Familie - kontakt

[AnonymBruker]

Vil gjerne høre litt erfaringer fra dere som er voksne og single - dvs. ikke bor hjemme, men enda uten egen familie.

Jeg er 26 og føler hele tiden at familien min - spesifikt moren min - er "oppå" meg. Hun skal ha oversikt, og det er alltid en drakamp mellom hva hun vil vite og hva jeg deler. Jeg kan anerkjenne at jeg er litt vel i motsatt retning der jeg motsetter meg litt, men jeg føler et sterkt behov for å kunne gjøre ting, dra steder og foreta beslutninger uten at hun skal ha innsyn i ting - spesielt når det ikke er noe som spesifikt har konsekvenser for henne (men som min føler hun at mine beslutninger som kan ha konsekvenser for meg, automatisk da har konsekvenser for henne).

Jeg har en eldre søster som er veldig nær mamma, i den grad jeg nesten vil kalle henne en mammadalt. De snakker sammen hver eneste dag, og tilbringer veldig mye tid sammen. Dette plager meg ikke i seg selv, men noe på den måten at jeg vet de prater om meg, og mamma umiddelbart går til henne når hun ikke får svar fra meg med en gang, eller lurer på noe. Fordi hun vet at jeg og min søster er nære og kanskje snakker mer enn hun og jeg gjør. 

Jeg har alltid reist ganske mye - både med familien og på egne språkreiser. Etter videregående flyttet jeg utenlands og har bodd i to land siden det. I den perioden har jeg naturlig nok datet et par gutter - en fransk og en amerikansk. Amerikaneren reiser mye, og flere ganger har jeg blitt med ham når han er et jobbærend. Etter at jeg flyttet hjem til Oslo har jeg fått en jobb som også innebærer reising nå og da. For meg er dette en ganske naturlig ting, og ikke noe som blir en "big deal". Jeg synes det holder at jeg sier til venner eller foreldre at jeg skal en kort tur dit eller dit. Mamma må vite hvor mange dager, når flyet går og når flyet lander. Hun spør gjerne flere ganger om akkurat det samme, som om hun må ha en bekreftelse. Kan legge til at jeg ikke reiser veldig langt, eller til farlige steder.

Jeg har merket meg at mine internasjonale venner - og spesielt mennene jeg har datet, aldri har denne plikten. De snakker med foreldre på telefon nå og da - kanskje spør de hvor de er hen for øyeblikket eller hva de driver med, og får svar. Men de har ingen rapporteringsplikt, drakamp eller sure miner. Jeg vet ikke om dette handler om nasjonalitet eller kjønn?

Sikkert flere som tenker at jeg bare er sær og "hvorfor kan du ikke bare gi henne infoen hun vil ha". Men jeg føler litt motstand bygge opp i meg og jeg tenker at dette er denne fasen hvor jeg tross alt kan være helt fri. Det er ikke så mange årene siden jeg bodde hjemme, eller var student og hadde dårlig økonomi, og om ikke altfor mange år vil jeg kanskje ha en egen familie å ta hensyn til.

Vil gjerne høre andres erfaringer rundt dette. 

Anonymkode: ba97f...81e

[GammelKaktus]

Hvis jeg hadde hatt en mor som bare ville mitt beste og hadde vært en god mor for meg opp gjennom oppveksten så tror jeg at jeg bare hadde undertrykket lysten til å be henne passe sine egne saker og gitt henne informasjonen hun ville ha. Hun mener ikke noe vondt med det, og i våre dager så kan jeg forstå hvorfor hun vil vite det. Hadde sendt henne en sms med informasjonen på, sånn at hun ikke skulle irritere meg og mase flere ganger.

[Juniper]

Jeg hadde nok reagert med å dele mindre og mindre jo mer hun spurte og gravde. Men det er nå meg. 

Om en kommentar om en snartur til Stockholm fører til et lengre forhør med flytider og reiseplaner, ja, så ville jeg ikke nevnt med et ord at jeg skulle til Stockholm, og hun ville funnet det ut på facebook når jeg sjekket inn på en koslig resturant i "Gamla Stan". 

Jeg tenker at du må sette grenser her! Hun har ikke respekt for ditt liv og dine evner, og du er ikke 15 år lenger! 

Jeg mener at ingen har rett til sånne detaljer fra andre voksne som man ikke deler seng med!