stressa i butikker

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg er en jente med kansje litt svak sosial angst, altså jeg kan fryse opp plutselig og bli rar i en samtale eller når jeg skal betale i disken. Jeg vet ikke hva det er, men jeg har hatt et par rare anfall av stress og panikk. De kommer gjerne helt plutslelig, ikke utløst av noe spesielt.

Det var meg. 

Når jeg går inn i et butikk, så sliter jeg litt med at de ansatte med en gang kommer bort og spør hva jeg vil og hva jeg ser etter. Vet dere hva jeg mener? Jeg elsker nemlig å gå å bare titte, se på varene og slappe av. Jeg vet ofte ikke hva jeg vil ha! 

Jeg liker å gå å titte og tenke meg frem til hva jeg trenger, men det greier jeg ikke når en selger holder øye med meg og suser rundt meg ( tilfeldigvis rett ved siden av meg og smiler etc) Kansje det ikke er normalt å mislike dette? Jeg vil jo helst være i fred og slappe av, ikke småchatte med hver eneste selger i hver butikk.

Anonymkode: 7e8f4...45b

[ajarRun]

Jeg hater det også. Jeg hadde angst, og da var det spesielt ille. Jeg syntes det var ubehagelig nok å betale, om jeg ikke skulle blitt plaget mens jeg handlet også.

Jeg synes også det er ubehagelig at de stirrer på meg. Bruker bare å si jeg ikke aner hva jeg vil ha.

[AnonymBruker]

Jeg hater små butikker, og går bare inn i butikker hvis det er flere kunder der. Hvis ansatte spør om jeg trenger hjelp, sier jeg at jeg bare titter, og av og til fører det rett og slett til at jeg forlater butikken. Jeg vet at den ansatte kun vil hjelpe, men jeg takler det bare ikke. Jeg har ikke sosial angst, tror jeg :D

Anonymkode: b66d5...994

[chouette]

Standardfrasen "jeg bare kikker" funker for å holde ivrige selgere unna meg. 

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hater små butikker, og går bare inn i butikker hvis det er flere kunder der. Hvis ansatte spør om jeg trenger hjelp, sier jeg at jeg bare titter, og av og til fører det rett og slett til at jeg forlater butikken. Jeg vet at den ansatte kun vil hjelpe, men jeg takler det bare ikke. Jeg har ikke sosial angst, tror jeg :D

Anonymkode: b66d5...994

Det kan godt være at noen er veldig hjelpsomme, men det ligger vel kansje mer i dette? De er jo selgere. Jeg vil tenke at de har ledere som sier at de skal oppføre seg på en viss måte.

Det jeg virkelig misliker er i klesbutikker hvor selgerene kommer inn til deg i prøverommet for å se. Eller maser etter fem minutt feks. "hvordan gikk det? Passer den?" titter inn..

Jeg synes det er grusomt!

Anonymkode: 7e8f4...45b

[PaperFlower]

Du er absolutt ikke alene, mange har det sånn.  

Jeg har blitt såppass vant til at de spør om det at det plager meg ikke så veldig lengre. Jeg har selvsagt noen dager som er dårligere enn andre, og da hender det faktisk at  jeg ikke en gang går inn i butikken fordi jeg ikke orker å må forholde meg til folk som spør hva jeg vil ha.

Jeg pleier alltid å si "nei, jeg bare ser litt, jeg! :)" og den setningen gjør jeg klar i hodet mit allerede før jeg går inn. Når jeg har sagt det sier de alltid noe som "okay, det er bare å si ifra hvis du vil ha hjelp.", hvor jeg smiler og sier "okay". Jeg pleier også alltid å si det selv om jeg faktisk leter etter noe spesifikt. Jeg kan jo alltid late som jeg bare så meg litt rundt, også fant jeg noe jeg måtte ha. Ikke noe stress det.

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hater små butikker, og går bare inn i butikker hvis det er flere kunder der. Hvis ansatte spør om jeg trenger hjelp, sier jeg at jeg bare titter, og av og til fører det rett og slett til at jeg forlater butikken. Jeg vet at den ansatte kun vil hjelpe, men jeg takler det bare ikke. Jeg har ikke sosial angst, tror jeg :D

Anonymkode: b66d5...994

Jeg er også sånn! Heller ikke plaget av angst eller sjenanse, men vil gå i fred! Verste er når de stiller seg utafor prøverommet og maser "Hvordan går det her da?" Hender jeg svarer temmelig iskaldt at joda, jeg greier å kle på meg!

Anonymkode: ced2f...8bd

[AnonymBruker]

Å, så nå at en annen også hadde skrevet om prøverom!.Ingrid Bjørnov har til og med en sang om det!

Anonymkode: ced2f...8bd

[dillyduzit]

Derfor jeg liker å jobbe kveld, da sier jeg bare hei til alle kunder, og spør kun de som ser ut som de trenger hjelp. De som ser ut som de bare titter, da lar jeg de gå en stund før jeg spør om de vil ha noe hjelp. Tro meg, TS, jeg hater å være på kunden i øyeblikket de kommer inn. 

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke altså men jeg bare innbiller meg at det er bedre å si velkommen inn eller noe? Med en gang de sier hei så føler jeg at jeg må svare, og da er det i gang. "Trenger du hjelp med noe, leter fu etter noe, se her på tilbudet osv" når jeg ikke en gang har fått tid til å titte. Jeg vil gjerne se alene bare litt..bare fem minutter liksom?

Anonymkode: 7e8f4...45b

[Gjest Hapi]

Jeg liker det ikke heller, går og spør selger selv om det er noe jeg lurer på. Unngår butikker der jeg ser at selgeren står og venter på kunder.

[Duckie]

Jeg liker heller ikke dette. Det beste er når selgeren sier "bare si fra om du trenger hjelp" og så forsvinner bak kassa. Da slipper jeg å måtte "forklare" hvorfor jeg ikke vil ha hjelp, men om jeg kommer til et punkt at jeg skulle trenge det er det bare å gå bort og spørre (liker ikke det motsatte heller, når jeg trenger hjelp men ikke får det).

[AnonymBruker]

Jeg føler mye av det samme når jeg er ute å handler. Siden jeg er student, så blir det ofte dagdrømming i butikkene, og gjerne endel prøving, men ikke alltid at jeg får råd til å kjøpe. Jeg husker en spesiell gang jeg var på utkikk etter en bukse, fordi jeg hadde veldig få igjen. Dama i butikken kom bort til meg og spurte om jeg så etter noe spesielt, og jeg sa at jeg bare var og tittet etter noen behagelige dongeribukser. Hun viste meg bort til der de lå, og hjalp meg å finne størrelsen. Men når jeg var i prøverommet, og hadde så vidt fått av meg min egen bukse, så flerret butikkdama forhenget helt bort og bare " ja, hvordan går det? passet de? skal jeg finne noen andre? snu deg rundt så jeg får se nå"  Jeg ble helt satt ut, og ba om å få prøve litt mer alene, og føle litt på det selv. To minutter etterpå, kom butikkdama tilbake, trakk forhenget helt til sides og hadde med en en svær bunke bukser som hun la i hendene på meg. Kunne se at hun trippet frem og tilbake utenfor prøverommet etterpå, og da fikk jeg en følelse av press til at noe skulle passe, og ikke minst at jeg måtte kjøpe noe. 

Noen som har vært på Victoria Secret`s i London? Jeg stod der omtrent toppløs og prøvde å få på meg sikkert en av verdens mest avanserte BH-er, før plutselig en ukjent butikkdame kom inn og skulle avgjøre om den passet eller ikke. Hun tok en hånd på hvert bryst og presset de oppover, før hun mumlet noe om feil størrelse og gikk ut igjen  

Anonymkode: 20539...63d

[PaperFlower]

Dere som opplever at folk maser på klesbutikker mens dere er i prøverommet, hvor bor dere? Er det i større byer dere bor?

Jeg bor på landet og har prøvd masse klær både her og på andre små steder (ikke byer) og jeg har aldri, aldri opplevd at noen så mye som har ropt "trenger du noe hjelp der inne" e.l. til meg mens jeg har prøvd klær. Hadde det skjedd meg hadde jeg sikkert blitt så sur og irritert at jeg hadde gått rett ut og aldri kommet tilbake. Voksne folk klarer fint å både kle på seg selv og å bestemme om de liker klærne selv.

[AnonymBruker]

13 timer siden, PaperFlower skrev:

Dere som opplever at folk maser på klesbutikker mens dere er i prøverommet, hvor bor dere? Er det i større byer dere bor?

Jeg bor på landet og har prøvd masse klær både her og på andre små steder (ikke byer) og jeg har aldri, aldri opplevd at noen så mye som har ropt "trenger du noe hjelp der inne" e.l. til meg mens jeg har prøvd klær. Hadde det skjedd meg hadde jeg sikkert blitt så sur og irritert at jeg hadde gått rett ut og aldri kommet tilbake. Voksne folk klarer fint å både kle på seg selv og å bestemme om de liker klærne selv.

bor i Oslo og omegn ja. Er fra landet og det er definitivt roligere der  

Anonymkode: 7e8f4...45b

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler mye av det samme når jeg er ute å handler. Siden jeg er student, så blir det ofte dagdrømming i butikkene, og gjerne endel prøving, men ikke alltid at jeg får råd til å kjøpe. Jeg husker en spesiell gang jeg var på utkikk etter en bukse, fordi jeg hadde veldig få igjen. Dama i butikken kom bort til meg og spurte om jeg så etter noe spesielt, og jeg sa at jeg bare var og tittet etter noen behagelige dongeribukser. Hun viste meg bort til der de lå, og hjalp meg å finne størrelsen. Men når jeg var i prøverommet, og hadde så vidt fått av meg min egen bukse, så flerret butikkdama forhenget helt bort og bare " ja, hvordan går det? passet de? skal jeg finne noen andre? snu deg rundt så jeg får se nå"  Jeg ble helt satt ut, og ba om å få prøve litt mer alene, og føle litt på det selv. To minutter etterpå, kom butikkdama tilbake, trakk forhenget helt til sides og hadde med en en svær bunke bukser som hun la i hendene på meg. Kunne se at hun trippet frem og tilbake utenfor prøverommet etterpå, og da fikk jeg en følelse av press til at noe skulle passe, og ikke minst at jeg måtte kjøpe noe. 

Noen som har vært på Victoria Secret`s i London? Jeg stod der omtrent toppløs og prøvde å få på meg sikkert en av verdens mest avanserte BH-er, før plutselig en ukjent butikkdame kom inn og skulle avgjøre om den passet eller ikke. Hun tok en hånd på hvert bryst og presset de oppover, før hun mumlet noe om feil størrelse og gikk ut igjen  

Anonymkode: 20539...63d

Åj. en hånd på hver pupp ja. spesielt.....minner meg om hun susanna og hun andre som driver å kler på folk på tv Det blir jo sånn!!! helt villt.

Nei, jeg synes det er ufint å dra opp gardina..hvem vet hvem som står i butikken med telefonen ut og tar bilder liksom???? JEg vet ikke? uff.

Anonymkode: 7e8f4...45b

[AnonymBruker]

Ikke lett å jobbe i butikk, feil enten en er høflig og sier hei/ spør om man trenger hjelp og det er også feil for mange om man ikke gjør dette... Kanskje jobbe bittelitt med seg selv når man reagerer så på at butikkansate ser derr og spør om dere vil ha hjelp?

Anonymkode: d3f20...211

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ikke lett å jobbe i butikk, feil enten en er høflig og sier hei/ spør om man trenger hjelp og det er også feil for mange om man ikke gjør dette... Kanskje jobbe bittelitt med seg selv når man reagerer så på at butikkansate ser derr og spør om dere vil ha hjelp?

Anonymkode: d3f20...211

Dette..

Anonymkode: 547db...cb0

[AnonymBruker]

Opplevde en gang at selgeren drev å masa og ville åpne gardina mens jeg prøvde tøyet, og da ble jeg skikkelig urolig og ropte at det var opptatt.  

En annen gang kom det en baby kravlende, men det gikk greit..bare baby liksom. En annen gang var det en fremmed som leita etter veninna si..Stress. 

Anonymkode: 7e8f4...45b

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Dette..

Anonymkode: 547db...cb0

 

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke lett å jobbe i butikk, feil enten en er høflig og sier hei/ spør om man trenger hjelp og det er også feil for mange om man ikke gjør dette... Kanskje jobbe bittelitt med seg selv når man reagerer så på at butikkansate ser derr og spør om dere vil ha hjelp?

Anonymkode: d3f20...211

Det er sant. Jeg er TS og om du ser lengre oppe, så peker jeg ut at de ansatte har en sjef som sikkert sier hvordan folk skal oppføre seg. Generellt så liker jeg godt å snakke med selgere, men jeg hater å bli villedet rundt i butikken. Jeg liker å slappe av å se selv, finen tilbud selv. Opplever at selgerene helst vil vise meg dyre ting først.

Anonymkode: 7e8f4...45b