Vurderer utroskap

[Gjest ytmnd]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har i stor grad akseptert at livet mitt har blitt som det har og å leve med det. Det kan i perioder være krevende men når jeg har gjort et valg så vil jeg stå for det. Hvis jeg helt i begynnelsen av forholdet hadde visst hvor lite fysisk kjærlighet det ville være så hadde jeg nok ikke gått inn i forholdet. Når jeg ble klar over det så var jeg blitt for glad i min kone til å ville vurdere noe annet alternativ. Jeg går derfor i svært liten grad og angrer på mitt valg. For meg er hverken skillsmisse, utroskap eller prostituerte noe alternativ men jeg forstår de som velger et av disse alternativene.

 

Anonymkode: b718c...aa0

Du har rett og slett blitt lurt.

[Gjest Fjotteri]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er litt for enkelt å si at alle kvinner egentlig har lyst og at det er forholdet eller omstendigheter som er årsaken. Noen har rett og slett lite lyst/er aseksuelle og hverken terapi eller medisinering hjelper.

 

Jeg er gift med en kvinne med lite lyst både på sex og generell kroppslig kontakt. Vi har typisk sex fem ganger i året og noen år ned mot tre ganger. Det er alltid om sommeren og i perioder med masse sol og fritid. Resten av året har hun ingen lyst.

 

Jeg ble veldig glad i henne før jeg (og hun selv) forsto at hun hadde uvanlig lite sexlyst. Hun ville vente med sex til vi var gift. Både hun og jeg trodde vel at det skyltes religiøse årsaker men vi har vel i ettertid forstått at det skyltes at hun hadde uvanlig lite indre lyst og instinkter til å trosse en slik regel hun var vokst opp med. Jeg tror ikke miljøet rundt henne egentlig er veldig konservativt for ingen av hennes søsken har vært like konservativ som henne - de har alle både hatt flere partnere og levd i samboerskap.

 

Jeg er rimelig overbevist om at dette ikke har noe med meg eller forholdet å gjøre. I følge egne ord tilfredstiller hun ikke seg selv vanligvis på egen hånd heller. Hun tror at på det meste så har hun tilfredstilt seg selv tre ganger i løpet av et år. Hun er lite interessert i penis og har aldri vært interessert i å finne ut hvordan den fungerer. Hun har f.eks. aldri håndrunket en penis. En grunn til at jeg tror at det har lite med meg å gjøre er at hennes seksuelle lyst også var svært lav i begynnelsen av vårt ekteskap hvor hun helt klart var svært forrelsket i meg. Hun forsto ganske snart at hun hadde uvanlig liten lyst og iuttalte i løpet av det første året at hun ikke ville ha noe problem med å klare seg helt uten sex ett år. Fra tidligere erfaringer har jeg heller ikke noen grunn til å tro at det er hos meg årsaken ligger.

 

Parterapi hjalp ingen ting og hun orker ikke lenger være med på det. Den manglende seksualiteten var en belastning for forholdet til å begynne med men er nå kun mitt problem som jeg holder for meg selv. Vi har vel begge innsett og akseptert hvordan vårt samliv er og kommer til å være. Selv kunne jeg tenke meg sex hver andre eller tredje dag og da er det selvfølgelig en stor belastning å leve i et slikt forhold. Jeg har også et mye større behov for generell fysisk kontakt i form av klemmer, holde rundt hverandre, kyssing o.s.v.

 

Å gå ut av forholdet er helt utelukket - jeg er for glad i min kone tll det. Det har vært noen kvinner som har vært interessert så å ha en forhold på si har vært en mulighet. Men jeg frykter at jeg da kan engasjere meg følelsesmessig i en annen kvinne noe jeg ikke ønsker. Jeg føler også at det vil være et svik mot min kone. Jeg tror ikke hun har skyld for sin egen svake seksualitet. Jeg forstår faktisk bedre de som velger å benytte seg av prostituerte i en slik situasjon. De kan da få utløp for noe av det fysiske med redusert fare for at de skal engasjere seg følsesmessig.

