AnonymBruker Skrevet 12. juni 2016 #1 Skrevet 12. juni 2016 Jeg kan lite/ingenting om jus, så lurer på en del ting når det gjelde drapssaker. For det første, hvorfor er det slik at i noen drapssaker får vite nærmest "alt" om drapsmannen, mens i andre saker forblir han/hun/de anonyme? Hva er det som avgjør hvem som får være anonyme, og hvem som blir brettet ut i alle aviser og tv-kanaler? Er det den tiltalte selv som avgjør dette, eller ikke? Hva skjer med eiendom/verdier/penger en drapsmann disponerer, blir disse konfiskert og brukt til erstatningspenger til offeret/ofrenes etterlatte? Og har egentlig en drapsdømt noen muligheter i arbeidslivet når dommen er ferdigsonet? Hvilke jobber kan en slik person få uansett? Forestiller meg at "utvalget" blir ganske begrenset. Anonymkode: 3ec0d...356
AnonymBruker Skrevet 12. juni 2016 #2 Skrevet 12. juni 2016 Navn offentliggjøres hvis det ikke finnes årsaker til å holde det skjult. Det er mange valg avisene gjør, og noen navngir før andre fordi de ikke ser hensikten i å hemmeligholde deg. Tiltalte har fint lite med dette å gjøre. Navn er uansett offentliggjort i rettsdokumentene som ligger åpent på nett. Et erstatningskrav tar pengene til gjerningsmannen, og resterende går i gjeld til staten. Så klart har de muligheter. Det er jo det som er poenget med rettssystemet i Norge. De skal komme ut igjen og bidra til samfunnet. Det er mange måter å unngå å fortelle hull i CVen på, og dermed er det ikke nødvendig å opplyse om fengselsstraff. Dette er gitt at de tar et bevisst valg i fengsel om å snu rundt på livet, og faktisk jobber aktivt med å øke egen kompetanse. Anonymkode: a26f5...9d1
AnonymBruker Skrevet 12. juni 2016 #3 Skrevet 12. juni 2016 Jvem eller hva som avgjør om en siktet i en drapsak blir navngitt har avisene skrevet en del om. Det er sakens alvorlighetsgrad, mediaomtale og offentlighetens behov for å vite. Dette vurderes av journalister og redaktørerene i mediene. Når først navnet er kjent, et sted følger ofte men ikke alltid de andre etter. Offer for straffbare handlinger og ofrenes etterlatte har som regel rett på erstatning. Der det ikke er midler går det offentlige inn og gir voldsoffererstatning. Kontor for voldsoffererstatning krever da tilbake fra gjerningspersonen enten ved salg av bolig, bil, verdigjenstander osv. Er d er ingenting å kreve dekning i, så blir dette stående inntil en eventuell trygdeytelse, lønn el i fremtiden gjør det mulig å gjøre trekk i. Hvordan tror de en person som har sittet i fengsel i 10, 15, 20 år vil kunne fungere i arbeidslivet? De fleste blir vel trygdet? Noen kan få seg jobb og klare å fungere i samfunnet etter soning men dette kommer vel også an på media omtale, stigmatisering og nettverk vil jeg tro. Anonymkode: 5c79e...0d3
AnonymBruker Skrevet 12. juni 2016 #4 Skrevet 12. juni 2016 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: Navn offentliggjøres hvis det ikke finnes årsaker til å holde det skjult. Det er mange valg avisene gjør, og noen navngir før andre fordi de ikke ser hensikten i å hemmeligholde deg. Tiltalte har fint lite med dette å gjøre. Navn er uansett offentliggjort i rettsdokumentene som ligger åpent på nett. Et erstatningskrav tar pengene til gjerningsmannen, og resterende går i gjeld til staten. Så klart har de muligheter. Det er jo det som er poenget med rettssystemet i Norge. De skal komme ut igjen og bidra til samfunnet. Det er mange måter å unngå å fortelle hull i CVen på, og dermed er det ikke nødvendig å opplyse om fengselsstraff. Dette er gitt at de tar et bevisst valg i fengsel om å snu rundt på livet, og faktisk jobber aktivt med å øke egen kompetanse. Anonymkode: a26f5...9d1 I tilfeller hvor en tiltalt for drap har barn f.eks., påvirker dette medias avgjørelse om hvorvidt de skal navngi eller ikke? Man leser ofte om drap hvor det kun oppgis alder og kjønn, ikke navn, på gjerningsmann, men det virker så tilfeldig hvem som blir navngitt og ikke. Om noen sitter i fengsel i 15 år for drap, så er det vel umulig å bortforklare slikt? Uansett krever vel mange jobber vandelsattest fra politiet. Anonymkode: 3ec0d...356
AnonymBruker Skrevet 12. juni 2016 #5 Skrevet 12. juni 2016 16 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jvem eller hva som avgjør om en siktet i en drapsak blir navngitt har avisene skrevet en del om. Det er sakens alvorlighetsgrad, mediaomtale og offentlighetens behov for å vite. Dette vurderes av journalister og redaktørerene i mediene. Når først navnet er kjent, et sted følger ofte men ikke alltid de andre etter. Offer for straffbare handlinger og ofrenes etterlatte har som regel rett på erstatning. Der det ikke er midler går det offentlige inn og gir voldsoffererstatning. Kontor for voldsoffererstatning krever da tilbake fra gjerningspersonen enten ved salg av bolig, bil, verdigjenstander osv. Er d er ingenting å kreve dekning i, så blir dette stående inntil en eventuell trygdeytelse, lønn el i fremtiden gjør det mulig å gjøre trekk i. Hvordan tror de en person som har sittet i fengsel i 10, 15, 20 år vil kunne fungere i arbeidslivet? De fleste blir vel trygdet? Noen kan få seg jobb og klare å fungere i samfunnet etter soning men dette kommer vel også an på media omtale, stigmatisering og nettverk vil jeg tro. Anonymkode: 5c79e...0d3 Alvorlighetsgrad, ja. Det var en som gikk på samme barneskole som meg, som regelrett henrettet en somalisk taxisjåfør med skytevåpen. Navnet hans kom ikke i avisen, selv ikke da han rømte fra psykiatrisk institusjon etter rettskraftig dom. Likevel vet "alle" i bygda at det er han, mens han altså ikke er blitt navngitt - hverken lokalt eller nasjonalt. I mange gjengdrap på 90-tallet etc., var det og mange som ikke ble navngitt, mens det i de siste årene er blitt mange enkeltdrapssaker hvor gjerningsmannen er blitt navngitt - uten at drapet har vært ekstra brutalt, ekstra uvanlig e.l. Virker helt tilfeldig, vanskelig å bare si at det kommer an på alvorlighetsgrad, når dette ikke ser ut til å spille noen rolle. For noen år siden, ikke så langt unna i tid Benjamin-drapet (som ikke var uvanlig brutalt, men et mer "vanlig" knivdrap), ble en norsk gutt drept og partert (lagt i fryser) av sin utenlandske kamerat. I dette tilfellet ble ikke gjerningsmannen navngitt, mens i Benjamin-saken ble, som vi alle vet, alt og alle navngitt. Synes dette er rart, og har ikke gjerningsmenn/tiltalte krav på anonymitet i det hele tatt? Er det fritt frem? Anonymkode: 3ec0d...356
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå