Så lei av mas!

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er en jente på 25 år som aldri har hatt kjæreste, og jeg er så sinnsykt lei av mas rundt dette. Særlig når det kommer fra familie, på så og si alle familiesammenkomster. Hver eneste gang vi møtes for bursdag/helligdag/konfirmasjon/osv. så kommer maset om hvorvidt jeg har møtt noen, om jeg har noen "i kikkerten", om det er noen kjekke gutter på universitetet, og hver gang jeg svarer "nei" kommer det masse spørsmål om hvorfor ikke det da. For å være helt ærlig føler jeg at jeg har mer enn nok med meg selv om dagen, uten at jeg skal måtte ha en kjæreste å ta hensyn til på fritiden. Jeg sliter veldig psykisk, men har ikke akkurat lyst til å legge ut om dette på familiemiddag med onkler, tanter, søskenbarn og besteforeldre. Jeg har fått flere diagnoser av psykiater, deriblant generalisert angstlidelse, kronisk depresjon, og tvangslidelser. I tillegg holder jeg for tiden på med en mastergrad som jeg opplever som veldig krevende, og når jeg kommer hjem fra skolen på kvelden vil jeg helst bare være for meg selv. Men jeg føler liksom at jeg med dette nesten "skuffer" familien min, inkludert moren min som har mast om barnebarn siden jeg ble 18.

Vet ikke helt hvor jeg vil hen med dette, men lurer vel kanskje på om det er normalt å være såpass uinteressert i dating på min alder? Føler liksom at omgivelsene, i form av både familie og venner på skolen, "dømmer" meg fordi jeg ikke aktivt deltar på sjekkefronten, men akkurat nå er jeg bare ikke interessert. Kanskje det kommer en dag i fremtiden, kanskje ikke, men jeg føler det blir feil av meg å gå aktivt ut på kjærestejakt når jeg egentlig ikke føler jeg har verken tid til, kapasitet til eller interesse for det. Er det flere enn meg som opplever/har opplevd dette? 

Anonymkode: 0743e...e5e

[AnonymBruker]

Har du noe sex da?

Anonymkode: 3ed72...b65

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du noe sex da?

Anonymkode: 3ed72...b65

Og det er relevant fordi...? En presenterer da ikke en knullekompis som kjæreste til sin familie, uten vedkommendes samtykke.

Anonymkode: 5a795...d7c

[AnonymBruker]

Jeg tror nok de aller fleste single opplever dette fra tid til annen, ja.. Jeg var Evig Singel til jeg var 33, da fikk jeg min første kjæreste. 

Si bestemt ifra at NEI, du har ikke kjæreste, og det er ditt valg og en privatsak som du setter pris om de kan la være å legge seg opp i. Om du sier bestemt og klart ifra, blir folk som regel såpass flau at de lar det ligge. Dette har jeg gjort flere ganger med folk som til stadighet tar opp tema jeg synes de skal holde seg langt unna. 

Anonymkode: ffc50...229

[Gjest Badebuksa]

Det er ikke unormalt å ikke være interessert i kjæreste på den tiden. Det er jo så mye annet flott du kan fylle tiden din med!

Da jeg var på din alder var jeg ikke veldig opptatt av det jeg heller, litt (eh, jeg hadde kjæreste, da), men ikke veldig. Du trenger bare svare høflig nei og snakke om noe annet. Det er alltid noe enkelte alltid skal spørre om. 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har du noe sex da?

Anonymkode: 3ed72...b65

Nope, og har heller ikke noen særlig interesse for det. Ble voldtatt da jeg gikk på videregående, og har egentlig ikke følt meg noe særlig lysten siden den gang. 

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror nok de aller fleste single opplever dette fra tid til annen, ja.. Jeg var Evig Singel til jeg var 33, da fikk jeg min første kjæreste. 

Si bestemt ifra at NEI, du har ikke kjæreste, og det er ditt valg og en privatsak som du setter pris om de kan la være å legge seg opp i. Om du sier bestemt og klart ifra, blir folk som regel såpass flau at de lar det ligge. Dette har jeg gjort flere ganger med folk som til stadighet tar opp tema jeg synes de skal holde seg langt unna. 

Anonymkode: ffc50...229

Takk for tips. Jeg er ganske sjenert av meg, så tørr sjeldent å si i fra, men skal prøve å bli litt kvassere i tonen neste gang det blir tatt opp. Føler liksom det har blitt fast praksis at det blir tatt opp rundt bordet hver gang jeg er hjemme fra studiestedet, som en slags "tradisjon" som føles relativt pinlig for meg hver gang..

 

Anonymkode: 0743e...e5e

[Lauge]

Jeg synes det er flott, ansvarsfullt og ikke minst tøft av deg å være ærlig med deg selv og innrømme at du ikke har tid til en kjæreste i livet ditt. 😊

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og det er relevant fordi...? En presenterer da ikke en knullekompis som kjæreste til sin familie, uten vedkommendes samtykke.

Anonymkode: 5a795...d7c

"knullekompis", det er det værste horesnakket jeg har hørt.

Anonymkode: 3ed72...b65

[exictence]

Men når du er uinteressert i dating og få kjæreste, gjør det noe egentlig at folk maser sånn om dette? Jeg mener, det er sårer vel ikke egentlig, siden du faktisk ikke vil.

Men kan jo skjønne at det er litt irriterende med det maset, og føler at din familie uttrykker skuffelse over deg. Muligheten er stor for at de faktisk ikke føler noen skuffelse over deg, de vil bare ditt beste, og tror at de viser interesse positivt for deg ved å spørre. Noe de burde skjønne at de ikke gjør ved å hele tiden  bringe opp temaet rundt kjæreste og barn. Det synes jeg du skal si til dem.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, exictence skrev:

Men når du er uinteressert i dating og få kjæreste, gjør det noe egentlig at folk maser sånn om dette? Jeg mener, det er sårer vel ikke egentlig, siden du faktisk ikke vil.

Men kan jo skjønne at det er litt irriterende med det maset, og føler at din familie uttrykker skuffelse over deg. Muligheten er stor for at de faktisk ikke føler noen skuffelse over deg, de vil bare ditt beste, og tror at de viser interesse positivt for deg ved å spørre. Noe de burde skjønne at de ikke gjør ved å hele tiden  bringe opp temaet rundt kjæreste og barn. Det synes jeg du skal si til dem.

Jeg er ikke ts, men jeg kan skrive under på at JO, det gjør noe. 

En ting er at det er irriterende. En annen ting er at slikt mas bygger oppunder at man er inkomplett som enslig, og at alle skal ha som mål i livet å få partner og barn. Det indikerer at det er noe Galt med måten man lever på og valgene man tar. Alle skal ha lyst på kjæreste og barn, og det at man ikke stresser med å skaffe seg det, betyr at det er noe galt med deg. Dette synes jeg er utrolig provoserende. Jeg var frivillig enslig og barnløs i mange år, og ble drittprovosert av at jeg nærmest skulle tvinges inn i en A4-tilværelse, og at valgene mine ble sett på som tegn på at jeg var umoden/egoistisk/selvsentrert. 

Anonymkode: ffc50...229

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke ts, men jeg kan skrive under på at JO, det gjør noe. 

En ting er at det er irriterende. En annen ting er at slikt mas bygger oppunder at man er inkomplett som enslig, og at alle skal ha som mål i livet å få partner og barn. Det indikerer at det er noe Galt med måten man lever på og valgene man tar. Alle skal ha lyst på kjæreste og barn, og det at man ikke stresser med å skaffe seg det, betyr at det er noe galt med deg. Dette synes jeg er utrolig provoserende. Jeg var frivillig enslig og barnløs i mange år, og ble drittprovosert av at jeg nærmest skulle tvinges inn i en A4-tilværelse, og at valgene mine ble sett på som tegn på at jeg var umoden/egoistisk/selvsentrert. 

Anonymkode: ffc50...229

TS her, og AMEN. Det er akkurat slik jeg føler det, som om de ikke synes jeg gjør det jeg skal med livet mitt, nå som jeg prioriterer utdanning foran det å stifte familie. Ideelt sett virker det som om jeg skal gjøre alt samtidig, og sjonglere mann, barn, hus og utdanning, men jeg har rett og slett ikke kapasitet eller lyst til det. Måten de tar det opp på får meg til å føle meg mislykket, til tross for at det ikke er ting jeg ønsker akkurat nå i mitt liv. 

Anonymkode: 0743e...e5e

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her, og AMEN. Det er akkurat slik jeg føler det, som om de ikke synes jeg gjør det jeg skal med livet mitt, nå som jeg prioriterer utdanning foran det å stifte familie. Ideelt sett virker det som om jeg skal gjøre alt samtidig, og sjonglere mann, barn, hus og utdanning, men jeg har rett og slett ikke kapasitet eller lyst til det. Måten de tar det opp på får meg til å føle meg mislykket, til tross for at det ikke er ting jeg ønsker akkurat nå i mitt liv. 