 

Jeg har i stor grad akseptert at livet mitt har blitt som det har og å leve med det. Det kan i perioder være krevende men når jeg har gjort et valg så vil jeg stå for det. Hvis jeg helt i begynnelsen av forholdet hadde visst hvor lite fysisk kjærlighet det ville være så hadde jeg nok ikke gått inn i forholdet. Når jeg ble klar over det så var jeg blitt for glad i min kone til å ville vurdere noe annet alternativ. Jeg går derfor i svært liten grad og angrer på mitt valg. For meg er hverken skillsmisse, utroskap eller prostituerte noe alternativ men jeg forstår de som velger et av disse alternativene.

 

Anonymkode: b718c...aa0

Jeg respekterer jo valget ditt, men tenker at her har mye gått galt på veien. 

De aller færreste er aseksuelle eller har ekstremt lavt lyst som kona di. Hun har jo på sett og vis en lidelse som de aller færreste har, og som de aller færreste klarer skjule gjennom en forkledd "vil vente"-kampanje. 

Det er trist at du lar religiøse overbevisninger lede deg til å leve såpass begrenset. 

Jeg tenker du bør ta en revurdering, for hun har forledet deg. Man vet om man har seksuell lyst eller ikke, og hun har jo gjort noe jeg mener er mye verre enn utroskap. 

Dette er noe man faktisk må være åpen om før man inngår i forhold, og HVERTFALL før ekteskap. 

Jeg synes faktisk du fortjener langt bedre, og jeg tror du vil angre på at du ikke tok et valg tidligere. Men det er jo ditt valg uansett. 

 

[SlemUlv]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er ts gift? Husk, om dere er gift så vil en kone ha ekteskapelige plikter. Feks det å stille opp i senga. Sier ikke du skal tvinge henne. Men at du kan gi henne litt strengere beskjed. Ikke være så tøffelhelt. Kan være en av årsakene til at hun sier hun ikke vil? Tøffelhelter kan gi kvinner turn off på sexfronten. Du er ikke MANN lenger. 

Anonymkode: c85ac...358

wow.. I hvilket årstall bor du? 

[I Grosny]

Den 11.6.2016 at 23.09, KatyP skrev:

 

Likevel mener jeg at alle taper i lengden på å leve som en familie der det ikke eksisterer annet enn vennskap mellom foreldrene. En eller begge ender opp bitter over tapte muligheter. Min mening.

 

Jeg synes ikke tapte muligheter er viktig sammenlignet med barnas ve og vel. Samtidig tenker jeg at foreldres første plikt er å holde seg fysisk og psykisk i orden slik at de kan stille opp for barna sine lenge." Holde seg frisk plikten" kan dessverre medføre at man må bryte ut. 

Jeg sto for selv for lenge i ett tapt ekteskap, men det var allikevel ikke for lenge fordi jeg sto det av uten  å bli skadd. Det jeg angrer mest på etter bruddet var at jeg mistet kontrollen med med min sønn, som utviklet uheldig fedme. Når man har barn så blir de viktigere enn mye annet.

[KatyP]

12 minutter siden, I Grosny skrev:

Jeg synes ikke tapte muligheter er viktig sammenlignet med barnas ve og vel. Samtidig tenker jeg at foreldres første plikt er å holde seg fysisk og psykisk i orden slik at de kan stille opp for barna sine lenge." Holde seg frisk plikten" kan dessverre medføre at man må bryte ut. 

Jeg sto for selv for lenge i ett tapt ekteskap, men det var allikevel ikke for lenge fordi jeg sto det av uten  å bli skadd. Det jeg angrer mest på etter bruddet var at jeg mistet kontrollen med med min sønn, som utviklet uheldig fedme. Når man har barn så blir de viktigere enn mye annet.

Og det er vel egentlig det jeg mener. At mor går glipp av en 20 år yngre elsker eller at far mister muligheten til å teste sjekkeferdighetene på byen er lite viktig. Men voksne som ikke trives vil føle seg slitne og psykisk utmattet, for ikke å snakke om ulykkelige. Og slik merker barn. Hadde jeg som barn fått høre at mine foreldre holdt sammen utelukkende pga meg men var ulykkelige mesteparten av tiden hadde jeg blitt veldig lei meg og fått dårlig samvittighet.

Jeg mener ikke at man bare skal gi opp straks forholdet kjølner litt, men vite når man må gi opp.

Trist med sønnen din, har han det bedre nå? Barn er viktig og man skal derfor ikke bare gi opp (være utro som Ts lurer på), men også innse når kampen er tapt og kunne leve godt med det.

[AnonymBruker]

Den 12.6.2016 at 9.59, ytmnd skrev:

Du har rett og slett blitt lurt.

Tja, lurt av livet generelt kanskje. Kona viste vel ikke bedre hun heller.

Anonymkode: b718c...aa0

[AnonymBruker]

18 timer siden, Fjotteri skrev:

Jeg respekterer jo valget ditt, men tenker at her har mye gått galt på veien. 

De aller færreste er aseksuelle eller har ekstremt lavt lyst som kona di. Hun har jo på sett og vis en lidelse som de aller færreste har, og som de aller færreste klarer skjule gjennom en forkledd "vil vente"-kampanje. 

Det er trist at du lar religiøse overbevisninger lede deg til å leve såpass begrenset. 

Jeg tenker du bør ta en revurdering, for hun har forledet deg. Man vet om man har seksuell lyst eller ikke, og hun har jo gjort noe jeg mener er mye verre enn utroskap. 

Dette er noe man faktisk må være åpen om før man inngår i forhold, og HVERTFALL før ekteskap. 

Jeg synes faktisk du fortjener langt bedre, og jeg tror du vil angre på at du ikke tok et valg tidligere. Men det er jo ditt valg uansett. 

 

Du har missforstått litt. Jeg har ikke gjort noe av religiøs overbevisning. Kona ønsket å vente på grunn av sin overbevisning. Det var hennes valg og ikke mitt men noe jeg respekterte. At jeg fortsetter å være gift med henne er fordi jeg er glad i henne og at hun har mange fine og gode egenskaper. Jeg fortsetter ikke i forholdet av religiøse årsaker.

Det er ikke like lett for alle å vite om man har seksuell lyst, eller om det er lyst på sosialt selskap eller lyst på å leve slik det blir oppfattet som at man skal gjøre for å være vellykket og lykkelig i henhold til samfunnets idealer.

De fleste gutter finner ut av å tilfredstille seg selv på egen hånd. Det er det ikke alle jenter som gjør. Ei dame jeg kjenner godt lærte å tilfredstille seg selv av den første kjæresten sin. Jeg tror ikke det er helt uvanlig at jenter lærer om seg selv av en litt erfaren.kjæreste.

Hvis du går inn i et forhold uten å ha noen seksuell erfaring hverken med deg selv eller andre så er det ikke så lett å vite hva du ønsker og hva du kan tilby. Du tror kanskje at nærheten med den andre skal vekke kraftige lyster hos deg. Hvis det ikke gjør det kan du føle deg ganske lurt selv.

Aseksuelle kan bli like forelsket som andre bare at det erotiske aspektet ikke er helt med. Jeg tror at aseksualitet er mer vanlig enn det folk flest tror og at det er lite kunnskap om det. Vårt samfunn er mer seksualisert enn noen gang før og det å ha et fantastisk seksualliv anses som svært viktig. Det å innrømme at man ikke er særlig seksuelt aktiv eller interessert sitter derfor langt inne for mange.

Anonymkode: b718c...aa0

[Gjest Fjotteri]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har missforstått litt. Jeg har ikke gjort noe av religiøs overbevisning. Kona ønsket å vente på grunn av sin overbevisning. Det var hennes valg og ikke mitt men noe jeg respekterte. At jeg fortsetter å være gift med henne er fordi jeg er glad i henne og at hun har mange fine og gode egenskaper. Jeg fortsetter ikke i forholdet av religiøse årsaker.

Det er ikke like lett for alle å vite om man har seksuell lyst, eller om det er lyst på sosialt selskap eller lyst på å leve slik det blir oppfattet som at man skal gjøre for å være vellykket og lykkelig i henhold til samfunnets idealer.

De fleste gutter finner ut av å tilfredstille seg selv på egen hånd. Det er det ikke alle jenter som gjør. Ei dame jeg kjenner godt lærte å tilfredstille seg selv av den første kjæresten sin. Jeg tror ikke det er helt uvanlig at jenter lærer om seg selv av en litt erfaren.kjæreste.

Hvis du går inn i et forhold uten å ha noen seksuell erfaring hverken med deg selv eller andre så er det ikke så lett å vite hva du ønsker og hva du kan tilby. Du tror kanskje at nærheten med den andre skal vekke kraftige lyster hos deg. Hvis det ikke gjør det kan du føle deg ganske lurt selv.

Aseksuelle kan bli like forelsket som andre bare at det erotiske aspektet ikke er helt med. Jeg tror at aseksualitet er mer vanlig enn det folk flest tror og at det er lite kunnskap om det. Vårt samfunn er mer seksualisert enn noen gang før og det å ha et fantastisk seksualliv anses som svært viktig. Det å innrømme at man ikke er særlig seksuelt aktiv eller interessert sitter derfor langt inne for mange.

Anonymkode: b718c...aa0

Det ser jeg, og all respekt til deg.

Jeg snakker vel mest utfra mitt eget perspektiv, jeg hadde blitt ulykkelig i samme situasjon. 

[AnonymBruker]

Den 11.6.2016 at 15.15, Devilheart skrev:

Er nok fordi jeg aldri har vært utro. Sier mer om deg enn meg. Men burde nevnt at det har visse unntak, jmfr. tråder her inne som viser forbedring på forholdet med nye partnere, men aldri hyggelig å bli utsatt for utroskap, så er alltid en side som taper.

Sier ikke mer om meg enn deg

Anonymkode: cf895...7e9

[makkapakka]

du kan jo prøve Barbara først vel, hun er mye greiere, sier aldri nei

[AnonymBruker]

Den ‎12‎.‎06‎.‎2016 at 10.50, AnonymBruker skrev:

Det er litt for enkelt å si at alle kvinner egentlig har lyst og at det er forholdet eller omstendigheter som er årsaken. Noen har rett og slett lite lyst/er aseksuelle og hverken terapi eller medisinering hjelper.

 

Jeg er gift med en kvinne med lite lyst både på sex og generell kroppslig kontakt. Vi har typisk sex fem ganger i året og noen år ned mot tre ganger. Det er alltid om sommeren og i perioder med masse sol og fritid. Resten av året har hun ingen lyst.

 

Jeg ble veldig glad i henne før jeg (og hun selv) forsto at hun hadde uvanlig lite sexlyst. Hun ville vente med sex til vi var gift. Både hun og jeg trodde vel at det skyltes religiøse årsaker men vi har vel i ettertid forstått at det skyltes at hun hadde uvanlig lite indre lyst og instinkter til å trosse en slik regel hun var vokst opp med. Jeg tror ikke miljøet rundt henne egentlig er veldig konservativt for ingen av hennes søsken har vært like konservativ som henne - de har alle både hatt flere partnere og levd i samboerskap.

 

Jeg er rimelig overbevist om at dette ikke har noe med meg eller forholdet å gjøre. I følge egne ord tilfredstiller hun ikke seg selv vanligvis på egen hånd heller. Hun tror at på det meste så har hun tilfredstilt seg selv tre ganger i løpet av et år. Hun er lite interessert i penis og har aldri vært interessert i å finne ut hvordan den fungerer. Hun har f.eks. aldri håndrunket en penis. En grunn til at jeg tror at det har lite med meg å gjøre er at hennes seksuelle lyst også var svært lav i begynnelsen av vårt ekteskap hvor hun helt klart var svært forrelsket i meg. Hun forsto ganske snart at hun hadde uvanlig liten lyst og iuttalte i løpet av det første året at hun ikke ville ha noe problem med å klare seg helt uten sex ett år. Fra tidligere erfaringer har jeg heller ikke noen grunn til å tro at det er hos meg årsaken ligger.

 

Parterapi hjalp ingen ting og hun orker ikke lenger være med på det. Den manglende seksualiteten var en belastning for forholdet til å begynne med men er nå kun mitt problem som jeg holder for meg selv. Vi har vel begge innsett og akseptert hvordan vårt samliv er og kommer til å være. Selv kunne jeg tenke meg sex hver andre eller tredje dag og da er det selvfølgelig en stor belastning å leve i et slikt forhold. Jeg har også et mye større behov for generell fysisk kontakt i form av klemmer, holde rundt hverandre, kyssing o.s.v.

 

Å gå ut av forholdet er helt utelukket - jeg er for glad i min kone tll det. Det har vært noen kvinner som har vært interessert så å ha en forhold på si har vært en mulighet. Men jeg frykter at jeg da kan engasjere meg følelsesmessig i en annen kvinne noe jeg ikke ønsker. Jeg føler også at det vil være et svik mot min kone. Jeg tror ikke hun har skyld for sin egen svake seksualitet. Jeg forstår faktisk bedre de som velger å benytte seg av prostituerte i en slik situasjon. De kan da få utløp for noe av det fysiske med redusert fare for at de skal engasjere seg følsesmessig.

 

Jeg har i stor grad akseptert at livet mitt har blitt som det har og å leve med det. Det kan i perioder være krevende men når jeg har gjort et valg så vil jeg stå for det. Hvis jeg helt i begynnelsen av forholdet hadde visst hvor lite fysisk kjærlighet det ville være så hadde jeg nok ikke gått inn i forholdet. Når jeg ble klar over det så var jeg blitt for glad i min kone til å ville vurdere noe annet alternativ. Jeg går derfor i svært liten grad og angrer på mitt valg. For meg er hverken skillsmisse, utroskap eller prostituerte noe alternativ men jeg forstår de som velger et av disse alternativene.

 

Anonymkode: b718c...aa0

Du har min største medfølelse. Jeg har lest boken til Sissel Gran "Det er slutt", og der er hun tydelig på at denne delen er begges ansvar. For min del hadde så lite sex som det der vært en dealbreaker, med mindre mannen min hadde vært alvorlig syk. Så jeg må bare bøye meg i støvet for deg.

Anonymkode: 4d003...293

[Maleficenta]

Den 12.6.2016 at 17.46, kattepusen skrev:

wow.. I hvilket årstall bor du? 

Hehe ikke sant? Men jeg er faktisk enog med tøffelheltdelen. Ikke mye sexy med en tøffelhelt.. Noen mennesker liker å bli dominert litt i senga. Kanskje det er det som er greia. Damen syns sexen er pusete og kjedelig?

[AnonymBruker]

Den 11. juni 2016 at 14.52, AnonymBruker skrev:

Jeg og min samboer har vært sammen i 12 år, den siste tiden så har vi hatt et ikke eksisterende sexliv, i snitt en gang I måneden. Vi har småbarn, men de legger seg kl 19, så vi har mulighet hver kveld.

jeg er kåt 24/7, og prøver meg hver eneste dag (ikke direkte, men gir henne oppmerksomhet, massasje, rydder og forteller henne at jeg elsker henne, hun er vakker), men samme ting hver gang: "ikke i kveld", "jeg er trett/ sliten"...

jeg respekterer det, men nå begynner jeg å bli lei - hva med mine behov?

jeg har sagt til meg selv - blir det tre måneder uten sex - så kommer jeg til å være utro.

å gjøre det slutt er ingen alternativ - det går ikke Ann å snakke med henne om dette. Hun forstår meg ikke..,

Anonymkode: aa8b0...775

Å ha små barn er en unntakstilstand. De fleste vet om dette før de går barn. Tåler ikke forholdet det så er det ikke liv laga. Du vurderer også å være utro etter 3 mnd uten sex?? Jeg vil foreslå at du heller avslutter forholdet. Hva skal du gjøre om hun havner i en ulykke/blir syk og ikke kan gi deg sex? Syntes du bør tenke at å være dmåbarbsforeldre er tøft. Detcer ikke uvanlig at sexlivet skranter i denne perioden. Det vil bli bedre ettersom ungene blir eldre og ikke er så avhengig sv dere. Det er slitsomt å være mamma! Vi har bekymringer og tanker som ofte dere mannfolk ikke har, eller tenker over. Gi det litt tid til, hvis ikke du klarer det, tror jeg ikke forholdet deres vil holde.

Anonymkode: df873...71e

[AnonymBruker]

Jeg vil foreslå at du lager et skilt som du setter i oppkjørselen til huset hvor det står:

"kona vil ikke ha sex lenger, så ikke bli overasket om det er noe surmuling"

Eller noe liknende kreativt. Jeg regner med at det vil ihvertfall skape en eller annen reaksjon blant henne.

Anonymkode: 00ccf...409

[Ulla Ullsokk]

Den 12. juni 2016 at 10.50, AnonymBruker skrev:

Det er litt for enkelt å si at alle kvinner egentlig har lyst og at det er forholdet eller omstendigheter som er årsaken. Noen har rett og slett lite lyst/er aseksuelle og hverken terapi eller medisinering hjelper.

