Barn 17 mnd sen uvikling eller normalt?

[Gjest pepica]

Hei,

Vi har en skjønn gutt på 16,5 mnd. På mange måter er han som andre barn, men så er det en del områder som vi ikke vet om vi skal bekymre oss for.

Litt om gutten: Han utvikler seg normalt motorisk sett, trur det var rundt 13. måned at han tok sine første skritt.. Nå går han helt normalt, klatrer på sofa, bord eller hyller der han klarer. Liker å skli ned på en sklie. når vi er ute. Sånn sett er ikke vi bekymret for det motoriske i det hele tatt. Han har tidligere i flere tilfeller sagt både "mamma" og "pappa". Det var en del dager da han sa "pappa" veldig mye. "Mamma" har han sagt litt mindre. Han sa i en del tilfeller spesielt hvis han er grinete og vil til mamma, da har han mumlet "mamma" samtidig som han går bort til henne og strekker ut armene.  I det siste har han ikke sagt verken mamma eller pappa, men kanskje dette bare er en fase/pause.... Han sier lite eller ingenting. mumler noe iblant... men vi vet at han forstår ting. Han vet at han skal f.eks ut, bade  eller legges når vi sier det til han. Da går han bort til utgangsdøra og venter, eller går på badet for å bade. Blir gjerne "protesterende" nå han hører oss si at han skal sove.

Han lærte veldig tidlig å klappe og vet at det er på en måte "ros" når han får til noe. F.eks når han stabler noe leker eller legoklosser. Da klapper han og ser på oss. Nesten som at han vil vise oss hva han klarer. Han er også veldig glad i å bli jaget av pappa. da gjemmer han seg og ler høyt.

 

Det som vi aller mest stusser over er at han ikke har begynt å peke enda. Absolutt ikke en eneste gang....Vi har også bevist prøvd å lære han peking når han f.eks vil ha noe. F.eks vil han trykke på knappene på mikrobølgeovnen. Da vet han at vi må løfte han opp. Det gutten vår gjør er at han kommer bort til oss når vi er på kjøkkenet, strekker opp armene og vil at vi skal ta han opp. Vi gjør det, men spør om hva han vil, samtidig som vi peker. Han bare vrir seg mot mikrobølgeovnen uten å peke. Og slik er det med andre ting. Vi begge foreldre har vært mer bevist på å peke på ting foran han siste måneden.  Han lærte seg å vinke "ha det" litt tidligere, men gjør ikke dette bevist lenger. Av en eller annen grunn har han sluttet med det siste måneden.

På mennesker reagerer han litt forskjellig. Blir veldig glad når mamma eller pappa kommer hjem fra jobben og henter han. Han er hos svigermor om dagen mens vi er på jobb. Da smiler han og kommer bort til oss. Smiler også til bestemor når vi gir han fra oss om morgenen. Er veldig glag i besteforeldre både på fars og mors side. Spesielt med farfar er han veldig god venn med.

hvis han ikke kjenner noen som kommer bort for å hilse, så er han sjenert, gjemmer seg eller snur seg bort. hvis det er folk han kjenner, så er ikke dette noe problem.

Men sånt sett så virker han mer komfortabel med å være alene enn andre barn. Vi har merket at andre barn på hans alder har mer øyekontakt, gjerne peker på ting. gutten vår liker å "forske" ut ting på egenhånd. Hvis vi kommer til et nytt sted så liker han å teste ut ting selv. Vi har naboer som har ei jente 1/2 eldre en guten vår. Når vi er hos dem på verandaen, så går guten vår rundt å leker med forskjellige leker. Er ikke så interessert i oss rundt seg. det samme når vi er ute. Da er kan ikke så interessert i andre barn, men liker heller å farte rundt selv. Veldig glad i å se biler kjøre rundt. Når vi er hjemme kan han leke alene veldig mye. Han kan komme bort til oss og gi os ting, men dette er sjeldent. Han gjør det hvis han f.eks ikke får til noe selv som å sette fra to legoklosser. Da vet han at mamma eller pappa kan fikse det for han....

Kommer vi f.eks inn på en lekebutikk, så blir han helt i 100. Går bort til forskjellige leker, snur seg mot oss foreldre og smiler. det gjør han hele tiden til han blir lei av butikken :)....

Det var litt om gutten vår...

Vi er klar over at alle barn er forskjellige og utvikler seg ulikt. Men vi tenker bare å høre om det er flere som har eller har hatt slike barn? Er dette normalt? Kan hende ting vil forandre seg når han starter i barnehagen til høsten.... som sagt det er bare dette med at han ikke peker enda, har sluttet å vinke, og har generelt mindre øyekontakt enn andre barn. Dette med øyekontakten varierer litt...

Håper på noen kloke svar her....

 

 

[AnonymBruker]

Har dere ikke roet dere ned på dette enda?

om dere virkelig er bekymret burde dere jo tatt det opp med fagpersonell som helssøster når han var på 16 mnd kontrollen.

Anonymkode: b1fac...43b

[AnonymBruker]

Normalt vil jeg tro  Hva som er normalaspektet er ganske stort i den alderen, at gutten viser språkforståelse er fint  

Vår er 18 mnd og sier kun babba(pappa), hei, ja, æsj og mm nam (til mat han liker). Er ikke bekymret, han forstår veldig mye av hva vi sier til han . Han har nylig begynt å peke i bøker og noen ganger peker han hvis vi peker på noe. 

Det er helt normalt at han liker å utforske på egenhånd og ikke leke med andre barn i den alderen. 

Anonymkode: 7e784...4ca

[AnonymBruker]

Dere kan slappe helt av! Høres ut som en helt normal gutt med fin utvikling! Dere må ikke sammenligne sønnen deres med andre barn, rett og slett fordi alle barn er forskjellig og alle utvikler seg i forskjellig tempo

Istedenfor å bekymre dere så mye, så nyt heller tiden med sønnen deres, før dere vet ordet av det er de blitt store!

Men hvis dere ikke klarer å legge bekymringen til side, så ta det opp med  helsesøster:) Men som sagt hadde nok helsesøster kommentert det hvis hun mente gutten dere ikke utviklet seg normalt på kontrollene!

Anonymkode: 1acc4...342

[Forundret..]

De hadde nok reagert på kontroll hvis det var noe. Han er nok helt normal. Barn er jo veldig forskjellige. Jenta vår var veldig tidlig ute med det meste, hun sa pus i et kjør når hun var 8 mnd for å så ikke si det på lenge, det ble byttet ut med bestevennen. Det samme gjaldt det å gå rundt, hun ville leies i 9 mnds alder for så å streike totalt til hun selv gikk rundt 12 mnd. Poenget er at barna gjør jo ofte det de har mest fokus på i en periode for så å skifte fokuset over til noe annet. Barn som ikke går i barnehage, er jevnlig med andre barn er jo også litt oftere litt senere ute med ting. Noen ganger kan dårlig hørsel eller syn også hemme. . Selv om han ikke sier noe særlig så er det jo enormt viktig at dere prater til ham ( skikkelig, ikke med babystemme) og forklarer gangen i ting. For selv om han ikke kan uttrykke det selv så forstår han nok mye mer enn det en tror. Bare ha fokus på stimuli og introduser ham for ting, vær kreative og ha det kjekt, da vil han jo oppsøke for å få mer kontakt og mer opplevelser som gir mat til sinnet som igjen gir utvikling. Kjøp lerret, og maling. Dyrebilder og dyrelyder. En eller flere hånddukker. Les enkle bøker med forskjellige stemmer. Syng sanger, syng med innlevelse og dramatiser. Jenta vår likte godt at vi sang Alle killebukkene på haugen sprang, selvfølgelig med stor glede om hun var hjemme og med tristhet om hun ikke var hjemme. Te- selskap er jo også kjekt i den alderen, her i huset fikk vi kun servert melk men det var fortsatt like kjekt det  Det er jo så mye som er kjekt for de små å finne på.

[AnonymBruker]

Gjest pepica skrev (På 9.6.2016 den 21.03):

Hei,

Vi har en skjønn gutt på 16,5 mnd. På mange måter er han som andre barn, men så er det en del områder som vi ikke vet om vi skal bekymre oss for.

Litt om gutten: Han utvikler seg normalt motorisk sett, trur det var rundt 13. måned at han tok sine første skritt.. Nå går han helt normalt, klatrer på sofa, bord eller hyller der han klarer. Liker å skli ned på en sklie. når vi er ute. Sånn sett er ikke vi bekymret for det motoriske i det hele tatt. Han har tidligere i flere tilfeller sagt både "mamma" og "pappa". Det var en del dager da han sa "pappa" veldig mye. "Mamma" har han sagt litt mindre. Han sa i en del tilfeller spesielt hvis han er grinete og vil til mamma, da har han mumlet "mamma" samtidig som han går bort til henne og strekker ut armene.  I det siste har han ikke sagt verken mamma eller pappa, men kanskje dette bare er en fase/pause.... Han sier lite eller ingenting. mumler noe iblant... men vi vet at han forstår ting. Han vet at han skal f.eks ut, bade  eller legges når vi sier det til han. Da går han bort til utgangsdøra og venter, eller går på badet for å bade. Blir gjerne "protesterende" nå han hører oss si at han skal sove.

Han lærte veldig tidlig å klappe og vet at det er på en måte "ros" når han får til noe. F.eks når han stabler noe leker eller legoklosser. Da klapper han og ser på oss. Nesten som at han vil vise oss hva han klarer. Han er også veldig glad i å bli jaget av pappa. da gjemmer han seg og ler høyt.

 

Det som vi aller mest stusser over er at han ikke har begynt å peke enda. Absolutt ikke en eneste gang....Vi har også bevist prøvd å lære han peking når han f.eks vil ha noe. F.eks vil han trykke på knappene på mikrobølgeovnen. Da vet han at vi må løfte han opp. Det gutten vår gjør er at han kommer bort til oss når vi er på kjøkkenet, strekker opp armene og vil at vi skal ta han opp. Vi gjør det, men spør om hva han vil, samtidig som vi peker. Han bare vrir seg mot mikrobølgeovnen uten å peke. Og slik er det med andre ting. Vi begge foreldre har vært mer bevist på å peke på ting foran han siste måneden.  Han lærte seg å vinke "ha det" litt tidligere, men gjør ikke dette bevist lenger. Av en eller annen grunn har han sluttet med det siste måneden.

På mennesker reagerer han litt forskjellig. Blir veldig glad når mamma eller pappa kommer hjem fra jobben og henter han. Han er hos svigermor om dagen mens vi er på jobb. Da smiler han og kommer bort til oss. Smiler også til bestemor når vi gir han fra oss om morgenen. Er veldig glag i besteforeldre både på fars og mors side. Spesielt med farfar er han veldig god venn med.

hvis han ikke kjenner noen som kommer bort for å hilse, så er han sjenert, gjemmer seg eller snur seg bort. hvis det er folk han kjenner, så er ikke dette noe problem.

Men sånt sett så virker han mer komfortabel med å være alene enn andre barn. Vi har merket at andre barn på hans alder har mer øyekontakt, gjerne peker på ting. gutten vår liker å "forske" ut ting på egenhånd. Hvis vi kommer til et nytt sted så liker han å teste ut ting selv. Vi har naboer som har ei jente 1/2 eldre en guten vår. Når vi er hos dem på verandaen, så går guten vår rundt å leker med forskjellige leker. Er ikke så interessert i oss rundt seg. det samme når vi er ute. Da er kan ikke så interessert i andre barn, men liker heller å farte rundt selv. Veldig glad i å se biler kjøre rundt. Når vi er hjemme kan han leke alene veldig mye. Han kan komme bort til oss og gi os ting, men dette er sjeldent. Han gjør det hvis han f.eks ikke får til noe selv som å sette fra to legoklosser. Da vet han at mamma eller pappa kan fikse det for han....

Kommer vi f.eks inn på en lekebutikk, så blir han helt i 100. Går bort til forskjellige leker, snur seg mot oss foreldre og smiler. det gjør han hele tiden til han blir lei av butikken :)....

Det var litt om gutten vår...

Vi er klar over at alle barn er forskjellige og utvikler seg ulikt. Men vi tenker bare å høre om det er flere som har eller har hatt slike barn? Er dette normalt? Kan hende ting vil forandre seg når han starter i barnehagen til høsten.... som sagt det er bare dette med at han ikke peker enda, har sluttet å vinke, og har generelt mindre øyekontakt enn andre barn. Dette med øyekontakten varierer litt...

Håper på noen kloke svar her....

 

 

Hei, 

Er i samme situasjon som dere. Hadde vært interessant å høre hvordan det er med gutten deres nå og om det var noe?? Er så kjipt å gå og bekymre seg... 

Anonymkode: 1f15d...264