"venninne" stjeler mitt liv! hvordan få hun til å gå bort?

[AnonymBruker]

Hjelp, jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre. Har ei "venninne" som hermer etter meg. Alt fra klesstil til hår og sminke. 

Noen eksempler:
- Jeg elsker ballet, og nå gjør hun også det. 
- Jeg hater fotball, nå gjør hun også det. Hun elsket fotball før og var stor fan av flere lag! Da hun fikk vite at jeg ikke bryr meg så snudde hun om også. 
- Jeg elsker å bade, ikke sole meg. Nå gjør hun også det, før var hun motsatt. Altså på stranden  
- Jeg har en katt som heter Milo og en hund som heter Lotta. Guess what, hun har katt som heter Milo og skal få seg hund, samme rase til sommeren nå, som skal hete.. ja Lotta! Hun har laget ID-brikke som jeg også har btw, og lagt det ut på facebook, så det blir navnet til hunden. 
++++++

Det gikk så langt at hun prøvde å finne seg en kjæreste.. som hadde samme navn som min. La oss si "Anders" (vanlig navn, mye brukt). 
Hun begynte å hylgrine hvis hun ikke ble likt av den Anders'en som hun hadde "funnet". Hun var på jakt etter en med samme navn, fordi da kunne vi dobbeldate og flytte inn i et kollektiv sammen osv osv. "å så kult det hadde vært og søtt!". NEI det er ikke kult og ikke søtt!!! 

Jeg er sliten og lei. Alt jeg gjør, sier og mener skal hun herme etter. Til og med hvis jeg har en god dag så har hun det. Hun hermer etter absolutt alt! Kopierer meg og mitt liv. 
Hun er litt... rar. Ingen venner, fordi hun kan buse ut om ting i hytt og gevær. Alt fra underlivsplager til at moren er psykisk syk. Null filter og forstår ikke når hun ikke er invitert til ting. Hun er voldsom og kan ikke de sosiale kodene. 
Jeg liker henne ikke, for hun har null personlighet. Hun prøver å være meg, og jeg vet ikke hvem hun er.
På ungdomskolen så ble jeg spurt om å hjelpe hun inni gruppen. Ved å inkludere henne, jeg var ikke populær selv altså. Men ingen likte henne fordi hun var rar. Snørr, skitt og mat rundt i ansiktet hele tiden. Kunne pille seg i nesen i timen og spise snørr, uten å forstå at det ikke er sosialt aksepabelt. Gnu seg i skritte for så å lukte på fingeren.. ja mye rart og ekkelt. 

Jeg lovet moren å ta vare på henne, hun sa det var flott at jeg inkluderte henne og var snill mot hun, og hun døde for et år siden. Jeg klarer ikke mer. Jeg er sliten! Er det frekt av meg å "avslutte" vennskapet, om du i det hele tatt kan kalle det for et vennskap...
Vi går nå på VGS, jeg løy og sa jeg søkte på en linje.. moren fortalte meg at hun ønsket å gå den linjen. Jeg løy, slik at hun skulle velge den. Først valgte hun ei linje hun trodde jeg skulle velge, men forandret på valgene sine. Siden jeg sa jeg skulle gå en annen. Begge linjene var feil, jeg søkte på en tredje. Fordi det er det jeg vil, enkelt og greit. Og jeg makter ikke 3 år til med henne. Hun prøvde å bytte linje, men ventelisten var heldigvis for lang. Hun kan komme nå til høsten, for guds skyld jeg håper ikke det. Selv om at hun vil gå i 1. og jeg i 2. Våre linjer er på to forskjellige skoler forresten. 

Hjelp meg! Hva skal jeg gjøre?! Jeg orker ikke mer, jeg er sliten av å ha hun hengende etter meg. Kopierer alt jeg sier og gjør. 

 

Anonymkode: c0d4e...c56

[Gjest Klopp]

Synes synd på henne jeg. Høres ikke ut som hun har det lett  har hun en sykdom? Det er ikke noe hun kan noe for i såfall men folk blir likevel straffet for det. 

Har du sagt det til henne at du ikke orker denne herminga mer? Hjelpe henne med å bli seg selv?

[Gjest Juami]

Jeg skjønner at hun sannsynligvis ikke har det så lett og sliter med sitt, men det der er ikke ditt ansvar. Et vennskap skal ikke gå utover din psyke, det skal ikke gjøre deg sliten. Selv om du har lovd moren, så er dette forståelig nok et løfte du ikke kan holde. Om denne jenta ikke evner å ta vare på seg selv så er det ulike instanser som kan ta ansvar for henne, det er ikke ditt ansvar.

Om du syns det er vanskelig å avslutte vennskapet, kan du i første omgang snakke med voksne rundt deg. Hva med helsesøster eller dine foreldre? Det kan være greit for deg og å ha litt ekstra støtte oppi dette. Denne jenta virker ikke helt stabil.

Angående skole så har denne jenta overhodet ingen krav på å vite hvilken skole du har søkt på og hva du har kommet inn på. Så dette kan du bare holde skjult for henne. 

 

 

[DizzyRonson]

Fortell henne att du har blitt eremitt og skal flytte i telt på vidda. Case closed.

Litt mere seriøst så høres det ut som hun her har noen psykiske problemer, og att hun kanskje skulle hatt litt hjelp med dem. Ikke attdet er ditt ansvar,  men du kan kanskje hjelpe henne litt på vei. 

Hvis hun virkelig hermer så mye etter deg kan du kanskje si att du går til psykolog, hun vil kanskje herme etter å begynne selv. Og hvis du finner ut hvilken psykolog hun går til, kunne du ringt og fortalt litt om din oppfattelse av situasjonen så psykologen veit hva å ta tak I. Kanskje. Jeg veit ikke sikkert hva som er beste løsning her. Men kanskje det er noen psykologer på forumet her som har noen gode tips. 

OT ps:

Det skulle vert en forum funksjon hvor man kunne tagge en yrkesgruppe på samme måte som man kan tagge brukere.

[AnonymBruker]

Kanskje du kan ta en helt direkte prat med henne om at det hun gjør er unormalt og veldig ubehagelig for deg. Hun ser nok veldig opp til deg, og på en måte bunner jo kanskje det hun gjør i noe normalt. De fleste plukker mye fra folk rundt seg/ folk i ulike medier og lar seg påvirke av andre. Men hun kopierer bare en person og hun gjør ingen egen fortolkning til "sin" versjon. Har bestevennina di hund kan det være man selv får lyst på dyr fordi det virker koselig. Men lite normalt å velge samme dyr, samme rase, samme navn og kopiere absolutt alt bare fra deg. Syns du skal anbefale henne å gå til lege og få utredning av psykolog. Jeg aner ikke hva som feiler henne men mener å ha hørt at noen former for autisme kan innebære kopi-adferd? 

Anonymkode: 29e1b...c91

[AnonymBruker]

Det er nok noe mer som feiler henne enn bare mangel på sosiale antenner, for å si det sånn. Kanskje mildt tilbakestående, tung asperger e.l. Ikke noe du kan kurere eller hjelpe uten faglig tyngde. Det er ikke ditt ansvar å ta vare på henne, det er psykiatri og den slags som burde være inne i bildet. Jeg hadde kuttet henne ut som vennine. Dersom du skal flytte for å studere, ikke si hvor du søker så kan hun ikke følge etter deg. Du kan eventuelt si at du søker en plass i landet og som om du ombestemte deg når du kom inn på et annet sted

Anonymkode: ecdb3...f25

[AnonymBruker]

10 timer siden, Klopp skrev:

Synes synd på henne jeg. Høres ikke ut som hun har det lett  har hun en sykdom? Det er ikke noe hun kan noe for i såfall men folk blir likevel straffet for det. 

Har du sagt det til henne at du ikke orker denne herminga mer? Hjelpe henne med å bli seg selv?

hun har ingen sykdommer. Har blitt utredet og de finner absolutt ingenting. 

Hun har ingen andre venner, som jeg vet om. Fordi hun forteller ting videre, private ting. F.eks hun sa høyt i klassen, under tema om vold i hjemmet at faren til Oda (fiktivt navn) slo henne ofte. Oda hadde hjelp rundt seg, men allikevel. Hun buser ut med store og små ting. Hun eier ikke sosial kompetanse i det hele tatt. Også sine egne tanker som burde holdes privat, f.eks under seksualundervisning så sa hun høyt hvordan hun liker å onanere, detaljert. Dette var i 9. klasse!! 
Hun går fortsatt opp til gutter og spør "skal vi være kjærester?", helt utav det blå, etter å ha bare sett dem, aldri snakket med dem. På samme måte som en 7 åring gjør. 

Det er mye mer å sette fingeren på, men dere forstå kanskje hvordan hun er. 
Jeg forteller ikke en noe som helst om meg og mitt liv. For jeg ser ikke på henne som ei venninne. Jeg stoler ikke på henne, og vi passer ikke sammen i det hele tatt. Angrer på at jeg sa ja til å hjelpe henne i 8. 

Jeg har prøvd mange ganger. Men hun forstår ikke at hun gjør noe galt! I hennes hode så er det normalt å være identiske når man er bestevenner. Jeg har ei bestevenninne, min eneste. Vi vokste opp sammen, vært venner siden barnehagen. Hun som hermer sier nå at vi er en "trekløver"! bestevenninnen min har holdt hun på avstand. Aldri pratet direkte til hun, men allikevel ser hun nå på henne som bestevenn. 

Moren sa det selv. Det er ingenting galt med henne. Hun er bare sånn. Har vært slik siden hun var lita. Veldig slitsom å være sammen med, og ikke minst flaut (hennes ord). Moren var på gråten da vi snakket om henne. Vi møttes på bussen og butikken ofte. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg er så sliten av maset og hele henne. Kopieringen og at hun legger til alle facebookvennene mine og jeg får kjeft fordi hun "rare" maser på dem. Hun gir seg ikke! hun maser på chatten og ansikt til ansikt. 

-ts

Anonymkode: c0d4e...c56

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

hun har ingen sykdommer. Har blitt utredet og de finner absolutt ingenting. 

Hun har ingen andre venner, som jeg vet om. Fordi hun forteller ting videre, private ting. F.eks hun sa høyt i klassen, under tema om vold i hjemmet at faren til Oda (fiktivt navn) slo henne ofte. Oda hadde hjelp rundt seg, men allikevel. Hun buser ut med store og små ting. Hun eier ikke sosial kompetanse i det hele tatt. Også sine egne tanker som burde holdes privat, f.eks under seksualundervisning så sa hun høyt hvordan hun liker å onanere, detaljert. Dette var i 9. klasse!! 
Hun går fortsatt opp til gutter og spør "skal vi være kjærester?", helt utav det blå, etter å ha bare sett dem, aldri snakket med dem. På samme måte som en 7 åring gjør. 

Det er mye mer å sette fingeren på, men dere forstå kanskje hvordan hun er. 
Jeg forteller ikke en noe som helst om meg og mitt liv. For jeg ser ikke på henne som ei venninne. Jeg stoler ikke på henne, og vi passer ikke sammen i det hele tatt. Angrer på at jeg sa ja til å hjelpe henne i 8. 

Jeg har prøvd mange ganger. Men hun forstår ikke at hun gjør noe galt! I hennes hode så er det normalt å være identiske når man er bestevenner. Jeg har ei bestevenninne, min eneste. Vi vokste opp sammen, vært venner siden barnehagen. Hun som hermer sier nå at vi er en "trekløver"! bestevenninnen min har holdt hun på avstand. Aldri pratet direkte til hun, men allikevel ser hun nå på henne som bestevenn. 

Moren sa det selv. Det er ingenting galt med henne. Hun er bare sånn. Har vært slik siden hun var lita. Veldig slitsom å være sammen med, og ikke minst flaut (hennes ord). Moren var på gråten da vi snakket om henne. Vi møttes på bussen og butikken ofte. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg er så sliten av maset og hele henne. Kopieringen og at hun legger til alle facebookvennene mine og jeg får kjeft fordi hun "rare" maser på dem. Hun gir seg ikke! hun maser på chatten og ansikt til ansikt. 

-ts

Anonymkode: c0d4e...c56

Ok..

først og fremst, problemet til jenta er ikke din bisniss unge dame. Om hun har en diagnose, så skal ikke ungdom rundt henne få vite dette. Så la det ligge.

Du er for ung til å skjønne det nå, men prøv å være den gode i det større bildet og vær grei og snill med henne når du treffer henne. Det at hun prøver å kopiere deg er egentlig veldig ubetydelig i det større bildet, og du er irritert fordi du er fortsatt veldig ung og umoden. Ikke ment som kritikk eller for å være slem, men du er veldig ung. Det er HELT normalt å oppføre seg umodent når man er ung. PRØV å være ålreit med henne, men du skal ikke være hennes støttekontakt. 

 

Anonymkode: d838a...0c6

[Lurvetjofsa]

Kan du snakke med helsesøster og fastlegen hennes? Det høres helt forferdelig ut. Du kan ikke leve på det viset. Og det er jo heller ikke rettferdig overfor dyrene hun skaffer seg, hun får de kun fordi hun har en ekstremt usunn hangup på deg. Har hun familie du kan ta kontakt med? Far? Besteforeldre? Kan du snakke med dine egne foreldre om dette og kanskje finne på en plan med dem? Hun er IKKE ditt problem. Jeg syns det er veldig rart at ikke hun har en diagnose eller noe som helst oppfølging fra helsevesenet. At ikke skolen har reagert på henne heller er jo kjemperart. Jeg hadde satt himmel og jord i bevegelse for å slippe unna. Du skal virkelig ikke være gratis støttekontakt og altmulig for henne. Jeg hadde klikket for lenge siden.

Lykke til!

[Honey Dew]

Har hun sett "Single White Female" fra 1992?

[Gjest BabyBlue]

Dette er ganske skummelt... men på samme tid litt smigrende da hun åpenbart ser på deg som et forbilde. Det er sikkert slik det er i hennes hode, at hun ser at du er godt likt og klarer deg bra, så hun tror at hun oppnår det samme gjennom å kopiere deg. Synes det er rart hun ikke har fått noen diagnose om hun har vært sjekket flere ganger? Hun virker jo ikke a4 i det hele tatt. Jeg synes du burde spørre henne rett ut hvorfor hun kopierer deg fremfor å skyve problemet vekk. Det er ikke greit at du skal gå rundt og ha dårlig samvittighet ovenfor noen som åpenbart ødelegger sosiallivet ditt. Hun gjør det ikke bevisst, men det kan ikke være særlig kjekt å ha en slik person hengende over seg i vgs alder. Hvis hun har vanskelig for å ta til seg ting kan du ta det opp med moren hennes, virker som om dere to har et godt forhold i hvert fall. Så kan hun videreformidle at hun må slutte å være så intens og heller være seg selv fremfor å prøve å være deg. Det er litt dårlig gjort av moren hennes å forvente så mye av deg når hun vet hvordan hun er. Hun må få seg hjelp, men det er ikke ditt ansvar.

Det er ikke mange årene nå før hun er voksen, og da kan slik atferd ikke bare føre til dårlig omdømme, men også besøksforbud... jeg mener, hun ville ha samme navn på typen sin som deg og skaffe seg kjæledyr med samme navn som dine??? Det er creepy! Jeg skjønner at mange sikkert får medlidenhets følelse for denne jenta når de leser dette, men du er ikke støttekontakten hennes heller. Hvor er psykologene, BUP, fastlegen og ikke minst moren hennes oppi alt dette? Er det ingen dialog rundt atferden hennes som kan føre til at hun får annet enn medlidenhet? 