 

Jeg er gift med en kvinne med lite lyst både på sex og generell kroppslig kontakt. Vi har typisk sex fem ganger i året og noen år ned mot tre ganger. Det er alltid om sommeren og i perioder med masse sol og fritid. Resten av året har hun ingen lyst.

 

Jeg ble veldig glad i henne før jeg (og hun selv) forsto at hun hadde uvanlig lite sexlyst. Hun ville vente med sex til vi var gift. Både hun og jeg trodde vel at det skyltes religiøse årsaker men vi har vel i ettertid forstått at det skyltes at hun hadde uvanlig lite indre lyst og instinkter til å trosse en slik regel hun var vokst opp med. Jeg tror ikke miljøet rundt henne egentlig er veldig konservativt for ingen av hennes søsken har vært like konservativ som henne - de har alle både hatt flere partnere og levd i samboerskap.

 

Jeg er rimelig overbevist om at dette ikke har noe med meg eller forholdet å gjøre. I følge egne ord tilfredstiller hun ikke seg selv vanligvis på egen hånd heller. Hun tror at på det meste så har hun tilfredstilt seg selv tre ganger i løpet av et år. Hun er lite interessert i penis og har aldri vært interessert i å finne ut hvordan den fungerer. Hun har f.eks. aldri håndrunket en penis. En grunn til at jeg tror at det har lite med meg å gjøre er at hennes seksuelle lyst også var svært lav i begynnelsen av vårt ekteskap hvor hun helt klart var svært forrelsket i meg. Hun forsto ganske snart at hun hadde uvanlig liten lyst og iuttalte i løpet av det første året at hun ikke ville ha noe problem med å klare seg helt uten sex ett år. Fra tidligere erfaringer har jeg heller ikke noen grunn til å tro at det er hos meg årsaken ligger.

 

Parterapi hjalp ingen ting og hun orker ikke lenger være med på det. Den manglende seksualiteten var en belastning for forholdet til å begynne med men er nå kun mitt problem som jeg holder for meg selv. Vi har vel begge innsett og akseptert hvordan vårt samliv er og kommer til å være. Selv kunne jeg tenke meg sex hver andre eller tredje dag og da er det selvfølgelig en stor belastning å leve i et slikt forhold. Jeg har også et mye større behov for generell fysisk kontakt i form av klemmer, holde rundt hverandre, kyssing o.s.v.

 

Å gå ut av forholdet er helt utelukket - jeg er for glad i min kone tll det. Det har vært noen kvinner som har vært interessert så å ha en forhold på si har vært en mulighet. Men jeg frykter at jeg da kan engasjere meg følelsesmessig i en annen kvinne noe jeg ikke ønsker. Jeg føler også at det vil være et svik mot min kone. Jeg tror ikke hun har skyld for sin egen svake seksualitet. Jeg forstår faktisk bedre de som velger å benytte seg av prostituerte i en slik situasjon. De kan da få utløp for noe av det fysiske med redusert fare for at de skal engasjere seg følsesmessig.

 

Jeg har i stor grad akseptert at livet mitt har blitt som det har og å leve med det. Det kan i perioder være krevende men når jeg har gjort et valg så vil jeg stå for det. Hvis jeg helt i begynnelsen av forholdet hadde visst hvor lite fysisk kjærlighet det ville være så hadde jeg nok ikke gått inn i forholdet. Når jeg ble klar over det så var jeg blitt for glad i min kone til å ville vurdere noe annet alternativ. Jeg går derfor i svært liten grad og angrer på mitt valg. For meg er hverken skillsmisse, utroskap eller prostituerte noe alternativ men jeg forstår de som velger et av disse alternativene.

 

Anonymkode: b718c...aa0

Wow! Dette hadde tatt livsgnisten ut av meg! Jeg hadde aldri fikset dette, uansett hvor glad jeg var i noen! Dette er å ofre deg selv og din egen menneskelighet. I dette tilfellet burde kona di egentlig tilby deg å finne en elskerinne! Noe annet er ekstremt selvopptatt! Jeg klarer ikke å beundre valget ditt, skal respektere det, men synes som sagt du ofrer deg selv i overkant her!