Når særkullsbarn får søsken. Erfaringer?

[AnonymBruker]

Meg og min samboer har vært sammen i fem år, og venter nå en liten. Min samboer har ei jente på syv år fra tidligere forhold, og hun er hos oss til 'vanlig samvær' som det kalles, minus en overnatting i ukedagen. 

Hun har hele veien i graviditeten blitt inkludert, stilt spørsmål og gitt babyen en klem flere ganger om dagen på eget initiativ. Dette er hennes første søsken i 'den nye familien', og jeg er bekymret for at hun vil komme til å føle seg utenfor når gutten kommer og at hun ikke kan forberedes godt nok på hvordan det vil bli når han kommer. Hun viser at hun gleder seg, men i den alderen er jeg usikker på om hun egentlig vet hva det betyr at det kommet et barn til i dette hjemmet. Hun har hatt 100% oppmerksomhet hele veien og blir fort sjalu i ulike situasjoner. 

Min samboer gleder seg svært mye til å få et barn han kan følge opp 100% i kun ett hjem, hvor han har fortalt at det er så befriende at han kan følge opp sitt eget barn uten å bli motarbeidet og måttw krangle seg gjennom ting. Han har sagt at relasjonen han vil få til dette barnet vil bli helt annerledes enn det han har til særkullsbarnet, og det bekymrer meg. Jeg forstår hva han tenker, samtidig som en ikke kan rangere kjærlighet til sine barn og at dette blir helt feil å si. 

Jeg håper at hans barn ikke vil oppleve å føle seg utenfor, og lurer på om noen har erfaringer med hvordan særkullsbarn opplever nye søsken, når de kun er til samvær 4-6 dager i måneden? Det hadde vært behjelpelig å ha refleksjoner rundt dette, som kan bidra til å forstå og arbeide for at barnet hans ikke vil oppleve å føle seg utenfor. Da ikke med tanke på hvordan vi vil være mot begge, for hun skal inkluderes, men mer med tanke på hennes følelser over å se sin far svært lite og at hennes søsken vil få ha pappa 100%. 

Anonymkode: 2fca0...27b

[AnonymBruker]

Stedatteren var 6 år når vi fikk vårt første fellesbarn. Hadde da hatt jenta i livet mitt i litt over 4 år. Hun bodde da i en annen by. Hun bodde her her en langhelg i mnd og så var vi i byen hennes en helg i mnd. Så ca 5 overnattinger i mnd. Da hun gikk i barnehage hadde vi hun også alltid to uker på høsten og to uker på våren, + fire uker om sommeren. Nå som hun går på skolen er det annenhver høst-, vinter- og påskeferie og vi deler julen og sommeren i to. Jeg hadde da et kjempe godt forhold til hun fordi far var på jobb på dagtid når hun bodde her utenom helger, så vi var sammen hele dagen. 

Dette var jeg veldig glad for når babyen kom. Vi passet på at hun skulle være en del av alt det store. Mor fly hit med henne når fødselen startet så hun kunne hilse på lillebroren sin så fort som mulig etter fødselen. De to ble også noen dager så hun skulle føle seg inkludert. Etter det passet vi på at vi alltid gjorde noe hun ville når hun var her. Vi hadde også alenetid med henne når baby sov. Alle de spennende ferieplanene la vi alltid til når hun skulle være hos oss og prøvde å unngå å dra til hytta eller utenlands når hun var hos mor så hun alltid følte seg inkludert. 

Når babyen var ett år flyttet hun og mor til byen vår. Da fikk vi 50/50 samvær og jenta fikk et mye bedre forhold til lillebror. Opplevde aldri at hun følte seg utenfor. Hun er nå 12 år og sier hun synes alt var perfekt. Hun fikk se lillebroren to helger i mnd + masse i ferier. Hun sier også at hun var veldig glad for at vi alltid dro utenlands og til hytta når hun var hos oss så hun ikke følte at familien gjorde noe uten henne.

Tror det skal gå bra, bare pass på at datteren til samboeren din får oppmerksomhet hun også  

Anonymkode: 81413...e2b

[Gjest chiki]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stedatteren var 6 år når vi fikk vårt første fellesbarn. Hadde da hatt jenta i livet mitt i litt over 4 år. Hun bodde da i en annen by. Hun bodde her her en langhelg i mnd og så var vi i byen hennes en helg i mnd. Så ca 5 overnattinger i mnd. Da hun gikk i barnehage hadde vi hun også alltid to uker på høsten og to uker på våren, + fire uker om sommeren. Nå som hun går på skolen er det annenhver høst-, vinter- og påskeferie og vi deler julen og sommeren i to. Jeg hadde da et kjempe godt forhold til hun fordi far var på jobb på dagtid når hun bodde her utenom helger, så vi var sammen hele dagen. 

Dette var jeg veldig glad for når babyen kom. Vi passet på at hun skulle være en del av alt det store. Mor fly hit med henne når fødselen startet så hun kunne hilse på lillebroren sin så fort som mulig etter fødselen. De to ble også noen dager så hun skulle føle seg inkludert. Etter det passet vi på at vi alltid gjorde noe hun ville når hun var her. Vi hadde også alenetid med henne når baby sov. Alle de spennende ferieplanene la vi alltid til når hun skulle være hos oss og prøvde å unngå å dra til hytta eller utenlands når hun var hos mor så hun alltid følte seg inkludert. 

Når babyen var ett år flyttet hun og mor til byen vår. Da fikk vi 50/50 samvær og jenta fikk et mye bedre forhold til lillebror. Opplevde aldri at hun følte seg utenfor. Hun er nå 12 år og sier hun synes alt var perfekt. Hun fikk se lillebroren to helger i mnd + masse i ferier. Hun sier også at hun var veldig glad for at vi alltid dro utenlands og til hytta når hun var hos oss så hun ikke følte at familien gjorde noe uten henne.

Tror det skal gå bra, bare pass på at datteren til samboeren din får oppmerksomhet hun også  

Anonymkode: 81413...e2b

Du høres ut som en fantastisk stemor! Den jenta er heldig som har deg i livet sitt

 

datteren vår var 5 år da hun ble storesøster og hun forstod ganske så mye! Lillebror har vært hjemme med meg 2 år og var sjalu og mammadalt. Men han tok det å få baby i hus ganske bra

[AnonymBruker]

1 time siden, chiki skrev:

Du høres ut som en fantastisk stemor! Den jenta er heldig som har deg i livet sitt

 

datteren vår var 5 år da hun ble storesøster og hun forstod ganske så mye! Lillebror har vært hjemme med meg 2 år og var sjalu og mammadalt. Men han tok det å få baby i hus ganske bra

Tusen takk! Er jo aldri bra for er barn når mor og far går fra hverandre, så vil bare gjøre der enklest mulig for henne 😄 Og som hun sier nå, hun er så heldig å ha fire foreldre og det en fantastisk følelse at stefar og jeg kan bety så mye for en person.

Anonymkode: 81413...e2b

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk! Er jo aldri bra for er barn når mor og far går fra hverandre, så vil bare gjøre der enklest mulig for henne 😄 Og som hun sier nå, hun er så heldig å ha fire foreldre og det en fantastisk følelse at stefar og jeg kan bety så mye for en person.

Anonymkode: 81413...e2b

Tusen takk for reflekterende ord! 

TS

Anonymkode: 2fca0...27b