ADHD

[Gjest Bekymret mamma!]

Min sønn på 7 år skal utredes for ADHD! :-(

Han har alltid vært veldig aktiv, men jeg trodde han var frisk! Jeg er så ute av meg nå, og syns dette er veldig vondt! :cry:

Har lest masse på internett om ADHD, og jeg ser jo at mange av beskrivelsene på symptomer passer på han...

Noen der ute som har barn med ADHD, kjenner noen, eller har erfaringer å dele med meg, så blir jeg veldig takknemlig!!

Hilsen en bekymret mamma!

[Gjest Fighter]

Jeg vet ikke helt hva du lurer på, men jeg kjenner flere med adhd. Adhd-ere er veldig forskjellige, noen får store problemer andre klarer seg bra. Du skriver at du har lest mye om det, da antar jeg at du vet at det finnes mange varianter av adhd også. Om sønnen din får diagnosen tidlig så er det kjempebra. Da er det lettere for han å få tilrettelegging og hjelp.

[alisia4]

Først ville jeg gi deg en:klem:

Når din sønn nå skal til utredning, skal du være glad for det på en måte. for da vil han få den hjelpen han trenger og har krav på når det gjelder tilrette legging og oppfølging.

Jeg har selv diagnosen adhd og min datter har det samme. Yngste mann skal til utredning for det adhd også.

Altså arveligheten er opptil 80% så det er ikke usannsynlig at det er noen i familien din som har adhd.

Jeg fikk diagnosen altfor sent, dvs. i voksen alder. Jeg har alle de tenkelige problematikkene som innebærer det å ha diagnosen samt mangen tilleggs vansker som spiseforstyrrelser, søvnproblemer, dysleksi og angst.

Dette har jeg slitt med hele livet og klarte meg dårlig både på skolen rent faglig sett, og i sosiale sammenhenger. Jeg har prøvd ut flere medikamenter uten effekt. så vist din sønn får diagnosen, vil han få tilbud om medikament behandling, noe som kan være med på hjelpe gutten i mestring underveis.

Det blir som å bruke briller, det er et hjelpemiddel. Å få en diagnose er ikke bare et nederlag, men det gir dere en mulighet og noe å forholde dere til. Da kommer jo også forklaring på hvorfor situasjonen er blitt som den er.

Medisinen vil mest sannsynlig ha god effekt på din sønn, fordi medisinen har effekt på opptil 80% mens de andre 20% ikke vil oppnå noen effekt. Finnes ingen god forklaring på hvorfor, men jo tidligere gutten din får hjelp, jo større utbytte vil han få av den hjelpen også.

Men det er viktig at situasjonen rundt ham er stabile for at medisinen skal ha best mulig effekt.

Det vil også være mulig for dere å søke om grunn- og hjelpe stønad.

Så lykke til.

[LilleSol]

Hei!

Søsteren min (9 år )har ADHD, det samme med meg og min mor, men ikke spesielt merkbart hos oss (meg og mamma) i hverdagen.

Søsteren min derimot har slitt veldig med konsentrasjon, spesielt på skole og i andre sammenhenger der hun må være "tilstede" og konsentrert.

Er en veldig aktiv jente Det hjalp veldig når hun fikk medisiner, og hun er en helt annen jente nå enn for tre mnd siden! (hun ble utredet i sommer)

Det er selvfølgelig vanskelig i perioder, men det går mye bedre nå etter at hun fikk medisiner.

En ting som vi har funnet ut, er at ting MÅ planlegges i god tid, ikke noe stress og få overraskelser. Da går det meste som regel fint!

Håper dette hjalp deg litt ihvertfall

Klem fra LilleSol

[Gjest Bekymret mamma!]

Tusen takk for tilbakemeldinger. Det er vel noe sånn som dette jeg er ute etter å få høre mer om. Jeg har som sagt lest masse om det nå, og jeg forstår at ADHD kan arte seg på forskjellige måter/gradeer fra person til person....

Det er altså ikke faktaopplysninger jeg vil ha, men deres erfaringer med å ha ADHD selv, ha barn eller familie som har diagnosen, og hvordan dette påvirker hverdagen!

Tusen takk til dere som har svart, håper å høre fra flere...

[Gjest alisia ikke innlogget]

Å få diagnosen var ikke bare et nederlag, men også en seier. Tenk hele livet har jeg slitt med dårlig selvtillitt og vært ukonsentrert til de grader. Og så endelig så kunne jeg sette ord på hvorfor jeg var så anderledes enn andre barn. På skolen fikk jeg høre at jeg levde i min egen lille verden, og det var jo det jeg gjorde, men på et ufrivillig grunnlag. Jeg var veldig ukonsentrert og klarte dårlig å følge med i timene.

Jeg var og er ofte "borte" og faller ofte vekk i diskusjoner og prat. Har/hadde i stor grad problemer med på få med meg det vesentlige av innholdet og handlinger. Dette bidro til at jeg falt utenfor og ble av den grunn mobbet i alle år på skolen. Jeg ble sett på som dum.

Jeg falt tidlig av lasset og fikk aldri hjelp på skolen. Det har vært noe tøffe år jeg bare måtte godta på flere måter. Jeg gikk ut 9 klasse med 2 i snitt og strøk i matematikk. Mine fagkunnskaper var dårlig i forhold til gjennomsnittet.

Dette ble også bekreftet på de prøvene jeg tok som følge av utredningen. Mine fagkunnskaper viste seg å ligge på nivå med en barneskole elev. Dette er ikke noe jeg er stolt av, men kjemmes over. For å være helt ærlig.

Jeg har i mangen år prøvd å overbevise meg selv om at jeg rett og slett IKKE er dum, men sitter med det faktum at jeg ikke har lært. Og fikk aldri hjelp heller.

Jeg ser på det og vil sammen ligne det med å sette en 3 klassing til å mestre en prøve som er beregnet en elev i

avgangsklassen.

Denne eleven ville nok ikke hatt forutsettninger å klare en slik prøve nettopp fordi vedkommende IKKE HAR LÆRT. Og slik ser jeg på det i mitt tilfellet også.

Man kan ikke forvente seg annet i slike tilfeller.

Har prøvd alle medikamentene som finnes for adhd problematikken, men ingen effekt på noen av dem. Så jeg må bare innfinne meg med situasjonen slik den er idag.

Mye av disse forutsetningene er viktig for at barn får stilt en diagnose og får hjelp så tidlig så mulig. Helst før skole alder.

[Pip]

Hei!

Eg har ikkje barn sjølv, og har heller ikkje diagnosen, men i jobben min er eg tett på ein 6-åring med ADHD heile tida - det er faktisk det som ER jobben min stort sett. Tenkte difor eg skulle svare litt likevel.

Skjønar godt at det kan opplevast som eit sjokk at barnet ditt kanskje har ADHD, viss du ikkje har vore førebudd på det. Men viss det skulle vise seg å vere slik, skal du vere veldig glad for at de får ein klar diagnose. På skulen eg jobbar er det mange barn som hadde trengt å få særleg tilrettelagde skuledagar, ekstra oppfølging pga. overaktivitet/åtferdsvanskar etc., men utan ein diagnose kjem ein ikkje langt hos PPT, og utan PPT har dei færraste skular råd til å gi slike tilbod. Slik sett er det heilt klart best for barnet ditt å få diagnosen.

Også fordi det vert lettare for lærarar og andre rundt barnet å forhalde seg til han og fylgje han opp på 'riktige' og målretta måtar.

Han guten som eg jobbar med har begynt med medisin for ein månads tid sidan, og det har vist seg å fungere veldig veldig bra på han. Han er ellers ein heilt nydeleg gut, og både vaksne og barn rundt han er glade i han og set pris på han - eg opplever i liten grad at han vert stigmatisert eller stengt ute på nokon måte. (Einaste er at det finst vaksne folk som jobbar med barn som veit altfor lite om ADHD - det er eit problem, men det bør jo kunne løysast... Eg vil anbefale dykk til å når/viss sonen dykkar får diagnosen å tilby skuleassistentar/assitentar i SFO og liknande å informere dei litt. For det er trist når enkelte trur at barnet er trassig eller rett og slett ikkje VEIT, når det slett ikkje er det som er tilfelle...)

Tilbakemeldingane frå heimen til 'min' gut er dessutan at han trivst veldig godt både i skule og SFO, og at han har blitt veldig mykje meir omgjengeleg ettet at han begynte på skulen. Dette er nok både eit resultat av at han har meir faste rammer og rutinar enn han gjerne hadde i barnehagen, samstundes som skulen har jobba hardt for å bygge opp eit godt nettverk rundt han og gi han den oppfylginga han har behov for. Kanskje sonen din vil oppleve like store endringar - det er ingen som veks når dei får kjeft og vert sett på som 'rakkarungar' heile tida...

Ynskjer dykk i alle fall alt det beste, både deg og sonen din!

[Gjest Bekymret mamma!]

Tusen takk for at dere deler erfaringer med meg, jeg setter utrolig stor pris på det!!

[Dina]

Kan ikke noe om dette, men ville bare gi deg en

[ivanka]

jeg har adhd, men siden jeg var flink på skolen var det ingen som skjønte hva som var 'galt' med meg før etter at jeg var blitt voksen.

opplever ikke det som noe nederlag. nå vet jeg hvorfor jeg er sånn, at det er andre som er sånn, at det ikke er jeg som bare er umulig og ikke vil ta meg sammen. adhd har jeg uansett, men nå som jeg vet det er det så mye lettere å takle.

[Tule]

Min sønn på 7 år skal utredes for ADHD! :-(

Han har alltid vært veldig aktiv, men jeg trodde han var frisk! Jeg er så ute av meg nå, og syns dette er veldig vondt! :cry:

Har lest masse på internett om ADHD, og jeg ser jo at mange av beskrivelsene på symptomer passer på han...

Noen der ute som har barn med ADHD, kjenner noen, eller har erfaringer å dele med meg, så blir jeg veldig takknemlig!!

Hilsen en bekymret mamma!

hei

jeg syns du har fått ,mye svar men vil si litt, jeg syns det er bra at han blir diagnostisetrt, fdet er fint og begynne tidlig vis mnavil finne ut hva han feiler, det er forksjell på va demed adhd sliter med. Jeg syns duskal vere forsiktig med alt du leser på nettet det er ingen sensur på nettet og en kan skrive va en vil, jeg kjrenner mange som har blitt sjokert over det de har sett av beskrivelser. vis han ikke er veldig hyperaktiv er det bra det som og er bra er at han kan vokse av seg hyperaktiviteten når han blir voksen dog ikke diagnosen det er en missforståelse som man ikke måpta.

det er bra at han for oppfølging da kan man se før om man har satt feil diangose jeg kjenner folksom har ahtt adhd og siden har blitt satt på asperger syndrom man kan passe inn i flere diagnoser som man vokser

det er også viktig når han prøver medikamenter at han er erlig og idser i fra vis han har noe ubeghag.

jeg syns ikke du skal ver lei deg han kan nå langt likevel jeg syns også du skal ta kontakt med adhd foreningen og dere kan melde dere inn

¨jeg vil gi deg et eksempel på folk som har kommet langt med diagnosen

disse hadde sansynligvis diagnosen

Thomas Alva Edison

Henry Ford

Albert Einstein

Ludwig Van Beethoven?

og denne hadde det ganske sansynlig

James Dean

og disse har det ganske sansynlig

Bill Cosby

Robin Williams

og han har det

Jim Carrey

som du ser det er ange jeg syns ikke du trenger og henge med hodet jeg vil ønske dere lykke til

hilsen

[Tule]

Først ville jeg gi deg en:klem:

Når din sønn nå skal til utredning, skal du være glad for det på en måte. for da vil han få den hjelpen han trenger og har krav på når det gjelder tilrette legging og oppfølging.

Jeg har selv diagnosen adhd og min datter har det samme. Yngste mann skal til utredning for det adhd også.

Altså arveligheten er opptil 80% så det er ikke usannsynlig at det er noen i familien din som har adhd.

Jeg fikk diagnosen altfor sent, dvs. i voksen alder. Jeg har alle de tenkelige problematikkene som innebærer det å ha diagnosen samt mangen tilleggs vansker som spiseforstyrrelser, søvnproblemer, dysleksi og angst.

Dette har jeg slitt med hele livet og klarte meg dårlig både på skolen rent faglig sett, og i sosiale sammenhenger. Jeg har prøvd ut flere medikamenter uten effekt. så vist din sønn får diagnosen, vil han få tilbud om medikament behandling, noe som kan være med på hjelpe gutten i mestring underveis.

Det blir som å bruke briller, det er et hjelpemiddel. Å få en diagnose er ikke bare et nederlag, men det gir dere en mulighet og noe å forholde dere til. Da kommer jo også forklaring på hvorfor situasjonen er blitt som den er.

Medisinen vil mest sannsynlig ha god effekt på din sønn, fordi medisinen har effekt på opptil 80% mens de andre 20% ikke vil oppnå noen effekt. Finnes ingen god forklaring på hvorfor, men jo tidligere gutten din får hjelp, jo større utbytte vil han få av den hjelpen også.

Men det er viktig at situasjonen rundt ham er stabile for at medisinen skal ha best mulig effekt.

Det vil også være mulig for dere å søke om grunn- og hjelpe stønad.

Så lykke til.

hei

blir litt nysgjerrig har dublitt utredet for asperger syndrom? jeg har mye av den samme problematikken ike så mye angst og ikke spisforstyrrelser men mye av det nadre og jeg har det, men det er mye høl i huet diagnostisering på markede i Norge jeg snakket med en jente som har fåt begge deler det er jo jhelt på vidda