Uenigheter om økonomi

[Gjest Anonymous]

Da vi fikk barn var vi enige om at jeg skulle jobbe noe redusert for å prioritere tid med barnet, samtidig som vi sparer penger til barnepass. Likevel hakker han på meg hver eneste lønningsdag når regningene skal betales over at han må betale "alt" og bebreider meg for vår dårlige økonomi. Jeg betegner vår økonomi som stram, men vi klarer oss jo. Jeg synes også det er viktig å ha tid med barnet. Jeg har nå utbetalt 8000 kr i måneden, hvor han får 7000 av disse til felles utgifter. Jeg har igjen en 1000-lapp til meg selv, som skal dekke mobilregningen min og klær og annet personlig utstyr. For kontantstøtten og barnetrygden betaler jeg dagmamma tre dager i uken, bleier og klær og annet barnet trenger. Stønadene blir brukt opp hver måned. Mannen min mener nå at jeg burde jobbe hver dag og la barnet være hos dagmamma hver eneste dag, selv om det bare er 1 1/2 år. Hvordan har andre i liknende situasjoner løst denne konflikten?

[Gjest Malergjesten]

For det første snakket sammen. Skjønner ikke hvor mange totalt slukkede mannfolk det er jenter her inne er samboere/gift med. Kona og jeg har fra dag 1 delt på alt!!!!!! Det var forutsetningen for å lykkes mente vi begge - og det har gått bra i snart 25 år. Alt har ikke vært like rosenrødt hele tiden, men vi har jobbet sammen om dette. Men et motspørsmål - har dere ikke noe følelse med hva og hvordan gutta deres er FØR dere flytter sammen med dem?

Jeg synes dere bør ha felles økonomi - dvs alle pengene inn i samme pot og så kan dere bruke av dem. Det forutsetter en viss grad av eneighet eller iallefall diskusjon om hvordan pengene som er " til overs" når alt nødvenig er betalt. Har dere f eks 3000, ja da kan det bli 1500 til "kjole" på deg og 1500 til "fiskeutstyr" til han. Slik har vi alltid hatt det og det har fungert utmerket. Dessuten går det an å være litt forsiktig med penger også - uten at jeg har sagt at dere sløser. Sett opp et regnestykke hvor ALT er med - så ser han hva som går til mat, strøm, bil you name it. Da kan han kanskje klage, men på hva?

[Gjest Spørsmålstegnet?]

Man går inn i et forhold med de beste intensjoner og vips så snur vinden og alt blir et evig mas om økonomi.

Mannen min og jeg deler alle utgifter, og det har egentlig aldri vært noe problem inntil nå nylig.

Plutselig fikk han det for seg at jeg sløste noe innmari med penger og skulle se kontoutdrag osv og jeg måtte stå til ansvar for hver krone.

Og da han fikk se hvor mye jeg hadde klart å spare til tross for at vi deler på alt av utgifter og samtidig unner meg klær og diverse, så ble mannen stille og har ikke sagt et ord om penger siden. Det var visst ikke hos meg problemet lå allikevel, men jeg undres fortsatt på hva det var som stakk han?

Og hele tiden mens vi har vært sammen så har jeg sagt at han må si fra hvis han trenger ekstra penger, hvis det er ekstrautgifter som tannlege o.l.

Skjønner ikke helt det at et forhold som virker å gå så bra plutselig kan snu så tvert om.

[Gjest Anonymous]

Vi fører fullstendig regnskap hver måned. Over hver minst lille utgift (selv det å kjøpe seg mat på ikea). Det høres kanskje arbeidssom ut, men når man blir vant til det blir det bare en del av rutinen å logge seg på pc`n og skrive inn kjøpene etter en handletur.

Dette har gitt oss en fantastisk oversikt. Vi VET hva pengene har gått til. Det er da enkelt å se hvor det er potensiale for endring osv.