Singel, får mye medlidenhet.

[AnonymBruker]

Hei dere!

Jeg er en jente på 28 år som er singel. Jeg har jobb, leilighet og er fornøyd med livet i allminnelighet, men jeg skulle jo gjerne ønske at jeg hadde en kjæreste, noe jeg heller ikke prøver å skjule. Samtidig er det veldig viktig for meg å ikke grave meg ned i hva jeg mangler. Jeg har vært igjennom diverse ting på privaten (ikke relatert til kjærlighet) som gjør at jeg i etterkant har sett viktigheten av å se lyst på livet.

Sosialt sett så synes jeg at jeg har et rikt og fint liv, men jeg merker også at alderen min "tilsier" at jeg skulle hatt en kjæreste. I de fleste omgangskretser er jeg den eneste singel, noe jeg synes jeg har lært meg å takle greit, men noe som plager meg litt er hvor mye medlidenhet jeg får fra andre. Dette er jo selvfølgelig bare godt ment og jeg er glad for at folk bryr seg, men jeg synes også at det blir litt belastende. Som sagt er jeg ellers fornøyd med livet, og da er det kjedelig at det legges mye vekt på den ene tingen jeg "mangler".

For å komme med noen eksempler.

- Har vært invitert i to bryllup i vår og i begge har parene kontaktet meg på forhånd for å spørre om bordplassering, hvem jeg vil sitte med "for å unngå at du blir ensom på festen".

- Når jeg møter folk jeg ikke ser hver dag er alltid kjærlighetslivet det første det spørres etter. Når de får bekreftet at jeg fortsatt er singel kommer det alltid støttende kommentarer ala "men du finner noen en dag vettu".

- Hvis jeg er invitert med på noe sosialt så opplever jeg ofte at verten prøver å unnskylde at de andre gjestene er par - som om de burde invitert flere single bare for min skyld.

- Jeg har flere ganger opplevd at venninner tilbyr å spleise meg med noen. Jeg er åpen for mye, men samtidig er mange av forslagene litt søkte - ikke fordi jeg nødvendigvis føler meg bedre enn de foreslåtte mennene på noen måte, men fordi alder, geografi og andre omstendigheter (f.eks. nylig dumpa) tilsier at det kan være et blinkskudd. I tillegg foreslår de ofte menn jeg kjenner fra før av - noe som indikerer at jeg ikke er i stand til å sjekke opp disse mennene på egenhånd.

Igjen: jeg vet at dette er gjort med omsorg og de beste hensikter, men jeg kan ikke skjønne at jeg sender ut signaler som gjør at jeg krever spesiell behandling bare fordi jeg er singel. Jeg klager ikke over at jeg er singel ovenfor venner, jeg finner meg godt til rette og fungerer fint i sosiale sammenhenger med mange par og jeg har ikke problemer med å ta initiativ selv hvis jeg er interessert i noen eller føler at det er lenge siden forrige date.

Vet ikke helt hvilke svar jeg håper på her, men kanskje noen har vært i samme situasjon og kjenner seg igjen?

Det er så frustrerende at mange går med en holdning om at single folk automatisk fungerer dårligere? Jeg har vært i dårlige forhold før og er ganske fornøyd å heller være singel enn i feil forhold. Det kunne ikke falt meg inn å automatisk anta at de som er i forhold er ulykkelige og desperate på den samme måten som jeg noen gang blir behandlet.

Anonymkode: 4d4ce...fe8

[SunnivaOslo]

Har det akkurat som deg. 28 år,jobb og bosted. Gode venner der 95%er i forhold og/eller gift. Og de aller fleste er som du beskriver. "Har du ikke lyst på barn og/eller mann?","Hvorfor møter du ikke noen?"osv. Jeg bare svarer generelt alltid,litt unnvikende og prøver å få snakket om noe annet.

Har greit med fritid som jeg bruker på mye forskjellige ting,men da får jeg høre at jeg gjør det for å fylle tomrommet i livet,og noen ganger,om jeg er forsendelse så får jeg høre "skjønner ikke at du klarte å bli forsinket når du ikke har noen barn å kle på"med en slags latter etterpå...

Men hva skal man gjøre?Altså,folk har alltid vært i forhold og fått barn,det er circle of life,og folk som har vært alene,har alltid vært outcast på en eller annen måte..og den holdningen sitter igjen hos mange selv i 2016.

Men så må man tenke på en ting: den dagen dine foreldre dør,hvem skal du feire jul med? Dine søskners familie?Dra over til en venn? Men det er jo sånne ting som ligger langt frem da.

Jeg tror ikke det er bra å være evig singel,jeg tror man ender opp sær,selvom det finnes de som er 100% lykkelige,men er ikke et overtall av dem..

Selv om dette er en slags realitet så kan vi enda nyte singeltiden. Å være singel i noen år er jo ikke det verste.Så får vi bare dele med de "støttende"venninne våre☺

Husk at alle har sine greier. Et par uten barn er sikkert drittlei av å høre "når skal dere få barn?" En person med mørk hudfarge er lei av "hvor er du fra da?" Ikke glem hvor mye konkurranse det er blant foreldre i barnehagen om å lage de beste kakene/kle barna i de beste merkene osv....Alt er jo en greie for å være "best"...du er singel=få deg type. Du er i forhold=gift deg og få barn osv☺

[AnonymBruker]

Takk for fin tankevekker. Jeg tror nok også at det er fler enn single som har sitt å tenke på.

Litt av problemet sitter nok i hodet mitt også. At jeg bruker energi på å fokusere på det positive i min situasjon og derfor legger ekstra godt merke til det når noen fremhever at jeg er singel. Jeg må innrømme at jeg noen ganger er fristet til å bite skikkelig tilbake og svare noe skarpt, men det vil vel kanskje ikke hjelpe på inntrykket av at jeg har det fint det heller.

Jeg svarer alltid bestemt (men vennlig) om at jeg ikke trenger hjelp eller tilpasninger, men likevel er det få som tar hintet, så det er vel bare å gi opp. (:  

Anonymkode: 4d4ce...fe8

[SunnivaOslo]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Takk for fin tankevekker. Jeg tror nok også at det er fler enn single som har sitt å tenke på.

Litt av problemet sitter nok i hodet mitt også. At jeg bruker energi på å fokusere på det positive i min situasjon og derfor legger ekstra godt merke til det når noen fremhever at jeg er singel. Jeg må innrømme at jeg noen ganger er fristet til å bite skikkelig tilbake og svare noe skarpt, men det vil vel kanskje ikke hjelpe på inntrykket av at jeg har det fint det heller.

Jeg svarer alltid bestemt (men vennlig) om at jeg ikke trenger hjelp eller tilpasninger, men likevel er det få som tar hintet, så det er vel bare å gi opp. (:  

Anonymkode: 4d4ce...fe8

Hvis du vil bite litt fra deg så gjør det på en gentle måte med et touch av "ikke spør meg om tull"😉

Feks: "Hvordan kan du være singel?"

Svar: "Hvordan kan du være i et forhold?"

 

"Hvorfor er du singel?"

Svar: "Nei,jeg vet ikke,hva tror du?"

 

"Skal du ikke få deg type snart?"

Svar: "tror du forholdet ditt holder denne gangen?"

 

"Vil du ikke ha barn da?"

Svar: "Prøver du å tilby meg en av dine?"(med et lettere sjokkert ansiktsuttrykk)

Neida,la dem holde på,men du kan jo bruke noe mot dem og da feks venniner i forhold som ikke er gift og/eller har barn,spør dem om de ikke skal gifte seg/få barn snart.

Venniner med små barn,spør dem hva ungen kan og si "har den ikke lært det enda?"med en lettere sjokkert latter.

Eller kommenter at det jobber noen ganske søte snille jenter på jobben til mannen deres,da ser du hønene løper i alle retninger og rive seg i håret hehehehe.

 

Altså hvis de skal få oss til å føle oss som utskudd så får de tåle av skyter tilbale😉