Dere med barn, å være streng osv. Hvor går grensa?

[AnonymBruker]

Hei.

Lurer bare på hvordan dere er når dere er strenge mot barna deres? Barna mine er ofte veldig greie å gjøre med, men hvis det en sjelden gang skulle hende at sønnen min feks absolutt ikke hører etter eller snakker veldig stygt til meg eller noen, så har det hendt at jeg har dratt han litt i armen og sagt at dette ikke er lov. Hvor går grensa? Vet selv om venninner som hadde foreldre hvor de kanskje tok de litt i ørene hvis de ikke hørte etter, men aldri noe som skjedde dag inn og dag ut.Jeg synes selv ikke det er noe galt, men selvsagt ikke greit å klappe til barna sine og sånne harde fæle ting.  Men vil gjerne høre andres meninger ang dette.

Anonymkode: cb957...e93

[LolitaGirl]

Jeg synes ikke dette er feil, hvis det ikke skjer veldig ofte - da kan det minne litt om å være _voldelig_. Men skulle det skje at et barn er frekk i kjeften og nekter å høre etter, så synes jeg ikke det er noe galt i å "ta i" ungen litt.

[ViljaH]

Jeg er aldri fysisk, og holder stemme og ordvalg innafor middels. Kan fysisk løfte dem og flytte dem. Men bruker strengt blikk og ansikt, sier at sånn er ikke lov å gjøre/si, og holder på mitt samme hva... Synes ikke det er greit å dra/klype/slå, brølekjefte, eller si stygge ting til barn (du er alltid så håpløs, du er slitsom, hvorfor er du så dum, jeg er lei av deg, osv). Altså synes jeg man skal være streng og korrigere innenfor kjærligheten man har. Ikke slite på den relasjonen. Jeg sier ofte til dem at mamma er alltid glad i dem, også når vi krangler og er streng og uvenner. Da må man etterleve det.

[kvinneguide]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Lurer bare på hvordan dere er når dere er strenge mot barna deres? Barna mine er ofte veldig greie å gjøre med, men hvis det en sjelden gang skulle hende at sønnen min feks absolutt ikke hører etter eller snakker veldig stygt til meg eller noen, så har det hendt at jeg har dratt han litt i armen og sagt at dette ikke er lov. Hvor går grensa? Vet selv om venninner som hadde foreldre hvor de kanskje tok de litt i ørene hvis de ikke hørte etter, men aldri noe som skjedde dag inn og dag ut.Jeg synes selv ikke det er noe galt, men selvsagt ikke greit å klappe til barna sine og sånne harde fæle ting.  Men vil gjerne høre andres meninger ang dette.

Anonymkode: cb957...e93

Det er ikke lov å straffe barn fysisk og ikke har det noen hensikt heller for de blir ikke bedre mennesker av det. Å være tydelig på grenser og konsekvenser virker bedre og gir trygge harmoniske barn. Hvis barnet snakker stygt kan du ta barnet bort fra de andre og snakke med barnet. Ta heller goder fra barnet enn å straffe det fysisk. Og sørg alltid for at barnet forståt sammenhengen, hvis jeg snakker stygt får jeg ikke bruke iPad f.eks. 

[palamina]

Jeg syns det er greit å vise at man blir sint og skuffet, for det blir man jo. Men det er ikke lov til å bruke fysisk makt for å gjøre noen vondt. Et drepende blikk og noen velvalgte ord er min måte å reagere på, det gjør mest inntrykk også.

- Det har forresten hendt jeg har "poket" dem og tatt dem for meg for en alvorsprat, av mangel på et norsk ord. Men noe lenger enn det går jeg ikke nei.

Endret 10. juni 2016 av palamina

[AnonymBruker]

3 minutter siden, palamina skrev:

Jeg syns det er greit å vise at man blir sint og skuffet, for det blir man jo. Men det er ikke lov til å bruke fysisk makt for å gjøre noen vondt. Et drepende blikk og noen velvalgte ord er min måte å reagere på, det gjør mest inntrykk også.

- Det har forresten hendt jeg har "poket" dem og tatt dem for meg for en alvorsprat, av mangel på et norsk ord. Men noe lenger enn det går jeg ikke nei.

Jo, det er greit så lenge man ikke slår, sparker eller banker opp ungen.

Anonymkode: d293a...344

[AnonymBruker]

Jeg synes det er greit å ta i armen og vise hvor alvorlig det er. De ungene jeg ser er drittunger, det er de med foreldre som bare sier "Nei, nei, ikke gjør sånn, nei, slutt nå da, nei" hvis ungen sparker dem eller løper rundt.

Det er en forelder i barnehagen som har en skikkelig drittunge. Går rundt og sier stygge ting til fremmede, og er umulig å ha med og gjøre. I går var det sommerfest og da løp han på en stakkars 1-åring som falt og slo seg (han er faktisk 5 år gammel!!!!).

Moren bare står der som en annen tulling og glor. Bestefaren var med og ble dritflau, så jeg. 

Anonymkode: d293a...344

[palamina]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Jo, det er greit så lenge man ikke slår, sparker eller banker opp ungen.

Anonymkode: d293a...344

Hva er greit?

[AnonymBruker]

Vi har to som er helt ulik. Storesøster er veldig var og et strengt blikk eller litt streng stemme er stortsett nok og vel så det. Lillebror derimot er sta som et esel og hører sjeldent før vi blir rimelig sint. Et stengt blikk ler han av. Vi har lenge slitt med legging, og her tar jeg ofte et fast grep rundt håndleddet hans og følger han i seng når han står opp for endte gang, evt drar han med meg i seng de gangene han har andre planer. Påkledning av han kan også gå ganske hett for seg når jeg låser han fast ved hjelp av føttene mine. Dette er det eneste fysiske jeg har gjort mot dem, men da har han mulighet til å stoppe at det er ubehagelig ved å ikke sloss i mot.

Jo forresten jeg har "klepet" løs hånda hans ved flere anledninger når han har låst seg fast i håret på storesøster, som er veldig hårsår. 

Anonymkode: 1fe9d...e56

[AnonymBruker]

Jeg tar kun tak i barnet dersom dethun gjør er farlig. Har nappet henne til meg i trafikken og ved varme gryter når jeg lager mat. 

Aldri når jeg skal ha en aøvorsprat med henne! Da bruker man ord og blikk. 

Anonymkode: af2bf...250

[palamina]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det er greit å ta i armen og vise hvor alvorlig det er. De ungene jeg ser er drittunger, det er de med foreldre som bare sier "Nei, nei, ikke gjør sånn, nei, slutt nå da, nei" hvis ungen sparker dem eller løper rundt.

Anonymkode: d293a...344

Jeg mener det er stor forskjell på å være fysisk for å flytte på barnet, eller holde i ro, og å være fysisk for å påføre smerte. Det er to helt forskjellige ting, og sistnevnte er ikke ok. Å være forelder gjør jo at man må sette fysiske grenser for barnet, men det er ikke det samme som fysisk straff.

[AnonymBruker]

Jeg har ei som går i vranglås. Hun hører faktisk ikke hva jeg sier, når systemet er overbelastet. Og det skal svært lite til for å overbelaste henne. Eneste løsning da, er å ta henne rundt håndleddet og gå. Det er ikke mye morsomt å gå gjennom et tettpakket kjøpesenter med en unge som bæljer 'au, det gjør vondt, det er ikke lov å gjøre barna sine vondt' - selv om jeg vet at hun må ut for å få dempet inntrykkene og greie å fungere normalt. 

Ja, jeg unngår folkemasser så langt mulig, men det hender jeg ikke har annet valg enn å ta henne med i slike situasjoner dessverre. Dessuten er hun før eller senere nødt til å finne strategier for å håndtere det, om hun skal fungere i samfunnet. 

Anonymkode: a37b5...d70

[AnonymBruker]

Så dere mener det er voldelig å ta tak i armen til barnet sitt hvis de absolutt ikke hører etter eller gjør noe stygt? Det er ikke sånn at jeg klyper så hardt at ungen sier AU eller får blåmerker osv. 

Anonymkode: 5cc61...049

[AnonymBruker]

Jeg tar ungen med meg etter armen om han går i vranglås, bærer han over skuldra eller under armen om han tilter, holder han fast om han blir fysisk eller nekter å kle på seg. Bender hånden hans åpen om han lugger osv. Det er ikke vold.

Noen ganger må man bare være fysisk mot barnet sitt. Vold er noe annet.

Anonymkode: ac747...abd

[MapleSirup]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ei som går i vranglås. Hun hører faktisk ikke hva jeg sier, når systemet er overbelastet. Og det skal svært lite til for å overbelaste henne. Eneste løsning da, er å ta henne rundt håndleddet og gå. Det er ikke mye morsomt å gå gjennom et tettpakket kjøpesenter med en unge som bæljer 'au, det gjør vondt, det er ikke lov å gjøre barna sine vondt' - selv om jeg vet at hun må ut for å få dempet inntrykkene og greie å fungere normalt. 

Ja, jeg unngår folkemasser så langt mulig, men det hender jeg ikke har annet valg enn å ta henne med i slike situasjoner dessverre. Dessuten er hun før eller senere nødt til å finne strategier for å håndtere det, om hun skal fungere i samfunnet. 

Anonymkode: a37b5...d70

Hun vokser det nok av seg  

[MapleSirup]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så dere mener det er voldelig å ta tak i armen til barnet sitt hvis de absolutt ikke hører etter eller gjør noe stygt? Det er ikke sånn at jeg klyper så hardt at ungen sier AU eller får blåmerker osv. 

Anonymkode: 5cc61...049

Jeg tror det er uttrykket "ta i armen" det reageres på. Det høres brutalt ut. I denne overpedagogiske tidsalderen bør man vel heller si "tar barnet ut sv situasjonen" e.l  

Selv har jeg måttet bære skrikende barn inn og ut av barnehage. Man kan ikke diskutere med hylende barn i trassalder og likevel rekke jobben

[AnonymBruker]

1 minutt siden, MapleSirup skrev:

Jeg tror det er uttrykket "ta i armen" det reageres på. Det høres brutalt ut. I denne overpedagogiske tidsalderen bør man vel heller si "tar barnet ut sv situasjonen" e.l  

Selv har jeg måttet bære skrikende barn inn og ut av barnehage. Man kan ikke diskutere med hylende barn i trassalder og likevel rekke jobben

Skjønner.. Men når jeg "tar i" armen på datteren min er det som å bare holde litt stramt for å feks få henne til å komme etter meg hvis hun ikke hører etter, og få henne i seng

Anonymkode: 5cc61...049

[AnonymBruker]

Jeg tar barna i armen. Jeg kan også løfte barna med meg ved nødvendighet.

Men det er aller, aller siste utvei. Jeg er ikke hardhendt, men har et fast grep. Ungene vræler au, men det gjør de bare jeg såvidt er borti hårsveisen deres om situasjonen er som dette. Det er ikke en form for avstraffing, men for kontaktsøking, avledning, korrigering og veiledning. 

Jeg har en datter som d70 (hun som går i vranglås), men på en litt annen måte. Hun kan være fryktelig vanskelig å få kontakt med, og går hun i vranglås, må hun røres ved for å "våkne". Noen ganger holder det å stryke litt på henne, andre ganger må jeg føre henne ut av situasjonen ved å løfte henne med meg eller ta henne i armen. 

Vold er ting du gjør for å straffe, om det er vondt eller ikke. Vold er hyppig "angrep", uten noen god grunn, med eller uten smerte. Vold er selvfølgelig også ordet i seg selv: det er vold å slå, sparke, klype osv. 
 

Anonymkode: 1a6db...856

[AnonymBruker]

Aldri vold, aldri noe som gjør vondt, og jeg gjør aldri noe fysisk for å demonstrere makt selv om det ikke gjør vondt.

Jeg tar han i hånden for å få kontakt med han og for å roe han ned, og så snakker jeg med han. Det nytter ikke å løpe rundt i butikken og skrike sannhetsord etter han. Så jeg holder han i hånden (ja, jeg forhindrer han også fra å løpe igjen, men ikke så det gjør vondt) og så er jeg sikker på at han hører etter før vi snakker sammen. Men KUN for å få hans fokus (han har ADHD) ikke for å demonstrere makt eller straffe. Han skal ikke la være å løpe i butikken fordi jeg er sjefen eller for å slippe straff. Han skal la være å løpe i butikken, fordi det forstyrrer andre, og fordi han kan velte ting. Og for å vite dette, må han høre hva jeg sier.

Anonymkode: fd5c2...030

[AnonymBruker]

5 timer siden, MapleSirup skrev:

Hun vokser det nok av seg  

Det spørs. Adhd-diagnosen er sannsynligvis like om hjørnet, autismeutredning starter til høsten og det er 'opplest og vedtatt' at hun er høysensitiv.

Uansett, jeg hoĺder, sleper, bærer eller lemper der det er nødvendig for å få henne ut av situasjonen. 

Anonymkode: a37b5...d70