AnonymBruker Skrevet 9. juni 2016 #1 Skrevet 9. juni 2016 Hvordan har dere andre taklet å ha kontrollerende svigers? Her har vi fortalt svigers utallige ganger at vi ordner med ting selv. At det går bra, vi klarer oss.. Trenger hverken påminnelser eller råd/tips om alt hele tiden. Sagt at de skal slutte og mase om alt. Får bare avvisende svar eller de sier at de vet at vi ordner oss selv. Men så tar det 2 sekunder og vi er på'an igjen. Har forsøkt og ignorere helt, ikke svart osv. (veldig dårlig gjort, men noe må man jo prøve). Gruer meg til hver gang de kommer. Skjelver i kroppen og når de er på besøk er jeg ordentlig stressa. Har dere en redning til meg om hvordan man skal få en stopp på dette? Hva gjorde dere? Må man bare finne seg i dette og bite tennene sammen hver gang de er på besøk (1-2 ganger i uka)? Anonymkode: d6440...521
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2016 #2 Skrevet 9. juni 2016 Hadde svalgt kameler og gjort akkurat som jeg selv ville etterpå for husfreden. Anonymkode: e2413...d5d 1
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2016 #3 Skrevet 9. juni 2016 Lås døra og spill døv. Anonymkode: 137f5...b10 4
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2016 #4 Skrevet 9. juni 2016 Kutt kontakten. Gjorde jeg med min svigermor for 2 år siden. Aldri hatt det bedre 😊 Anonymkode: 6a91d...439 2
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2016 #5 Skrevet 9. juni 2016 Kuttet kontakten en periode, men jeg står parat til å kjefte dem huden full om de prøver seg. Anonymkode: 16579...120
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2016 #6 Skrevet 9. juni 2016 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: Kutt kontakten. Gjorde jeg med min svigermor for 2 år siden. Aldri hatt det bedre 😊 Anonymkode: 6a91d...439 Typisk kg... Alltid skal gjøre svigers til den store stygge ulven, mens man forguder sine egene foreldre som oppfører seg like dan. Anonymkode: b1286...c8e 3
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2016 #7 Skrevet 9. juni 2016 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Typisk kg... Alltid skal gjøre svigers til den store stygge ulven, mens man forguder sine egene foreldre som oppfører seg like dan. Anonymkode: b1286...c8e Det var jo saklig.... !!!!! Anonymkode: 16579...120 1
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2016 #8 Skrevet 9. juni 2016 Har du tatt over mine ekssviger foreldre? Jeg har egentlig ikke så mange råd til deg, annet enn å få samboeren din til å prate skikkelig med dem (evt. med deg tilstede også). Til meg funka ingenting, ting ble bare gjort mer inder skjulte mot meg av svigermor jo mer samboer prøvde å prate med dem. Til slutt orket jeg ikke mer av det psykiske stresset jeg følte hver dag i tilfelle svigermor stakk innom (svigerfar taklet jeg greit, han var mer på samboeren min), og det endte med at jeg flyttet ut. Så nå slipper jeg kontakt med noen av dem, og livet mitt ble veldig nye bedre. Selvfølgelig trist at det måtte ende med brudd, men alt var bedre enn å leve slik jeg gjorde. Anonymkode: f2c8f...001 1
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2016 #9 Skrevet 9. juni 2016 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Typisk kg... Alltid skal gjøre svigers til den store stygge ulven, mens man forguder sine egene foreldre som oppfører seg like dan. Anonymkode: b1286...c8e Vel mine foreldre er det beste i hele universet, uansett hva du sier for evig og alltid! De er super-megamax gode, så da er det ikke så rart at svigers kommer til kort i blant! Anonymkode: 137f5...b10
Zienna Skrevet 9. juni 2016 #10 Skrevet 9. juni 2016 Mannen din må ta en alvorlig prat med dem. Det er hans foreldre. Nytter lite om dere bare sier noe hver gang det skjer, og så ferdig. Mannen din må bruke tid på å forklare dem, under seks øyne, at dette er alvorlig. Noen foreldre tror alltid at det er svigerdatteren deres som er "vanskelig", at sønnen deres egentlig ikke synes det er noe galt i at de blander seg "litt". Mulig mannen din har vært nødt til å høre på "rådene" deres hele oppveksten. Derfor er det han som må fortelle dem at han ikke orker mer. Han må ikke nevne deg! Min svigermor gikk inn i huset vårt og vasket klær, ryddet osv. mens mannen min og jeg var på jobb. Da jeg sa i fra sluttet hun å vaske mine klær, men fortsatte å vasket sønnens. Han måtte si klart i fra at hun ikke hadde noe i hans hus å gjøre! Først da forsto hun. 1
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2016 #11 Skrevet 9. juni 2016 Har du et par konkrete eksempler? Vanskelig å vite om de faktisk er kontrollerende, eller om de bare kommer med velmenende råd fordi de tror dere innerst inne ønsker det. Anonymkode: 5fbf1...830
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2016 #12 Skrevet 9. juni 2016 Svigers ser vi ikke mer. Jeg krangla så mye med svigermor at kjæresten til slutt sa stopp. Så nå er hun ikke velkommen her lengre. Jeg synes synd på henne så jeg sender henne bilder av barnebarn via en tante som har e-post. Skulle ønske hun kunne fikse forholdet til dattera si så de fikk kontakt igjen. Det er hardt og ikke ha kontakt med foreldrene. Anonymkode: bf540...9da
Ruccula Skrevet 9. juni 2016 #13 Skrevet 9. juni 2016 Svigermoren min er psykisk syk, så ille set hun er ufør pga det. Jeg har null kontakt med henne, ser henne kanskje 1 gang i året. Men nekter ikke min mann å ha kontakt med dem selvfølgelig. Jeg bare orker ikke
AnonymBruker Skrevet 9. juni 2016 #14 Skrevet 9. juni 2016 Mine svigerforeldre er temmelig masete. De er våre naboer så vi ser dem hver dag. Hvis vi driver med noe ute feks, så kommer de løpende og skal fortelle oss hvordan vi skal gjøre det/gi råd osv. Noen ganger tar de helt over. De kommenterer ting de har sett at vi har gjort ute, hvem som har vært på besøk osv. Ruller inn vannslangen før vi er farlige med den. Kaster reklame fra vår postkasse rett i søpla. Jeg/vi velger stort sett å svelge kamelene. Så tar vi de kampene vi mener er viktigst. Fordi det er viktig for oss å opprettholde et godt forhold til dem. Anonymkode: 09900...e8c
AnonymBruker Skrevet 10. juni 2016 #15 Skrevet 10. juni 2016 18 timer siden, AnonymBruker skrev: Hvordan har dere andre taklet å ha kontrollerende svigers? Her har vi fortalt svigers utallige ganger at vi ordner med ting selv. At det går bra, vi klarer oss.. Trenger hverken påminnelser eller råd/tips om alt hele tiden. Sagt at de skal slutte og mase om alt. Får bare avvisende svar eller de sier at de vet at vi ordner oss selv. Men så tar det 2 sekunder og vi er på'an igjen. Har forsøkt og ignorere helt, ikke svart osv. (veldig dårlig gjort, men noe må man jo prøve). Gruer meg til hver gang de kommer. Skjelver i kroppen og når de er på besøk er jeg ordentlig stressa. Har dere en redning til meg om hvordan man skal få en stopp på dette? Hva gjorde dere? Må man bare finne seg i dette og bite tennene sammen hver gang de er på besøk (1-2 ganger i uka)? Anonymkode: d6440...521 Min svigermor var hastebarnevakt for mannen min en gang jeg borte. Jeg kom hjem til shinet kjøkken. Mikro, ovn, vifte og kjøleskap var skinnende ren. Som sliten trebarnsmor ble jeg veldig glad og takknemlig og takket hjertelig. SÅ kom svaret: Jeg gjorde deg ingen tjeneste, kun for å vise deg hvordan det SKAL være.. Jeg har VELDI LITE og høyst nødvendig kontakt med svigermor i dag.. Anonymkode: 57511...298 2
AnonymBruker Skrevet 10. juni 2016 #16 Skrevet 10. juni 2016 15 timer siden, AnonymBruker skrev: Hadde svalgt kameler og gjort akkurat som jeg selv ville etterpå for husfreden. Anonymkode: e2413...d5d TS: Har gjort det i flere år nå. Men utrolig slitsomt når kroppen begynner å reagere fysisk når de er her. 15 timer siden, AnonymBruker skrev: Lås døra og spill døv. Anonymkode: 137f5...b10 Har faktisk forsøkt. Men vi har så tydelig innsikt fra vinduer så de så oss da de begynte å studere vinduene så vi måtte spille overrasket og si vi hadde på høy musikk og ikke hørte noe... 14 timer siden, AnonymBruker skrev: Kutt kontakten. Gjorde jeg med min svigermor for 2 år siden. Aldri hatt det bedre 😊 Anonymkode: 6a91d...439 Tror ikke mannen vil blir så glad for det. Vi har felles barn så ikke så lett. 14 timer siden, AnonymBruker skrev: Kuttet kontakten en periode, men jeg står parat til å kjefte dem huden full om de prøver seg. Anonymkode: 16579...120 Hvordan kuttet du kontakt en periode? Gav du noe begrunnelse? Her kommer de uanmeldt så vet aldri når de kommer. 14 timer siden, AnonymBruker skrev: Har du tatt over mine ekssviger foreldre? Jeg har egentlig ikke så mange råd til deg, annet enn å få samboeren din til å prate skikkelig med dem (evt. med deg tilstede også). Til meg funka ingenting, ting ble bare gjort mer inder skjulte mot meg av svigermor jo mer samboer prøvde å prate med dem. Til slutt orket jeg ikke mer av det psykiske stresset jeg følte hver dag i tilfelle svigermor stakk innom (svigerfar taklet jeg greit, han var mer på samboeren min), og det endte med at jeg flyttet ut. Så nå slipper jeg kontakt med noen av dem, og livet mitt ble veldig nye bedre. Selvfølgelig trist at det måtte ende med brudd, men alt var bedre enn å leve slik jeg gjorde. Anonymkode: f2c8f...001 Skjønner deg veldig godt! Har ikke lyst til å gå. Er jo glad i mannen og vi har felles barn. Kjenner likevel at jeg ikke orker det slik særlig mye lenger. Blir forferdelig sliten og nedtrykt. 14 timer siden, Zienna skrev: Mannen din må ta en alvorlig prat med dem. Det er hans foreldre. Nytter lite om dere bare sier noe hver gang det skjer, og så ferdig. Mannen din må bruke tid på å forklare dem, under seks øyne, at dette er alvorlig. Noen foreldre tror alltid at det er svigerdatteren deres som er "vanskelig", at sønnen deres egentlig ikke synes det er noe galt i at de blander seg "litt". Mulig mannen din har vært nødt til å høre på "rådene" deres hele oppveksten. Derfor er det han som må fortelle dem at han ikke orker mer. Han må ikke nevne deg! Min svigermor gikk inn i huset vårt og vasket klær, ryddet osv. mens mannen min og jeg var på jobb. Da jeg sa i fra sluttet hun å vaske mine klær, men fortsatte å vasket sønnens. Han måtte si klart i fra at hun ikke hadde noe i hans hus å gjøre! Først da forsto hun. Heldigvis har de ikke nøkkel til huset vårt! Vasket klærne til mannen før, men har fått en slutt på det. Var lettere å få henne til å slutte med det da vi var forebredt, det var det samme hver uke. Mannen måtte bli ordentlig sint før hun forstod. 13 timer siden, AnonymBruker skrev: Har du et par konkrete eksempler? Vanskelig å vite om de faktisk er kontrollerende, eller om de bare kommer med velmenende råd fordi de tror dere innerst inne ønsker det. Anonymkode: 5fbf1...830 Skal vi se. Litt vanskelig å komme på noe uten å bli gjenkjent. Men vi hadde kjøpt noen hyller i stua vår og da mente svigermor at de ikke kunne stå der. Vi forklarte at vi ville ha de der. Da sa hun "ja skjønner det, men kanskje vi kunne prøvd å ha de her borte...". Så sier vi at vi har bestemt at vi skal ha de der. Da begynner hun å flytte rundt på alt i stua for å få satt de der hun vil. Svigerfar hjelper til. Kler av barna våres og setter på de andre klær. Klager alltid på det de har på seg (for lite, for mye). Ringer og forteller oss at barna våre må ha på seg regntøy fordi det regner. Kan også ringe og si til mannen at det er kaldt og han må huske og ha på lue. Begynner å gjøre ting for oss uten at vi har bett om det. Vi kan ha snakket om å gjøre noe hjemme og da kommer hun plutselig en dag og gjør dette. Hun bare setter i gang. Får hjelp av svigerfar. Om vi pusser opp skal hun alltid si hva hun mener vi burde gjort og hva vi bør gjøre. Vi har ikke bett om tips eller råd. 13 timer siden, AnonymBruker skrev: Svigers ser vi ikke mer. Jeg krangla så mye med svigermor at kjæresten til slutt sa stopp. Så nå er hun ikke velkommen her lengre. Jeg synes synd på henne så jeg sender henne bilder av barnebarn via en tante som har e-post. Skulle ønske hun kunne fikse forholdet til dattera si så de fikk kontakt igjen. Det er hardt og ikke ha kontakt med foreldrene. Anonymkode: bf540...9da Det er trist! Men skjønner deg veldig godt. 12 timer siden, AnonymBruker skrev: Mine svigerforeldre er temmelig masete. De er våre naboer så vi ser dem hver dag. Hvis vi driver med noe ute feks, så kommer de løpende og skal fortelle oss hvordan vi skal gjøre det/gi råd osv. Noen ganger tar de helt over. De kommenterer ting de har sett at vi har gjort ute, hvem som har vært på besøk osv. Ruller inn vannslangen før vi er farlige med den. Kaster reklame fra vår postkasse rett i søpla. Jeg/vi velger stort sett å svelge kamelene. Så tar vi de kampene vi mener er viktigst. Fordi det er viktig for oss å opprettholde et godt forhold til dem. Anonymkode: 09900...e8c Dette er helt likt som mine svigerforeldre! Alt du skriver kunne de også gjort. Vi holder ofte på med noe når de kommer og da er det akkurat som du beskriver! Anonymkode: d6440...521
