Vokst opp med en alkoholisert mor

[AnonymBruker]

Hei! Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg vil gjerne bare kunne tømme meg litt.

Kanskje noen av dere har noen gode erfaringer å dele eller tanker dere bare vil ha ut?

Da jeg var 12 år ble jeg bevisst på min mors alkoholisme, dette har de siste 12 årene eskalert og ført til til skilsmisse, pillemisbruk og enda mer alkohol. Hun har nå fått infarkt og hjertesvikt. Jeg har nylig begynt å gå til kompasset hvor jeg prater ut og får hjelp til å håndtere alle disse årene med vonde tanker og opplevelser.

Det jeg sliter med mest nå i ettertid og ikke vet helt hvordan jeg skal håndtere, er:

Dårlig selvbilde - jeg er aldri bra nok, flink nok, pen nok osv. jeg samenligner meg selv med alt og alle.

Jeg er redd for å bli forlatt - når mamma og pappa skilte seg måtte jeg flytte inn til en kompis fordi pappa flyttet til andre siden av landet

Jeg planlegger alt - jeg sliter med spontanitet. Jeg vil forutse hva som kommer hver eneste minutt av dagen.

Jeg blir fryktelig sint bare jeg ser at jeg får inn et anrop fra min mor

jeg blir ofte sliten, tappet for energi og trenger å trekke meg tilbake for å lade opp om jeg har hatt mye på kalenderen eller vært sammen med mye folk.

Phew, det var godt å få lettet litt fra hjertet. Fyr løs om det er noen andre der som ønsker å prate eller tømme seg.

Anonymkode: fdac0...26e

[AnonymBruker]

Jeg anbefaler deg å legge dette bak deg, slutt å gi oppmerksomhet til moren din.

Anonymkode: ea68b...ebf

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg anbefaler deg å legge dette bak deg, slutt å gi oppmerksomhet til moren din.

Anonymkode: ea68b...ebf

Det er dessverre ikke så enkelt som det, de psykiske plagene jeg sliter med nå må jobbes igjennom - det er ikke bare å bestemme seg for å legge det bak seg. I tillegg er hun alene, mener du at jeg ikke skal stille opp overhodet?

Anonymkode: fdac0...26e

[Sh999]

Huff, det var leit og høre. Nå vet ikke jeg hvor gammel du er nå, men kan si at jeg er 36 og har slitt litt med relasjoner pga jeg også har hatt en angst for og bli forlatt. Dette handler vel om omvendt problem i barndommen enn ditt (vokste opp alene med min mor og ble overbeskyttet, pga hennes psykiske problem) denne separasjons angsten har ødelagt mange forhold for meg opp igjennom. Jeg har strevd med og finne min plass liksom! Vil råde deg og søke hjelp (hvis du ikke allerede har det) du må jobbe med deg selv hele tiden, og ja det er vanskelig, jeg vet! Men det nytter! DU fortjener et godt liv, DU fortjener og være lykkelig, DU fortjener og være god mot deg selv! Prøv og finn det du kan være glad for, skap din egen lykke. Finn troen på deg selv, for DU er bra nok, pen nok og flink nok! Du må bare begynne og tro på det selv. Jeg skal love deg at hvis du klarer og endre synet på deg selv, vil mye annet falle på plass av seg selv❤️ Ønsker deh alt godt!

[Sh999]

Et øyeblikk siden, Sh999 skrev:

Huff, det var leit og høre. Nå vet ikke jeg hvor gammel du er nå, men kan si at jeg er 36 og har slitt litt med relasjoner pga jeg også har hatt en angst for og bli forlatt. Dette handler vel om omvendt problem i barndommen enn ditt (vokste opp alene med min mor og ble overbeskyttet, pga hennes psykiske problem) denne separasjons angsten har ødelagt mange forhold for meg opp igjennom. Jeg har strevd med og finne min plass liksom! Vil råde deg og søke hjelp (hvis du ikke allerede har det) du må jobbe med deg selv hele tiden, og ja det er vanskelig, jeg vet! Men det nytter! DU fortjener et godt liv, DU fortjener og være lykkelig, DU fortjener og være god mot deg selv! Prøv og finn det du kan være glad for, skap din egen lykke. Finn troen på deg selv, for DU er bra nok, pen nok og flink nok! Du må bare begynne og tro på det selv. Jeg skal love deg at hvis du klarer og endre synet på deg selv, vil mye annet falle på plass av seg selv❤️ Ønsker deh alt godt!

Ser jo nå at du får jo heldigvis hjelp👍 Sorry! My mistake😉

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Sh999 skrev:

Ser jo nå at du får jo heldigvis hjelp👍 Sorry! My mistake😉

Tusen takk for fantastisk fine ord <3 Jeg er 24, og jeg har som du skriver tatt kontakt og fått hjelp veldig nylig. Jeg synes fremdeles det er veldig tøft å åpne meg og få hverdagen til å gå rundt og så er jeg selvfølgelig redd for å være en belastning for venner og kjæreste. Uff, ja vi har alle forskjellige opplevelser av dette og jeg setter pris på at du deler med meg! Det er faktisk en liten trøst å høre at man ikke er alene. Sender deg en stor klem!

Anonymkode: fdac0...26e

[AnonymBruker]

Leit å høre at du har opplevd så mye vondt. Jeg har hatt ganske lik oppvekst som deg med alkohol-og pillemisbrukende mor, og i ettertid slitt med mye av de samme problemene. Men utdyper ikke dette, for nå er det deg det handler om. Det som har hjulpet meg er kognitiv terapi. Har gått til uttallige psykologer og psykiatere opp i gjennom årene, men først da jeg startet intensivt med en psykolog som var spesialist i kognitiv terapi, ble jeg merkbart bedre. Kognitiv terapi tar utg.pkt i tankemønstrene våre her og nå, i den grad traumatiske ting fra barndommen tas opp, så jobbes det her og nå med hvordan forholde seg til det vonde på en mer konstruktiv måte. Jeg vil anbefale deg det på det sterkeste! Jeg føler at jeg nesten har fått en nytt liv. Vet ikke hvor i landet du bor, men sjekk litt på nett om det finnes noen kognitive terapeuter på ditt hjemsted. Det finness også gode selvhjelpsbøker innenfor kogitiv terapi, vil anbefale deg spesielt en; "Sjef i eget liv", med Willhelmsen

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Anonymkode: db234...c20

[Sh999]

Tusen takk😊 ja, det er alltid en trøst og vite at man ikke er alene! Det er du langtfra! Håper av hele mitt hjerte at det ordner seg for deg. Du er jo enda så ung og har et helt liv du skal fylle med glede og lykke, så begynn nå! Det et utrolig hvor mye tankene kan gjøre, og da vil følelsene følge etter! Si til deg selv i speilet og si høyt (eller tenk) til deg selv at : hvis faen er jeg god nok, og visst faen er jeg en flott jente! Og hvis du fks ønsker og orker å gå i den retning, vil jo du kunne være en enorm ressurs  for løvetannbarna med dine (dessverre dyrkjøpte erfaringer) er også noe med det og prøve og venne det negative om til det positive! Dette har jeg brukt mye tid på, og har det bedre med meg selv enn noen sinne, så ALT går an😃 god klem til deg!

[AnonymBruker]

Du må aldri føle at du er en belastning for andre! Det er ikke din skyld at du ble påført disse traumene fra barndommen. Du virker som et veldig flott menneske! Tenk at du skal brette opp ermene, jobbe hardt for å få det bedre og lære deg teknikker for hvordan legeg alt vonde bak deg!

Anonymkode: db234...c20

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leit å høre at du har opplevd så mye vondt. Jeg har hatt ganske lik oppvekst som deg med alkohol-og pillemisbrukende mor, og i ettertid slitt med mye av de samme problemene. Men utdyper ikke dette, for nå er det deg det handler om. Det som har hjulpet meg er kognitiv terapi. Har gått til uttallige psykologer og psykiatere opp i gjennom årene, men først da jeg startet intensivt med en psykolog som var spesialist i kognitiv terapi, ble jeg merkbart bedre. Kognitiv terapi tar utg.pkt i tankemønstrene våre her og nå, i den grad traumatiske ting fra barndommen tas opp, så jobbes det her og nå med hvordan forholde seg til det vonde på en mer konstruktiv måte. Jeg vil anbefale deg det på det sterkeste! Jeg føler at jeg nesten har fått en nytt liv. Vet ikke hvor i landet du bor, men sjekk litt på nett om det finnes noen kognitive terapeuter på ditt hjemsted. Det finness også gode selvhjelpsbøker innenfor kogitiv terapi, vil anbefale deg spesielt en; "Sjef i eget liv", med Willhelmsen

Ønsker deg alt godt og lykke til!

Anonymkode: db234...c20

Tusen hjertelig takk! Jeg skal absolutt se om jeg får tak i den boken og sjekke litt hvilke tilbud som finnes rundt meg. Sender mange gode tanker til deg og jeg blir veldig glad for å høre at du har fått det mye bedre <3

Anonymkode: fdac0...26e

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må aldri føle at du er en belastning for andre! Det er ikke din skyld at du ble påført disse traumene fra barndommen. Du virker som et veldig flott menneske! Tenk at du skal brette opp ermene, jobbe hardt for å få det bedre og lære deg teknikker for hvordan legeg alt vonde bak deg!

Anonymkode: db234...c20

Takk, jeg vet egentlig innerst inne at jeg ikke er skyld i noe som helst og at det ikke er min feil at jeg har så mye baggasje. Det er likevel forskjell på å tenke det i et rasjonelt øyeblikk og faktisk klare å holde de tankene i hodet når ting er tøft Men tusen takk!

Anonymkode: fdac0...26e