vil ikke ha flere barn, hun......

[Gjest Anonymous]

hei ! har en bekjent, en venninne, som sier at hun ikke kunne tenke seg flere unger... hun har en sønn, fra et tidligere forhold, han er åtte år nå.

Nå er hun singel, greit nok det.

MEN når hun treffer en mann , som la oss si ikke har barn fra før av, og som vil ha sine egne, da kan det bli problemer, slik jeg ser det.... er det egoistisk av henne å ikke gi den la oss si, kommende store kjærligheten, ikke et barn? bare fordi hun ikke vil ha flere?

Jeg mener det er egoistisk, bare tenke på seg selv...

Eller hva mener dere? man vet jo aldri om man vil ha et barn til, når man er 34 år, og å avfeie med en gang, at " nei det kunne hun ikke tenke seg" er litt drastisk synes jeg..

Det kan jo hende hun finner seg en mann også som har barn fra før, og ikke vil ha flere.... men ...

Synes dere jeg blander meg for mye inn i livet hennes, når jeg sier til henne dette?

En kjæreste av søstra mi, sa jeg tok bekymringer på forhånd, men man kan jo ikke la være å tenke på dette som et mulig problem for henne? jeg vil jo bare hennes beste!

hadde du ville hatt en kjæreste som ikke ville hatt flere barn? hvis du ikke hadde noen?

[Polly Ester]

Jeg hadde bestemt meg for at jeg ikke skulle ha flere barn enn de to jeg hadde. Jeg bestilte time til sterilisering, men av en eller annen grunn gikk jeg aldri til den timen.

Jeg var 100% fast bestemt på at jeg ikke skulle ha flere barn, jeg hadde nok med to med to forskjellige fedre.

Og så går det noen år og jeg treffer Mannen. Vi snakket om barn sammen, og jeg sa at jeg ikke ville. Men, nå er jeg gravid - og det var planlagt og veldig ønsket. Jeg endret mening. Da hadde vi vært sammen et år ca. Nå venter vi barn til våren, og jeg gleder meg veldig, veldig, veldig...

Så hun kan forandre mening. Men uansett hva du sier nå, så har hun bestemt seg. Hun kommer ikke til å forandre mening fordi du maser på henne om det ihverttall...

Jeg har ei venninne som har fått gleden av å si "Hva var det jeg sa?!" til meg... Hun prøvde å overbevise meg den gangen at jeg kunne forandre meg, men jeg var overbevist om jeg aldri skulle ha flere barn.

Venninnen min er sammen med en mann som ikke har barn fra før, og han vil heller ikke ha. Jeg syns det er en ærlig sak å ikke ville ha barn - eller flere barn - eller å få barn hvis man vil det. Jeg syns ikke andre skal legge seg opp i det uansett, jeg... Greit å si meningen sin, men har man sagt det en gang, så er man ferdig med å si det, mener jeg...

Og om det er egoistisk? Om hun ikke vil ha barn, eller om hun vil ha barn med ny mann, uansett hva hun velger vil det vel være egoistisk mot en eller annen...

[aline]

jeg synes det må være lov å bestemme om man vil ha barn og evt hvor mange barn man vil ha, helt selv.

det ville jo vært særdeles egoistisk av en kommende kjæreste å presse henne til å få barn når hun i utgangspunktet ikke ønsker flere, så han er jo i så tilfelle ikke det spøtt bedre en henne.

jeg er i en alder der jeg lett kan treffe på menn som allerede har barn, og dersom han sier ifra at han faktisk ikke ønsker flere barn, så respekterer jeg da det. Da er det mitt valg om jeg ønsker å forbli sammen med ham, eller om jeg skal droppe det å lete etter en som har samme ønske som meg. og om jeg velger å gå.

vi er alle egoistiske når vi setter våre egne ønsker og bestemmelser i livet, og sånn må det være også.

klart det kan endre seg etterhvert, men det er det KUN en selv som kan sørge for.

at du blander deg kommer nok IKKE til å endre henne ihvertfall.

[L@dy]

Jeg mener det er egoistisk, bare tenke på seg selv...

I mange tilfeller er det sant. Men når det gjelder det å få barn så mener jeg det må bli opp til hver enkelt å bestemme. Siden hun er nå 34 år gammel, så vil jeg anta at spørsmålet om å barn, få flere barn vil komme opp på et tidlig tidspunkt med en potensiell kjæreste. Og da mener jeg det må være opp til han å velge om han vil satse på henne.

Synes dere jeg blander meg for mye inn i livet hennes' date=' når jeg sier til henne dette?[/quote']

En ting å si det. Det er mange ting i livet en kan ha litt bombastiske meninger og tanker om, men så blir det ikke helt sånn allikevel. Men ellers synest jeg ikke du skal legge deg opp i det. Dette er noe hun må bestemme, og jeg vil anta at en på 34 som har et barn fra før kan ta det valget selv.