AnonymBruker Skrevet 10. juni 2016 #17 Skrevet 10. juni 2016 27 minutter siden, AnonymBruker skrev: Min svigermor var hastebarnevakt for mannen min en gang jeg borte. Jeg kom hjem til shinet kjøkken. Mikro, ovn, vifte og kjøleskap var skinnende ren. Som sliten trebarnsmor ble jeg veldig glad og takknemlig og takket hjertelig. SÅ kom svaret: Jeg gjorde deg ingen tjeneste, kun for å vise deg hvordan det SKAL være.. Jeg har VELDI LITE og høyst nødvendig kontakt med svigermor i dag.. Anonymkode: 57511...298 wow! Anonymkode: 137f5...b10
AnonymBruker Skrevet 10. juni 2016 #18 Skrevet 10. juni 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: TS: Har gjort det i flere år nå. Men utrolig slitsomt når kroppen begynner å reagere fysisk når de er her. Har faktisk forsøkt. Men vi har så tydelig innsikt fra vinduer så de så oss da de begynte å studere vinduene så vi måtte spille overrasket og si vi hadde på høy musikk og ikke hørte noe... Tror ikke mannen vil blir så glad for det. Vi har felles barn så ikke så lett. Hvordan kuttet du kontakt en periode? Gav du noe begrunnelse? Her kommer de uanmeldt så vet aldri når de kommer. Skjønner deg veldig godt! Har ikke lyst til å gå. Er jo glad i mannen og vi har felles barn. Kjenner likevel at jeg ikke orker det slik særlig mye lenger. Blir forferdelig sliten og nedtrykt. Heldigvis har de ikke nøkkel til huset vårt! Vasket klærne til mannen før, men har fått en slutt på det. Var lettere å få henne til å slutte med det da vi var forebredt, det var det samme hver uke. Mannen måtte bli ordentlig sint før hun forstod. Skal vi se. Litt vanskelig å komme på noe uten å bli gjenkjent. Men vi hadde kjøpt noen hyller i stua vår og da mente svigermor at de ikke kunne stå der. Vi forklarte at vi ville ha de der. Da sa hun "ja skjønner det, men kanskje vi kunne prøvd å ha de her borte...". Så sier vi at vi har bestemt at vi skal ha de der. Da begynner hun å flytte rundt på alt i stua for å få satt de der hun vil. Svigerfar hjelper til. Kler av barna våres og setter på de andre klær. Klager alltid på det de har på seg (for lite, for mye). Ringer og forteller oss at barna våre må ha på seg regntøy fordi det regner. Kan også ringe og si til mannen at det er kaldt og han må huske og ha på lue. Begynner å gjøre ting for oss uten at vi har bett om det. Vi kan ha snakket om å gjøre noe hjemme og da kommer hun plutselig en dag og gjør dette. Hun bare setter i gang. Får hjelp av svigerfar. Om vi pusser opp skal hun alltid si hva hun mener vi burde gjort og hva vi bør gjøre. Vi har ikke bett om tips eller råd. Det er trist! Men skjønner deg veldig godt. Dette er helt likt som mine svigerforeldre! Alt du skriver kunne de også gjort. Vi holder ofte på med noe når de kommer og da er det akkurat som du beskriver! Anonymkode: d6440...521 Jeg tenker at mannen din må snakke med foreldrene sine. Si tydelig fra at dere ikke orker all innblandingen. Kanskje han kan gi konkrete eksempler på hva dere ikke vil ha noe av. Som feks: Vi vil ikke ha noen innblanding i oppussingen på badet vårt! Vi ønsker å gjøre dette selv uten hjelp. Eller: Dere kan ikke ommøblere i stua vår. Vi har tatt noen slike konkrete kamper, og det har funket etter mye påminning. Det er feks: At de MÅ ringe på og ikke bare gå rett inn og plutselig stå midt i stua. At de ikke får gi barna snop og is hver dag, bare i helga. Så lar vi andre ting gå, selv om det er irriterende. Et slags kompromiss da. Anonymkode: 09900...e8c
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå