Foreldrene mine har dårlig råd, synes så synd på dem

[AnonymBruker]

Mine foreldre er ressurssvake og har av mange grunner falt utenfor arbeidslivet. De sliter noe så ekstremt med økonomien. 

Jeg har flytta ut for lengst og er nå 28 år. Jeg er gift, har barn, høyere utdanning, bra lønn og lider ingen nød. 

Nå fikk jeg bra med feriepenger og det er stas det, men det gjør så vondt i hjertet å se foreldrene mine slite sånn.. jeg hjelper i blant, men pengene mine er faktisk mine og selv om jeg har mye til overs så trenger jeg å spare. Likevel føler jeg meg litt egoistisk 😔 har gitt dem litt penger de siste månedene men det er likevel ikke nok uansett hvor mye jeg gir, de er fortsatt "fattige" 

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget. Jeg bare har dårlig samvittighet for at jeg har det så bra og de har det så trangt med økonomien. 

Anonymkode: e5f8b...0c7

[AnonymBruker]

Jeg ville hjulpet, så lenge de har stilt opp for deg i oppveksten og vært gode forelde.

Anonymkode: ee724...b76

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville hjulpet, så lenge de har stilt opp for deg i oppveksten og vært gode forelde.

Anonymkode: ee724...b76

Jeg har hjulpet en del. En mnd har jegoverført 2000 til mor, måneden før 3000 noen ganger 4000, det spørs. Og jeg kjøper ting jeg vet de ønsker. Likevel føler jeg at det er mye penger å gi bort, huff.. som sagt uansett hvor mye jeg gir har de like dårlig råd etter ett par dager. 

Når du sier at du ville hjulpet, hvor mye penger er det snakk om? 

Anonymkode: e5f8b...0c7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har hjulpet en del. En mnd har jegoverført 2000 til mor, måneden før 3000 noen ganger 4000, det spørs. Og jeg kjøper ting jeg vet de ønsker. Likevel føler jeg at det er mye penger å gi bort, huff.. som sagt uansett hvor mye jeg gir har de like dårlig råd etter ett par dager. 

Når du sier at du ville hjulpet, hvor mye penger er det snakk om? 

Anonymkode: e5f8b...0c7

Hør heller på noen andre, er så glad i min kjære mor at jeg hadde hjulpet hele veien..hun har alltid vært der og stilt opp for meg og gitt meg en fin barndom. Hvis jeg kan hjelpe er det en selvfølge for meg, hun er en av de kjærste jeg har. ( Penger betyr trygghet for meg, men det er virkelig ingenting i forhold til min egen mor. )

Forstår dine tanker rundt temaet, selvfølgelig skal du også ha til deg selv, du har jo egen familie. Du skal i utgangspunktet ikke forsørge dine egne foreldre...men så er det samvittigheten da- kanskje du kan finne en mellomting som passer for alle? Hva med en åpen og ærlig samtale, mange kommer langt med det

Du virker som et fint menneske som bryr deg.

Anonymkode: ee724...b76

[livmor]

Skjønner at dette er en vanskelig situasjon. Du skrev at "uansett om jeg overfører penger så er de like fattige igjen et par dager etterpå". Hvorfor det? Altså, jeg skjønner at 2000,- ikke bringer noen ut av fattigdom, men hvorfor går det så kort tid før det er like ille igjen? Tror for min egen del at svaret på det spørsmålet hadde vært styrende for hvor mye jeg ønsket å hjelpe til. Hadde problemet for eksempel vært alkoholisme, ville det sittet lenger inne å gi pengebeløp enn at pengene rett og slett ikke strekker til tross nøkternt forbruk. 

Min samboer sliter med mye samvittighet rundt det samme temaet. Foreldrene har alltid hatt dårlig råd, og helt siden han flyttet ut har han betalt ting som parabol for dem (dyreste kanalpakke). Selvsagt er ikke dette min sak, men jeg får allikevel en litt emmen smak i munnen av det når jeg vet at den ene forelderen har valgt å jobbe mindre enn vanlig fordi man ikke liker å jobbe, samt at de har lagt seg opp en betydelig sum penger gjennom årene for å ha ekstra til pensjonen (nærmest spart seg til fant). At man da velger å ta i mot penger av ungene sine i etableringsfasen, er ikke godt for meg å forstå. 

[kiki1980]

Jeg synes også du skal hjelpe,men tenker også på hvorfor det går noen dager og de er uten penger når du gir 4000kr feks. Mottar de sosialhjelp?

Min mann hjelper sine foreldre. De har liten pensjon. Problemet her er at de gir de penger til søstra hans som går i shopping så fort hun har fått penger. Hun er lege,er alenemor men hun syter så altfor mye at hun har dårlig råd. Altså,hun har egentlig ikke dårlig råd men er virkelig ego. Prøv å sette opp budjettet for dem,se hvor de kan spare,hjelpe kanskje med konkret regning osv.

[AnonymBruker]

Mine besteforeldre har det ganske likt. Foreldrene mine har mye penger og de sliter en del. Her er ting mine foreldre har gjort for å hjelpe:

1. Da vi barna var små og trengte barnevakt over lenger tid brukte de alltid besteforeldrene våre. De bodde hos oss og foreldrene mine la igjen et kort til mat. De kjøpte også alltid noe de trengte som takk.

2. De har passet hunder når vi har vært på ferie og får da låne hytter/hus som da alltid er fylt opp med mat og vin så de ikke trenger å kjøpe noe. De har da også kjøpt noe som de har trengt som takk.

3. Strømregning og Internett/TV regningene deres blir sendt hjem til foreldrene mine.

4. Foreldrene mine handler mat til dem ca en gang i mnd og drar innom med det. 

5. Inviterer dem på middag minst en gang i uken så de slipper å kjøpe middag. 

6. Mamma kjøper alltid gaver til oss barna fra besteforeldrene våre til jul og bursdag.

De overførte ca 3000,- til dem i mnd en stund, men dette ble bare brukt til tull og ikke nødvendigheter, så det stoppet de med raskt. Tilslutt kjøpte de en leilighet til dem, som har vært en veldig god investering for foreldrene mine. Mine besteforeldre trenger da kun å betale fellesutgifter + 1500,- som skal dekke kostnader ved oppussing når de dør. På denne måten sparer de en del samtidig som de må sette av noen penger som lærer dem litt bruk av penger.

Anonymkode: cf471...89a

[AnonymBruker]

I mine øyne virker dette veldig egoistisk og smålig og nesten slemt, jeg er vant til at familie er familie og da deler man. Med mindre det er noe vi ikke vet da, som at de drikker eller bruker rus?  Da er det jo ikke så gøy eller bra egentlig å gi dem penger.

Ellers syns det er en selvfølge at du hjelper dem jeg da. Ville satt opp et avtaletrekk med en fast sum i mnd, det er ikke lett å ha dårlig råd. Og hvis du tjener greit så ser jeg virkelig ikke problemet.

Kanskje dette stikker dypere for deg? At det er noe uavklart i forhold til foreldrene dine og at du har tatt en klassereise på en  måte?

Anonymkode: 105ae...2d5

[AnonymBruker]

Jeg hadde hjulpet dem. Jeg er selv i samme situasjon som deg. Det jeg har gjort er å ta over noen faste utgifter. (internet, tv, telefon, ett kredittlån og husleien til borettslaget) samt at jeg slenger til de litt penger i ny å ne. Det skulle bare mangle.

De har værtfantastiske foreldre som alltid har stilt opp. Og de hjalp meg masse økonomisk når jeg var yngre.

Anonymkode: b26c8...a75

[AnonymBruker]

Du virker som et flott menneske som hjeloer dine foreldre. Ja, de har vært der i din oppvekst og det "skulle bare mangle" at man hjelper tilbake. Likevel lurer jeg på om det ikke finnes en annen løsning enn å overføre penger. Som du sier, så kommer de ikke langt med det. Hva med eksempelet over her, at dere får en regning eller to sendt hjem til dere i stedet og invitere på middag etc? 

Anonymkode: 3300b...054

[AnonymBruker]

Ifølge enkelte finnes det 2 typer mennesker. De som adri kommer til å bli rike og de som aldri blir det. Gir man den ene kategorien 1.000.000. Så vil de ikke være fattige de neste 2 årene før det er fattige igjen. Den andre kategorien vil ha øket formuen til 2.000.000. 

Dine foreldre er tydeligvis kategori en. Uansett hvor mye de får utsetter man bare tiden til de blir fattige igjen. Tror den eneste du kan gjøre er om mulig bruke pengene på en slik måte at de får lavere utgifter i hverdagen. Bytte vinduer fpr lavere strømregning. Kjøpe varmepumpe slik at faste utgifter synker. Gi dem penger blir som å kaste en  ball i lufta. Den kommer ned igjen og situasjonen er uendret.

Anonymkode: 72132...145

[ViljaH]

Jeg ville hjulpet hvis pengene gikk til noe skikkelig. Hvis de ble ødslet (shopping, alkoholisme, tull) så nei, det får de rote bort egne penger på.

Mine foreldre har alltid stilt opp med hjelp, omtanke og penger ved behov. Hos oss har det alltid vært slik at man spør ikke om man ikke virkelig trenger pengene. Og penger gitt fra andre brukes skikkelig, i respekt for giveren. Så hadde ikke hatt noen betenkeligheter med å hjelpe dem. De lever som de lærer da, og har penger på bok. Svigermor derimot, hun hadde jeg vært skeptisk til, og ville måtte hatt innsyn i økonomi først. Hun kunne lett finne på å ta imot penger fra barna for å kjøpe seg en mer fancy bil.

[AnonymBruker]

Det kommer jo an på hva de bruker pengene på. Det er veldig snilt av deg å hjelpe dem, jeg hadde nok gjort det samme, men hvis man vet at pengene sløses bort på tull, er det ikke like naturlig å bistå neste gang. Kanskje du enten kan betale konkrete regninger for dem, kjøpe ting de trenger eller gavekort i "nyttige" forretninger? Eventuelt gjøre dette som jul-og bursdagsgaver. En vanskelig situasjon, når de er så godt oppi årene nytter det vel ikke å snakke med dem heller.

Anonymkode: b1a25...d4b

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

I mine øyne virker dette veldig egoistisk og smålig og nesten slemt, jeg er vant til at familie er familie og da deler man. Med mindre det er noe vi ikke vet da, som at de drikker eller bruker rus?  Da er det jo ikke så gøy eller bra egentlig å gi dem penger.

Ellers syns det er en selvfølge at du hjelper dem jeg da. Ville satt opp et avtaletrekk med en fast sum i mnd, det er ikke lett å ha dårlig råd. Og hvis du tjener greit så ser jeg virkelig ikke problemet.

Kanskje dette stikker dypere for deg? At det er noe uavklart i forhold til foreldrene dine og at du har tatt en klassereise på en  måte?

Anonymkode: 105ae...2d5

Det er da ikke egoistisk hvis de rett og slett er uøkonomiske og ikke kan disponere penger. Hvis de lever på et eksistensminimum og likevel sliter, da er jeg enig med deg, men jeg fikk inntrykk av at dette ikke er tilfelle her.

Anonymkode: b1a25...d4b

[AnonymBruker]

Vi er i en situasjon der vi ikke har så god råd, blant annet på grunn av studier. Tilsammen har vi utbetalt rundt 20 000 i mnd. Dette skal dekke husleie, strøm, mat, barnehage, bil og andre ting. Vi klarer oss helt fint og mangler ikke noe (to voksne og ett barn). Det er knapt med penger i slutten av mnd, men fordi vi prioriterer hvordan vi bruker pengene går det fint. Jeg klarer fint å handle middag for en uke til en 500-lapp om jeg må, men som regel bruker jeg mer. Ser jeg mat som selges til halv pris pga. dato så kjøper jeg dette og fryser ned eller så lager jeg noe av det samme dag. Joda, vi får litt hjelp av våre foreldre i blant. Min mor kjøpte nylig nye joggesko til barnet vårt og svigermor kjøpte nylig ny regnbukse til han. De hjalp oss også med årsavgiften på bilen, men vi klarer oss for det meste selv. Jeg hadde selvfølgelig vært veldig glad om jeg hadde fått 2000 hver mnd. hos foreldrene våre, men vi hadde strengt tatt ikke treng disse pengene. De hadde sikkert blitt brukt på ting vi ikke egentlig trenger uansett. Synes det høres veldig rart ut at dine foreldre er blakke ett par dager etter at du har gitt de så mye penger. Har de dyre lån eller er det forbruket deres som er for høyt? Er det boutgiftene som er veldig høye? Har de søkt om bostøtte fra husbanken? 

Anonymkode: b8e24...8de

[AnonymBruker]

Men hva har foreldrene dine av inntekt, og utgifter? Noen sløser jo bare bort pengene, samme hvor mye ekstra de får.

Besteforeldrene til mine barn er uføre, og har utbetalt 25 000 til sammen i måneden. Boutgifter på 5000 kr, og en bil uten lån. Så da har de 20 000 kr igjen til å forsørge seg, kjøpe mat, telefon og strøm. Og de har aldri penger.

Jeg er enslig mor, og har 23 000 utbetalt med alt. Da forsørger jeg en tenåring og et skolebarn 100%. De spiser omtrent mer mat enn meg. Og jeg har boutgifter på 10 000 kr. Og vi klarer oss fint. Jeg får ikke spart mye. Men jeg har kjøpt meg bolig, så verdien på boligen øker, og jeg betaler ned på den. De bare leier. Jeg har og planer om å kjøpe en bolig til utleie, om noen år.

Anonymkode: a6f3d...b27

[AnonymBruker]

Jeg hjelper hver mnd. Det er bare at jeg noen ganger inni meg tenker på de pengene som noe jeg kunne ha spart. Har også en liten gutt og vet ikke hva fremtiden bringer. Vil ikke at han skal ha det slik jeg hadde det med mine foreldre, nemlig fattig. Det gjorde vondt i oppveksten å alltid se mine foreldre slite. Derfor har jeg angst for dette.  Selv om jeg eller min mann aldri kommer til å endre opp arbeidsledige da vi begge jobber i det offentlige og har gode utdannelser. Likevel er det noe som sitter dypt inni meg. Jeg føler jeg ikke alltid får glede av mine penger fordi jeg må overføre til mine foreldre. 

Min far har lån ( kredittkort ), lån fra venner,  ubetalte regninger osv. Han har havna i en ond sirkel. har også prøvd seg på diverse forretninger som har gått i dass... osv osv. Likevel har han vært en fantastisk far opp gjennom årene og aldri sagt nei når jeg spurte om penger (  de få gangene jeg har gjort det ) mine brødre er voksne og mislykka begge to. Sitter uten utdanning og jobb og driver dank. Og de bor hjemme. Hele situasjonen er bare hodepine for meg. 

Likevel hjelper jeg veldig ofte og mer enn en gang i mnd.Denne mnd har jeg overført penger, kjøpt ting mamma hadde lyst på og prøvd å være en god datter. Nå har min far en regning på 6000 kr som jeg vet ikke om jeg vil betale. Fikk høre det av min bror. Må bare nevne at de aldri har spurt om  penger og de blir så takknemlige bare de får en 500 lapp.

TS

Anonymkode: e5f8b...0c7

[AnonymBruker]

Ikke gi dem et rødt øre. Så lenge dine foreldre og dine brødre kan suge deg to for penger, kommer aldri dine dovne brødre til å gidde å få noe ut av livet. Hvorfor skulle de det? Deres dumsnille søster betaler jo alt, bare de syter litt til deres felles foreldre.

Og det at du kjøper ting din mor har lyst på - hvorfor gjør du det? Er disse tingene virkelig nødvendige, eller er det snakk om fjas og dill?

Anonymkode: 3e28a...3dd

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke gi dem et rødt øre. Så lenge dine foreldre og dine brødre kan suge deg to for penger, kommer aldri dine dovne brødre til å gidde å få noe ut av livet. Hvorfor skulle de det? Deres dumsnille søster betaler jo alt, bare de syter litt til deres felles foreldre.

Og det at du kjøper ting din mor har lyst på - hvorfor gjør du det? Er disse tingene virkelig nødvendige, eller er det snakk om fjas og dill?

Anonymkode: 3e28a...3dd

Mine brødre har aldri spurt om penger og de får ingenting av meg. Det er kun far og mor, men de kjøper jo mat så da får de to mat også. 

Det er ikke fjas og dill. Hun trengte nye sko for eksempel. Litt synd i henne som må gå med vintersko. 

Anonymkode: e5f8b...0c7

[Gjest Bruker115236]

Hva med, som andre lenger oppe har gjort, at du ser gjennom hele økonomien deres. For så lage en plan der du gir en del til lånene deres, og en del som går til en f.eks strømregning. For så lage en fast plan for foreldrene dine, med fokus på at de skal betale en del av sin egen lønn til gjelden, men samtidig ha nok til mat på bordet.

La oss si du/dere følger planen i en viss tid, f.eks 1/2 år eller 1 år, der du betaler f.eks 2000 kr til lånet og strømregning er vel på rundt 6-700. Da går den summen direkte til det som skal betales, og ikke gjennom foreldrene dine. Så kan du kanskje invitere dem på middag i ny og ne, slik at de sparer litt ekstra.

Etter dere har prøvd det ut en periode, går dere på nytt gjennom økonomien for å se hvordan de ligger an og hvordan det fungerer. 

Endret 11. juni 2016 av Bruker115236