Anonymkode: 0743e...e5e

Kjenner meg igjen. Nå har jeg riktig nok barn da, men har vært singel i 5 år. Er 27 år i år. Hver eneste gang jeg treffer øvrig familie og venner er det mas om ikke jeg har noen i kikkerten. Til og med legen spør om dette... Nei, jeg har ikke noen i kikkerten og er heller ikke interessert i å finne noen så lenge livssituasjonen min er såpass uavklart (arbeidsledig, må med 100% sikkerhet flytte landet rundt for å få jobb). Jeg føler jeg blir sett på som litt stakkarslig, spesielt i bryllup og bursdager. Jeg har i det siste pleid å vri samtalen over på den som spør. "Er det noe mannebeid på gang?" "Nei, men du da, er du ikke lei av å leve A4-livet med mann, barn, golden og stasjonsvogn? Skulle du ikke ønske du hadde mer frihet til å gjøre hva du ville?" De blir som regel så paffe at det stopper der og da. Spør de hvorfor jeg spør så sier jeg at sånn føles det for meg når du til stadighet spør om ikke jeg har type. 

Anonymkode: 98ea6...e4c

[Teethgrinding]

Dere må også huske på at det å bli spurt om kjærlighet er en måte å vise omtanke og omsorg. Vi spør først vi bryr oss. Såkalt Kan man trives som singel, det er teoretisk fullt mulig å leve et liv alene. Like fullt; det meningsfylte hører med familielivet. Hva skal du ellers bruke tiden på? Hanggliding, tvserier og barhopping? Enten man får sitt sosiale behov dekket gjennom venner eller familie, er relasjoner helt sentralt i det menneskelige. Når noen er single i evigheter lurer vi andre på om dere har det vondt og vanskelig. Det er derfor du blir spurt og plaget med det. Fordi det er viktig. 

[Gjest ytmnd]

31 minutter siden, Arcturus skrev:

Dere må også huske på at det å bli spurt om kjærlighet er en måte å vise omtanke og omsorg. Vi spør først vi bryr oss. Såkalt Kan man trives som singel, det er teoretisk fullt mulig å leve et liv alene. Like fullt; det meningsfylte hører med familielivet. Hva skal du ellers bruke tiden på? Hanggliding, tvserier og barhopping? Enten man får sitt sosiale behov dekket gjennom venner eller familie, er relasjoner helt sentralt i det menneskelige. Når noen er single i evigheter lurer vi andre på om dere har det vondt og vanskelig. Det er derfor du blir spurt og plaget med det. Fordi det er viktig. 

Dette er det dummeste jeg leser. Du må ikke ha familie, gjeld oppover øra og stasjonsvogn for å leve ett fullverdig liv.

[Teethgrinding]

6 timer siden, ytmnd skrev:

Dette er det dummeste jeg leser. Du må ikke ha familie, gjeld oppover øra og stasjonsvogn for å leve ett fullverdig liv.

Det er den mest forventede, og dumme, responsen tenkelig. 

Jeg er uenig med deg, og jeg tror dersom du ser for deg et liv som 75 alene foran tv'en, uten barnebarn, med venner long gone over alle hauger med sine egne familier, så er ikke dét spesielt hyggelig. 

Det er noe med denne singel-hurra-mentaliteten som jeg mener er totalt misforstått. Det er flott at man kan trives i eget selskap, men livet handler faktisk om det sosiale. Tror du det er mening i objekter? Tror du venner kan erstatte familie når du er 50? At du kan ringe kompiser og venninner og ha vinkveld etter jobb? For de aller fleste som forblir enslige gjennom livet er det et liv fylt med mye ensomhet. Følelsen av å være alene kan sikkert variere, men man er uten tvil mer alene når man jo faktisk er alene. 

Jeg tror det er veldig sunt at folk har familielivet som gullstandarden. Et fullverdig liv hører definitivt sammen med andre mennesker - og det er vanskelig, om ikke umulig, uten egen familie.

[exictence]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke ts, men jeg kan skrive under på at JO, det gjør noe. 

En ting er at det er irriterende. En annen ting er at slikt mas bygger oppunder at man er inkomplett som enslig, og at alle skal ha som mål i livet å få partner og barn. Det indikerer at det er noe Galt med måten man lever på og valgene man tar. Alle skal ha lyst på kjæreste og barn, og det at man ikke stresser med å skaffe seg det, betyr at det er noe galt med deg. Dette synes jeg er utrolig provoserende. Jeg var frivillig enslig og barnløs i mange år, og ble drittprovosert av at jeg nærmest skulle tvinges inn i en A4-tilværelse, og at valgene mine ble sett på som tegn på at jeg var umoden/egoistisk/selvsentrert. 

Anonymkode: ffc50...229

Enig i det du skriver.

Men du skriver: "Det gjør de". Ja, de gjør og sier irriterende ting, men er du sikker på at de VET at de er irriterende, at de har evne til å vite at de er irriterende? Kanskje de trenger å bare bli sagt det til tydelig, at de da vil gi seg?

[Jacuzzi]

14 timer siden, Arcturus skrev:

Det er den mest forventede, og dumme, responsen tenkelig. 

Jeg er uenig med deg, og jeg tror dersom du ser for deg et liv som 75 alene foran tv'en, uten barnebarn, med venner long gone over alle hauger med sine egne familier, så er ikke dét spesielt hyggelig. 

Det er noe med denne singel-hurra-mentaliteten som jeg mener er totalt misforstått. Det er flott at man kan trives i eget selskap, men livet handler faktisk om det sosiale. Tror du det er mening i objekter? Tror du venner kan erstatte familie når du er 50? At du kan ringe kompiser og venninner og ha vinkveld etter jobb? For de aller fleste som forblir enslige gjennom livet er det et liv fylt med mye ensomhet. Følelsen av å være alene kan sikkert variere, men man er uten tvil mer alene når man jo faktisk er alene. 

Jeg tror det er veldig sunt at folk har familielivet som gullstandarden. Et fullverdig liv hører definitivt sammen med andre mennesker - og det er vanskelig, om ikke umulig, uten egen familie.

Du er helt på jordet her. Selv om livet for DEG kun handler om det sosiale, betyr ikke det at det gjør det for alle andre. Og hvorfor er singel synonymt med venneløs? Min farmor på 85 har vært singel i 15 år nå etter at farfar døde. Hun har dødsgode venninner som hun henger med hver uke. Hun er lykkelig! Meg, som er barnebarnet hennes, ser hun max  én gang i året, til sammenligning... 

 

Endret 15. juni 2016 av Jacuzzi

[exictence]

21 timer siden, Arcturus skrev:

Jeg tror det er veldig sunt at folk har familielivet som gullstandarden. Et fullverdig liv hører definitivt sammen med andre mennesker - og det er vanskelig, om ikke umulig, uten egen familie.

I hvert fall langt fra de fleste tilfeller. Dessverre fins det mange familier med dårlige relasjoner og tilknytning til hverandre.  Noen opplever store skuffelser. 

Tror absolutt man kan ha et like verdifullt og lykkelig liv uten barn og partner som med. Det kommer så veldig mye an på hva man gjør ut av livet og hvordan man håndterer og ser på livet.

 

[AnonymBruker]

23 timer siden, Arcturus skrev:

Det er den mest forventede, og dumme, responsen tenkelig. 

Jeg er uenig med deg, og jeg tror dersom du ser for deg et liv som 75 alene foran tv'en, uten barnebarn, med venner long gone over alle hauger med sine egne familier, så er ikke dét spesielt hyggelig. 

Det er noe med denne singel-hurra-mentaliteten som jeg mener er totalt misforstått. Det er flott at man kan trives i eget selskap, men livet handler faktisk om det sosiale. Tror du det er mening i objekter? Tror du venner kan erstatte familie når du er 50? At du kan ringe kompiser og venninner og ha vinkveld etter jobb? For de aller fleste som forblir enslige gjennom livet er det et liv fylt med mye ensomhet. Følelsen av å være alene kan sikkert variere, men man er uten tvil mer alene når man jo faktisk er alene. 

Jeg tror det er veldig sunt at folk har familielivet som gullstandarden. Et fullverdig liv hører definitivt sammen med andre mennesker - og det er vanskelig, om ikke umulig, uten egen familie.

Her er du arrogant. Tror du det bare er å gå på Meny og plukke en partner på hylla eller? Jeg har aldri vært populær blant menn,de liker meg ikke. Har blitt banket opp siden barneskolen av menn,voldtatt,overfalt etc. Skulle gjerne vært gift og hatt barn jeg,men kan jo ikke akkurat true noen med kniv til å bli sammen med meg..

Var til og med en mann som sa til meg at eneste måten jeg kan få mann på er å dra til Afrika og kjøpe en  Heldigvis har jeg masse venner i samme situasjon,reiser mye,er close med familie.

Dere menn tror at det er så enkelt å skaffe kjæreste bare fordi det er enkelt for dere. Fordi menn har all makta når det gjelder forhold. Uansett så er poenget mitt at det er frekt å mobbe single damer. 

Anonymkode: c9841...409