Krevende mot som presser meg

[AnonymBruker]

Hei

På fredag hadde vi en høytidelig vitnemålsutdeling på skolen, dette er altså snakk om en videregående skole. Klassen min skulle ha vorspiel før seremonien, noe som jeg ikke hadde så veldig lyst å være med på selv om jeg har gode venner i klassen, jeg synes ikke noe særlig om å drikke før et høytidelig øyeblikk og bli betraktet som kjedelig fordi jeg ikke drikker. Dette reagerte min mor på med å si at jeg meldte meg ut av det sosiale og at hun skulle spandere drikke på meg. Endte opp med at jeg gikk.

På slutten av seremonien holdt jeg meg til foreldrene mine og noen andre voksne før venner av meg kom bort og lurte på om jeg ville bli med ut på byen. Klokka var rundt 9 og jeg var sliten og ikke i humør til å være ute til langt på natt. Moren min tok tak i dette foran vennene mine og nærmest krevde at jeg skulle være med på det sosiale. Dette var ganske flaut og det endte med at jeg gikk ut sammen med de andre.

Kan også nevne at kleskoden til seremonien var formell og jeg hadde planlagt et flott antrekk med bukser og en topp i formell stil, er ikke så veldig glad i kjoler. Moren min reagerte på dette og krevde at jeg krøllet håret og tok på meg en blomstrete kjole som hun hadde kjøpt. Også under seremonien begynte folk å gi hverandre klemmer og moren min reagerte kraftig på at jeg ikke klemte jentene i klassen min som har ignorert meg på 3 år. Dagen etter seremonien lurte hun på om hun skulle skaffe meg time med psykolog siden jeg ikke var "normal" for min egen alder og burde gå mer utenfor komfortsonen, dette reagerte jeg på.

Er det moren min tar tak i noe reellt og noe jeg burde endre på, eller er det mor som burde akseptere at jeg ikke nødvendigvis er en stereotype av min egen aldersgruppe?

Anonymkode: 23119...553

[Peter007]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei

På fredag hadde vi en høytidelig vitnemålsutdeling på skolen, dette er altså snakk om en videregående skole. Klassen min skulle ha vorspiel før seremonien, noe som jeg ikke hadde så veldig lyst å være med på selv om jeg har gode venner i klassen, jeg synes ikke noe særlig om å drikke før et høytidelig øyeblikk og bli betraktet som kjedelig fordi jeg ikke drikker. Dette reagerte min mor på med å si at jeg meldte meg ut av det sosiale og at hun skulle spandere drikke på meg. Endte opp med at jeg gikk.

På slutten av seremonien holdt jeg meg til foreldrene mine og noen andre voksne før venner av meg kom bort og lurte på om jeg ville bli med ut på byen. Klokka var rundt 9 og jeg var sliten og ikke i humør til å være ute til langt på natt. Moren min tok tak i dette foran vennene mine og nærmest krevde at jeg skulle være med på det sosiale. Dette var ganske flaut og det endte med at jeg gikk ut sammen med de andre.

Kan også nevne at kleskoden til seremonien var formell og jeg hadde planlagt et flott antrekk med bukser og en topp i formell stil, er ikke så veldig glad i kjoler. Moren min reagerte på dette og krevde at jeg krøllet håret og tok på meg en blomstrete kjole som hun hadde kjøpt. Også under seremonien begynte folk å gi hverandre klemmer og moren min reagerte kraftig på at jeg ikke klemte jentene i klassen min som har ignorert meg på 3 år. Dagen etter seremonien lurte hun på om hun skulle skaffe meg time med psykolog siden jeg ikke var "normal" for min egen alder og burde gå mer utenfor komfortsonen, dette reagerte jeg på.

Er det moren min tar tak i noe reellt og noe jeg burde endre på, eller er det mor som burde akseptere at jeg ikke nødvendigvis er en stereotype av min egen aldersgruppe?

Anonymkode: 23119...553

Ikke bra det din mor gjorde. Alt dette bestemmes selv. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Peter007 skrev:

Ikke bra det din mor gjorde. Alt dette bestemmes selv. 

Har generelt et godt forhold til foreldrene mine, men etter alt eksamenspresset har forholdet til mor blitt verre.

Skal også selvfølgelig stå "mor" og ikke "mot" i overskriften

Ts

Anonymkode: 23119...553

[AnonymBruker]

Hun prøver nok bare å hjelpe deg, selv om hun gjør det på en måte som kan oppfattes som litt voldsom for deg.

Så lenge du ikke føler deg ukomfortabel med din sosiale situasjon, så synes jeg ikke dette er noe du trenger å ta tak i. Det kan du også forklare for din mor, uten å være sint, anklagende eller i forsvarsposisjon. Bare forklar henne rolig at du ikke har behov for den typen sosialisering og at du er fornøyd med hvordan du har det. 

Anonymkode: 6ef5f...0f6

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun prøver nok bare å hjelpe deg, selv om hun gjør det på en måte som kan oppfattes som litt voldsom for deg.

Så lenge du ikke føler deg ukomfortabel med din sosiale situasjon, så synes jeg ikke dette er noe du trenger å ta tak i. Det kan du også forklare for din mor, uten å være sint, anklagende eller i forsvarsposisjon. Bare forklar henne rolig at du ikke har behov for den typen sosialisering og at du er fornøyd med hvordan du har det. 

Anonymkode: 6ef5f...0f6

Ja, hun prøver nok bare å hjelpe, men for meg virker det som om hun bestandig forsøker å forbedre meg til noe jeg ikke er. Får meg til å trene daglig, gir meg stadig tips til hvordan jeg kan forbedre utseendet, vil at jeg skal dra på fester oftere, og ber meg om å ikke være så moralsk. Det virker som om hun vil ha meg til å bli de jentene i klassen som ignorerte meg i 3 år (Føler meg ikke støtt av disse jentene fordi vi har helt ulike interesser, men jeg ønsker virkelig ikke å bli en av dem). 

Sosial angst har jeg absolutt ikke, men jeg mistenker at mor tror at jeg har dette. Trekker bestandig inn "men kanskje du har en form for sosial angst?", noe som er fryktelig trist siden hun nedvurderer min egen evne til å dømme. Jeg er en ganske reservert og rolig person fra før av som tenker meg godt om før jeg snakker og vil derfor ikke tro at jeg reagerer med en sur mine, men selv blir hun ganske hissig av at jeg ikke tar rådene hennes.

Ts

Anonymkode: 23119...553

[AnonymBruker]

Det virker som moren din ikke respekterer grensene dine og det å ta opp ting foran vennene dine er ufint gjort. Hvis hun mener at du bør gå til psykolog fordi du tar hensyn til dine behov og ikke gjør som hun ønsker så er det moren din som bør gå til psykologen. 

Anonymkode: 80d95...1e7

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Ja, hun prøver nok bare å hjelpe, men for meg virker det som om hun bestandig forsøker å forbedre meg til noe jeg ikke er. Får meg til å trene daglig, gir meg stadig tips til hvordan jeg kan forbedre utseendet, vil at jeg skal dra på fester oftere, og ber meg om å ikke være så moralsk. Det virker som om hun vil ha meg til å bli de jentene i klassen som ignorerte meg i 3 år (Føler meg ikke støtt av disse jentene fordi vi har helt ulike interesser, men jeg ønsker virkelig ikke å bli en av dem). 

Sosial angst har jeg absolutt ikke, men jeg mistenker at mor tror at jeg har dette. Trekker bestandig inn "men kanskje du har en form for sosial angst?", noe som er fryktelig trist siden hun nedvurderer min egen evne til å dømme. Jeg er en ganske reservert og rolig person fra før av som tenker meg godt om før jeg snakker og vil derfor ikke tro at jeg reagerer med en sur mine, men selv blir hun ganske hissig av at jeg ikke tar rådene hennes.

Ts

Anonymkode: 23119...553

Jo mer du skriver, jo mer overbevist blir jeg om at hun rett og slett er litt bekymret for deg. En av de største utfordringene når man får barn, er at man ofte sammenlikner dem med seg selv. Man forventer at barna likner en selv, både på godt og vondt. Kanskje din mor er veldig utadvendt, eller kanskje hun har hatt en vond periode der hun følte seg utstøtt fra et sosialt miljø. Jeg regner med at du er ganske ung, så sannsynligheten er stor for at hun prøver å hjelpe deg i riktig retning (i forhold til trening, utseende etc). 

Jeg synes fortsatt du skal forklare din mor at du trives sånn som det er nå, og at du ikke har sosial angst. Moren min maser fortsatt om hvor fin jeg hadde vært med kort hår, og det har hun gjort siden jeg var 15 (er 30 nå). Jeg lar henne faktisk bare holde på, hun mener jo ikke noe vondt med det.

Anonymkode: 6ef5f...0f6

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jo mer du skriver, jo mer overbevist blir jeg om at hun rett og slett er litt bekymret for deg. En av de største utfordringene når man får barn, er at man ofte sammenlikner dem med seg selv. Man forventer at barna likner en selv, både på godt og vondt. Kanskje din mor er veldig utadvendt, eller kanskje hun har hatt en vond periode der hun følte seg utstøtt fra et sosialt miljø. Jeg regner med at du er ganske ung, så sannsynligheten er stor for at hun prøver å hjelpe deg i riktig retning (i forhold til trening, utseende etc). 

Jeg synes fortsatt du skal forklare din mor at du trives sånn som det er nå, og at du ikke har sosial angst. Moren min maser fortsatt om hvor fin jeg hadde vært med kort hår, og det har hun gjort siden jeg var 15 (er 30 nå). Jeg lar henne faktisk bare holde på, hun mener jo ikke noe vondt med det.

Anonymkode: 6ef5f...0f6

Min mor var ganske utadvendt som du selv sier. Det ble mye festing i tenårene hennes, mange ferier med jentegjengen, mange kjærester. Hun er en motpol til meg selv, mens derimot jeg og min far er ganske like i oppførsel. Jeg trener fra før av, men jeg skjønner ikke hvorfor det skal være nødvendig med hard trening daglig med mindre man har et mål. Utseendet mitt får jeg mange komplimenter på så det er det ikke nødvendigvis noe galt med, men jeg nekter å bruke sminke til hverdag samt rette/krølle håret mitt som hun selv ønsker. 

Jeg kommer nok til å la henne holde på selv om det er sårende hvor mye hun ønsker å "forbedre" meg. Jeg er forresten 19 år for dem som lurte.

Ts

Anonymkode: 23119...553

[waco]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det jeg ikke skjønner er hvorfor jeg for pes for å ikke dra ut og drikke ute på byen. Er ikke dette noe foreldre flest ville vært ganske så fornøyd med? Skulle gjerne hatt mer rolige film- eller spillekvelder, men møter bestandig motstand når jeg foreslår dette for vennegjengen. Helt ærlig så føler jeg at jeg begynner å vokse litt fra dem. 

Ts

Anonymkode: 23119...553

Kanskje mora de ville være for seg selv? Og da kan ikke du sitte hjemme mens alle andre ute?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, waco skrev:

Kanskje mora de ville være for seg selv? Og da kan ikke du sitte hjemme mens alle andre ute?

Resten av familien er hjemme så det vil jeg ikke tro.

Ts

Anonymkode: 23119...553

[waco]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Resten av familien er hjemme så det vil jeg ikke tro.

Ts

Anonymkode: 23119...553

Du må skrive at du har en familie da. Jeg trodde du bodde alene med moren din. Men da kan vi utelukke det, kanskje mora de synes det er flaut at alle de andre mødrene der har døtre som hilser og ler og klemmer hverandre hele tiden og tar bilder, mens du bare står der og skulle ønske det var ferdig?

Er det noe du kan snakke med henne om? Du kan for eksempel vise henne dette innlegget her og si at waco lurte?

[Gjest Bossa Nova]

Moren din er nok bare redd for at du skal bli utenfor. Det hadde vært verre hvis det motsatte var tilfellet. Hun virker god i bunn.

Men hun burde også få deg til å føle deg bra nok som du er og kan sikkert virke litt overkjørende.  Det er helt naturlig å ha en konflikt med moren når du er i den alderen, så det trenger du ikke å ha skyldfølelse for. Du får finne ut hvordan du skal sette grenser på en grei måte. Det kan du ha nytte av resten av livet. Du kan prøve å spørre henne direkte om hun ikke er glad i deg som du er. Mulig det stikker litt i hjertet på mor, men du får prøve deg frem.

