Tips til å håndtere belærende far

[Gjest Kaie]

Hei!

Jeg lurte på om noen har et tips til å takle belærende far. Jeg er hjemme i ferien (bor i en annen by til vanlig side jeg er student) og akkurat nå er det bare meg og min far som er her. I små mengder går det helt fint og vi har egentlig et uproblematisk forhold, kan ha fine samtaler og går greit overrens.

Det er bare det at når jeg er hjemme over lengere tid skal han alltid begynne å oppdra meg igjen. Fortelle hvordan han vil at jeg skal gjøre ting, påpeke hvordan jeg kler meg og generelt bare mase om ting.  Og han sier det ikke kort, han må komme med en lang forklaring om hvorfor hans måte er best, og ja, jeg har hørt det tusen gang før. 

Så mitt problem er at jeg ikke alltid greier å være hyggelig og tilbake, det blir bare så sykt irriterende til tider og jeg ender opp med å slenge fra meg en frekk kommentar, og da har vi det gående.

Så langt har jeg latt det gå forbi og heller bare blitt litt stille når han starter, sånn at jeg unngår og si noe teit, men har dere noen andre triks? Jeg skal være her to uker til, og jeg er lei etter bare noen dager.

BTW, han vet at sånt plager meg. Vi har snakket om det før, men dårlig vane er visst vond å vende..

[AnonymBruker]

"Nå har det seg slik at jeg er voksen og har mitt eget liv, og du gjør sommerferien her både hyggeligere for meg og for deg om du unngår å legge deg bort i hvordan jeg lever. Jeg er fornøyd og det bør da vel være godt nok?" Noe i den duren i rolig stil og med et smil. 

Anonymkode: cb107...bb9

[AnonymBruker]

Du skriver ikke eksempel på ting han ønsker du skal gjøre annerledes, er det feks at hjemme hos han har han et visst stystem i oppvaskmaskinen, eller at han mener du ikke skyller fat osv godt nok - ja, så må du ta dette til deg. Andre eksempel er om du lar klær ligge i vaskemaskinen, setter sko på feil plass osv, så må du bare rette deg etter dette. Jeg husker godt hvor vanskelig det var når jeg kom hjem i ferier, min mor hadde eget system og jeg som bodde for meg selv hadde mitt eget system. Nå som voksen og med barn som kommer hjem i ferier - ser jeg hvorfor mamma maste, og jeg maser på mine barn... Maser om å holde orden, og maser om at de skal bidra hjemme.... 

Likedan bør man vise respekt angående husro når man kommer hjem, da har man kanskje ferie selv, men vi som foreldre skal fremdeles på jobb i uka. Lite gøy å høre ungdom fylle huset med venner og de blir sittende til langt, langt på natt. Og så skal jeg opp kl 06.00 dagen etter. 

Hvordan du kler deg har han ingenting med, ei  heller hvordan du lever, i alle fall så lengde du respekterer hvordan han ønsker å ha det hjemme. 

 

Anonymkode: 98289...ab2

[Gjest Kaie]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver ikke eksempel på ting han ønsker du skal gjøre annerledes, er det feks at hjemme hos han har han et visst stystem i oppvaskmaskinen, eller at han mener du ikke skyller fat osv godt nok - ja, så må du ta dette til deg. Andre eksempel er om du lar klær ligge i vaskemaskinen, setter sko på feil plass osv, så må du bare rette deg etter dette. Jeg husker godt hvor vanskelig det var når jeg kom hjem i ferier, min mor hadde eget system og jeg som bodde for meg selv hadde mitt eget system. Nå som voksen og med barn som kommer hjem i ferier - ser jeg hvorfor mamma maste, og jeg maser på mine barn... Maser om å holde orden, og maser om at de skal bidra hjemme.... 

Likedan bør man vise respekt angående husro når man kommer hjem, da har man kanskje ferie selv, men vi som foreldre skal fremdeles på jobb i uka. Lite gøy å høre ungdom fylle huset med venner og de blir sittende til langt, langt på natt. Og så skal jeg opp kl 06.00 dagen etter. 

Hvordan du kler deg har han ingenting med, ei  heller hvordan du lever, i alle fall så lengde du respekterer hvordan han ønsker å ha det hjemme. 

 

Anonymkode: 98289...ab2

Ja, helt enig at jeg skal prøve å sette meg inn i hans system, og det gjør jeg forsåvidt også. Problemet er ikke rydding og slikt, der gjør jeg mer enn begge mine foreldre, og har sjeldent venner på besøk.

Det er mer at han skal fortelle meg de samme tingene om igjen. Om jeg ikke har på innesko minner han meg på det, og det er forsåvidt greit det, bare at han holder seg ikke til å si at jeg bør bruke det. Han må liksom komme med verdens lengste begrunnelse, som jeg har hørt 1000 ganger før, og det blir så sykt masete. Om han bare hadde sagt det en gang så hadde det vært greit, for ja, jeg glemmer det av og til.

Andre ting kan være at jeg forteller om en som var irriterende på jobb eller noe, og da skal han mase om at jeg ikke la meg irritere og må øve på å ikke bry meg osv. Og ja, han har rett, men må det alltid være et fokus på hva jeg gjør galt hele tiden? Kan han ikke ha litt sympati. 😒 

Dette er altså ikke et stort problem. Bare lurte på om noen har noen gode tips på hvordan jeg kan la være å hisse meg opp når han maser.

Haha, det verste er vel at han sikkert har masse gode ideer på dette selv, han har jo svaret på alt! 

 

[AnonymBruker]

Innesko nu om sommeren? 

Hold ut, det er kun to uker igjen. Syng en sang inni deg når han begynner med gnålet sitt.

Anonymkode: 40192...f8e

[AnonymBruker]

Mange menn er veldig løsningsorienterte. Dette innebærer at de er dårlige til å lytte og være empatiske, de vil heller komme med et handlekraftig råd uansett hva personen trenger. 

Noen menn kan man lære å lytte, andre ikke. Da kan du gå til din mor for lytting og medfølelse og din far for å få råd. Sannsynligvis gir han disse rådene like mye for egen del som for din, å bare lytte vil gjøre at han føler seg hjelpeløs. 

Når det gjelder ordstrømmen - er han pratsom generelt? Da er det vel lite å gjøre med det, dessverre. 

Anonymkode: 564f0...1fb

[Gjest Kaie]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Innesko nu om sommeren? 

Hold ut, det er kun to uker igjen. Syng en sang inni deg når han begynner med gnålet sitt.

Anonymkode: 40192...f8e

Haha, veldig sant! Blir mange fine sanger framover

[Gjest Kaie]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Mange menn er veldig løsningsorienterte. Dette innebærer at de er dårlige til å lytte og være empatiske, de vil heller komme med et handlekraftig råd uansett hva personen trenger. 

Noen menn kan man lære å lytte, andre ikke. Da kan du gå til din mor for lytting og medfølelse og din far for å få råd. Sannsynligvis gir han disse rådene like mye for egen del som for din, å bare lytte vil gjøre at han føler seg hjelpeløs. 

Når det gjelder ordstrømmen - er han pratsom generelt? Da er det vel lite å gjøre med det, dessverre. 

Anonymkode: 564f0...1fb

 

Dette gir mening, får vel bare la han holde på og tenke at han ikke mener vondt. Takk for hjelpen! 

Og han er vel mer pratsom enn meg hvert fall. 

[Million]

3 timer siden, Kaie skrev:

Jeg skal være her to uker til, og jeg er lei etter bare noen dager.

BTW, han vet at sånt plager meg. Vi har snakket om det før, men dårlig vane er visst vond å vende..

Du MÅ vel strengt tatt ikke være der lenger enn du ønsker. Det er lov å ombestemme seg og dra hjem, hvis det bare blir krangling. Hvorfor skal du bruke ferien din på krangling? Nei, dra før tiden. Advar gjerne faren din på forhånd, at hvis han ikke slutter å hakke på deg og prøve å oppdra en voksen datter, så drar du, for dette gidder du ikke finne deg i. Kan kanskje pakke det inn og sukre pillen litt mer, men du skjønner tegninga.

Hadde aldri giddet å bruke to uker av min fritid på å høre på hakking og krangle. Selv om det er aldri så mye familie. Hvis du gjør alvor av trusselen om å dra (ikke kom med tomme trusler!), så lærer han kanskje til neste gang du er på besøk, og vet at hvis han ikke tar seg sammen, så drar du din vei.

Endret 16. juni 2016 av Million

[AnonymBruker]

Haha, du får bare prøve å snakke med ham eller bite det i deg. Min far er ennå slik og han er 77 og jeg 42.... elsker pappa og har alltid vært pappaenjente, men det er INGEN som kan få meg så sint og sårbar på samme tid som ham. Har dratt derfra i sinne noen ganger ja. Er akkurat som om han skal oppdra meg ja, og jeg reagerer på samme måte som om jeg skulle ha vært 14 ennå. Går fint i 2 max 3 dager så smeller det. Han pirker på alt, at jeg sitter for mye på nettet, at jeg ikke hjelper mamma mens han står i kjøkkenet, at jeg ligger for mye på sofaen, at jeg sover for lenge om morgenen, at jeg ikke snakker til ungene, at jeg snakker til ungene. At jeg ikke hjelper ham i kjøkkenet, at jeg går i veien i kjøkkenet osv. Han er ingeniør og er ennå i full jobb, så det er ikke det at han har for lite å gjøre eller at han kjeder seg. Han bare MÅ oppdra meg på nytt;)

Anonymkode: e50a8...526

[AnonymBruker]

"Du forteller meg ofte hva og hvordan jeg skal gjøre noe. Du mener det sikkert godt, men det irriterer meg når du pirker hele tiden. Kan du prøve å ikke se etter hva du mener jeg gjør feil så ofte?"

