Skulle ønske jeg hadde selvtillit

[AnonymBruker]

Sitter nå på Starbucks på Gardermoen, og rundt 2,5 meter unna meg sitter en voldsomt kjekk mann!! Jeg er singel og er i grunn veldig ensom, ønsker meg virkelig en partner.. Men jeg vet ikke om det passer til det punktet jeg er i livet akkurat nå

Noe annet som hindrer meg fra å prøve meg på noe er den sinnssykt dårlige selvtilliten min! I speilet ser jeg bare stygghetene mine. Jeg sliter med overvekt (å gå ned i vekt er MYE lettere sagt enn gjort for min del), og sliter også med huden (tørr og veldig sensitiv, pluss atopisk eksem).. Selv ser jeg bare at jeg er feit og stygg, og det hindrer jo selvfølgelig at jeg tar noe særlig initiativ, og folk legger heller ikke noe særlig merke til meg fordi jeg gjemmer utstrålingen min (vil jo ikke at alle skal legge merke til styggheten min). 

En annen ting er de psykiske problemene mine. Jeg har slitt psykisk HELE dette skoleåret, og selv om det kan bli bedre nå på sommeren (pleier å være det) så er jeg redd for at psyken min får meg til å trekke meg tilbake etter at jeg først har fått kontakt med en fyr. Det skjedde faktisk noe sånt i fjor da jeg holdt på med en fyr som var fantastisk snill, han lagde mat til meg og ga meg blomster og var veldig omsorgsfull og empatisk. Men jeg fikk litt angst, og trakk meg mer og mer unna helt til jeg til slutt avslutta det hele Av en eller annen grunn takler jeg ikke at en person kommer SÅ nært innpå meg rent følelsesmessig, og jeg er også veldig sky rent fysisk (kommer selvfølgelig av selvbildet på utseendet mitt), og det gjør det jo rent umulig for meg å få meg en mann noen gang

Blir så lei meg bare av å tenke på dette, for jeg ønsker jo ikke å være alene resten av livet. Jeg ønsker meg barn. Og jeg ønsker å elske noen på "den måten". Og jeg vil selv bli elsket av noen på "den måten". Og akkurat nå føler jeg at det er helt uoppnåelig.. 

Jeg vet ikke hva jeg ville med denne tråden egentlig. Kanskje jeg vil ha råd. Kanskje jeg vil ha irettesettelse. Kanskje jeg vil ha sympati. Eller empati. Eller kanskje jeg bare ville lufte tankene mine. Kanskje er det en blanding av alle sammen. Det var i det minste godt å få skrevet det ned, og få "ryddet opp" litt i hodet. 

Anonymkode: 21a1c...cce

[AnonymBruker]

Mann her. Kjenner meg igjen i din beskrivelse. Har hatt det slik store deler av livet, og det er ikke hyggelig. Det tærer på selvtilliten og selvbildet. En negativ spiral som settes igang. Det er trist for man vil så mye mer enn det man tør, så blir det selvbebreidelse, selvkritikk og den negative spiralen er i gang. 

Jeg har ikke så mye annet å komme med, håper i alle fall at noen flere legger inn noen positive ord til deg.

Anonymkode: c5b18...e1e

[AnonymBruker]

Den 9.6.2016 at 22.10, AnonymBruker skrev:

Mann her. Kjenner meg igjen i din beskrivelse. Har hatt det slik store deler av livet, og det er ikke hyggelig. Det tærer på selvtilliten og selvbildet. En negativ spiral som settes igang. Det er trist for man vil så mye mer enn det man tør, så blir det selvbebreidelse, selvkritikk og den negative spiralen er i gang. 

Jeg har ikke så mye annet å komme med, håper i alle fall at noen flere legger inn noen positive ord til deg.

Anonymkode: c5b18...e1e

Takk for støtten 

Anonymkode: 21a1c...cce

[willeatforfood]

Sånn du har det unner jeg ingen. Kjenner meg godt igjen fra tidligere (mann). Selv slitt mye psykisk.

Uansett, så skal du vite at 99% av alle du kommer til å møte vil respektere deg for den du er, og den ene prosenten er ikke noe å samle på. En annen ting er at de fleste vil se på det som et kjempekompliment å bli kontaktet av hvilken som helst dame.

når det er sagt, så er det en stor risiko med tråder som dette her, pga. den ekstremt høye andelen av troll her inne.

ønsker deg det beste.

[Gjest Vause]

Kjenner meg veldig godt igjen i hvordan du har det, har selv vært der og er der fortsatt noen ganger, men ikke like ofte som før. Jeg har jobbet med selvtilliten min aktivt i flere år, jeg har alltid hatt et nedbrutt selvbilde og aldri trodd på meg selv. Heldigvis holder det på å løsne seg for meg og plutselig blir mange ting jeg ønsker å gjøre gjennomførbare. Å ha såpass dårlig selvtillit er som å sitte i fengsel, bare at du selv har nøkkelen. Det virker jævla enkelt å låse opp, men det er ikke det. 

Du må begynne å jobbe med deg selv, ta tak i livet ditt og den dårlige selvtilliten din. Skaff deg en psykolog som kan hjelpe deg til å endre tankemønsteret ditt. Les alle de gode rådene man finner på nettet og kjøp eventuelt noen selvhjelpbøker. Selv har jeg som sagt brukt flere år på å bli bedre, det er ikke noe som bare skjer over natta. Man våkner ikke plutselig en dag og tenker "i dag er jeg pen og jeg er vakker og jeg er smart og jeg greier alt jeg vil klare" og slik varer det resten av livet. Man kommer til å få dårlige dager selv om man har god selvtillit. Selvtilliten din kommer også tydelig frem om du feiler i noe du ønsker å gjennomføre. Eksempelvis om du tok kontakt med denne kjekke mannen du snakker om og han avviste deg, så ville du blitt veldig såret og lei deg, ikke sant? En person med god selvtillit hadde så klart blitt litt lei seg, men hadde ikke blitt nevneverdig såret av det og personen hadde ikke tenkt "det er bare fordi jeg er feit og stygg, jeg er så forferdelig, så grusom, kommer til å dø alene". 

Det er ingen vits i å ønske at man hadde bedre selvtillit. Man kan ønske og drømme så mye man vil om det men det vil ikke bli bedre av å leve i en drømmeverden og holde seg selv tilbake i det virkelige liv. Du må ta tak i det og snu det. Det er som sagt ingen enkel sak, men det er verdt alt arbeidet til slutt. Jeg så faktisk meg selv i speilet i dag og tenkte at jeg så pen ut. Hva faen liksom, jeg som hele livet har sett på meg selv som et misfoster og et udugelig individ med null verdi i forhold til andre mennesker. Med andre ord er det soleklart fullt mulig å øke selvtilliten sin, klarer jeg det klarer du det også. 

Et tips som du garantert har lest om før, er å komme seg i gang med treningen og bli kvitt de ekstra kiloene. Det er en byrde når det kommer til velværen og helsen. Jeg føler meg mye bedre de dagene jeg greier å gå en tur og spise noe lunde normalt, mens de dagene jeg bare blir sittende på rumpa og stirre i taket og spise dritt, føler jeg meg veldig dårlig. Jeg trener ikke selv, men er på vei til å begynne med det. Musesteg. Jeg har prioritert det negative tankemønsteret mitt og det psykiske fremfor det fysiske, og jeg merker at det hjelper. I ditt tilfelle virker det som om du kanskje bør prioritere det fysiske først, altså ta grep om kroppen din og ta vare på deg selv, få hjelp for eksemen og lignende. Det handler ikke om at man skal forandre utseendet sitt, det handler rett og slett om å ta vare på seg selv. Tar man ikke vare på seg selv så føler man seg ikke bra. Og føler du deg ikke bra så vil du ikke booste selvtilliten heller.