Nyfødttiden er så slitsom :(

[AnonymBruker]

Føler meg så alene i nyfødttiden. Føler at jeg er den eneste i verden som har det slitsomt, selv om jeg vet at jeg ikke er det.

Babyen min er nå en måned gammel. Det er vårt første barn. Hun er helt frisk og fin. Jeg har ikke fått en sovebaby. Tvert imot sover hun kanskje 10-12 timer i døgnet. I blant noe mer hvis vi er heldige. Men stort sett er hun våken og oppmerksomhetssøkende. Hun er nærmest umettelig og spiser svært mye. Ammingen fungerer godt, men det er tidkrevende og utmattende. Hun sovner svært sjelden etter bare et måltid og derfor får jeg ikke slappet av så mye mellom slagene. Min baby er ikke typen som spiser hver tredje time. Hver gang jeg hører om mødre som har sovebabyer som sjelden spiser blir jeg nesten dårlig. Moren min skryter av at jeg ble ammet hver 4. time da jeg var baby. Takk for det liksom. Jeg ammer hver time eller oftere når hun er våken.

Jeg er dødssliten og støl i armer og rygg. Føler meg ufresh og ustelt. Har lang ettervekst og skulle gjerne vært hos frisøren. Går i joggebukse hver dag, hvis ikke jeg skal et sted feks et kort besøk hos familie. Men det er jo sjelden det lar seg gjøre, fordi babyen er sulten hele tiden og bare sutrer. Jeg savner å kunne gå tur i marka (med barnevognen så klart) og nyte sommersolen utendørs. Babyen er så uberegnelig. Føler at hele sommeren renner bort i amming og bleieskift. Det er melk på alle klærne mine, og om kvelden går jeg rundt toppløs hjemme fordi jeg ammer så mye. Er ikke vits å dekke seg til. Jeg kommer meg ut på trilletur nesten hver dag heldigvis, og jeg prioriterer å dusje og ta på meg rene klær hver dag, selv om det betyr at babyen må sutre et minutt ekstra (jeg gjør alt veldig kjapt, hun ligger ikke og skriker altså).

Jenta mi er verdens søteste. Hun er virkelig vakker og jeg gleder meg til hun blir større. Men akkurat nå er det bare så slitsomt at jeg kommer til å få sammenbrudd hvis ikke ting går seg til etter hvert. Mannen gjør så godt han kan og er en super pappa. Men føler at det er 95% slit og 5% kos akkurat nå. Trodde ikke det skulle bli slik. Vet det blir bedre, men jeg er så sliten akkurat nå. Måtte bare få det ut.

Anonymkode: 562ff...d4c

[AnonymBruker]

Har du prøvd ammepute, så du får støtte når du ammer, og armer og nakke ikke blir så tungt belastet?

Kan du pumpe, så far kan gi mat på flaske når han er hjemme (så får du ammefri noen timer om kvelden ihvertfall)?

Anonymkode: 3af22...fe1

[AnonymBruker]

Welcome to the real world

Neida, det er krevende å ha barn, bare å gjøre det beste ut av det,tiden går fort så du får prøve å tenke på hvor heldig du er som har fått en frisk datter

Anonymkode: dd7ae...1e3

[AnonymBruker]

Jeg syns i grunn dette høres ganske normalt ut. Slik var det første tiden her også. Baby spiste hver time, også om natta. Han var også MYE våken. Nå er han litt over 3 mnd og vi er nede på hver tredje time. Og vi begynner såvidt å få litt soverutiner.

Her begynte jeg å pumpe et par flasker innimellom så fort jeg følte meg trygg på at baby tok puppen godt nok(brukte medela calma flasker for å sikre meg enda mer mot sugeforvirring), slik at far kunne avlaste litt så jeg fikk tatt en dusj hver dag og kanskje gått en kort tur og lufta hodet mitt. Far syns det er kjempekoslig å kunne hjelpe til litt og jeg syns det er så godt med litt fri hver dag, selv om det kanskje bare er et kvarter

Tror du bør tenke på denne tiden som en unntakstilstand og at ting blir bedre. Når baby blir større og ikke er like avhengig av deg så får du sette av litt egentid og freshe deg opp ordentlig.

Også må du for all del ikke sammenligne babyen din med andre. Veit ikke med deg, men jeg er med i termingruppe på facebook, og den skrytinga som foregår der kan få selv de beste mødrene til å føle seg dritt tror jeg. Det er ikke måte på hvor flinke babyene deres er. Her om dagen var det tilogmed ei som påsto at babyen hadde begynt å krabbe. Den er TRE måneder. Det er gjerne de som eiper høyest.

Som sagt; tenk unntakstilstand og prøv å nyt tiden med babyen. Prøv å gjøre ammestundene koslige for deg selv også, med en bok/tv-serie og noe godt å spise på og drikke f.eks.

 

Anonymkode: 609b1...de5

[AnonymBruker]

Klem! Det blir snart bedre Min baby er 4 mnd og vi ammer ikke lengre konstant, nå er det noen timer mellom + hun spiser fort. Sovingen har også bedret seg kraftig. Du har bare noen få uker igjen der det kommer til å være slik du beskriver

Anonymkode: f7de4...e7e

[AnonymBruker]

Jeg koste meg ikke med babytiden - synes det var slitsomt og lite tilfredsstillende. Men hold ut - det blir stadig bedre! Barnet mitt er nå ca to og et halvt, og nå er det helt herlig å være mamma . Litt etter litt blir det bedre - den første perioden må du se på som en unntakstilstand. Prøv å prioritere deg selv i de små smutthullene som dukker opp etterhvert.

Anonymkode: 7acea...4ca

[Forundret..]

Jeg skjønner hvordan du har det. Jenta vår var heller ikke noe sovebaby. Hun hang nesten konstant i puppen mens hun glodde rundt. Sovnet hun i armene mine så kunne jeg nesten ikke legge henne fra meg, fikk jeg det til så kunne jeg legge henne ved siden av meg men da måtte jeg ha låret, leggen eller hånden inntil henne. Så fort kroppskontakten ble brutt så var hun lys våken. Hun sov jo en del men bare hvis jeg sov med henne eller var med henne, inntil henne. Hun var våken og fulgte med når jeg trillet henne i vognen, våken og aktiv når det var folk rundt. Når det var barseltreff så la alle de andre barna fra seg i vognene for å sove etter foring, noe jeg ikke kunne. De andre fortalte at de fint la barna sine for å kunne dusje, vaske huset osv. Det virket ut som om de hadde det så enkelt.  Hvis jeg måtte få dusjet når mannen ikke var hjemme så måtte jeg sette henne i vippestolen mens hun satt og fulgte med. Vasking av hus fikk jeg kun gjort hvis han var hjemme. Det var slitsomt men tiden gikk fort og jeg fant jo en ordning på ting. Men jeg gav veldig etter for henne, hun gråt ikke mye eller ofte siden jeg eller pappen konstant var der. Noen mener at en ikke skal skjemme dem ut og at de godt kan sutre litt, men jeg føler det blir feil når det kommer til spedbarn og babyer. 

[makkapakka]

det eneste jeg angrer på de 2 første månedene når min var baby, det var at jeg burde ha sovet og ammet i takt med ungen, og gitt blanke faen i trilleturer og ettervekst og rydding av hus og laging av mat. 

[AnonymBruker]

Det går seg til. Etterhvert. For noen tar det 6 mnd, eller 1 år. For andre tar det et par år. Men det blir annerledes. En fattig trøst er kanskje at tiden etterhvert vil føles lettere når man hever terskelen slik som du gjør nå

Min 3-åring våkner fortsatt hver natt mange ganger om natten, men det er bedre. Det ble bedre da hun ble rundt 8 mnd, hun var som din baby. Sov minimalt, spiste ofte. Sutret mye. 

Anonymkode: a3704...074

[lunamuna]

Hold ut! Det blir bedre. Du er IKKE alene. Jeg har nylig vært gjennom det samme, baby som sov 8 timer i døgnet, ammet hele tiden, og jeg har vært trøtt, utmattet og deprimert - nå er hun ett år, og ting går MYE bedre! 

Det kan finnes muligheter for å lette ting for deg. Blir du brukt som smokk, eller er babyen din faktisk sulten så ofte? Hyppig amming kan gi magevondt, og det kan være lurt å prøve å drøye ammingene litt. Prøv med smokk, ulike typer smokk, så kanskje det kan gi litt avlastning. 
Du bør også finne en god sittestilling når du ammer, med god støtte til armer og baby. Jeg brukte en fast, stor pute som baby lå på, så hadde jeg faktisk begge armene fri (var nesten et must med flere småbarn i hus). 
En vugge kan avlaste i forhold til bæring og byssing. 
Har du familie eller venner som kan ta henne på en liten trilletur, så la dem gjøre det! Går de ikke så langt, kan de komme raskt tilbake om baby skulle bli sulten eller urolig. 

[AnonymBruker]

Har en liten en på 3 mnd selv. Han er og var ikke like krevende som din baby, men jeg følte likevel på en slags unntakstilstand de første ukene. Men det går.. På et eller annet merkelig vis går det bare. Og baby vokser og rutiner blir til sakte, men sikkert. Plutselig en dag har du tatt en lang dusj uten at baby har ropt på deg, plutselig har du sovet tre timer sammenhengende.. Plutselig har ting gått seg til. Og du, det er kjempelov til å synes synd på seg selv, for man er sliten og tøff og flink og i en helt ny situasjon. Bare vit at det blir bedre. Jeg hadde heldigvis selv en mamma som var flink til å skryte av meg og gi meg trua på at dette skulle gå bra! Håper du har en sånn person. Det tar tid å bli kjent med baby, men plutselig en dag begynner det å løsne...og da blir det så fint. Lykke til!

Anonymkode: 2e660...d5e

[AnonymBruker]

Det at du sier du går rundt i joggebukser og melk på toppene dine er jo din egen feil. Ja du er sliten, men du trenger da ikke gå rundt med skittne klær for det om. 

Anonymkode: 02e45...5fc

[Pearl2.0]

Det er en grunn til at de første ukene etter fødsel kalles det 4. trimester. Baby er vant til å ligge inni mammaen sin og høre hjertelyden og føle seg trygg. Når den kommer ut er du og puppen verdens tryggeste sted og hun vil være der hele tiden. Det vil bli bedre litt etter litt. Prøv å tenke på det som et privilegie: du er noens nr én, den beste mammaen for jenta di, bare du kan gi henne det hun trenger og bare du er god nok😍😙 hun elsker å være med deg og er totalt avhengig av deg😍 lukten din, stemmen din og ansiktet ditt er det beste og fineste i verden. 

Jeg vet det er slitsomt at mini skal spise/kose/bæsje når det minst passer,  som feks akkurat når maten står varm på bordet eller dere er i rute til et eller annet. Men dette vil bli lettere, ting vil gå seg til og hun blir enklere å forutse. Det er en veldig kort periode i mini sitt liv, om ikke lenge så savner du kosen! Det er ikke lenge til hun ikke har tid til å kose masse fordi det er en hel verden som skal oppdages😀

[AnonymBruker]

Jeg bruker å si at babyer trenger cirka tre måneder på å venne seg til å være et menneske og mammaen trenger like lang tid på å lære å være mamma.

Jeg har fem barn.

Anonymkode: dbb51...eef

[Nikolineee]

Jeg var også totalt utslitt begge gangene jeg fikk barn den første tiden, mye hormoner, sliten etter fødsel uten å kunne hente seg inn osv. Men hold ut det blir myyye bedre    men er du sikker på at du har nok melk? At hun kanskje sover lite og ofte er sulten fordi du ikke har nok? Det skjedde med min minste så jeg ga erstatning i tilleg, etter råd fra helsesøster. Ring å hør om du er i tvil 

god klem til deg 

[Synne-Marie]

Nyfødttiden er kjempeslitsom! Og særlig første gangen. Hjelper det å tenke at dette er helt vanlig og at det vil bedre seg etterhvert? Allerede nå ved 12 uker syns jeg at babyen er mindre krevende. De første fire ukene måtte han være på meg konstant, men nå hender det han han sover en time eller så i vugga. 

[AnonymBruker]

Det blir bedre, jeg lover! 

Om du ikke syns det blir "nok" bedre så syns jeg du skal ta en tur til fastlegen - få snakka litt og sjekka at du har det som trengs av jern og vitaminer, det hjalp meg (heavy jernmangel etter fødsel her), samt vi fikk snakka litt om forventninger til babytid etc. 

 

Og, til deg som leser om babyer som krabber ved 3mnder, jeg har en sånn som kommer til å krabbe før han er 4mnder, hvordan får jeg han til å stoppe?! (ingen skryting her, jeg syns det er altfor tidlig :P)

 

Klem!

Anonymkode: 5b832...8ba

[Luckiness]

I hvilke stillinger ammer du? Kan virke som om du ammer mye sittende siden du blir sliten i armer og rygg. Hva med å amme mens du ligger på siden i sengen og barnet ligger inntil? Da får du kanskje hvilt litt mens du ammer. Hvertfall slappet av i armer og rygg. Finnes kanskje sider på nettet eller bøker med forskjellige stillinger. Hvis ikke kan du nok kontakte helsestasjon, jordmor eller ammehjelp der du bor Det kan kanskje lette noe. Vil også foreslå at du prøver å pumpe slik far kan gi mat innimellom så du får slappet av og gjort andre ting. 

Nå som det er sommer kan du jo bruke behagelige skjørt med en eller annen praktisk overdel eller ammekjole? Kanskje du føler deg litt mer fresh da Eller generelt prøver å bruke litt mer "freshe" klær. 

[AnonymBruker]

Skjønner at du er sliten. Men hvis det er til noen trøst kommer du til å tenke om noen mnd at jaggu gikk tida fort og den perioden var ikke så lang. For det går seg til. Men om babyen har en far så kan det jo være godt å få litt tid for seg selv innimellom? Trenger ikke være så lenge, men bare å kunne ta en dusj eller slappe av uforstyrret eller se tomt ut i lufta en halvtime eller evt gå til frisøren?

Anonymkode: 2bcfc...354

[AnonymBruker]

3 timer siden, makkapakka skrev:

det eneste jeg angrer på de 2 første månedene når min var baby, det var at jeg burde ha sovet og ammet i takt med ungen, og gitt blanke faen i trilleturer og ettervekst og rydding av hus og laging av mat. 

Jeg ga faen. La å og ammet i dobbeltsenga de første månedene og enten sovnet vi begge to eller så fikk jeg tatt meg en dusj og kanskje lest en avis før han våknet. La opp alt etter hans døgnrytme og tenkte overhodet ikke på klær eller hår. Det er snakk om en veldig kort periode av livet og da får man ofre seg for babyen og ikke sutre over at man har ettervekst.

Anonymkode: b3185...058