Anonymkode: 2b1b6...9b8

[Zenobia]

3 timer siden, Kaie skrev:

Ja, helt enig at jeg skal prøve å sette meg inn i hans system, og det gjør jeg forsåvidt også. Problemet er ikke rydding og slikt, der gjør jeg mer enn begge mine foreldre, og har sjeldent venner på besøk.

Det er mer at han skal fortelle meg de samme tingene om igjen. Om jeg ikke har på innesko minner han meg på det, og det er forsåvidt greit det, bare at han holder seg ikke til å si at jeg bør bruke det. Han må liksom komme med verdens lengste begrunnelse, som jeg har hørt 1000 ganger før, og det blir så sykt masete. Om han bare hadde sagt det en gang så hadde det vært greit, for ja, jeg glemmer det av og til.

Andre ting kan være at jeg forteller om en som var irriterende på jobb eller noe, og da skal han mase om at jeg ikke la meg irritere og må øve på å ikke bry meg osv. Og ja, han har rett, men må det alltid være et fokus på hva jeg gjør galt hele tiden? Kan han ikke ha litt sympati. 😒 

Dette er altså ikke et stort problem. Bare lurte på om noen har noen gode tips på hvordan jeg kan la være å hisse meg opp når han maser.

Haha, det verste er vel at han sikkert har masse gode ideer på dette selv, han har jo svaret på alt! 

 

Du sier det selv veldig bra her, i det jeg har uthevet. Lytt tålmodig neste gang han oppdrar deg, og la ham tømme seg. Deretter møter du blikket hans, og sier det jeg har uthevet over her.

Jeg er enig med det under her, og dette kan du legge til etter det jeg nevnte først. Jeg tror du må være mer alvorlig enn vennlig for at det skal huskes, dessverre, men du kjenner ham jo best selv. Det er bedre at du er streng og alvorlig, men saklig, enn at du til slutt EKSPLODERER.

1 time siden, Million skrev:

Du MÅ vel strengt tatt ikke være der lenger enn du ønsker. Det er lov å ombestemme seg og dra hjem, hvis det bare blir krangling. Hvorfor skal du bruke ferien din på krangling? . Advar gjerne faren din på forhånd, at hvis han ikke slutter å hakke på deg og prøve å oppdra en voksen datter, så drar du, for dette gidder du ikke finne deg i. Kan kanskje pakke det inn og sukre pillen litt mer, men du skjønner tegninga.

Hadde aldri giddet å bruke to uker av min fritid på å høre på hakking og krangle. Selv om det er aldri så mye familie. Hvis du gjør alvor av trusselen om å dra (ikke kom med tomme trusler!), så lærer han kanskje til neste gang du er på besøk, og vet at hvis han ikke tar seg sammen, så drar du din vei.

 

[AnonymBruker]

11 timer siden, Kaie skrev:

Hei!

Jeg lurte på om noen har et tips til å takle belærende far. Jeg er hjemme i ferien (bor i en annen by til vanlig side jeg er student) og akkurat nå er det bare meg og min far som er her. I små mengder går det helt fint og vi har egentlig et uproblematisk forhold, kan ha fine samtaler og går greit overrens.

Det er bare det at når jeg er hjemme over lengere tid skal han alltid begynne å oppdra meg igjen. Fortelle hvordan han vil at jeg skal gjøre ting, påpeke hvordan jeg kler meg og generelt bare mase om ting.  Og han sier det ikke kort, han må komme med en lang forklaring om hvorfor hans måte er best, og ja, jeg har hørt det tusen gang før. 

Så mitt problem er at jeg ikke alltid greier å være hyggelig og tilbake, det blir bare så sykt irriterende til tider og jeg ender opp med å slenge fra meg en frekk kommentar, og da har vi det gående.

Så langt har jeg latt det gå forbi og heller bare blitt litt stille når han starter, sånn at jeg unngår og si noe teit, men har dere noen andre triks? Jeg skal være her to uker til, og jeg er lei etter bare noen dager.

BTW, han vet at sånt plager meg. Vi har snakket om det før, men dårlig vane er visst vond å vende..

Hehehe, det er svært gjenkjennbart! Jeg vil tippe at dette er hans forsøk på å kommunisere med deg, og jo mindre du liker det, jo mer trekker du deg unna. Hva om du heller stopper opp, snakker om noe som interesserer deg, spør hva han mener om [musikk, politikk, været, whatever], dreier samtalen og lar han få litt nye ting å tenke over? Jeg vil tro han egentlig bare vil holde på oppmerksomheten din, se litt til deg, du er i ferd med å bli voksen, bli en egen person, forsvinne ut av livet hans i større grad. Han bryr seg om deg. Gi han en klem hver gang han evner å la være å mase  

Anonymkode: 42078...318

[Gjest Kaie]

Mange gode tips her, takk for hjelpe! Skal si i fra til han neste gang han begynner, så får jeg håpe det hjelper. 😀