kkristin Skrevet 3. november 2004 #1 Skrevet 3. november 2004 Jeg har flyttet til et nytt sted for et og et halvt år siden, og klarer ikke bli kjent med nye folk. De gamle vennene mine har jeg hatt lite kontakt med etter jeg fikk barn. Jeg går i åpen barnehage flere ganger i uka, det har jeg gjort i flere mnd++. Men jeg har store problemer med å snakke med folk. Jeg klarer ikke være normalt og bare snakke om løst og fast. Jeg er alt for selvbevisst og klarer ikke engasjere meg i "overfladiske" samtaler. Men det er bare fordi jeg er stressa. Føler andre ser på meg som en raring, og syns synd om meg :/ Det er så irriterende! Også har jeg denne ekstensielt bevisste måten å oppfatte ting på, som fjerner meg fra å være en del av det "normale". Jeg skulle ønske jeg var mer normal jeg.
Prycilla Skrevet 3. november 2004 #2 Skrevet 3. november 2004 Kanskje du er for opptatt av hvordan andre oppfatter deg? Når du snakker med noen så fokuser på den/de personene du snakker med. Lytt til hva de sier og ikke "tenk" så mye på hva du skal si. Da går gjerne praten av seg selv
Gjest Anonymous Skrevet 3. november 2004 #3 Skrevet 3. november 2004 det første du må gjøre, er å ikke tenke så mye over hva du egentlig sier, og om det høres dumt ut... tenk følgende: jeg bryr meg ikke om hva andre synes om meg, de er sannsynligvis så opptatte med seg og sitt, at de ikke har energi til noe annet. Og dette stemmer også faktis... folk har mer enn nok å tenke på, husarbeid, krangling med familien, innkjøp av mat, planlegging av ditten og datten... Jeg tror folk flest, sånn som jeg oppfatter det, er glad for at noen snakker til dem, og er blide, slik at de får noe annet å tenke på enn sine problemer. Bare begynn å si noe, snakk om været, snakk om barna dine, ja alt som faller deg inn, ingenting er for dumt! lykke til! ha en avslappende holdning til dette!
Gjest Anonymous Skrevet 3. november 2004 #4 Skrevet 3. november 2004 det første du må gjøre, er å ikke tenke så mye over hva du egentlig sier, og om det høres dumt ut... tenk følgende: jeg bryr meg ikke om hva andre synes om meg, de er sannsynligvis så opptatte med seg og sitt, at de ikke har energi til noe annet. Og dette stemmer også faktis... folk har mer enn nok å tenke på, husarbeid, krangling med familien, innkjøp av mat, planlegging av ditten og datten... Jeg tror folk flest, sånn som jeg oppfatter det, er glad for at noen snakker til dem, og er blide, slik at de får noe annet å tenke på enn sine problemer. Bare begynn å si noe, snakk om været, snakk om barna dine, ja alt som faller deg inn, ingenting er for dumt! lykke til! ha en avslappende holdning til dette! men ingenting går bra, hvis du ikke kan konsentrere deg om noe annet enn deg selv... du må begynne å like å bliid kjent med folk, før det går av seg selv, du må få fokuset over på folkene du snakker på, og vær nysgjerrige på andre folk! Synes du ikke det er artig å snakke med folk? da kan det være fordi DU har for mye å tenke på... prøv å løs problemene dine, og du skal se at du får mer interesse for å klare å fokusere på andre mennesker, og å si til deg selv: hvordan er dette mennesket? kan jeg lære noe nytt av dette mennesket? det kan bli morsomt! forstår du?
Gjest Anonymous Skrevet 3. november 2004 #5 Skrevet 3. november 2004 det første du må gjøre, er å ikke tenke så mye over hva du egentlig sier, og om det høres dumt ut... tenk følgende: jeg bryr meg ikke om hva andre synes om meg, de er sannsynligvis så opptatte med seg og sitt, at de ikke har energi til noe annet. Og dette stemmer også faktis... folk har mer enn nok å tenke på, husarbeid, krangling med familien, innkjøp av mat, planlegging av ditten og datten... Jeg tror folk flest, sånn som jeg oppfatter det, er glad for at noen snakker til dem, og er blide, slik at de får noe annet å tenke på enn sine problemer. Bare begynn å si noe, snakk om været, snakk om barna dine, ja alt som faller deg inn, ingenting er for dumt! lykke til! ha en avslappende holdning til dette! men ingenting går bra, hvis du ikke kan konsentrere deg om noe annet enn deg selv... du må begynne å like å bliid kjent med folk, før det går av seg selv, du må få fokuset over på folkene du snakker på, og vær nysgjerrige på andre folk! Synes du ikke det er artig å snakke med folk? da kan det være fordi DU har for mye å tenke på... prøv å løs problemene dine, og du skal se at du får mer interesse for å klare å fokusere på andre mennesker, og å si til deg selv: hvordan er dette mennesket? kan jeg lære noe nytt av dette mennesket? det kan bli morsomt! forstår du?
Gjest Anonymous Skrevet 3. november 2004 #6 Skrevet 3. november 2004 det første du må gjøre, er å ikke tenke så mye over hva du egentlig sier, og om det høres dumt ut... tenk følgende: jeg bryr meg ikke om hva andre synes om meg, de er sannsynligvis så opptatte med seg og sitt, at de ikke har energi til noe annet. Og dette stemmer også faktis... folk har mer enn nok å tenke på, husarbeid, krangling med familien, innkjøp av mat, planlegging av ditten og datten... Jeg tror folk flest, sånn som jeg oppfatter det, er glad for at noen snakker til dem, og er blide, slik at de får noe annet å tenke på enn sine problemer. Bare begynn å si noe, snakk om været, snakk om barna dine, ja alt som faller deg inn, ingenting er for dumt! lykke til! ha en avslappende holdning til dette! men ingenting går bra, hvis du ikke kan konsentrere deg om noe annet enn deg selv... du må begynne å like å bliid kjent med folk, før det går av seg selv, du må få fokuset over på folkene du snakker på, og vær nysgjerrige på andre folk! Synes du ikke det er artig å snakke med folk? da kan det være fordi DU har for mye å tenke på... prøv å løs problemene dine, og du skal se at du får mer interesse for å klare å fokusere på andre mennesker, og å si til deg selv: hvordan er dette mennesket? kan jeg lære noe nytt av dette mennesket? det kan bli morsomt! forstår du?
Gjest Anonymous Skrevet 3. november 2004 #7 Skrevet 3. november 2004 Til dem som designer dette forum: det bør stå "Trykk OK bare en gang...."
Gjest Anonymous Skrevet 3. november 2004 #8 Skrevet 3. november 2004 Til dem som designer dette forum: det bør stå "Trykk OK bare en gang...." Viktig melding til Gjest som repeterte seg selv i sted: Ikke trykk på den grønne "Tilbake"-knappen øverst til venstre når du har skrevet et svar. Du må trykke på setningen "Kvinneguiden diskusjonsforum ..." over den stripete linjen.
kkristin Skrevet 3. november 2004 Forfatter #9 Skrevet 3. november 2004 det første du må gjøre, er å ikke tenke så mye over hva du egentlig sier, og om det høres dumt ut... tenk følgende: jeg bryr meg ikke om hva andre synes om meg, de er sannsynligvis så opptatte med seg og sitt, at de ikke har energi til noe annet. Og dette stemmer også faktis... folk har mer enn nok å tenke på, husarbeid, krangling med familien, innkjøp av mat, planlegging av ditten og datten... Jeg tror folk flest, sånn som jeg oppfatter det, er glad for at noen snakker til dem, og er blide, slik at de får noe annet å tenke på enn sine problemer. Bare begynn å si noe, snakk om været, snakk om barna dine, ja alt som faller deg inn, ingenting er for dumt! lykke til! ha en avslappende holdning til dette! men ingenting går bra, hvis du ikke kan konsentrere deg om noe annet enn deg selv... du må begynne å like å bliid kjent med folk, før det går av seg selv, du må få fokuset over på folkene du snakker på, og vær nysgjerrige på andre folk! Synes du ikke det er artig å snakke med folk? da kan det være fordi DU har for mye å tenke på... prøv å løs problemene dine, og du skal se at du får mer interesse for å klare å fokusere på andre mennesker, og å si til deg selv: hvordan er dette mennesket? kan jeg lære noe nytt av dette mennesket? det kan bli morsomt! forstår du? Ja. Det var veldig gode råd. Jeg er så anspent at jeg klarer nesten ikke engasjere meg ærlig i andre. Men når jeg ser rundt meg ser ikke så mange særlig engasjert ut i hverandre, selv om de snakker om løst og fast. Men det er jo også problemet mitt, at jeg klarer ikke å ikke være ærlig. Jeg klarer ikke møte folk med en naturlig avstand, samtidig som jeg er interessert og avslappet. Enten åpner jeg meg helt og er fullstendig sårbar, ellers er jeg helt lukket, anspent og har ikke energi til en naturlig flyt i samtalen. Så uansett hva jeg gjør blir det hakket og krampeaktig. Mine egne problemer er jeg opptatt av å løse på forkjellige måter hver dag. Det er jo viktig at jeg gjør, men det fører jo igjen til en overdreven selvbevisshet... Ser du sirkelen?
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå