Hvem savner mest?

[Bovary]

Hvor lenge har dere vært borte fra deres kjære si strekk?

Får alltid følelsen av at jeg savner og lengter mest..jeg gir hvertfall mest uttrykk for det.

Savner vi jenter mer enn gutta? E

Hva tror du?

[Suzy]

Jeg tror ikke vi savner mer enn gutta, men at vi kanskje gir mer uttrykk for det.

Ofte tror jeg ivertfall Mannen savner meg mer enn jeg savner ham - når han er borte fyller jeg ofte tida mi med gjøremål og koser meg. Egentlig savner jeg ham mest når jeg er på reise og ikke når jeg er hjemme uten ham...

[Gjest Anonymous]

jeg er i hvert fall den som ringer mest og prater mest når jeg er borte... men jeg tror jeg også er den som takler best (som ikke føler at jeg egentlig savner så mye) å være fra han. Tror hverdagene hans er kjedeligere enn mine uten meg - i hvert fall hvis det går mer enn en uke (da nyter man jo bare å ikke ha mas rundt seg...). og jeg er jente. Tror menn ( ihvert fall min) ofte lever (?) mer i øyeblikket, de har vanskelig for å abstrahere og takle å ikke få tilfredsstilt ønsker og innfall fortløpende - utsettelse er en vanskelig tanke...

[Bovary]

Hm..kjenner meg ikke helt igjen. Men jeg er veldig enig i at det er lettere å være hjemme enn på reise. Tiden og tralten går lettere når man er på hjemmebane enn når man er ute på reise uten kjæresten.

Jeg er ganske nyinnvidd i denne situasjonen med endel reising for hans del og er bare nysgjerrig på hvordan andre opplever det og hvordan mannen gir uttrykk for savn. Tenker noen ganger at jeg har lyst til å fremprovosere ekstra mye savn for hans del ved å la være å sende tekstmeldinger og ringe..så han kan kjenne på savn og ta initiativ...men det blir slitsomt å være håpløs taktiker i sånne situasjoner (og ellers også for den del)...tror kanskje min kjæreste kvier seg for å uttrykke og innrømme at det er hardt å være borte fra hverandre - og det ergrer meg litt. Skulle gjerne sett at han sleit litt mer..he he.

[Gjest Anonymous]

Tenker noen ganger at jeg har lyst til å fremprovosere ekstra mye savn for hans del ved å la være å sende tekstmeldinger og ringe..så han kan kjenne på savn og ta initiativ...men det blir slitsomt å være håpløs taktiker i sånne situasjoner (og ellers også for den del)...tror kanskje min kjæreste kvier seg for å uttrykke og innrømme at det er hardt å være borte fra hverandre - og det ergrer meg litt. Skulle gjerne sett at han sleit litt mer..he he.

DET kjenner jeg igjen. Dere bør snakke om det, for det er frustrerende å føle at det er en selv som tar mest initiativ...Til slutt gjør du kanskje som hun du har tatt nicket ditt fra. Neida. Men altså - jeg tror mange menn ikke tenker at de trenger den daglige lille samtalen , eller at det er noe poeng i å dele små detaljer fra hverdagen med kjæresten.

Selv bodde jeg tre og en halv måned på andre siden av Atlanteren mens kjæresten var igjen i Norge. Han deppa nok mer enn meg i begynnelsen - da var alt nytt og spennende, men etterhvert er det jo vanskelig å være den som er uten nettverk og sånt, da...

[Caramba]

Det er garantert kjæresten min som savner mest.... Jeg koser meg gjerne hjemme en kveld alene, mens han går på veggen hvis jeg ikke er der.

Jeg får også supersøte SMSer og telefoner på dagtid om at han savner meg. Han er veldig søt, og mye mer "sentimental" en jordnære meg

[Gjest Anonymous]

Gutter skal gjerne ikke gi uttrykk for slikt.

Litt artig eksempel fra samboern og meg: Han jobber en del natteskift og har derfor annen døgnrytme enn meg. Når han er på jobb, sover jeg søtt som bare det. Når han er hjemme får han ofte ikke sove selv om han har fri og går å ser på TV. Da våkner jeg så å si alltid og roper på han eller går og finner han. Dette har han mobbet meg en del for og syns hvis det er ganske søtt (og kanskje litt barnslig).

Sist helg var vi på fest og jeg våkna tidlig dagen etter. Var ganske våken, men gadd ikke stå opp så jeg tok med meg boka mi og la meg på sofaen for at ikke nattlampa skulle vekke han. Et kvarter senere står en bustet fyllesjuk og fortumlet samboer i døra og lurer på hva jeg driver med, kan ikke stikke av slik for da får ikke han sove! Jeg tuslet inn i senga igjen og han sovnet tvert med panna mot ryggen min

Han har bare blåst av det i etterkant, men det var ganske så åpenbart at han er like avhengig av å ha meg der som jeg trenger å ha han. - Det er bare ikke særlig macho å si sånt

[Gjest Bulbenn]

Jeg har egentlig motsatt opplevelse av mange her - jeg synes man savner mest når man er hjemme i den samme tralten, men absolutt ikke når man er ute på reise. Der får man jo stadig vekk nye opplevelser, møter nye mennesker etc., og har nok av annet å tenke på!

Forøvrig er det kjæresten min av oss (altså mannen, jeg er damen;)) som er den som gir mest uttrykk for sitt savn. Han ringer desidert mest, sender meldinger, og klager om jeg er mye borte i perioder. Jeg derimot synes det er deilig å oppleve noe annet enn hverandre hele tiden, det trenger man virkelig!!

[Bovary]

..blir rent misunnelig når jeg leser deres erfaringer, for jeg takler det åpenbart ikke så bra. kan jo si det sånn at det er snakk om å være borte fra hverandre i 2-3 uker av gangen...forrige samboer var det stikk motsatt med. Vi var knapt borte fra hverandre på 8 år, maks 2-3 dager. Dette er noe helt annet og byr på mye større utfordringer - og jeg føler meg som en pingle som går og gruer meg til hver gang han skal bort.

Hm..

[Laban]

Jeg synes definitivt jeg savner mer når jeg er igjen hjemme enn når jeg selv reiser! Når jeg selv reiser, er det jo så mye annet å tenke på, kommer ikke hjem til tomt hus osv.

Lengste vi har vært borte fra hverandre er 3 uker - blir en mnd fra hverandre nå snart...

[Nabodama]

Tror det er avhengig av situasjonen hvem som savner mest av den som er hjemme og den som er borte.

Selv har jeg ikke sett mannen min på snart 10 uker, han kommer heldigvis hjem en tur i neste uke. Blir da hjemme i 2 uker, før han reiser igjen.

Han er ferdig med dette rett over jul.

Jeg er selvstendig, og greier meg fint når han er borte. Jeg har jentene mine, jobben min og venninnene, og opplever at dagene går fort.

Men grudde meg veldig FØR dette oppholdet startet!

Den tanken med at "han skal få slite litt", og tenke på å la være å sende meldinger, ringe osv, ville ikke jeg ha gjort.

I en sånn situasjon er det viktigere å ta vare på parforholdet enn å spekulere på hvem som savner mest! Ta vare på kommunikasjonen, nærheten. Slippe å lure på hvor man har den andre

Og menn er ikke de som sier det så mye rett ut, men man ser jo at de savner likevel.

Mannen min ringer hjem hver eneste dag, sender sms, sender 3-4 mailer om dagen osv.

Han er vanligvis ikke så glad i å snakke på tlf, men nå vil han helst snakke leeenge.

Sånn viser han at han savner meg, og vi har hele tida hatt en veldig god kommunikasjon, selv om han ikke sier så mye om savn.

Men før han dro var jeg redd vi skulle gli fra hverandre, bli fjerne for hverandre osv. Jeg visste ikke da hvordan dette skulle bli, og grudde meg fælt.

Det har heldigvis gått mye bedre enn jeg trodde, det gjør gjerne det.

Lykke til!

[Arkana]

Det lengste jeg har vært borte fra samboeren min er 2 ganger 3 mnd. Det var tungt. Hvem som savner mest er umulig å si, det kan ikke måles. Det er ikke antall søte brev, meldinger, telefoner o.l. som sier noe om hvor mye man savner noen.

[Cata]

Jeg innbiller meg at jeg er den som savner mest, men skal jeg være realistisk så tror jeg nok vi savner ca. like mye. Men nå har vi nå ikke vært lengre fra hverandre enn 1-2 uker heller da, og da er det uansett til å leve med.

[Gjest Anonymous]

Hos oss er det faktisk han som savner først...

Vi har vært borte fra hverandre to uker på det

meste... Og han savnet allerede dag 1 *smile*

Jeg synes bare det er litt godt og komme litt ut,

også kommer savnet etter et par dager (foruten at jeg

tenker på han før jeg sovner)

[Tusseline]

Det er garantert kjæresten min som savner mest.... Jeg koser meg gjerne hjemme en kveld alene, mens han går på veggen hvis jeg ikke er der.

Jeg får også supersøte SMSer og telefoner på dagtid om at han savner meg. Han er veldig søt, og mye mer "sentimental" en jordnære meg

Som om jeg skulle ha skrevet det selv.

[ringblomst]

Hvis han reiser fra meg - så savner jeg han mest, og omvendt. Gikk et år fra folkehøyskole, og da savnet han meg fælt ja. Ikke at jeg ikke savnet han, men det skjedde stort sett noe hele tiden - så jeg tenkte mest på han når jeg var alene, gjerne når jeg skulle sove.

Min mann er heller ikke telefonsnakker, men når han savner meg da kan han snakke veldig lenge .

[Piglet]

Jeg har bodd i London i et år, mens kjæreste bodde her i DK, og så har han vært i USA i et halvt år, mens jeg var her. Det lengste vi gikk uten å se hverandre i den perioden var 3 mnd.

Siden jeg har vært både den som var hjemme og den som var ute, vil jeg si at det nok er den som er hjemme som savner mest. Når man er ute opplever man masse nytt og fester etc., mens når man er hjemme er det mere det samme gamle.

Nå som vi bor sammen, synes jeg bare det er hyggelig med en helg hver for oss, og savne hverandre litt.

Piglet