AnonymBruker Skrevet 16. juni 2016 #1 Skrevet 16. juni 2016 Hei, jeg og samboeren er fra to ulike byer langt borte fra hverandre og bor selv i en by nr 3. Vi er begge utrolig nærme våre respektive familier, men kunne ikke tenkt oss å flytte til hverandres hjemplass. Jeg får alltid høre at "når dere får barn må dere flytte hjem". Jeg håper det er noen der ute som kan fortelle meg at det går bra! Og at man til tross for mindre tid får sett familie! Anonymkode: b5b68...817
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2016 #2 Skrevet 16. juni 2016 Du, det går helt fint! Ting kan og endre seg når evt barn kommer. Dere bor der dere trives, forutsatt att begge trives. Anonymkode: dcff0...e64
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2016 #3 Skrevet 16. juni 2016 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Du, det går helt fint! Ting kan og endre seg når evt barn kommer. Dere bor der dere trives, forutsatt att begge trives. Anonymkode: dcff0...e64 Takk for det! Vi trives begge godt her vi bor. Bekymrer meg litt for tiden vi får med familien ila året, men regner med det ordner seg. Jeg er veldig flink til å ta sorgene på forskudd og bekymre meg unødvendig. Så trengte at noen objektive sier at det går bra!😜 Anonymkode: b5b68...817
skruf Skrevet 17. juni 2016 #4 Skrevet 17. juni 2016 Vi har aldri hatt familie her vi bor, nærmeste er 4 timer unna med bil. Bor her pga jobb og etterhvert begynte vi å trives veldig godt her også. Det går veldig bra, og vi er bevisst på å ta endel langhelger til familie. Tar fri fredager og kjører torsdag etter jobb. Det har alltid vært null problem å be barna fri fra skolen en og annen fredagen. Såklart ville det vært kjekt å hatt besteforeldre i nærheten mtp hjelp til barna, vi jobber begge turnus og av og til kræsjer det helt med vaktene våre. Men nettopp pga manglede familie så har vi bygd oss opp et nettverk av venner og naboer der vi stiller opp for hverandre. På jobb så er de også klar over at vi ikke har familie her, så det går som oftest greit å få byttet vakter hvis det skulle skjære seg helt. Barna har god kontakt med besteforeldre, tanter og onkler; vi er som sagt regelmessig på besøk, og de kommer også til oss. De ringer hverandre, melder og skyper.
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2016 #5 Skrevet 17. juni 2016 Ååå, dette er så godt å høre! Tusen takk! 😄 Anonymkode: b5b68...817
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2016 #6 Skrevet 17. juni 2016 Vi hadde litt samme greien. Fant til slutt ut at det var bedre å bo nær én familie og veldig langt borte fra den andre familien, enn langt borte fra begge familiene. Men kjekk plass å bo da. Hadde ikke flyttet til en kjip plass for å være nærmere familie. Anonymkode: 405aa...cf9
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2016 #7 Skrevet 17. juni 2016 Jeg er alene med 2 barn 100%, og bor 20 mil unna familie. Det går veldig bra. Og vi besøker hverandre en helg iblant, og i ferier. Vi trives så utrolig godt her vi bor nå, så kunne aldri tenkt meg å bo der familien bor. Anonymkode: d1652...f76
AnonymBruker Skrevet 17. juni 2016 #8 Skrevet 17. juni 2016 Godt å høre at det kan gå bra!😄 Sånn situasjonen er nå kunne vi begge tenkt oss å flytte hjem til våre respektive hjemsted, men ikke til den andres hjemsted. Så bedre å bli hvor vi begge er kjent. Vi får vel ta ting som det kommer tenker jeg. Men veldig godt å høre at andre som er i den situasjonen vi kommer til å havne i trives med det og at det går bra! Tusen takk for tilbakemeldinger😄 Anonymkode: b5b68...817
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå