Familie/Venner

[AnonymBruker]

Hei jeg er en mann på 32. jeg har blit veldig deprimert og klarer ikke lenger og ha sosiale relasjoner til noen, ikke famile eller "venner". beklager vis det jeg skriver blir litt rotette men jeg skal prøve. jeg kommer i fra en ganske stor familie med ca 200+ medlemer. av alle de er det ingen som ringer noen gang, ikke på bursdager eller merkedager og sånn har det vert siden jeg ble 14 for da skal man vist ikke feire lenger. er alderi noen som invitere meg til noe eller bare ringer for og høre hvordan det går. og vist jeg ringer til noen så har de alderi tid og bare leger på. jeg føler meg uønsket av familien. og venner vet jeg ikke helt om jeg har det heller er bare jeg som ringer og kommer til de. og da føler jeg meg i veien. har ikke alltid vær sånn. før rundt 18-25 års alderen så var det jeg som hadde finne biler, båt, hytte, hus og verksted alle skulle komme hele tiden. de ville på hytta og feste ut med båten, råne rundt i diverse diverse biler jeg hadde og på verksted for og skru på sine egene biler helt uten tanke på at det koster penger var ingen som gadd og betale for noe. ja jeg var dummsnill men så sa jeg ifra at nå er det nok og siden har jeg ikke hørt et ord fra de heller. jeg har alltid vert der for de jeg trodde var vennene mine stilt opp med hjelp til alt mulig, penger og en skulder og gråte på når de hadde det vanskelig. men når jeg gikk på en smell poff alle er borte jeg har absolut ingen. så jeg ber dere hjelp meg og finne ut av hvor jeg skal ta veien nå. jeg føler meg så ensom og ned brutt

kan sikkert skrive mer men orker ikke.

 

 

Anonymkode: ca7fa...03b

[Gjest Bossa Nova]

Du har min fulle medlidenhet. Kanskje du skal bare unngå å ta kontakt med dem en periode og se hvem som tar kontakt med deg. Før eller siden så merker de vel at du eksisterer. Jeg forstår at du føler deg lite satt pris på, men det er sikkert mange av dem som er glad i deg uten at de viser det eller du skjønner det. 

[AnonymBruker]

har prøvd det, og siden har jeg ikke hatt kontakt med noen i familien på 3 år, så tror ikke de bryr seg om jeg eksisterer eller ikke.

Anonymkode: ca7fa...03b

[Gjest Bossa Nova]

Da er det ikke deg det er noe galt med, men dem. Håper du finner en løsning, kanskje ta det opp med legen og få henvisning til psykolog.