Småløgner

[Gjest Fast bruker]

Jeg sitter her med klump i halsen og vet ikke hvor jeg skal gripe det ann. Jeg og gutten har vært sammen en lang stund, 3 år. Og gang på gang får jeg bekreftet at han lyver.

Jeg vet han elsker meg over alt på jord, men hele tiden får jeg bekreftelser på at han forteller meg og hans egne venner småløgner. Alt i fra hvordan han gikk kledd før han møtte sine venner, til hva som har skjedd den og den dagen. Jeg er lei av å høre ting som ikke stemmer, som jeg vet så godt i mitt hjerte at det ikke finnes grobunn i.

Det er virkelig ikke vits å lyve om småting som det der. Jeg elsker han, han elsker meg, han har venner som er glad i han.

Hvordan skal jeg gripe det ann? Konfrontere han? Lyving er det verste jeg vet, og det har bygd seg opp til å bli tungt å bære.

[Gjest Anonymous]

Du får vel nesten bare spørre rett ut. "Hvorfor sier du det når det ikke er sant?" Det er jo mulig han glemmer fort.. Som i hva han hadde på seg. Er ikke alltid jeg husker det. Det kan også være han overdriver/innlemmer/utelater fordi han har lyst til å fortelle gode historier. Og da er det ikke så nøye om alt er heeeelt korekt. Han får kanskje alle andre til å smile :-) MEn jeg skjønner det ikke er helt enkelt for deg. Spør han er det eneste rådet jeg kan komme med.. Lykke til.

[Suzy]

For noen er løgnen nesten en sykdom - de lyver om ting det ikke på noen måte er nødvendig å lyve om...

Ta det opp med ham på en ordentlig måte. Forklar at du har observert at han lyver mye og hva det gjør med deg og forholdet deres. Nekter han - og det gjør han sikkert - så kan du påpeke det ved neste korsveg - "det du sier der er ikke sant, det er sånn og sånn.."