Når søsknene dine blir fremstilt som bedre enn deg.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette,men kanskje bare å dele med noen og få det ut.

Søsteren min er litt yngre enn meg og har hele livet blitt fortalt hvor flink og pen hun er. Om vi begge er hjemme og for eksempel begge har pyntet seg så blir hun overøst med komplimenter mens jeg får ingenting. Når foreldrene mine snakker om henne så er det alltid om positive ting og de unnskylder endel negative trekk hun har. De prater også hele tiden,både når hun er der og når hun ikke er der, om at måten hun er på er bra mens måten jeg er på er jo selvsagt motsatt. Både direkte og indirekte. Hun er også blitt bortskjemt så opplever at hun er blitt ganske materialistisk,egoistisk og kan til tider være litt selvgod.

Opplever at hun ikke vil ha noe med meg å gjøre. Jeg kan prøve å prate med henne,men hun ignorerer meg eller svarer kort og sitter stort med telefon. Hun gidder ikke å prate med meg hvis ikke jeg drar i gang en samtale. Jeg er blitt ganske lei så jeg gidder egentlig ikke å prøve noe særlig lengre.

Hun blir også omtrent helt fra seg om noen har sagt at vi ligner på hverandre. Akkurat som det er så rart siden vi tross alt er søstre,men det går vel på det at jeg er den "stygge" og hun er den pene. Ellers skal hun liksom alltid være bedre enn meg og dra meg ned. Hun er blitt akkurat som mine foreldre og når jeg er hjemme er det på en måte dem mot meg.

På grunn av det drar jeg sjeldent hjem på besøk. Jeg klarer bare ikke det der med at de hele tiden skal fremheve henne og gjøre at jeg føler meg som dritt. Slik har det vært hele livet og jeg er drittlei av det. Om jeg sier noe så tror jeg faktisk ikke at de vil ta det til seg. Jeg tror de bare vil gå i forsvarsposisjon og legge det over på meg siden det alltid er meg det er noe galt med.

Andre som har lignende historier? Det jeg ikke skjønner er hvorfor ikke familien min kan godta meg som jeg er. Jeg er drittlei og tenker på hvor "dum" jeg var som trodde på dem i så mange år når jeg faktisk er god nok akkurat som jeg er. Noen ganger har jeg lyst til å bryte all kontakt,men jeg har nå lite kontakt med dem og har det mye bedre når jeg ikke ser dem så ofte.

Anonymkode: 5dadd...d65

[AnonymBruker]

Du kan ikke stoppe familien din fra måten der på , men voksne mennesker skal da kunne strekke seg så langt som å klare å holde kjeft i løpet av tiden du er på besøk, syns jeg. Hvis det er et tema du er lei av, så si det. Be dem ikke snakke så mye om det. 

Det er nok litt som du sier det at de ikke ser det helt. Og foreldre vil sjeldent anerkjenne feilgrep de har gjort med sine egen barn 

Anonymkode: 33bae...187

[Gjest Jessica]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette,men kanskje bare å dele med noen og få det ut.

Søsteren min er litt yngre enn meg og har hele livet blitt fortalt hvor flink og pen hun er. Om vi begge er hjemme og for eksempel begge har pyntet seg så blir hun overøst med komplimenter mens jeg får ingenting. Når foreldrene mine snakker om henne så er det alltid om positive ting og de unnskylder endel negative trekk hun har. De prater også hele tiden,både når hun er der og når hun ikke er der, om at måten hun er på er bra mens måten jeg er på er jo selvsagt motsatt. Både direkte og indirekte. Hun er også blitt bortskjemt så opplever at hun er blitt ganske materialistisk,egoistisk og kan til tider være litt selvgod.

Opplever at hun ikke vil ha noe med meg å gjøre. Jeg kan prøve å prate med henne,men hun ignorerer meg eller svarer kort og sitter stort med telefon. Hun gidder ikke å prate med meg hvis ikke jeg drar i gang en samtale. Jeg er blitt ganske lei så jeg gidder egentlig ikke å prøve noe særlig lengre.

Hun blir også omtrent helt fra seg om noen har sagt at vi ligner på hverandre. Akkurat som det er så rart siden vi tross alt er søstre,men det går vel på det at jeg er den "stygge" og hun er den pene. Ellers skal hun liksom alltid være bedre enn meg og dra meg ned. Hun er blitt akkurat som mine foreldre og når jeg er hjemme er det på en måte dem mot meg.

På grunn av det drar jeg sjeldent hjem på besøk. Jeg klarer bare ikke det der med at de hele tiden skal fremheve henne og gjøre at jeg føler meg som dritt. Slik har det vært hele livet og jeg er drittlei av det. Om jeg sier noe så tror jeg faktisk ikke at de vil ta det til seg. Jeg tror de bare vil gå i forsvarsposisjon og legge det over på meg siden det alltid er meg det er noe galt med.

Andre som har lignende historier? Det jeg ikke skjønner er hvorfor ikke familien min kan godta meg som jeg er. Jeg er drittlei og tenker på hvor "dum" jeg var som trodde på dem i så mange år når jeg faktisk er god nok akkurat som jeg er. Noen ganger har jeg lyst til å bryte all kontakt,men jeg har nå lite kontakt med dem og har det mye bedre når jeg ikke ser dem så ofte.

Anonymkode: 5dadd...d65

Så leit å lese. Jeg kan tenke meg at det er sårt og at det gjør deg usikker. Har du tatt opp dette med dem? Ikke bare litt , men noe sånt som. Hei  mamma,pappa  og Liv. Jeg føler meg tilsidesatt og lite viktig. Når dere lovpriser liv og bare ser det positive med henne føler jeg at dere ikke ser meg. 

Det kan jo hende at de rett og slett ikke vet at de oppfører seg slik de er.Jeg forstår veldig godt at du vil bryte kontakt. Men gi dem først en sjanse til å forstå deg 😊 Klem 

[AnonymBruker]

Ikke opplevd det selv, men en venninne av meg har hele oppveksten frem til voksen alder vært "deg". Moren deres var en heks mot søsteren også, men det var alltid søsteren som var den pene, flinke og smarte. Min venninne har minimal kontakt med foreldrene sine i dag. Også søsteren har hun kun overfladisk kontakt med. Hun sier at hun ikke kan ha noe med de å gjøre annet enn 5 minutter i forbifarten. 

Selv har jeg en far som forguder sin nye kone og barn. Jeg har prøvd å få kontakt med han i så mange år nå at jeg har gitt opp. Det begynner gradvis å gå opp for han hva han har gjort, men for min del er det for sent. Jeg har hele familien i ryggen når det gjelder min avgjørelse om å ikke være tilstede når han er der. For min del funket det veldig bra å kutte han ut. Jeg ville begrenset kontakten til et absolutt minimum om jeg var deg. Du trenger ikke å dra hjem på besøk om det kun er dårlig stemning. En telefon eller sms i ny og ne holder i massevis. Spør de hvorfor så gir du de så klart grunnen. 

Lykke til!

Anonymkode: d2abb...e97

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke stoppe familien din fra måten der på , men voksne mennesker skal da kunne strekke seg så langt som å klare å holde kjeft i løpet av tiden du er på besøk, syns jeg. Hvis det er et tema du er lei av, så si det. Be dem ikke snakke så mye om det. 

Det er nok litt som du sier det at de ikke ser det helt. Og foreldre vil sjeldent anerkjenne feilgrep de har gjort med sine egen barn 

Anonymkode: 33bae...187

Ja,tror ikke de ser det helt jeg heller. Ikke alltid i hvert fall. Jeg bodde hjemme en lengre periode og da ble det ganske ille. Min far kunne komme med små stikk til meg og det ble mye prat meg vs søsteren min. Min mor er vel den som prøver litt å vise interesse for meg,men hun driver ofte å sammenligner oss. Vet ikke alltid om det er helt bevisst da eller om det bare er gamle vaner. Blir i hvert fall sliten om jeg er der lenge.

53 minutter siden, Jessica skrev:

Så leit å lese. Jeg kan tenke meg at det er sårt og at det gjør deg usikker. Har du tatt opp dette med dem? Ikke bare litt , men noe sånt som. Hei  mamma,pappa  og Liv. Jeg føler meg tilsidesatt og lite viktig. Når dere lovpriser liv og bare ser det positive med henne føler jeg at dere ikke ser meg. 

Det kan jo hende at de rett og slett ikke vet at de oppfører seg slik de er.Jeg forstår veldig godt at du vil bryte kontakt. Men gi dem først en sjanse til å forstå deg 😊 Klem 

Sånn i teorien kunne jeg tenke meg å gjøre det,men når jeg tenker tilbake på de gangene jeg har prøvd å ta opp ting. Ikke bare om dette,men sånn generelt så vil de ikke høre og har bedt meg om å være stille. De vil ikke snakke om vanskelige ting,følelser eller noe som er nært.

Vet ikke om jeg skal bryte all kontakt,men jeg vil nok holde det til et minimum.

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke opplevd det selv, men en venninne av meg har hele oppveksten frem til voksen alder vært "deg". Moren deres var en heks mot søsteren også, men det var alltid søsteren som var den pene, flinke og smarte. Min venninne har minimal kontakt med foreldrene sine i dag. Også søsteren har hun kun overfladisk kontakt med. Hun sier at hun ikke kan ha noe med de å gjøre annet enn 5 minutter i forbifarten. 

Selv har jeg en far som forguder sin nye kone og barn. Jeg har prøvd å få kontakt med han i så mange år nå at jeg har gitt opp. Det begynner gradvis å gå opp for han hva han har gjort, men for min del er det for sent. Jeg har hele familien i ryggen når det gjelder min avgjørelse om å ikke være tilstede når han er der. For min del funket det veldig bra å kutte han ut. Jeg ville begrenset kontakten til et absolutt minimum om jeg var deg. Du trenger ikke å dra hjem på besøk om det kun er dårlig stemning. En telefon eller sms i ny og ne holder i massevis. Spør de hvorfor så gir du de så klart grunnen. 

Lykke til!

Anonymkode: d2abb...e97

Jeg synes at det går bra om jeg besøker dem noen ganger i året,men jeg orker ikke noe mer enn det. Før var jeg sånn som dro hjem ofte og håpte veldig på at de skulle endre seg,men jeg ble veldig nedbrutt av det og måtte kutte kontakten mye. Nå har jeg kanskje besøkt dem 1-2 ganger i året og det er nok. Så blir det noen sms nå og da.

Litt "godt" å lese om andre som har opplevd lignende ting,men det er vel ikke så uvanlig egentlig. Man kan jo ikke velge familien sin.

Anonymkode: 5dadd...d65

[AnonymBruker]

Hvis din fremstilling stemmer sånn noenlunde har jeg ingen råd dessverre.

Har selv to barn og klarer ikke å forestille meg å forskjellsbehandle de så til de grader. Jeg prøver virkelig å sette mig inn i situasjonen, men klarer rett og slett ikke. Det er for "far out" for meg. Klin umulig. Skjønner ikke hvordan det er mulig å behandle to søster så ulikt.

Anonymkode: 037e3...4b7

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis din fremstilling stemmer sånn noenlunde har jeg ingen råd dessverre.

Har selv to barn og klarer ikke å forestille meg å forskjellsbehandle de så til de grader. Jeg prøver virkelig å sette mig inn i situasjonen, men klarer rett og slett ikke. Det er for "far out" for meg. Klin umulig. Skjønner ikke hvordan det er mulig å behandle to søster så ulikt.

Anonymkode: 037e3...4b7

Ja,jeg tror det stemmer ganske bra. Det er jo ikke uten grunn at jeg har gått til psykolog i mange år.

Det er kanskje bra at du ikke klarer å sette deg inn i det. Da er du nok en god mor(?) til dine barn.

Anonymkode: 5dadd...d65

[AnonymBruker]

Det er i alle fall ikke normalt å bli behandlet slik av sine egne foreldre. Det skal du ikke være i tvil om. Det vil si at dine foreldre gjør en urett mot deg. Og dette er noe du ikke trenger å finne deg i hvis du ikke vil. Du kan hvis du vil selvsagt, men du trenger ikke.

Dette er mobbing. Og ville aldri blitt godtatt i skole- og jobbsammenheng. I alle fall ikke i en familie hvor du skal føle deg trygg og beskyttet.

Hvis du ikke når frem til foreldrene dine så må du bare kutte de helt ut.

Anonymkode: 6b2f5...c83

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er i alle fall ikke normalt å bli behandlet slik av sine egne foreldre. Det skal du ikke være i tvil om. Det vil si at dine foreldre gjør en urett mot deg. Og dette er noe du ikke trenger å finne deg i hvis du ikke vil. Du kan hvis du vil selvsagt, men du trenger ikke.

Dette er mobbing. Og ville aldri blitt godtatt i skole- og jobbsammenheng. I alle fall ikke i en familie hvor du skal føle deg trygg og beskyttet.

Hvis du ikke når frem til foreldrene dine så må du bare kutte de helt ut.

Anonymkode: 6b2f5...c83

Ja,det tok en stund før jeg faktisk forstod det. Jeg så lenge på det som min feil og at det var min jobb å gjøre dem fornøyde. Det blir de jo aldri uansett, og det er jo så vanskelig for dem å godta meg akkurat som jeg er.

Den usikkerheten henger nok litt igjen og derfor tør jeg ikke helt å si fra.

Anonymkode: 5dadd...d65

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja,det tok en stund før jeg faktisk forstod det. Jeg så lenge på det som min feil og at det var min jobb å gjøre dem fornøyde. Det blir de jo aldri uansett, og det er jo så vanskelig for dem å godta meg akkurat som jeg er.

Den usikkerheten henger nok litt igjen og derfor tør jeg ikke helt å si fra.

Anonymkode: 5dadd...d65

For alt du vet så kan det godt hende søsteren din sitter med den samme følelsen også selv om hun har fått skryt for visse ting. Noen foreldre finner alltid noe å klage på og er umulige å gjøre fornøyde. Jeg har selv hatt mange runder med min egen far som absolutt alltid har noe å klage på vedrørende mitt liv, det er rett og slett aldri bra nok så det å personlig på en måte "slippe taket" har gjort underverker. Jeg forventer ikke lenger deres godkjennelse eller anerkjennelse av mitt liv og mine valg. Nå gjør jeg ting for meg selv og følger egne interesser. 

Anonymkode: 7754b...cec

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

For alt du vet så kan det godt hende søsteren din sitter med den samme følelsen også selv om hun har fått skryt for visse ting. Noen foreldre finner alltid noe å klage på og er umulige å gjøre fornøyde. Jeg har selv hatt mange runder med min egen far som absolutt alltid har noe å klage på vedrørende mitt liv, det er rett og slett aldri bra nok så det å personlig på en måte "slippe taket" har gjort underverker. Jeg forventer ikke lenger deres godkjennelse eller anerkjennelse av mitt liv og mine valg. Nå gjør jeg ting for meg selv og følger egne interesser. 

Anonymkode: 7754b...cec

Jeg har tenkt på noen ganger at hun kanskje føler det annerledes enn hun gir inntrykk av. Vet at foreldrene mine har vært ganske overbeskyttende med henne og påvirker henne endel. Mulig hun også ønsker å løsrive seg fra dem. Bare på en helt annen måte enn meg.

Ja, det er vel noe slikt jeg også måtte gjøre.  Jeg var så opptatt av å gjøre dem fornøyde at det ble litt selvutslettende. Nå skal jeg for eksempel begynne på en utdanning som de ikke er så positive til,men det er det jeg vil og de er jo ikke positive til så mye av det jeg gjør uansett.

Anonymkode: 5dadd...d65

[AnonymBruker]

Du har tydeligvis vært hakkekyllingen i den egen familie, og for å si det sånn, jeg ville heller fått mange fysiske kilevinker enn å få gjentatte verbale knyttnever. Jeg tror verbale slag fra egne foreldre treffer en mye dypere enn fysiske kilevinker, det er mye mindre konkret og dermed ikke så lett å se for den som blir utsatt for det,dermed tror en at det er noe galt med en selv og ikke dem som utsetter en for det. Vet ikke om dette er for dramatisk beskrevet eller om du kjenner deg igjen?

Anonymkode: 3dc41...156

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt på noen ganger at hun kanskje føler det annerledes enn hun gir inntrykk av. Vet at foreldrene mine har vært ganske overbeskyttende med henne og påvirker henne endel. Mulig hun også ønsker å løsrive seg fra dem. Bare på en helt annen måte enn meg.

Ja, det er vel noe slikt jeg også måtte gjøre.  Jeg var så opptatt av å gjøre dem fornøyde at det ble litt selvutslettende. Nå skal jeg for eksempel begynne på en utdanning som de ikke er så positive til,men det er det jeg vil og de er jo ikke positive til så mye av det jeg gjør uansett.

Anonymkode: 5dadd...d65

Ja det kan godt være du har rett, det å følge magefølelsen er ikke så dumt bestandig. Jeg tror foreldre som oftest gjør sitt beste men ikke ser feil de gjør hvis de ikke blir gjort oppmerksomme på det av andre. 

Så bra for deg! Gjør det du har lyst til og som du tror kan hjelpe deg å forbedre livet ditt. Vi mennesker er i konstant endring og nytt faglig påfyll er alltid positivt. Viktig å tenke på at en selv skal ha det bra og nyte livet. 

Takk for at du skrev her, dette gå meg litt mer innsikt i egne familiebånd også faktisk. Lykke til med utdanningen!

 

Anonymkode: 7754b...cec

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt på noen ganger at hun kanskje føler det annerledes enn hun gir inntrykk av. Vet at foreldrene mine har vært ganske overbeskyttende med henne og påvirker henne endel. Mulig hun også ønsker å løsrive seg fra dem. Bare på en helt annen måte enn meg.

Ja, det er vel noe slikt jeg også måtte gjøre.  Jeg var så opptatt av å gjøre dem fornøyde at det ble litt selvutslettende. Nå skal jeg for eksempel begynne på en utdanning som de ikke er så positive til,men det er det jeg vil og de er jo ikke positive til så mye av det jeg gjør uansett.

Anonymkode: 5dadd...d65

kan dette være noe av problemet? http://www.psychalive.org/the-problem-with-narcissistic-parents/

Anonymkode: 7754b...cec

[AnonymBruker]

Fant en til:

http://m.huffpost.com/us/entry/us_5616b091e4b0082030a18f72

Anonymkode: 7754b...cec

[Snadder]

Heisann

Jeg har hatt det akkurat likt som deg bare at her var det søskenbarnet mitt og broren min som er i den possisjonen søstra di er i. For å si det slik har jeg prøvd å si i fra flere ganger om at det sårer meg, men hver gang bortforklarer de med at jeg lyver og det ikke er sant.
Den dag i dag har jeg ingen kontakt med noen av de da jeg ikke taklet det lenger. Det var ikke et sunt forhold til familien og jeg fant ut at det er bedre å kutte kontakten.
Nå har jeg det så bra som jeg aldri har hatt det før :D

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har tydeligvis vært hakkekyllingen i den egen familie, og for å si det sånn, jeg ville heller fått mange fysiske kilevinker enn å få gjentatte verbale knyttnever. Jeg tror verbale slag fra egne foreldre treffer en mye dypere enn fysiske kilevinker, det er mye mindre konkret og dermed ikke så lett å se for den som blir utsatt for det,dermed tror en at det er noe galt med en selv og ikke dem som utsetter en for det. Vet ikke om dette er for dramatisk beskrevet eller om du kjenner deg igjen?

Anonymkode: 3dc41...156

Ja,jeg kjenner meg igjen. Jeg har lenge trodd at det var meg det var noe galt. Før gjorde jeg jo alt for at foreldrene mine skulle bli fornøyde og prøvde å blidgjøre dem. Det er jo noe som aldri kommer til å skje tror jeg.

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja det kan godt være du har rett, det å følge magefølelsen er ikke så dumt bestandig. Jeg tror foreldre som oftest gjør sitt beste men ikke ser feil de gjør hvis de ikke blir gjort oppmerksomme på det av andre. 

Så bra for deg! Gjør det du har lyst til og som du tror kan hjelpe deg å forbedre livet ditt. Vi mennesker er i konstant endring og nytt faglig påfyll er alltid positivt. Viktig å tenke på at en selv skal ha det bra og nyte livet. 

Takk for at du skrev her, dette gå meg litt mer innsikt i egne familiebånd også faktisk. Lykke til med utdanningen!

 

Anonymkode: 7754b...cec

Jeg har i hvert fall ikke inntrykk av at de har sett feil de har gjort,men det kan jo hende at de ikke vil innrømme det.

Ja,det tror jeg også. Jeg må jo nesten bare gjøre det som føles rett for meg og ikke andre.

Åja,ok så bra at det kunne hjelpe andre også og takk for det

 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fant en til:

http://m.huffpost.com/us/entry/us_5616b091e4b0082030a18f72

Anonymkode: 7754b...cec

Spesielt denne kjente jeg meg veldig igjen i. Var nesten som å lese om meg og familien min. Ble liksom mye klarere for meg nå selv om jeg ikke skal sette noen diagnose på mine egne foreldre,men jeg tror det kan være noe i det. Jeg skal lese gjennom artiklene igjen senere og se om de kanskje kan hjelpe meg.

13 timer siden, Snadder skrev:

Heisann

Jeg har hatt det akkurat likt som deg bare at her var det søskenbarnet mitt og broren min som er i den possisjonen søstra di er i. For å si det slik har jeg prøvd å si i fra flere ganger om at det sårer meg, men hver gang bortforklarer de med at jeg lyver og det ikke er sant.
Den dag i dag har jeg ingen kontakt med noen av de da jeg ikke taklet det lenger. Det var ikke et sunt forhold til familien og jeg fant ut at det er bedre å kutte kontakten.
Nå har jeg det så bra som jeg aldri har hatt det før :D

Utrolig synd at de ikke vil høre da,men jeg forstår hvorfor du ikke ønsker kontakt mer. Det kan være utrolig slitsomt,men veldig bra at du har det bra nå da

Anonymkode: 5dadd...d65