Jeg har ingen barn, og ikke vet jeg om jeg kommer til å få noen heller. Men dersom jeg hadde blitt singel og truffet en som sa klart ifra at han IKKE ville ha barn, så hadde jeg nok forduftet ganske raskt. Men det hadde isåfall vært et valg jeg hadde tatt.

[Gjest Anonymous]

Jeg syntes du tar sorgene på forskudd. Det er jo bare en tanke i tiden. Om hun vil sterilisere seg (går utifra det er det hun vil siden du syntes det er så uretferdig og synd) så la henne gjøre det. Sikkert noe hun har tenkt nøye gjennom. Men hun setter sikkert pris på ditt engasjement bare det ikke går over stokk og sten

[Gjest ego]

De fleste som ikke ønsker barn eller ikke ønsker flere barn har som regel tenkt ganske grundig gjennom saken før de kom til det standpunktet. Og da synes jeg det skal respekteres enten man er enig eller ikke.

Og ingen skal presses til å få barn mot sin vilje bare for å tilfredsstille den annen part. Det er selvfølgelig trist for den som ønsker barn men får kjæresten greie på det på et tidlig tidspunkt så kan han/hun gjøre et valg, enten innse at det ikke blir barn eller velge å gå for å finne en partner med samme syn som seg selv.

[Karova]

Om jeg synes det er egoistisk? Nei.

Jeg synes over hodet ikke andre folk skal blande seg inn i andres personlige valg når det gjelder slike ting, som ja - nettopp - er personlige.

Man snakker så klart med partneren sin om slike spørsmål, så det vil sannsynligvis ikke komme som noe sjokk på ham den dagen det måtte være aktuelt.

I motsetning til en av de andre som svarte her, så tror ikke jeg hun setter så veldig pris på dette "engasjementet". Det hadde i alle fall ikke jeg gjort.

Det er STOR forskjell på å bry seg om, og å bry seg med.

[Salamandra]

Helt enig.. dette har du da strengt tatt ikke noe med??

Hvis/om/når dette skulle bli et spørsmål vil jo dette angå venninnen din og hennes nye mann , det er jo ikke noe du skal legge deg opp i?

Nå det er sagt, så kan jeg fortelle at jeg var fast bestemt på at jeg ikke skulle ha flere barn da jeg var alene med sønnen min. Jeg forsikret meg om at min nåværende mann ikke var oppsatt på å få egne barn da vi ble sammen, hvilket han ikke var.

Så går det noen mnd..vi gifter oss.. og gjett hvem som blir babysyk..?

Nå har jeg to barn, og er fornøyd med det, men jeg skal aldri si aldri mer..

[Gjest Anonymous]

nei, jeg har vel ikke noe med det da.. men allikevel så tror jeg hun må lete lenge etter en mann som godtar dette...

Jeg mener, da må hun jo finne seg en mann, som har barn fra før av da, og som ikke ønsker flere barn.. og er det så koselig da? jeg trodde den store eller en av de store gledene her i livet, var å få barn sammen jeg... kanskje jeg er gammeldags men...

nei, familien betyr ikke så mye nå for tiden, som det gjorde før i tiden.. synd synes jeg, en ordentlig fin kjernefamilie er det som er best synes jeg, og som er best for ungene også..

[Karova]

nei, jeg har vel ikke noe med det da.. men allikevel så tror jeg hun må lete lenge etter en mann som godtar dette...

Det er da mange mennesker her i verden som ikke ønsker seg barn.

Jeg mener, da må hun jo finne seg en mann, som har barn fra før av da, og som ikke ønsker flere barn.. og er det så koselig da? jeg trodde den store eller en av de store gledene her i livet, var å få barn sammen jeg... kanskje jeg er gammeldags men...

Da tror du feil.

Mennesker er forskjellige, og har ulike verdier.

Selv om det å få barn for deg tydeligvis er veldig sentralt i livet, er det selvsagt ikke det for alle andre av den grunn. Har du aldri tenkt over det..? Det må jeg si jeg synes er merkelig om du ikke har.

Hun trenger da ikke finne seg en mann som har barn fra før av - det er ikke sikkert hun ønsker dette selv, heller.

Vil hun ikke ha barn, så vil hun ikke det, og dette med en eventuell fremtidig mann takler hun sannsynligvis på en god måte på egen hånd.

nei, familien betyr ikke så mye nå for tiden, som det gjorde før  i tiden.. synd synes jeg, en ordentlig fin kjernefamilie er det som er best synes jeg, og som er best for ungene også..

Prøver du å provosere, eller mener du faktisk dette her?

Dersom du er seriøs, så er det selvsagt ingenting som er "best" for et ufødt barn ...

[Gjest Anonymous]

nei, jeg prøver ikke å provosere, det er da ikke meg det er noe galt med? synet på en familie har endret seg, og det er synd synes jeg, synd, fordi uansett så går det utover barna..... og som en samlivsterapeut sa så ønsker alltid barna at foreldrene skal komme tilbake til hverandre... jeg tror ikke det finnes mange barn som ikke vil at foreldrene skal bli i sammen igjen... dette er bare fakta, og ikke provosering.

Jeg tror vi nå i større grad lukker øyne og ører for hva som er best for barna, og det synes jeg er synd-

selv om ikke foreldrene ikke passer sammen, så er det mange som gir altfor lett opp, dessverre.

Man vil ikke yte det lille ekstra for at et forhold skal vare, og det er det som er underfundig egentlig.

[Cata]

Hvorfor i all verden er DU bekymret for om HUN vil ha barn eller ikke? :klø:

Selv har jeg ingen barn og akter slett ikke å bli småbarnsmor i "godt voksen alder". Typen fikk på et meget tidlig stadium beskjed om at han fikk klare seg med de barna han allerede hadde fra et tidligere forhold, eller finne seg en annen dame. Ingen sure miner av den grunn. Og vi holder sammen fremdeles (og har sikret oss mot evt. fremtidige "glipp").

[Gjest Anonymous]

synet på en  familie har endret seg, og det er synd synes jeg, synd, fordi uansett så går det utover barna

Du er altså negativ til at folk velger bort barn, fordi dette går utover barna...???? :o

Det er jo nettopp når man velger å ikke få barn at det umulig kan gå ut over barna!! :-)

[Gjest Anonymous]

Og hva i alle dager er egnetlig mer egoistisk med å ikke få barn enn med å få barn??? Trodde begge deler var omtrent likeverdig mhp egoisme-skalane.. (?)

[Gjest the imp]

nei, jeg prøver ikke å provosere, det er da ikke meg det er noe galt med? synet på en  familie har endret seg, og det er synd synes jeg, synd, fordi uansett så går det utover barna..... og som en samlivsterapeut sa så ønsker alltid barna at foreldrene skal komme tilbake til hverandre... jeg tror ikke det finnes mange barn som ikke vil at foreldrene skal bli i sammen igjen... dette er bare fakta, og ikke provosering.

Jeg tror vi nå i større grad lukker øyne og ører for hva som er best for barna, og det synes jeg er synd-

selv om ikke foreldrene ikke passer sammen, så er det mange som gir altfor lett opp, dessverre.

Man vil ikke yte det lille ekstra for at et forhold skal vare, og det er det som er underfundig egentlig.

Hvor i all verden har du det fra at barna ALLTID ønsker at foreldrene skal bli sammen igjen? Jeg var 12-13 år da foreldrene mine tok ut separasjon, året etter ble de skilt. Jeg har ALDRI noensinne hatt noe ønske om at de skulle bli sammen igjen. Jeg er i dag 23 år. De barna som har vokst opp med foreldre som krangler, hyler og skriker til alle døgnets tider, hvor mange av dem ønsker at foreldrene skal bli sammen igjen? Ikke de som ønsker det beste for foreldrene i alle fall.

Separasjonen og skilsmissen til mine foreldre var bra, både for dem og for meg. Det førte til at jeg plutselig fikk en pappa jeg hadde kontakt med, som brydde seg og som stillte opp for meg på en helt annen måte enn han hadde gjort tidligere.

Du sier at vi ikke lenger tenker på hva som er best for barna, hva er best? At foreldrene krangler og kjører hverandre i grøfta både fysisk og psykisk? Eller at de bor hver for seg og har det bra? Hva tror du er best for et barn å vokse opp med? Å høre hyling, skriking og krangling til alle døgnets tider, høre foreldrene bebreide hverandre, krangle rundt høytidene, bli slitt mellom foreldre som vil ha barnet på sin side. Eller er det bedre at de kanskje kan få fred og leve i et harmonisk hjem? Selvsagt er det mange barn som blir slitt mellom foreldrene også etter en skillsmisse, men det finnes faktisk fredelige skillsmisser og det er definitiv det beste for barnet. Er det beste for et barn at man har en mor som egentlig ikke ønsket deg, men som bøyde av for mannens krav?

Hva din venninne mener og tenker har du absolutt ingenting med. Hvorfor stille disse hypotetiske spørsmålene med mindre du da er interessert i henne selv? Det minner meg foresten om innlegget fra en bror som absolutt ville passe på søsteren sin som han mente rotet med for mange. Hvorfor legge seg opp i sånne ting som er så privat?

Du nevnte også at det er egoistisk å ikke ville ha barn hvis Mannen i ens liv ikke vil ha barn, da er det vel egoistisk av Mannen også da, hvis han ikke vil ha barn og hun vil. Det er også temmelig egoistisk av Mannen med stor M å ville tvinge noen til å få barn med ham hvis de ikke vil det selv?

[aline]

...Jeg mener, da må hun jo finne seg en mann, som har barn fra før av da, og som ikke ønsker flere barn.. og er det så koselig da? jeg trodde den store eller en av de store gledene her i livet, var å få barn sammen jeg... kanskje jeg er gammeldags men...

nei, familien betyr ikke så mye nå for tiden, som det gjorde før  i tiden.. synd synes jeg, en ordentlig fin kjernefamilie er det som er best synes jeg, og som er best for ungene også..

for det første, i den alderen hun er i, så er det IKKE vanskelig å treffe menn som allerede har barn, opptil flere også, og som dermed ikke har noe problem i å ikke få enda flere.

å få barn er nok en av de store gledene til mange, men dersom både hun og hennes kommende HAR fått barn allerede, så har de jo allerede opplevd det, de går jo ikke akkurat glipp av den gleden da!

og dersom du tror at familie ikke betyr mye for to som har barn på hver sin side, da forstår du virkelig ikke hva det betyr å bli sammen med noen med barn!!!

når to mennesker med hver sine barn, blir sammen, så blir det å skape disse to familiene om til en større familie som passer sammen, virkelig snakk om å bry seg om familien sin!!!

og ja, du er både gammeldags og sneversynt!! du kan ikke endre på at du lever i 2004 (snart 2005), og ikke 1940tallet.....

aksepter det, og lær deg mulighetene istedenfor å bare trekke alt det du ikke skjønner ned i søla uten å forsøke å se på det engang!!

SELVFØLGELIG er det best med kjernefamilie, men det kan faktisk skapes med blandede barn!! Man kan faktisk se på partners barn som sine egne, så lenge de er en småbarnsfamilie når de treffer hverandre.

[aline]

..... og som en samlivsterapeut sa så ønsker alltid barna at foreldrene skal komme tilbake til hverandre... jeg tror ikke det finnes mange barn som ikke vil at foreldrene skal bli i sammen igjen... dette er bare fakta, og ikke provosering.....

rart at du og denne samlivsterapauten kan uttale seg om slikt da, siden jeg som skilsmissebarn ikke kjenner meg igjen i det i det hele tatt!!

jeg ønsket ALDRI at mamma og pappa skulle finne tilbake til hverandre, og jeg har flere venninder som hadde det likedan.

og dersom du ikke er ute etter å provosere, så bør du prate med flere som faktisk ER i den situasjonen du hevder er så jævla ille før du tror du har fasiten!! det du sitter med er IKKE fakta, selv om jeg ser du tror det... det er dine uvitende meninger og EN samlivsterapauts uttalelse!!

[Gjest ego..]

Jeg har vokst opp i en såkalt kjernefamilie og den var ikke spesielt lykkelig. Min mor ønsket å skilles men valgte å fortsette eksteskapet av økonomiske årsaker.

Helt tragisk å holde sammen for barnas skyld og av økonomiske årsaker spør du meg.

Jeg er nå skilt og har tenkt å leve alene en stund. Hører stadig disse argumentene om at det er alt for lett å skille seg i dag, folk gir opp for fort og er ikke villig til å satse. Det tok meg 6 år fra jeg tenkte tanken på å skilles til det ble gjennomført, prøvde alt mulig for at forholdet skulle bli bedre, men det vet jo ikke andre........ de bare så da jeg flyttet og dømmer ut fra det.

Jeg har tre barn og har ingen planer om å få flere selv om jeg skulle treffe på en barnløs mann eller ikke. Og hadde jeg valgt å få flere så hadde det også blitt min sak. Og gud bedre om min venninne skulle gått ut og laget diskusjon om sine bekymringer over meg og mine valg i livet. Hun hadde trenger ikke å være enig med meg, men må akseptere mine valg som jeg må med hennes.

[Gjest Anonymous]

Jeg er tydeligvis svært egoistisk siden jeg har bestemt meg for ikke å få barn. Jeg er 26 og min mann er 31 og vi har gått inn i vårt samliv under den forutsetning at ingen av oss ønsket oss barn.

Hvorfor i alle dager er det egoistisk??? Vi skader da INGEN!

[aline]

... Vi skader da INGEN!

jooooda, dere tenker jo ikke på å skaffe det ufødte barn en kjernefamilie!!! :fy: