Er det en menneskerett å leve som vi gjør i vesten? Tenker vi blir deprimert pga slik vi lever..

[AnonymBruker]

Ja.. Dette er noe jeg faktisk reflekterer over nå som jeg ikke er ung ungdom lenger. Vi har shoppingsentre, kroppsfokus, trender som skifter hele tiden, ting skal se fint ut og folk skal som regel ha det nyeste hele tiden. Mest penger er om å gjøre. 

I mange andre land derimot, er det om å gjøre å få maten som trengs for å overleve. 

Jeg tenker levemåten våres er årsaken til mange depresjoner og utbrenthet. Vi har skyhøye mål, nesten umenneskelig og de blir høyere og høyere. Når vi har nådd et mål, skal vi til neste.

hjelper heller tydeligvis ikke om noen har skyhøy lønn, mye vil ha mer hetes det. Jeg er f.eks helt sikker på at jeg hadde vært gal og deppa om jeg ikke hadde jobb. Jeg har jobb, men trives middels og den er ikke akuratt så godt betalt heller. Men nå ser jeg etter bedre betalt og en jeg trives ordentlig i f.eks.

Anonymkode: 4d8f5...a27

[AnonymBruker]

Du motsier deg selv i innlegget ditt.

Anonymkode: d88bb...d27

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du motsier deg selv i innlegget ditt.

Anonymkode: d88bb...d27

Hvorfor det? Hun skriver bare at hun også er en del av det, hun påstod aldri at hun ikke var det heller... 

Anonymkode: 43572...caa

[AnonymBruker]

Ts, jeg er enig i det du skriver, men vil legge til at det har med ateisme å gjøre. Jo flere ateister, jo større utbredelse av depresjon og angst. Det er forferdelig trist å se hvor mange liv som kastes bort på det tullet der.. klart man blir deppa når livet ikke har noen mening utover materielle og overfladiske ting. Og ikke-ateister blir påvirket i negativ grad. Det som brakte lykken til Norge var (ikke bare olja) faktisk kristendommen. Tenk så grusomt om Norge hadde vært helt kommunistisk/sosialistisk (ateistisk). 

Anonymkode: 43572...caa

[AnonymBruker]

Som en ufør ateist som aldri vil kunne bygge karriere eller oppnå noe i livet, så må jeg si mye sitter i hodet. Jeg har funnet en måte å akseptere og være fornøyd med livet, til tross for at jeg ikke har noe å skryte av. Jeg kan føle glede og tilfredshet, selv om jeg har veldig lite og er konstant syk. Så ja, jeg tror mye sitter i hodet om at mye vil ha mer og at de fleste mennesker ikke klarer å se på livet og eksistensen på en måte der de kan akseptere og være fornøyd med det de har.

Ikke misforstå meg, det er helt ok å ha ambisjoner og strebe etter noe, men når man aldri klarer å være takknemlig for det man allerede har, og sette pris på hverdagen, så vil man alltid føle et savn etter noe mer.

Anonymkode: e7d6b...4c1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts, jeg er enig i det du skriver, men vil legge til at det har med ateisme å gjøre. Jo flere ateister, jo større utbredelse av depresjon og angst. Det er forferdelig trist å se hvor mange liv som kastes bort på det tullet der.. klart man blir deppa når livet ikke har noen mening utover materielle og overfladiske ting. Og ikke-ateister blir påvirket i negativ grad. Det som brakte lykken til Norge var (ikke bare olja) faktisk kristendommen. Tenk så grusomt om Norge hadde vært helt kommunistisk/sosialistisk (ateistisk). 

Anonymkode: 43572...caa

Du aner virkelig ikke hva ateisme er.

Anonymkode: 6a2b3...cc0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du aner virkelig ikke hva ateisme er.

Anonymkode: 6a2b3...cc0

Skjønner du ikke at AB mener at det er Gud som mangler eller? Hvis vi bare hadde trodd på Gud hadde vi vært lykkelige fattig som rik.

Anonymkode: bf415...3a8

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ts, jeg er enig i det du skriver, men vil legge til at det har med ateisme å gjøre. Jo flere ateister, jo større utbredelse av depresjon og angst. Det er forferdelig trist å se hvor mange liv som kastes bort på det tullet der.. klart man blir deppa når livet ikke har noen mening utover materielle og overfladiske ting. Og ikke-ateister blir påvirket i negativ grad. Det som brakte lykken til Norge var (ikke bare olja) faktisk kristendommen. Tenk så grusomt om Norge hadde vært helt kommunistisk/sosialistisk (ateistisk). 

Anonymkode: 43572...caa

Nei det hadde faktisk  vært helt fantastisk. At folk sluttet å tilbe en eller annen oppfunnet skrulling oppe i skyene som forteller dem hvordan de skal leve hadde vært noe av det bedre som hadde skjedd i den senere tiden.

Anonymkode: be707...75e

[Inocybe]

Jeg tror jeg hadde vært mer stresset og deprimert om hverdagen min hadde vært fullt av engstelse over om jeg hadde penger til mat til barna mine på kvelden. Om jeg hadde hatt råd til å gi barna mine utdannelse (måtte kanskje velge hvilke av barna som ville få det og hvilke som måtte jobbe) og om jeg måtte selge datteren min som barnebrud fordi jeg ikke hadde råd til å fø henne. Og hva hvis noen hadde blitt syke/skadet og trengt helsehjelp jeg ikke hadde råd tid? 

Tror det hadde vært mye dårligere for min psykiske helse enn både shopping, kroppsfokus og statusjag. Og så har jeg ikke vært inne på krig og naturkatastrofer som gir en helt egen dimensjon av psykisk og fysisk stress. 

Jeg sier ikke at vi i Norge nødvendigvis har så veldig godt miljø for god psykisk helse med nettop vårt statusjag med mer, men vi har i det minste muligheten til å påvirke hvor mye fokus vi vil la det få i vår hverdag. Vi har en unik mulighet til å velge hva vi ønsker å bry oss om nettop fordi vi ikke trenger å fokusere på å overleve fra dag til dag. Man kan fint leve i Norge uten å bry seg om materialistiske ting.

Jeg har lest om kulturer som lever fra hånden til munnen uten tilsynelatende å bekymre seg om morgendagen. De lever på steder der det er "ubegrenset" med mat året rundt. Foreksempel regnskogen. Det er en måte å leve på som fungerer dårlig med høy befolkningstetthet. Når maten er spist i ett område flytter de videre til neste område og det krever store arealer for å kunne fø ganske få mennesker. 

[AnonymBruker]

Ville ikke levd som fattig, å måtte gå mange kilometer for å hente vann som ikke er rent en gang. Men samtidig ville jeg ikke vokst opp som rik og med behov for det aller nyeste og beste. Det må være kjipt det og. Selvfølgelig er ikke de to til å sammenligne i det hele tatt. Men det jeg mener er at om man har nok penger, så burde man jommen meg være fornøyd. Jeg vokste opp med foreldre som etterhvert begynte å tjene ganske mye. Men vi så knapt noe til de pengene annet enn om vi jobba for de, eller om de ble brukt på kvalitets-utstyr som sykler, ski, vinterklær osv. Vi fikk aldri dyre leker eller klær. Foreldrene mine prata mye med oss om dette med penger, og hva som er viktig i livet. Jeg har vært innom fasen i ungdomsårene der jeg ville ha merkeklær jeg og, men med hjelp av foreldrene mine forsto jeg at jeg ikke fikk noe tilbake for det, etter st jeg brukte noe sparepenger på en dyr genser haha. Husker jeg tenkte over hvor tåpelig det egentlig var.

Har ei venninne som hele tiden driver å skryter av å ha kjøpt seg dyre ting hele tida. Hun har arvet en del penger etter en bestefar. Hun studerer enda, så jeg regner med at hun angrer seg på å ha brukt alle pengene når hun endelig skal ut i jobb, betale studielånet sitt og evt ta opp mer lån. 

Anonymkode: 36de9...73a

[AnonymBruker]

Den 13.6.2016 at 5.59, AnonymBruker skrev:

Skjønner du ikke at AB mener at det er Gud som mangler eller? Hvis vi bare hadde trodd på Gud hadde vi vært lykkelige fattig som rik.

Anonymkode: bf415...3a8

Det er den konkrete troen i seg selv som betrygger en religiøs. Men betryggelse er ikke synonymt med lykke. Det er forøvrig bevissthet som gjør mennesker mest lykkelige, og bevissthet trenger ikke selvstendige mennesker en Gud for å oppnå.

Anonymkode: 71c70...486

[Gjest Vause]

Jeg tror de fleste som er deprimerte er det på grunn av oppveksten og samfunnet/miljøet, at de føler de ikke passer inn. De ønsker å gå en annen vei men greier det ikke på grunn av det samfunnet/miljøet de lever i. Der kan være så vanvittig mange grunner til at man er deprimert, og det du nevner er uten tvil en grunn av mange. Det finnes jo mange mennesker som har god økonomi, en solid og trygg jobb, et hus å bo i og likevel så er de deprimerte. Det materialistiske og muligens det overfladiske er på plass men så mangler de et eller annet. Det kan være generell trygghet, en annen person i livet sitt (intet nytt at mennesker ikke er skapt for å leve alene), dårlig selvfølelse, et forvridd syn på seg selv og menneskeheten. Hodet mitt sa takk for seg akkurat nå så jeg greier ikke komme på flere eksempler, men det beviser jo at det materialistiske har ikke en døyt å si. Det er kortvarig glede å unne seg noe man kan kjøpe, noen sier jo at lykke kan kjøpes for penger mens noen mener at det er umulig. Jeg blir ganske glad når jeg kjøper meg noe jeg har lyst på men gleden er kortvarig i forhold til hva den ville vært om jeg hadde hatt et menneske som er glad i meg. Begge tingene har jeg lyst på, det er null problem å kjøpe noe, men å få et menneske til inn i livet sitt derimot er noe helt annet. Det er ikke så enkelt. 

Mye vil ha mer... Nja, ikke i dette tilfellet. Jeg har mye, men vil ikke ha mer fordi jeg tror det kan hjelpe meg. En utspekulert gold digger derimot, han vil ha mer, hele tiden.  Løsningen for mange er jo et stabilt levesett, men det inkluderer gjerne at psyken er stabil også, at man har bra psykisk helse og fysisk helse. Om dette derimot ikke hjelper så er det jo hodet som er problemet, ens eget tankemønster. Jeg vet jo at mange av mine problemer sitter i hodet og at det ikke er så mye materialistiske og overfladiske ting som kan hjelpe på det. 

Tror du ikke at det finnes deprimerte mennesker i fattige land også? De vet at flere steder i verden så får alle mat på bordet, i andre land er den sosiale sektoren fylt til randen med hjelpemidler til familier og mennesker som sliter, mens de ikke får den hjelpen de trenger. De som bor på gata og prøver å skaffe seg penger til dagens skudd, er de lykkelige? Nei. Men ville de vært lykkelige om de hadde fått et hus å bo i og mat servert på bordet? Så klart hadde de blitt sjeleglade(!), men det gylne problemet er jo der likevel. Avhengigheten, som de trenger enormt mye hjelp for å bli kvitt. Depresjon er satans verk og det er vondt at mange har skyldfølelse for at de er deprimerte (meg selv inkludert) når det finnes mennesker som virkelig lider under livsfarlige kår rundt om i verden. Men skal man tenke sånn havner man i enda en ond sirkel. Paradoks uten like. 

[AnonymBruker]

Den 13.06.2016 at 6.32, AnonymBruker skrev:

Nei det hadde faktisk  vært helt fantastisk. At folk sluttet å tilbe en eller annen oppfunnet skrulling oppe i skyene som forteller dem hvordan de skal leve hadde vært noe av det bedre som hadde skjedd i den senere tiden.

Anonymkode: be707...75e

Det du mener der heter egoisme

Anonymkode: ea9c7...546

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det du mener der heter egoisme

Anonymkode: ea9c7...546

Så det er egoistisk å bry seg om andre mennesker av andre grunner enn fordi en eller annen bok sa det? Ok...

Anonymkode: be707...75e

[AnonymBruker]

Enig TS, et materialistisk samfunn er ikke et lykkelig samfunn. Den gleden man får ved å kjøpe den kule jakken gir så mye mindre enn den gleden ved en god klem. Vi sitter i hver vår borg å stuer bort de gamle på gamlehjem. Vi skiller oss å føder barn med både nr 1 og to. Det er ikke bra. 

Jeg tror samfunnet hadde vært mye bedre med storfamilien, der folk tar vare på hverandre og er inkluderende, og potensielle kjærester/ektemenn/koner blir "godkjent" av foreldre/storfamilien. Da tror jeg den kollektive psyken hadde vært bedre, de viktige verdiene i livet som å ta vare på hverandre ville vært i fokus og skilsmisseraten ville gått drastisk ned. Alle ville hatt sin plass i storfamilien, alle ville følt de hører til.

Anonymkode: 44f84...660

[Majott]

Den 12.6.2016 at 1.46, AnonymBruker skrev:

Ja.. Dette er noe jeg faktisk reflekterer over nå som jeg ikke er ung ungdom lenger. Vi har shoppingsentre, kroppsfokus, trender som skifter hele tiden, ting skal se fint ut og folk skal som regel ha det nyeste hele tiden. Mest penger er om å gjøre. 

I mange andre land derimot, er det om å gjøre å få maten som trengs for å overleve. 

Jeg tenker levemåten våres er årsaken til mange depresjoner og utbrenthet. Vi har skyhøye mål, nesten umenneskelig og de blir høyere og høyere. Når vi har nådd et mål, skal vi til neste.

hjelper heller tydeligvis ikke om noen har skyhøy lønn, mye vil ha mer hetes det. Jeg er f.eks helt sikker på at jeg hadde vært gal og deppa om jeg ikke hadde jobb. Jeg har jobb, men trives middels og den er ikke akuratt så godt betalt heller. Men nå ser jeg etter bedre betalt og en jeg trives ordentlig i f.eks.

Anonymkode: 4d8f5...a27

Vi sammenligner oss gjerne med de som er ganske lik oss selv. Og vi streber hele tiden etter litt mer. Det gjør de i u-landene også, og de sammenligner seg også med andre som er noenlunde lik dem selv. Sånn blir "velstand" målbart, selv om man er fattig. Alle vil gjerne ha det som de som har det litt bedre enn dem selv. Vi sammenligner oss ikke med de som har det MYE bedre, for det er uoppnåelig for de fleste. 

Derfor vil du se akkurat de samme tendensene uansett hvor du drar. Alle vil gjerne få det LITT bedre, og streber etter det som kan være oppnåelig for dem. Om det så er å få mat på bordet, eller mer mat på bordet, så vil man strebe etter det. Likevel har de akkurat de samme problemene som vi har. De har også samlivsproblemer, ungene er strie, man har foreldre som ikke er enkle, osv. Når man har fått det man først ville ha, så vil man strebe etter mer og andre ting, og man sammenligner seg gjerne med de som har litt mer enn seg selv, eller man vil være litt bedre enn de man er i lik situasjon med. 

 

Endret 16. juni 2016 av Majott

[Camlon]

Den 6/12/2016 at 1.46, AnonymBruker skrev:

Ja.. Dette er noe jeg faktisk reflekterer over nå som jeg ikke er ung ungdom lenger. Vi har shoppingsentre, kroppsfokus, trender som skifter hele tiden, ting skal se fint ut og folk skal som regel ha det nyeste hele tiden. Mest penger er om å gjøre.

Jeg tenker levemåten våres er årsaken til mange depresjoner og utbrenthet. Vi har skyhøye mål, nesten umenneskelig og de blir høyere og høyere. Når vi har nådd et mål, skal vi til neste.  

Verden ser ikke ut slik du tror. 

• Fattige land er ofte mer materalistiske enn Norge, fordi rikdom fører til respekt. 
• Fattige land har mer kroppfokus blant kvinner, fordi et godt utsende fører til at du kan få en rikere mann. 
• Fattige land har langt tøffere mål enn i Norge. Gjennomsnittlønn er ikke noe å leve på, så folk jobber utrolig hardt for å komme seg opp. Bare se på forholdene i fabrikkene, nordmenn ville aldri ha akseptert slike forhold.

Hvis du synes målene er for høye i Norge, så får du prise deg lykkelig at du er født i Norge.