Kan dere hjelpe meg-hvordan komme videre?

[Gjest Anonymous]

Jeg er rett og slett veldig ulykkelig om dagen. En tristhet jeg knapt har kjent før, egentlig deprimert. Jeg har vært mer forelsket i en mann enn jeg har vært i noen andre før. Men jeg har vært mer forelsket enn han, men vi har fortsatt kontakten allikevel. Nå fikk jeg høre at han ikke ønsket mail eller tlf på en stund :cry: det var ikke det at vi ikke kunne være venner, det var bare at han trengte å få meg litt på avstand først, siden han syns jeg var litt for mye forelsket:( Jeg ønsker selvfølgelig å respektere dette, men problemet mitt er at jeg allerede nå savner han noe fryktelig! jeg tenker på han hele tiden, ser han for meg, stemmen hans, alt.

Jeg har så inderlig lyst til å komme over dette så fort som mulig, det er rett og slett for vondt å ha det slik. Tror han gjors på å ikke kutte meg heelt ut, så vi kan ha et 'venneforhold' med sex senere, bare jeg ikke er såå forelsket. Jeg og vet at dette ikke høres bra ut, men siden jeg føler det jeg gjør, håper jo jeg og at vi kan dette senere jeg ender opp med å spekulere hele tiden på hvor lang tid det tar før jeg hører noe, 1 mnd, 2 mnd 3 mnd...Skjønner at jeg ikke kan gjøre dette og må heller innstille meg på at jeg aldri hører noe? forsi om jeg helst vil høre noe NÅ Kloke råd noen? jeg er ihvertfall helt lost

[Gjest Anonymous]

Kanskje du skal få "flere ben å stå på". Kanskje det blir for mye kontakt for han - man må ha tid til andre ting også.

Finn på noe sammen med venner - kom deg ut og gjør noe!

[Lovvi]

Hvor er d i n e ønsker og behov ivarretatt i alt dette da? Fortjener du ikke å ha det bra, og være så forelska du bare gidder og få det samme tilbake? Innse realiteten, mannen er ikke interessert i deg, han er ikke forelska i deg, han vil gå videre. Det bør du også gjøre. Gjør deg selv en kjempetjeneste og avslutt dette kapitlet i livet ditt med hodet hevet høyt. Kategoriser han som "den du aldri fikk" og gå videre. Hvis du virkelig går og håper på å bli knullekompis med denne karen og tror det kommer til å fungere, så kan jeg fortelle at det fungerer svært sjelden.....iallefall for deg som allerede er så dypt følelsesmessig engasjert i han. Det er stor fare for at du da kommer til å bli en beleilig sengevarmer, frem til han finner en som han blir ordentlig interessert i.

Vet dette høres bastant og ganske kaldt ut, men du ba om gode råd. Og ut fra egen erfaring, råder jeg deg på det sterkeste å gjøre alt som står i din makt til glemme fyren. Du forjener vel kun det beste, gjør du ikke? Og hvis du fortjener kun det beste, så fortjener du vel en mann som gjengjelder dine følelser?

[Gjest Madam Felle]

Må bare signere på Lovvi sitt innlegg.

[Gjest Anonymous]

Det var liksom litt uskrevet at vi ihvertfall ikke akkurat nå kunne få hverandre. Og jeg visste vel innerst inne at det stresset han å høre om meg 'kverne' om igjen om at jeg ønsket ham så fælt. Men siste gangen vi så hverandre datt mye av dette ut av meg så ble reaksjonen som beskrevet. Vet at disse tankene ikke hjelper meg, men nå sitter jeg her og angrer på at jeg sa de tingene, viss ikke hadde vi fortsatt hatt kontakt. Så glad er jeg blitt i han, at bare jeg visste jeg hadde en løpende kontakt med mulighet for å sees, så var det liksom bra nok. Skal prøve å omprogrammere tankene, men det er bare ikke lett. Hvert ledige øyeblikk går med til å tenke på han og hvordan vi var sammen Som dere sier, gjør alt for å glemme, men hvordan glemmer man?

[Gjest Madam Felle]

Tar tiden til hjelp, og prøver å unngå å møte den personen, for da tar det lengre tid.

Det beste du kan gjøre, er å prøve å finne på andre ting å gjøre. Gå ut med venner, gå på steder du vet han ikke går. Gå på kino, ut og spis, tren, gjør hva som helst bare du slipper å sitte hjemme å tenke.

Og unngå å møte han, selv om det kanskje er det du mest av alt har lyst til akkurat nå. Men la fornuften styre i stedet for hjerte.

[Gjest Anonymous]

åh...stakkars deg! Jeg vet mer enn noen hva du går igjennom nå.........og jeg vet, det er utrolig vasnkelig og tøfft. Men har du kommet eg så langt, så klarer du å fullføre operasjon "glemme".¨

Gjør som madammen sier. Tren( meget bra). Bruk venner for hva de er verdt! Tøm deg for frustrasjoner(mine venner har vært helt fantastiske på dette punktet)Dessuten fikk jeg mye støtte og kloke ord fra KG.(og mange sanne ord som jeg kanskje egentlig ikke ville høre, men absolutt trengte å høre .Takk!), skriv mye! Jeg lagde meg en dagbok hvor jeg skrev av meg mange vonde tanker. Jeg skrev også ned delmål i denne boken. Feks bestemte jeg meg for å sette av en bestemt tid på døgnet hvor jeg kunne tenke på han, gråte, synes synd på meg selv, forbanne han, eller hva nå enn som måtte falle meg inn( utenom å ta kontakt med han, såklart...)Hver gang tanker om han snek seg inn utenom den faste tiden,skyvde jeg tankene unna og fant på et eller annet for å glemme. Jeg bestemte meg også for å begynne dagen med et smil. Jeg sa til meg selv hver morgen, at dette skulle bli en flott dag....Jeg ble sterkere og sterkere for hver dag. Det ble ikke så vondt å smile, klumpen i halsen forsvant, det samme gjorde tårene som stadig lå på lur i øyekroken.

Aktiviser deg,jobb med deg selv! Det er bare du selv som kan leve ditt liv. Det er desverre ingen som kan leve livet ditt og ta kjærlighetssorgen for deg.....( tenk, så deilig det hadde vært da!).

[Gjest Anonymous]

Ååååå som jeg kjenner meg igjen! Dette er et rent lite helvete. Jeg har vært i akkurat samme situasjon bortsett fra at denne mannen ikke sa ifra, han bare sluttet å svare på meldingene mine og tok ikke telefonen...og ringte meg heller aldri..

Det har nå gått over 4 år, jeg er gift og har barn, og han ligger fortsatt i bakhodet innimellom..men som en venn og jeg er stadig fryktelig glad i han.

[Gjest Startet tråden]

Takk for råd. Tårene triller, jeg vet bare ikke hvordan jeg skal klare dette jeg. Er så lei meg over at jeg ikke engang kan høre noe fra han på mail som vi alltid har gjort uansett omstendighetene.

Jeg slipper å dumpe på han siden vi bor langt fra hverandre. Men hva gjør man når man treffer den mannen man alltid har drømt om og ikke kan få? hadde han enda bare hvert 'en hvem som helst'. Føler at man bare en eller få ganger i livet opplever å møte en sånn person, derfor er dette så ille.

Men håpet kommer til å være der, siden han skriver at vi ikke skal mailes eller ringes på en stund, men hva er denne stunden da? og så når han gjors på å skrive at det ikke er at vi ikke kan være venner, ønsker bare å få meg litt på avstand, føler at jeg er litt for mye forelsket. Blabla. Så vil nok han ha meg som en 'knullekompis' sikkert, bare ikke når jeg er så engasjert. Tenk, allikevel så er jeg på knærne etter han! skjønner ikke hvordan jeg av alle personer kan bli så desillusjonert, man mister faktisk bakkekontakten, skal aldri klage på andre 'dumme' jenter når de finner seg i mye tull fra menn igjen ihvertfall, alt som trengs for å havne der er rette situasjonen og rette sjarmøren. Blir og så redd når jeg leser om dere som kan slite med dette i år etterpå! blir helt bekymret for at savnet kommer til å være der så lenge :cry:

[Bovary]

Du skal ikke angre på at du åpnet opp og fortalte han hvor mye du ville. Det var ærlig og tøfft av deg og du sa bare som sant var. Dessverre ble han nok bare redd - istedenfor å respondere på følelsene dine. Du fortjener å møte en som responderer like sterkt tilbake. Ting ville ikke blitt bedre hvis du hadde holdt igjen - du ville bare utsatt den avvisningen du nå har møtt...og du ville kanskje slitt enda mer fordi du ikke var ærlig og tro mot deg selv og følelsene dine.

Du høres ut som en som kan elske - og det er det faktisk ikke alle som kan. Vær glad for at du har evnen til å føle og si som du gjør - en dag treffer du blink! Garantert

[Nabodama]

Er han gift eller samboer, ettersom du snakker om "omstendigheter", og at dere ikke kan ha kontakt på en stund?

[Bovary]

..ikke for å gi deg forhåpninger om han...men ta en titt i boken "Kvinner er fra Venus og menn fra Mars"...les kapitlet om "menn er som strikker"...det er ikke alltid en døsdom over forholdet når mannen trekker seg unna..

[Gjest Starter av tråden]

Du skal ikke angre på at du åpnet opp og fortalte han hvor mye du ville. Det var ærlig og tøfft av deg og du sa bare som sant var. Dessverre ble han nok bare redd - istedenfor å respondere på følelsene dine. Du fortjener å møte en som responderer like sterkt tilbake. Ting ville ikke blitt bedre hvis du hadde holdt igjen - du ville bare utsatt den avvisningen du nå har møtt...og du ville kanskje slitt enda mer fordi du ikke var ærlig og tro mot deg selv og følelsene dine.

Du høres ut som en som kan elske - og det er det faktisk ikke alle som kan. Vær glad for at du har evnen til å føle og si som du gjør - en dag treffer du blink! Garantert  

Tusen takk for det du skriver! jeg trodde ærlig talt at det måtte være mitt ene lille privilegium å kunne si hva jeg tenker. Men. Ja, det er det som er, det skal så utrolig masse til for at jeg skal like så mange sider ved en mann, at han kan gjøre meg så urasjonell, men når det først skjedde så elsker jeg mye ja. Det hadde vel bare gått utover meg viss jeg hadde tidd om mine tanker kun for at han skulle få viljen sin.

Nå vet jeg at alle kommer til å hate meg her inne, og ikke kommer til å gi meg noen flere gode råd, kun ristende hoder. Men kan like godt stå for det, ja Boveri, han er opptatt. Jeg vet at mange ikke vil ha sympati for meg da. Jeg har ALDRI vært inne på tanken om å gjøre noe sånt i det hele tatt, helt frem til jeg møtte han som jeg skulle gjort alt for å få. Ingen trenger å si meg hvor galt dette er, men før man har opplevd det, vet man bare ikke.

Regner og med at siden han ikke kutter all kontakt, vil han ikke brenne alle broer. Og så fortapt som jeg er, lar jeg det skje.

En slik situasjon er så vanskelig, for jeg skal liksom ikke ha lov til å ha kjærlighetssorg jeg. Men det er den største sorgen jeg har hatt. Dette var aldri ment som noe billig og meningsløst fra min side. Håpet virkelig på at det kunne bli mer mellom oss.

Mitt største ønske ville vært om vi kunne dele erfaringer rundt min situasjon på en konstruktiv måte, ikke slenge masse dritt til hverandre. Det kan da ikke bare være meg som har falt for en mann som ikke er tilgjengelig og havnet i en sånn situasjon?

[Nabodama]

Jeg er rett og slett veldig ulykkelig om dagen. En tristhet jeg knapt har kjent før, egentlig deprimert. Jeg har vært mer forelsket i en mann enn jeg har vært i noen andre før. Men jeg har vært mer forelsket enn han, men vi har fortsatt kontakten allikevel. Nå fikk jeg høre at han ikke ønsket mail eller tlf på en stund :cry: det var ikke det at vi ikke kunne være venner, det var bare at han trengte å få meg litt på avstand først, siden han syns jeg var litt for mye forelsket:( Jeg ønsker selvfølgelig å respektere dette, men problemet mitt er at jeg allerede nå savner han noe fryktelig! jeg tenker på han hele tiden, ser han for meg, stemmen hans, alt.

Jeg har så inderlig lyst til å komme over dette så fort som mulig, det er rett og slett for vondt å ha det slik. Tror han gjors på å ikke kutte meg heelt ut, så vi kan ha et 'venneforhold' med sex senere, bare jeg ikke er såå forelsket. Jeg og vet at dette ikke høres bra ut, men siden jeg føler det jeg gjør, håper jo jeg og at vi kan dette senere jeg ender opp med å spekulere hele tiden på hvor lang tid det tar før jeg hører noe, 1 mnd, 2 mnd 3 mnd...Skjønner at jeg ikke kan gjøre dette og må heller innstille meg på at jeg aldri hører noe? forsi om jeg helst vil høre noe NÅ Kloke råd noen? jeg er ihvertfall helt lost

Ok han er opptatt, og jeg tror du bare må få opp øynene!!

Skjønner veldig godt at du har det vondt, og at det faktisk går an å ha sterke følelser for en som allerede er i et forhold.

Men hva i alle dager er det som gjør at nettopp HAN er så verd å ha det så vondt for!

For meg høres han ut som en regelrett drittsekk!!

Han vil kutte kontakt med deg for en stund, fordi du begynner å få for mye følelser involvert. Hva sier dette deg? At han vil fortsette med å ha deg på si, så lenge du ikke kompliserer livet hans.

DEt er du tydeligvis i ferd med å gjøre nå. Han er redd du skal begynne å kreve noe av ham, så han holder deg heller på avstand.

Han kommer IKKE til å gå fra henne.

Han har tydeligvis ingen skrupler med å være utro mot den han er sammen med. Han vil jo fortsette med deg når du roer deg ned litt....!

Hvor er samvittigheten hans? Hva sier akkurat det om ham som menneske? Ikke en jeg ville sett opp til, ihvertfall!

Og vil DU ha en som allerede viser deg at han så enkelt kan være utro?

Du sier at dette forholdet ikke var ment som noe billig og meningsløst fra din side. Men hvordan er det fra hans side?

Jeg synes ikke det viser så mye annet når han ber deg holde avstand fordi du er for forelsket. Hadde han ment dette like alvorlig som deg, ville han ha brutt ut av forholdet sitt.

For ham er visst dette forholdet deres akkurat så billig at han synes han kan ha deg som "knullevenninne" (sorry, ikke vondt ment) når det passer HAM? Og det gjør det visst ikke akkurat nå. Hvor er hensynet til dine følelser?

Kunne han ikke heller kuttet ALL kontakt i stedet for å ha deg som reserve, i stedet for å holde deg på pinebenken slik?

[ps]

Du får vurdere situasjonen. Han er opptatt, du regner med at han vil fortsette med deg som en elskerinne når du roer deg ned litt følelsesmessig.

At du ikke skal ha masse følelser for ham, betyr at han ikke vil ha det for deg, ergo vil han være med sin kone.

Kan du leve med å være nr 2 i livet hans? En senge-kompis når det passer ham? En variasjon i han stabilitet hjemme?

Hvrodan vurderer du framtiden din i forhold til deg selv og dine behov for å ha noen?

Vil du nøye deg med å ha noen "litt", eller vil du ha noen som er "bare din"?

Kan du vente på ham lenge i håp om at han en vakker dag går fra henne han klart prioriterer over deg i dag?

Hvordan vurderer du sjansene for at han faktisk velger deg dersom han en dag går fra henne?

Harde spørsmål, men verdt å tenke over, for du må tenke på DEG! Han tenker helt klart på SEG!

[Gjest Anonymous]

ÅÅÅ Nabodama og ps, inneleggene deres hjelper meg så utrolig mye. Siden jeg er i den leie situasjonen jeg er, har jeg ingen venninner å snakke med dette om

Jeg hjelper ikke meg selv ved å bare tenke på dette alene. Det blir kun input fra hva han sier, og hans hensyn. Jeg skulle gjort så mye for å kunne snakke med noen som dere som ser på det på denne måten. Jeg tenker det samme, enten så gjors han på å si kutte kontakten for en stund fordi døren står på gløtt, ellers så er det fordi han ikke vil virke for kjip å kutte meg ut som venn og alt. Dette svarer jo ikke han på nå som vi ikke skal ha kontakt, så jeg må bare gjøre meg opp mine egne tanker. Føler og at viss han vet at nå er det kroken på døren for dette for godt, kunne han ikke kuttet meg ut helt? istedet for å ha meg på pinkebenken som du sier Nabodama.

Har vel visst at det ikke er et sannsynlig scenario at han drar fra det han har. Men siden jeg falt så hardt overbeviste jeg meg selv om at jeg mye heller ville ha noe kontakt enn å aldri ha det igjen. For det er en grusom tanke. Men jeg bortimot tryglet om å få vite hva 'en stund' er? snakker vi uker, mnd? men det ga han ikke meg noe svar på, veldig taktisk sikkert, holde meg såpass på pinebenken at jeg blir medgjørelig senere, men ikke fortelle hvor lang tid fordi da kan han risikere at jeg går lei, er det slik det er tror dere?

[ps]

Jeg synes det høres ut som om han har et kynisk forhold til deg, og du bør ikke ha noen illusjoner om at han tenker på deg og dine følelser i det hele tatt.

Han høres ut som en beregnende fyr ut ifra det jeg leser du skriver, han er ikke verdt din tid, dine tanker eller dine følelser. (Og ikke sin kones heller for den saks skyld! :evil: )

Du har satt deg i en posisjon som gjør at han tror han kan tillate seg å ha deg gående på gress, du må ta tilbake livet ditt, nå lar du ham styre! Han behandler deg som søppel, du tenker på ham og lengter etter ham likevel! Ikke la ham få lov til å redusere deg slik.

Jeg tror; Dersom DU bestemmer at du vil kutte kontakten HELT!!! -så får du det trist en liten stund, gradvis går det bedre, til du treffer en som faktisk bryr seg om deg, vil deg vel og som du blir forelsket i.- Så får du det BRA!

Han laget en regel om pause, regler kan brytes, pausen er utvidet til permanent!

[Gjest starter av tråden]

Tusen takk ps:)

Jeg prøver å fokusere på de tingene han har gjort som slett ikke er hyggelig gjort. Ja, han er nok beregnende i forhold til meg. Det hjelper å få synspunkter utenifra, siden jeg som sagt ikke har kunnet snakke med noen andre, bortsett fra han. Og kombinasjonen av at jeg har vært forelsket i han og det at han har kun tenkt på seg selv, har gjort at jeg har skjønt 'alt' han sier og føyd han i det.

Jeg håper så inderlig at tankene mine går over til irritasjon istedet for savn snart. Jeg skal prøve å fokusere på det negative nå istedet for å lage et glansbilde av han.

Jeg stilte meg i en posisjon hvor jeg sa jeg heller ville ha litt enn ingenting pga hva jeg følte for han, siden han nå sier at vi kan venner, bare jeg er litt mindre forelsket, sier han kanskje at ja, vi kan ha sex når det passer han bare det ikke blir for mye stress. Herregud, akkurat som om jeg ville gjort noe av dette hadde det ikke vært for at jeg har vært 'blind' av forelskelse.

Han gjors vel på å holde døren på gløtt, holde håpet mitt oppe, og det vet han at har fungert på meg før men selvfølgelig kan jeg ikke gå i uker eller mnd å håpe på noe som kanskje ikke skjer.

Men som sagt har fått dette mye mer i perspektiv etter å ha lest det du/dere skriver. Jeg ser på meg selv som en oppegående og reflektert jente til vanlig, men der ser man.

Takk for råd!

[Gjest 2ne]

Har selv tatt et par dumme avgjørelser i mitt liv mht menn. Og klok av skade er det EN ting jeg sitter igjen med av viten, og det er at intet menneske, ingen mann, er verdt å miste seg selv for.

Følelser gjør at man ikke kan stole helt på seg selv og egen dømmekraft, for alt man tenker er farget av følelsene og minnene. Det er da det er lurt å bare slippe alt og stole på de som sitter på utsiden og gir deg råd av erfaring!

Glem ham. Du fortjener faktisk bedre enn ham, selv om det virker umulig for deg akkurat nå - det finnes faktisk menn som IKKE bedrar konene sine, og en sånn en venter på deg. Da blir du nummer 1, og slipper usikkerheten og avvisningen.

Tren. Det gjør deg sterkere psykisk og fysisk, og gjør alle tankeprosesser mye sunnere.

Fyll alle minuttene, timene, dagene med noe. Hva som helst. Men i det øyeblikket du begynner å tenke på ham, FINN på noe, om det så er å spise to liter sjokoladeis og se på sippefilm.

Finn deg selv igjen, og ikek glem hvordan det var å miste seg selv i noen - for neste gang du treffer noen, skal du nemlig ha en høyere standard!! Signaliserer man høy standard, jager man nemlig bort de udugelige ved første sortering.

Det er DU som er viktig i ditt liv. Synd han ikke skjønte det. Hans tap, absolutt.

Pass på deg selv :blomst_opp:

[Gjest Starter av tråden]

Har selv tatt et par dumme avgjørelser i mitt liv mht menn. Og klok av skade er det EN ting jeg sitter igjen med av viten, og det er at intet menneske, ingen mann, er verdt å miste seg selv for.

Følelser gjør at man ikke kan stole helt på seg selv og egen dømmekraft, for alt man tenker er farget av følelsene og minnene. Det er da det er lurt å bare slippe alt og stole på de som sitter på utsiden og gir deg råd av erfaring!

Glem ham. Du fortjener faktisk bedre enn ham, selv om det virker umulig for deg akkurat nå - det finnes faktisk menn som IKKE bedrar konene sine, og en sånn en venter på deg. Da blir du nummer 1, og slipper usikkerheten og avvisningen.

Tren. Det gjør deg sterkere psykisk og fysisk, og gjør alle tankeprosesser mye sunnere.

Fyll alle minuttene, timene, dagene med noe. Hva som helst. Men i det øyeblikket du begynner å tenke på ham, FINN på noe, om det så er å spise to liter sjokoladeis og se på sippefilm.  

Finn deg selv igjen, og ikek glem hvordan det var å miste seg selv i noen - for neste gang du treffer noen, skal du nemlig ha en høyere standard!! Signaliserer man høy standard, jager man nemlig bort de udugelige ved første sortering.

Det er DU som er viktig i ditt liv. Synd han ikke skjønte det. Hans tap, absolutt.

Pass på deg selv  :blomst_opp:

Hva skal jeg si annet enn:

Det er så rett det du sier, alt blir farget av minnene og følelsene før i dag var jeg tøffere, nå er jeg helt nede igjen..og svak så det holder. Hadde jeg kunnet hadde jeg ringt med en gang. Savner så det verker, det var bare noen få dager siden jeg traff han for den siste gangen(?) og det er enda så nært. Men jeg har gått i 2 mnd før uten å sett han, og jeg lengtet like mye hele perioden hadde virkelig ønsket jeg kunne slettet han fra hukommelsen min!

Det er som er så ille, er at han var ikke bare kjekk, eller bare sjarmerende etc. Klarer nesten ikke å sette ord på det, men dette var mannen jeg alltid har ønsket meg allerede før jeg traff han. Alt stemte, en merkelig følelse. Når jeg lå i armene hans, var det ingen andre steder jeg ville være, det var liksom helt riktig. Dette høres jo absurd ut i og med at han har vært som han har vært. Men sånn føles det på tross av alt. Det er vel de gangene jeg tenker for meg selv at jeg skjønner han og oppførselen hans :-?

Det verste nå er at han ikke kuttet helt ut. Og det han skrev. Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal tolke det. Lurer om igjen og om igjen på om han mener at vi kun skal være venner siden, eller om vi kan ha det vi har hatt bare når det har gått en stund. For jeg legger meg helt flat på at en del av meg ønsker han mer, fordi om jeg vet jeg ikke burde tenke sånn i det hele tatt.

Siden jeg ikke kan si dette til noen i det hele tatt, annet enn anonymt her inne, har jeg ingen å snakke med ang dette. Det har gått greit til nå, men nå kjenner jeg at det ville vært så mye bedre for meg å kunne fortelle alt til noen og at de virkelig kunne sagt til meg hva de syns om dette/han. Er derfor veldig glad jeg kan lufte disse tankene her, og høre dere komme med råd og innspill.

For kjærlighetssorgen er stor nå..