Skal jeg bare gi opp disse vennskapene?

[AnonymBruker]

Jeg syns det er veldig snodig, og også ikke helt normalt, at jeg skal alltid være den venninnen som er der for andre - og er den som skal spørre alle rundt meg; går det bra med deg? Hvordan har helgen din vært? + +

Det er ingen av mine venninner som spør meg, og jeg lurer på om det enten er fordi de er så selvsentrerte at de ikke spør, eller fordi de rett og slett ikke har noen interesse av vennskapet. Jeg har 4 venninner, det er ikke stort, men jeg liker best å ha få enn mange, men ikke å ha få når ingen av de skal spørre meg om noe... Rett før helgen sendte den ene venninnen min en melding om vi skal møtes til uka, og hun prater kun om seg selv og hvis jeg begynner å fortelle litt om meg selv, så skal hun bare overse meg og snakke videre om sitt.. Så jeg har ikke orket å svare henne, jeg er blitt så lei.

Den fjerde venninnen min er en "ny" venninne, vi har kjent hverandre i knapt 2 mnd, og hun spør meg heler aldri om noe? 
Er ikke dette litt ... rart? Jeg er alltid den som sitter å stiller spørsmål, engasjerer meg og bryr meg.. ? 

Jeg har kjæreste, og jeg er på glippet til å bare gi opp disse vennskapene, for jeg føler ikke selv at jeg får noe positivt ut av venninnene mine, og at de kun bruker meg som en sånn person å bare "være med i blandt" og ikke spør meg om noe, og jeg orker faktisk ikke å en gang gå på kino med noen som gir helt faen i åssen jeg har det... 

Hva ville du gjort om du var meg? Skaffet deg nye venninner... snakket med disse jentene om problemet...? 
Hilsen jente 23

Anonymkode: 00900...fc0

[AnonymBruker]

Hadde bare latt kontakten fade ut. Det nytter ikke å snakke med sånne. La det være opp til dem. Tar de ikke kontakt så vet du jo hvordan vennskapet var i utgangspunktet.

Anonymkode: fcb91...8be

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Hadde bare latt kontakten fade ut. Det nytter ikke å snakke med sånne. La det være opp til dem. Tar de ikke kontakt så vet du jo hvordan vennskapet var i utgangspunktet.

Anonymkode: fcb91...8be

Takk for et så godt tips og svar

Ja, jeg føler jo som sagt at jeg er den eneste som gir noe av meg selv i disse vennskapene, og når de ikke spør hvordan jeg har det, så blir det så overfladisk for meg... Jeg tenkte før " Er det fordi jeg er kjedelig eller noe sånn at de ikke spør meg om noe " .. Men jeg har jo jobb, interesser og mange ting de bare kunne spurt om... 

Ts

Anonymkode: 00900...fc0

[AnonymBruker]

Men spør du dem hvordan de har det? Hva de har gjort i det siste? Hvis du bare prater om deg selv og ditt liv er det ikke rart du ikke får respons, da føler de at du ikke bryr deg om DEM. 

Jeg har ei venninne som sender mye snapper av seg og sitt liv, i perioder veldig mye og det er koselig det. Men hun spør aldri meg hvordan det går, hva jeg gjør eller liknende, viser bare alle tingene hun gjør i hverdagen, og når vi treffes snakker hun mye noe jeg synes er fint, men hun spør meg faktisk aldri om noe. Nå vet ikke jeg om du er slik men viktig å tenke gjennom om du reelt har prøvd å skape en gjensidig relasjon. 

Anonymkode: 51238...f02

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men spør du dem hvordan de har det? Hva de har gjort i det siste? Hvis du bare prater om deg selv og ditt liv er det ikke rart du ikke får respons, da føler de at du ikke bryr deg om DEM. 

Jeg har ei venninne som sender mye snapper av seg og sitt liv, i perioder veldig mye og det er koselig det. Men hun spør aldri meg hvordan det går, hva jeg gjør eller liknende, viser bare alle tingene hun gjør i hverdagen, og når vi treffes snakker hun mye noe jeg synes er fint, men hun spør meg faktisk aldri om noe. Nå vet ikke jeg om du er slik men viktig å tenke gjennom om du reelt har prøvd å skape en gjensidig relasjon. 

Anonymkode: 51238...f02

Unnskyld meg, men leste du i det hele tatt innlegget til TS?  litt merkelig svar.

Jeg lar sånt bare dø ut av seg selv, jeg gidder rett og slett ikke. Ja, det er kjipt å miste venner, men samtidig er det kjipere å ha "venner" som egentlig ikke bryr seg, men har deg i bakhånd i tilfelle de trenger deg til et eller annet. 

Anonymkode: 418a0...5a3

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men spør du dem hvordan de har det? Hva de har gjort i det siste? Hvis du bare prater om deg selv og ditt liv er det ikke rart du ikke får respons, da føler de at du ikke bryr deg om DEM. 

Jeg har ei venninne som sender mye snapper av seg og sitt liv, i perioder veldig mye og det er koselig det. Men hun spør aldri meg hvordan det går, hva jeg gjør eller liknende, viser bare alle tingene hun gjør i hverdagen, og når vi treffes snakker hun mye noe jeg synes er fint, men hun spør meg faktisk aldri om noe. Nå vet ikke jeg om du er slik men viktig å tenke gjennom om du reelt har prøvd å skape en gjensidig relasjon. 

Anonymkode: 51238...f02

Jeg er jo i samme situasjon som deg, så tror ikke du leste gjennom innlegget mitt. 

Ts

Anonymkode: 00900...fc0

[AnonymBruker]

Har hatt det på akkurat samme måte i mange år, har alltid trodd at det er fordi jeg er så kjedelig og ikke fortjener bedre. Men man bare bryter ned seg selv bit for bit om man omgås "venner" som ikke bryr seg og ikke støtter. Er en del folk som er mer interessert i å "ha en venn" enn i å faktisk ha en relasjon. Det må være en gjensidighet, ordentlige venner bryr seg om deg og er interessert i det du har å si. 

Anonymkode: 6c018...847

[aghj]

Jeg blir oppgitt over de som stiller spørsmål uten egentlig å bry seg. For eksempel var jeg syk en lang periode og hadde mange tanker og bekymringer rundt dette. Ei venninne spurte hvordan det gikk, og etter at jeg svarte EN setning, så begynte hun å snakke som en foss om seg selv og en gang for to år siden da hun var sykemeldt! Hun avbrøt meg for å snakke om seg selv. 

Flott at andre deler, men innimellom kan det være litt trist. Jeg ble i alle fall lei meg og litt skuffet. 

Har også ei venninne som bare snakker om seg selv, eller for det meste skryter. Hun forteller alltid om hva ferien kostet og at det er en sum som er helt uproblematisk for de, eller hvor mange tusen hun brukte på gave til mannen. Og sånn typisk.. Jeg jobber selv tredelt turnus og i fjor måtte jeg jobbe natt på juleaften. I stede for å følge opp det - stille spm om jeg kunne på noen måte få fri, hvordan vi gjorde det med julefeiringen da osv, så kontret hun med en laaang utredning om hvor mye fri HUN skulle ha!! Ble faktisk litt sur. 

[aghj]

..og for å svare på spørsmålet ditt 

Jeg vil ikke trekke meg unna disse. De er fine mennesker uansett som jeg setter pris på. Selv om de er litt selvsentrert, og ikke de beste vennene på den måten. Men jeg tenker at alle venner trenger ikke være så nære og fortrolige. Hyggelig selskap kan de være uansett, og jeg tar de som de er. 

..men jeg har tenkt tanken om å si fra der å da, men det er vanskelig. Er vel konfliksky. Skulle ønske jeg var så direkte at jeg sa fra at det var dårlig å skryte av sin egen laaange ferie når jeg nettopp fortalte at jeg skulle ha nattevakter i julehelga og at heg gruet meg til det. 

[AnonymBruker]

Har også vennskap jeg revurderer.

En god felles venn av oss har fått en alvorlig diagnose, døden blir utfall. Er i sjokk, ringer en felles venninne av oss som snakker litt nedsettende om vedkommende, jeg spør om det går bra - "vennen " min snapper ut i luften " JA, skulle det ikke det????????

og jeg bare ? ok, kanskje du er opptatt? og får til svar ja, hun var det ( noe irritert ) så jeg sa bare at jeg kunne ringe tilbake en dag da det passet bedre. Kommer aldri til å skje, har fått nok.

( Ringer sjelden og det er ikke slik jeg plager vedkommmende, gir av meg selv hele tiden men blir som regel bare avspist, spør aldri hvordan det går med meg, Det er nok.

Anonymkode: 7dd00...d2d

[Zenobia]

Tiden er for verdifull til å sløses bort på folk som ikke verdsetter ditt selskap.

"Kast ikke deres perler for svin", er en tanke som renner meg i hu. Er nok om noe beslektet, men dog allikevel..

Nå er jeg en dame som har levd en stund, og jeg har aldri angret på at jeg konsekvent har latt folk inn i livet mitt som viser at de verdsetter meg i ord og gjerning, og konsekvent sluset folk ut (på den ene eller andre måten) som ikke gjorde det. Kvalitetsfolk stiller krav, og tåler at man stiller krav tilbake, er min erfaring. Det fordrer åpenhet og ærlighet, men du verden for varige, gjensidige vennskap(=toveisrelasjoner) det knytter!

Gamle venner tar lang tid å få, og det er en toveis innsats å vedlikeholde. Med utgangspunkt i HI, vil jeg si at du nok lett kommer til å knytte nye folk til deg, nettopp fordi du BRYR deg om den andre parten.

La det være en kvalitetskontroll når du treffer nye folk i hvilken grad de gir DEG rom til å fortelle om dine ting, og om de bygger deg opp. Du skal selvfølgelig fortsette å bry deg om den andre personen, men nå skal du rett og slett legge merke til om de er energityver, eller om dere begge går fra samværet med smil om munnen

Kan det være at du rett og slett har skjemt bort de fire som er i livet ditt nå? De er så vant til å få plass av deg, at nå tar de det som en selvfølge? Kan det være at det er ubevisste signaler du sender ut, som gjør at de ikke ser at du ønsker å ta mer plass i vennskapet? Svak stemme? Passivt kroppspråk?

Jeg ville ikke kuttet tvert nå, men gitt de anledning til å endre seg. Ta opp hvordan du ønsker at det skal være. Jeg kunne gitt mer konkrete råd, om du kom med eksempler på hvordan du blir avspist med manglende interesse. Eller du får sikkert formulert noe høvelig selv. Du redegjorde jo greit for problemstillingen i HI.

Lykke til