[AnonymBruker]

27 minutter siden, BabyBlue skrev:

Dette er ganske skummelt... men på samme tid litt smigrende da hun åpenbart ser på deg som et forbilde. Det er sikkert slik det er i hennes hode, at hun ser at du er godt likt og klarer deg bra, så hun tror at hun oppnår det samme gjennom å kopiere deg. Synes det er rart hun ikke har fått noen diagnose om hun har vært sjekket flere ganger? Hun virker jo ikke a4 i det hele tatt. Jeg synes du burde spørre henne rett ut hvorfor hun kopierer deg fremfor å skyve problemet vekk. Det er ikke greit at du skal gå rundt og ha dårlig samvittighet ovenfor noen som åpenbart ødelegger sosiallivet ditt. Hun gjør det ikke bevisst, men det kan ikke være særlig kjekt å ha en slik person hengende over seg i vgs alder. Hvis hun har vanskelig for å ta til seg ting kan du ta det opp med moren hennes, virker som om dere to har et godt forhold i hvert fall. Så kan hun videreformidle at hun må slutte å være så intens og heller være seg selv fremfor å prøve å være deg. Det er litt dårlig gjort av moren hennes å forvente så mye av deg når hun vet hvordan hun er. Hun må få seg hjelp, men det er ikke ditt ansvar.

Det er ikke mange årene nå før hun er voksen, og da kan slik atferd ikke bare føre til dårlig omdømme, men også besøksforbud... jeg mener, hun ville ha samme navn på typen sin som deg og skaffe seg kjæledyr med samme navn som dine??? Det er creepy! Jeg skjønner at mange sikkert får medlidenhets følelse for denne jenta når de leser dette, men du er ikke støttekontakten hennes heller. Hvor er psykologene, BUP, fastlegen og ikke minst moren hennes oppi alt dette? Er det ingen dialog rundt atferden hennes som kan føre til at hun får annet enn medlidenhet? 

Selvfølgelig har hun en slags diagose, men moren går da ikke å forteller om en diagnose til veninnene til datteren sin da ungdommer rundt henne ikke skal trakkasere henne!

Anonymkode: d838a...0c6

[Gjest BabyBlue]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Selvfølgelig har hun en slags diagose, men moren går da ikke å forteller om en diagnose til veninnene til datteren sin da ungdommer rundt henne ikke skal trakkasere henne!

Anonymkode: d838a...0c6

Jeg vil si det er TS som blir trakassert i dette tilfellet, det må da være lov å sette ned foten selv om problemet er en person med spesielle behov?  

[AnonymBruker]

1 time siden, BabyBlue skrev:

Jeg vil si det er TS som blir trakassert i dette tilfellet, det må da være lov å sette ned foten selv om problemet er en person med spesielle behov?  

Ts føler seg kansje trakkasert, men det blir hun ikke. TS kan fint fortelle personen at hey Jeg synes det er ubehagelig at du kopierer meg. jeg synes du skal ta egne valg.

Jeg kjennte selv en person som TS beskrev, og hun hadde det særs vanskelig på skolen. Det er direkte trist å tenke på hvordan vi frøys personen ut..Det er ikke så lett å vite hva man skal gjøre når man er 15,16. Man er på mange måter fortsatt et barn. 

Uansett, så sa jeg ingenting om at TS ikke skulle få lov å sette ned foten. JA ts kan sette grenser. Det jeg snakker om er at jenta som kopierer TS har ikke godt av at "alle" vet om hennes helsemessige tilstand, psykologisk eller fysisk. Derfor sa ikke moren noe.

Anonymkode: d838a...0c6

[AnonymBruker]

Ts her. 

Jeg er 99.9% sikker på at hun ikke har en diagnose. For moren var på gråten av fortvilelse da vi pratet sammen. Den dagen jeg måtte love å hjelpe datteren. Hun var kjempe glad for at jeg var venn med hun på skolen. 
Dersom hun hadde en diagnose, da må foreldrene ha holdt det skjult. For hun har null sjanse for å holde ting hemmelig. 

Jeg er sikker på at hun er ei snill jente. Hun har mye å tilby og gi. Men, det er vanskelig glemme alt det andre. Det er vanskelig å stole på henne. For så fort en annen snakker til hun, så har hun fått seg en ny bestevenn. Og da forteller hun alt om seg selv og andre til denne personen. Det har flere fått lære. Jeg har prøvd å prate med henne. Forklare hvorfor det er galt å fortelle ting videre, det å pille seg i nesen og skrittet er galt. ++ Jeg har prøvd! Mange ganger, men jeg når ikke inn. 

For å nevne det. Har aldri sett eller hørt at hun har blitt mobbet på skolen. Har spurt og ifølge hun selv så har hun ikke det. Det er kun baksnakking som hun ikke får med seg, og utestenging. De i klassen på ungdomskolen var flink til å ikke prate om ting, Ting som ble gjort på fritiden, foran andre som ikke var til stede. Mobbing var et stort tema på skolen vår. Så hun viste ikke hva hun gikk glipp av. Hun ble invitert på klassefester, bursdager og ting hvor alle var inkludert. Da ble hun så klart invitert også. Jeg vet at hun og ei nabojente feiret bursdag sammen på barneskolen. Vi gikk på samme barneskole. Men, hun i B og jeg i A, og vi hadde lite med hverandre å gjøre. For klassene var så store at vi var for det meste alene. Kun avslutninger på slutten av året vi var samlet, og idrettsdager og slikt. Usikker på om hun ble mobbet på barneskolen, isåfall fikk ikke jeg det med meg. 

Anonymkode: c0d4e...c56

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok..

først og fremst, problemet til jenta er ikke din bisniss unge dame. Om hun har en diagnose, så skal ikke ungdom rundt henne få vite dette. Så la det ligge.

Du er for ung til å skjønne det nå, men prøv å være den gode i det større bildet og vær grei og snill med henne når du treffer henne. Det at hun prøver å kopiere deg er egentlig veldig ubetydelig i det større bildet, og du er irritert fordi du er fortsatt veldig ung og umoden. Ikke ment som kritikk eller for å være slem, men du er veldig ung. Det er HELT normalt å oppføre seg umodent når man er ung. PRØV å være ålreit med henne, men du skal ikke være hennes støttekontakt. 

 

Anonymkode: d838a...0c6

Jeg er 26 år gammel, er jeg også for ung og umoden til å ha en mening rundt dette? Unødvendig av deg å bruke hersketeknikker.
Jeg hadde ikke orket å forholde meg til en slik person. Vennskap skal ikke gå på bekostning av andre forhold eller sin egen psyke og det høres det ut som det gjør i ts sitt tilfelle.

Nei ts, det er ikke ubetydelig at denne jenta skaffer en katt som heter det samme som din, kjøper samme rasen som hunden din for å kalle den det samme. Det er heller ikke ubetydelig at hun går på kjærestejakt kun etter menn som heter "Anders" fordi din kjærest heter det. Sykt kalles det. Enkelt og greit, diagnose eller ei.

Anonymkode: b921c...1ad

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Jeg er 99.9% sikker på at hun ikke har en diagnose. For moren var på gråten av fortvilelse da vi pratet sammen. Den dagen jeg måtte love å hjelpe datteren. Hun var kjempe glad for at jeg var venn med hun på skolen. 
Dersom hun hadde en diagnose, da må foreldrene ha holdt det skjult. For hun har null sjanse for å holde ting hemmelig. 

Jeg er sikker på at hun er ei snill jente. Hun har mye å tilby og gi. Men, det er vanskelig glemme alt det andre. Det er vanskelig å stole på henne. For så fort en annen snakker til hun, så har hun fått seg en ny bestevenn. Og da forteller hun alt om seg selv og andre til denne personen. Det har flere fått lære. Jeg har prøvd å prate med henne. Forklare hvorfor det er galt å fortelle ting videre, det å pille seg i nesen og skrittet er galt. ++ Jeg har prøvd! Mange ganger, men jeg når ikke inn. 

For å nevne det. Har aldri sett eller hørt at hun har blitt mobbet på skolen. Har spurt og ifølge hun selv så har hun ikke det. Det er kun baksnakking som hun ikke får med seg, og utestenging. De i klassen på ungdomskolen var flink til å ikke prate om ting, Ting som ble gjort på fritiden, foran andre som ikke var til stede. Mobbing var et stort tema på skolen vår. Så hun viste ikke hva hun gikk glipp av. Hun ble invitert på klassefester, bursdager og ting hvor alle var inkludert. Da ble hun så klart invitert også. Jeg vet at hun og ei nabojente feiret bursdag sammen på barneskolen. Vi gikk på samme barneskole. Men, hun i B og jeg i A, og vi hadde lite med hverandre å gjøre. For klassene var så store at vi var for det meste alene. Kun avslutninger på slutten av året vi var samlet, og idrettsdager og slikt. Usikker på om hun ble mobbet på barneskolen, isåfall fikk ikke jeg det med meg. 

Anonymkode: c0d4e...c56

Selv om hun ikke har blitt diagnostisert så er det jo åpenbart noe som er "galt" med henne. Normale personer oppfatter de sosiale kodene som hun ganske grovt har bommet på. Du kan kanskje ha godt av å snakke med helsesøster for din egen del, kanskje du får noen tips. Ellers tror jeg helt klare og tydelige grenser er det eneste som fungerer. Si at det er upassende at hun kopierer alt du gjør, du liker det ikke. Når hun gjør ekle ting som å ta seg i skrittet og snuse på fingeren (!) så si at du synes det er ekkelt og bare gå. Tror helt ærlig at jeg hadde kuttet kontakten.

Anonymkode: fdaf5...425

[AnonymBruker]

Det er ikke ditt ansvar å være "støttekontakten" hennes, selv om du har lovet moren det. Moren var nok veldig bekymra og lei seg over at barnet hennes ikke fungerte sosialt, men det ansvaret kan hun faktisk ikke legge på deg - det synes jeg i grunn er ganske manipulativt, å gi deg dårlig samvittighet for å ikke ta vare på henne. Moren handla slik fordi hun var så glad i barnet sitt, det kan man jo forstå, men igjen - hun kan ikke legge det ansvaret hos deg! Om du skal ha henne som vedheng hele tiden, vil du kunne risikere å bli utestengt du og. Sikkert kynisk, men det hadde i alle fall ikke jeg ville risikert for en venninne som det ga meg så lite å være med. 

Om du vil fortsette å være vennen hennes, bør du kanskje si tydelig at du ikke liker at hun kopierer deg. Vage formuleringer som "det er ubehagelig" eller "du bør finne din egen vei" er det ikke sikkert går inn. 

Anonymkode: 2775f...60b

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 26 år gammel, er jeg også for ung og umoden til å ha en mening rundt dette? Unødvendig av deg å bruke hersketeknikker.
Jeg hadde ikke orket å forholde meg til en slik person. Vennskap skal ikke gå på bekostning av andre forhold eller sin egen psyke og det høres det ut som det gjør i ts sitt tilfelle.

Nei ts, det er ikke ubetydelig at denne jenta skaffer en katt som heter det samme som din, kjøper samme rasen som hunden din for å kalle den det samme. Det er heller ikke ubetydelig at hun går på kjærestejakt kun etter menn som heter "Anders" fordi din kjærest heter det. Sykt kalles det. Enkelt og greit, diagnose eller ei.

Anonymkode: b921c...1ad

JEg trodde du var ts?? Jeg har kjent en slik jente som hun beskriver. Hun hadde en slags skade. 

Anonymkode: d838a...0c6

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. 

Jeg er 99.9% sikker på at hun ikke har en diagnose. For moren var på gråten av fortvilelse da vi pratet sammen. Den dagen jeg måtte love å hjelpe datteren. Hun var kjempe glad for at jeg var venn med hun på skolen. 
Dersom hun hadde en diagnose, da må foreldrene ha holdt det skjult. For hun har null sjanse for å holde ting hemmelig. 

Anonymkode: c0d4e...c56

Er ikke sikkert hun har vært gjennom den "riktige" diagnosteringsprosessen. Kanskje hun er blitt undersøkt fysisk, men ikke mer psykiatrisk for eks. Kanskje har hun blitt utredet for ADHD, men ikke asperger. Kanskje hun er mentalt tilbakestående og det var for vanskelig for moren å innrømme. Kanskje de som utredet ikke hadde den riktige kunnskapen/ kompetansen. I det minste må det være traume e.l inne i bildet. Et normalt, tilpasset menneske vil ikke oppføre seg slik.

Anonymkode: ecdb3...f25