 

[Amfeila]

Det høres ut som om det er på tide at du flytter for deg selv og får styre ditt eget liv, uten innblanding fra mor. Hun har ikke helt forstått at du er 19 år, myndig og rett på å være selvstendig og ta dine egne valg. Om noen skulle til psykolog er det nok heller hun og ikke du. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mor var ganske utadvendt som du selv sier. Det ble mye festing i tenårene hennes, mange ferier med jentegjengen, mange kjærester. Hun er en motpol til meg selv, mens derimot jeg og min far er ganske like i oppførsel. Jeg trener fra før av, men jeg skjønner ikke hvorfor det skal være nødvendig med hard trening daglig med mindre man har et mål. Utseendet mitt får jeg mange komplimenter på så det er det ikke nødvendigvis noe galt med, men jeg nekter å bruke sminke til hverdag samt rette/krølle håret mitt som hun selv ønsker. 

Jeg kommer nok til å la henne holde på selv om det er sårende hvor mye hun ønsker å "forbedre" meg. Jeg er forresten 19 år for dem som lurte.

Ts

Anonymkode: 23119...553

Det er ikke sikkert hun ønsker å "forbedre" deg, det kan godt hende hun bare tror at du selv ønsker å forandre deg. Prøv å ikke bli lei deg av dette. Hun prøver ikke å si at du ikke ser bra ut som du er, hun prøver nok å få deg til å likne mer på henne. 

Alt i alt høres det ut som om du klarer deg bra i hvert fall, og det kommer din mor etter hvert til å se også. 

Anonymkode: 6ef5f...0f6

[Gjest noe tilfeldig]

5 minutter siden, waco skrev:

Du må skrive at du har en familie da. Jeg trodde du bodde alene med moren din. Men da kan vi utelukke det, kanskje mora de synes det er flaut at alle de andre mødrene der har døtre som hilser og ler og klemmer hverandre hele tiden og tar bilder, mens du bare står der og skulle ønske det var ferdig?

Er det noe du kan snakke med henne om? Du kan for eksempel vise henne dette innlegget her og si at waco lurte?

Har T.S skevet at hun bare "sto der og skulle ønske det var ferdig"? 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, waco skrev:

Du må skrive at du har en familie da. Jeg trodde du bodde alene med moren din. Men da kan vi utelukke det, kanskje mora de synes det er flaut at alle de andre mødrene der har døtre som hilser og ler og klemmer hverandre hele tiden og tar bilder, mens du bare står der og skulle ønske det var ferdig?

Er det noe du kan snakke med henne om? Du kan for eksempel vise henne dette innlegget her og si at waco lurte?

Trodde at det var litt selvsagt at jeg hadde familie, men skjønner at det kan ha blitt misforstått. 

Det er mulig at hun synes det er flaut, men jeg har ingen planer om å oppføre meg som en annen person enn jeg er kun for å gjøre henne tilfreds. Jeg har ikke lyst å huske ungdomsårene mine som tiden der jeg gjorde alt for å glede mamma. Kan nevnes at voksne mennesker ofte synes det er herlig å snakke med meg, så jeg tviler på at de hadde sett nedverdigende på moren min på noen som helst måte. 

Dette temaet om væremåte og sosialisering bringes stadig opp hver gang vi to på noen måte er alene. "Jentetid" som hun kaller det ender bare opp med krangel, noe som er utrolig trist. 

Ts 

Anonymkode: 23119...553

[AnonymBruker]

13 minutter siden, Amfeila skrev:

Det høres ut som om det er på tide at du flytter for deg selv og får styre ditt eget liv, uten innblanding fra mor. Hun har ikke helt forstått at du er 19 år, myndig og rett på å være selvstendig og ta dine egne valg. Om noen skulle til psykolog er det nok heller hun og ikke du. 

Jeg har ikke tenkt å løpe fra problemene hjemme. Her i livet har man kun én mor og dersom hun hovedsakelig er hyggelig burde man i det minste forsøke å opprettholde et godt forhold til henne.

Ts

Anonymkode: 23119...553

[Forundret..]

Jeg ser ikke ut i fra innleggene dine at du trenger å gå til psykolog, men skulle du gjøre det så synes jeg at du burde ta opp problemene med din mor for å så ta en felles time eller fem med henne slik at hun kanskje våkner litt og ser hvordan hun overkjører deg. 

[Avalon]

Ryddet for personangrep og avsporinger, samt svar til dette.

- Avalon, mod

[AnonymBruker]

Det er du som virker normal her, ikke moren din.

Anonymkode: d6915...b12