takknemlig for innspill!

Anonymkode: 7c8e0...2b3

[Bruble]

Jeg synes det du foreslår høres bra ut. 

Så lenge du og far til barna har et godt samarbeid og kan snakke sammen går dette bra.Du ønsker jo at barna skal få treffe han så mye som mulig, under de gitte forutsetninger. Skulle situasjonen endre seg og han bli bedre antar jeg du ønsker å utvide samværsordningen  

[Rotemor]

Hva med at han har de på overnatting hjemme hos deg? Du kan vel stikke av en natt i ny og ne? 

[Gjest noe tilfeldig]

Har ingen erfaringer å referere til men vil bare gi deg props for å være en god, inkluderende og omsorgsfull foreldre