Kommunikasjonssvikt med barnefar

[Frksøt]

Jeg og barnefar har nylig gått fra hverandre. Vi har vært på mekling og skrevet samværsavtale.

Problemet er bare at jeg aldri ser barnefar og får ikke snakket med han om sønnen vår ettersom han henter/leverer i barnehagen når han skal ha samvær. Han svarer ikke på korte meldinger som omhandler sønnen vår. Som om han har spist godt, hvordan han har sovet, informasjon fra barnehage/helsestasjon etc.
Har dere noen gode råd? Vanskelig å samarbeide med en som har meldt seg helt ut. 

Endret 13. juni 2016 av Frksøt

[Calleia]

Det første jeg tenkte var om du virkelig MÅ vite om han har spist eller sovet...?? Det syntes jeg ikke du har noe særlig med når barnet er hos far..

Informasjon fra bhg er en annen ting, men har du opplevd at han ikke har gitt deg beskjed OM det har vært noe eller er det at han ikke svarer på meldingene dine som er problemet?

[Frksøt]

Nei jeg MÅ ikke vite. Men ungen er kun 2 år, så han forteller meg jo ikke noe. 

Er det virkelig sånn det er? Den helgen/uken barnet er hos far, så skal jeg glemme ungen og bare late som han har det bra siden far ikke sier noe? For meg virker det rart.. 

Problemet er at det er INGEN kommunikasjon. Jeg trenger kanskje ikke vite at ungen har spist bra, men kjekt å få beskjeder fra barnehagen og at han gir beskjed til barnehagen når det er noe. Og det tar han kun ett par minutter å sende en melding å fortelle at han har hatt det bra den uken han har vært der.. Tenker kun at det beste hadde vært om vi klarte å fortsatt kommunisere om sønnen vår selv om det er slutt. 

[makkapakka]

stiller far de samme spørsmålene til deg pr sms den uken du har ungen?

[AnonymBruker]

Du har ikke krav på at barnefar svarer deg på meldinger om bagateller. Det høres litt ut som om det er DU som vil ha oppmerksomhet fra han og at det ikke egentlig dreier seg om barnet.

Anonymkode: 2c39b...ac6

[Frksøt]

Nei, barnefar spør ikke. 

Er ikke oppmerksomhet fra far jeg ønsker. Kun å vite om sønnen min har det bra!
Er dere foreldre selv? 

[Siri_H]

Min første tanke er at far kanskje føler at du dobbelsjekker, eller overvåker ham? Og at han opplever at du ikke har tillitt til at han klarer å ta seg av barnet?

Jeg har selv hatt barn som har vært på samvær hos far fra den alderen, og jeg må innrømme at det aldri har slått meg at jeg skulle ha oppdateringer underveis. På lik linje som det aldri slo meg at jeg skulle oppdatere far på hvordan ståa var når barnet var hos meg.

Hvis man skal få til en godt samarbeid tenker jeg det forutsetter at man klarer å "slippe taket" litt den perioden hvor barnet er hos den andre. Man må heller velge seg enkelte ting som man kommuniserer om (f.eks hvordan det går med soving i stor seng, smokkeavvenning, bytting til ny avdeling i bhg osv. ) fordi det er spesielle ting som skjer med barnet. Da har kommunikasjonen med eksen en hensikt, og oppfattes ikke som kontroll eller mistillitt. All hverdagsoppfølgingen må man bare stole på at den andre tar seg av på en god nok måte, selv om det kanskje gjøres på en annen måte enn man selv ville gjort.

Og om en liten stund når barnet begynner å snakke får man jo med seg hva som skjer hos den andre forelderen uansett, i allefall hvis det er noe som er viktig for barnet.

 

[Frksøt]

Spørsmål om jeg skal sette igjen bilstol i barnehagen, om guttungen har solkrem, om barnefar vil spleise på sommerklær, når det passer for han å ha han i sommer etc. Ikke noe svar. Nå har jeg sluttet å spørre. Da kommer han hjem solbrent, mangler bleier og utstyr i barnehagen etc.. 

Hvordan blir det når guttungen skal begynne på en idrett? På skolen?
 
Jeg vokste opp med skilte foreldre, men er ikke vandt med at det ikke er noe kommunikasjon.. Men om det er slik rundt om kring så må jeg rett og slett bare finne meg i det :-) 

Endret 17. juni 2016 av Frksøt

[Frksøt]

5 minutter siden, Siri_H skrev:

Min første tanke er at far kanskje føler at du dobbelsjekker, eller overvåker ham? Og at han opplever at du ikke har tillitt til at han klarer å ta seg av barnet?

Jeg har selv hatt barn som har vært på samvær hos far fra den alderen, og jeg må innrømme at det aldri har slått meg at jeg skulle ha oppdateringer underveis. På lik linje som det aldri slo meg at jeg skulle oppdatere far på hvordan ståa var når barnet var hos meg.

Hvis man skal få til en godt samarbeid tenker jeg det forutsetter at man klarer å "slippe taket" litt den perioden hvor barnet er hos den andre. Man må heller velge seg enkelte ting som man kommuniserer om (f.eks hvordan det går med soving i stor seng, smokkeavvenning, bytting til ny avdeling i bhg osv. ) fordi det er spesielle ting som skjer med barnet. Da har kommunikasjonen med eksen en hensikt, og oppfattes ikke som kontroll eller mistillitt. All hverdagsoppfølgingen må man bare stole på at den andre tar seg av på en god nok måte, selv om det kanskje gjøres på en annen måte enn man selv ville gjort.

Og om en liten stund når barnet begynner å snakke får man jo med seg hva som skjer hos den andre forelderen uansett, i allefall hvis det er noe som er viktig for barnet.

 

Takk for et fint svar :-) 

[Niennas]

La meg si først at jeg har null erfaring med brudd og barn selv. Derfor vet jeg at det jeg sier nå kan være litt naivt:

Ta kontakt med barnefar, og si at du ønsker at dere skal legge alle deres problemer vekk, og kun fokusere på å være gode foreldre. Foreslå f.eks ukentlig/ annenhver uke med en kaffe eller en middag. Der skal poenget være å oppdatere hverandre, og vise for guttungen deres at dere kan samarbeide og være venner. Dette krever som oftest en enorm innsats fra dere begge, men dere kommer til å vinne på det. Snart blir guttungen deres eldre, og da er det enda viktigere

brudd eller ei, jeg er selv flink til å fortelle folk om mine barns matinntak og søvn den dagen, hvis de skal være hos noen andre, og spør også alltid om dette når jeg henter dem igjen. Det har mye å si, det er mye lettere å lese barna sine hvis du vet at de har sovet dårlig, eller har vondt i magen. Tror dette er en vanesak, og jeg tror ikke jeg hadde reagert på sånne spørsmål. Men jeg skjønner også at han kan føle det som at du overvåker han.

lykke til, jeg håper dere til slutt finner en god løsning på foreldreskapet deres

[AnonymBruker]

Hvorfor har dere 50/50 om kommunikasjonen er så dårlig?!

 

Her ville jeg tatt en tur til fvk igjen og få råd til bedre kommnikasjon dere imellom. Du må kanskje roe seg med alle spørsmål, men samtidig må bf godta at du må ha svar på enkelte viktige ting.

Anonymkode: ddf39...075

[AnonymBruker]

Du må slutte å spørre om alle bagateller, det er veldig irriterende. beskjeder fra barnehage- ok. Men ikke send sms i hytt og pine om han har sovet eller spist. Jeg hadde ignorert alle slike meldinger også

Anonymkode: fcd85...7c7

[stan]

Det kan være måten det gjøres på. Hvis det virker for far at du tviler på måten han håndterer  foreldrerollen, så skjønner jeg at han ikke gidder å svare. At hen opplever det som et forsøk fra deg å ha kontroll over han og hans liv.

At han kanskje gjør ting på måter du ikke liker er jo sannsynlig siden dere ikke lengre er sammen. Men det er ikke sikkert hans måter ikke er riktige, eller gode nok.

Prøv å holde en nøktern tone. Og begrens det til virkelig kun det praktiske dere begge virkelig trenger. Og kanskje helst når det er skifte av sted for ungen.

 

[AnonymBruker]

Jeg ville kun sendt mld om det er noe viktig. Problemet er at hvis du sender mld hele tiden for å høre hvordan det går med barnet så viser du også indirekte at du kanskje ikke helt stoler på hans evne til å være pappa.

Jeg har et godt forhold til pappaen her, men vi snakker ikke sammen hele tiden. Nå har vi et slikt forhold hvor vi er gode venner og snakker litt om alt, men når det kommer til barnet så snakker vi kun om når det skjer noe viktig.

Anonymkode: c1340...7af

[AnonymBruker]

Her sender vi SMS og snaps når barnet er her og det gjør mor også. MEN her er det veldig god kommunikasjon. Mor og far er gode venner og mor sender også mld til meg (stemor) og er veldig komfortabel med det.

Vi visste feks hvor vanskelig det var første gang barnet sov hos far og da oppdaterte vi flittig. Forøvrig synes jeg 50/50 kanskje er litt dum for en 2 åring. De skjønner jo ikke hvorfor de blir sendt fram og tilbake. 

Her var barnet 1,5 år første gang det sov hos far alene (far sov ofte over hos dem) og fra 2 års alder hadde vi ca annenhver langhelg + ferier. Som sagt har mor og far god kommunikasjon så far var der flere kvelder i uken etter BHG. 

Anonymkode: 17bcd...2ab

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg og min mann skilt, men om det skulle ha skjedd så hadde jeg ikke klart å gått en hel helg eller uke uten oppdatering. Så jeg skjønner deg veldig godt! Hadde vært helt utenkelig for meg (vil også tro for far) å gå en hel uke uten å høre noe. Skjønner ikke at noen mener det?!

Anonymkode: 1bd78...071

[Siri_H]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er ikke jeg og min mann skilt, men om det skulle ha skjedd så hadde jeg ikke klart å gått en hel helg eller uke uten oppdatering. Så jeg skjønner deg veldig godt! Hadde vært helt utenkelig for meg (vil også tro for far) å gå en hel uke uten å høre noe. Skjønner ikke at noen mener det?!

Anonymkode: 1bd78...071

Da tenker jeg at man som foreldre er forskjellige. Så må man nesten bare bli enige om en balanse som fungerer så godt som mulig med eks-partneren.

Jeg klarer meg fint uten oppdatering, selv de gangene hun er på ferie med far i 2-3 uker i strekk. for meg er ikke det noe problem, men kanskje det nettopp er slik fordi jeg er vant til at hun ikke er med meg hele veien. Jeg tror at mye endrer seg når man faktisk flytter fra hverandre og bare må tåle å ikke se barnet i perioder. Det blir en vanesak etter hvert - vanskeligere i begynnelsen, men hvis man ser at det går bra slapper man mer av med det. Etter hvert finner man ut at det å være deltidsforeldre kan være en ok ting det også, fordi man da veksler mellom å være veldig tilstede med barnet når det er hjemme og så får man gjort alt mulig annet som man ellers ikke rekker når barnet er hos den andre forelderen.

[regine]

1 time siden, Frksøt skrev:

Spørsmål om jeg skal sette igjen bilstol i barnehagen, om guttungen har solkrem, om barnefar vil spleise på sommerklær, når det passer for han å ha han i sommer etc. Ikke noe svar. Nå har jeg sluttet å spørre. Da kommer han hjem solbrent, mangler bleier og utstyr i barnehagen etc.. 

Hvordan blir det når guttungen skal begynne på en idrett? På skolen?
 
Jeg vokste opp med skilte foreldre, men er ikke vandt med at det ikke er noe kommunikasjon.. Men om det er slik rundt om kring så må jeg rett og slett bare finne meg i det :-) 

Har dere virkelig delt bosted for et barn som kun er 2 år?

Det er jo ingen spesielt god idee i seg selv for så små barn, dette er faktisk de fleste fagfolk som er opptatt av barnas beste og ikke foreldrenes rettigheter enige i.

Det jeg har uthevet er skremmende, fordi dette viser mangel på omsorg. Jeg er helt enig i at det er unødvendig med oppdatering av typen har spist godt og lignende. Samtidig - begge foreldrene har ansvar for å gi barnet omsorg, og det betyr også at man ar ansvar for de "kjedelige" tingene, som for eksempel å huske solkrem, bleier og annet skift til barnehagen og lignende. I tillegg så er det ikke for mye forlangt at man kan avtale sommersamvær i rimelig tid. Nå er det snart St.hans, og dette er fortsatt uklart fordi far ikke responderer? 

Du kan sikkert forsøke å få far med på en samtale på familievernkontoret, jeg har dessverre liten tro på det, fordi de som jobber der er svært lite opptatt av barnas beste. Samtidig: samværet som det er nå fungerer ikke veldig bra, når den ene ikke følger opp sine forpliktelse overfor barnet.

Jeg tenker at du må gjøre noe, fordi dette går utover barnet. Det betyr og at du må velge dine kamper, at far ikke sender sms om at ungen har spist middag er helt ok, men det er IKKE ok at han ikke sender med solkrem etc. i bhg. Og husk: har dere delt bosted så er far ANSVARLIG i sin uke, dvs. du skal ikke måtte sørge for at det er solkrem/skift/bleier i bhg hele tiden. Dere skal dele på det. Som igjen selvsagt forutsetter en viss kommunikasjon.

[Pås]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå er ikke jeg og min mann skilt, men om det skulle ha skjedd så hadde jeg ikke klart å gått en hel helg eller uke uten oppdatering. Så jeg skjønner deg veldig godt! Hadde vært helt utenkelig for meg (vil også tro for far) å gå en hel uke uten å høre noe. Skjønner ikke at noen mener det?!

Anonymkode: 1bd78...071

Enig! Å gå en hel uke uten å høre et ord om min to-åring hadde jeg ikke orket tanken på!

[AnonymBruker]

Barnet er jo bare to år! Kommunikasjon som er viktig å snakke om skal svares på. Hvordan var du i kommunikasjon før dere flyttet fra hverandre? Opplevde han at du maste eller var kontrolleende på noe vis da? Det kan eventuelt være det som henger igjen. 

Men, 50/50 ordning.....? Jeg pleier å være for lik fordeling for mor og far, men da SKAL det være god kommunikasjon mellom foreldrene. Det har ikke dere og det er ikke bra for barnet. 

At han henter og leverer i barnehage og at barnet aldri ser foreldrene sine snakke sammen er jo virkelig ikke greit.  

Du burde gå tilbake til mekling og si at det ikke fungerer. Spesielt siden deres barn er så liten. 

Anonymkode: da79d...153