Tre søsken på samme avdeling i bhg

[duja]

Hei

jeg har tre barn som er mellom 2 og 4 år, nå skal de to minste flyttes til en ny avdeling. Jeg har ytret ønske om at de to minste ikke skal være på samme avdelig som storebror. Dette fordi de krever mye oppmerksomhet hjemme, det er mye krangling osv. Hadde et ønske om at størstemann skulle få slippe det i bhg.

så..er det noen som ha hatt 3 søsken på samme avdeling? Erfaringer? Ble det samme kranglinga i bhg også? 

Endret 9. juni 2016 av duja

[kiki1980]

4 minutter siden, duja skrev:

Hei

jeg har tre barn som er mellom 2 og 4 år, nå skal de to minste flyttes til en ny avdeling. Jeg har ytret ønske om at de to minste ikke skal være på samme avdelig. Dette fordi de krever mye oppmerksomhet hjemme, det er mye krangling osv. Hadde et ønske om at størstemann skulle få slippe det i bhg.

så..er det noen som ha hatt 3 søsken på samme avdeling? Erfaringer? Ble det samme kranglinga i bhg også? 

Jeg hadde ikke 3 barn i samme avdeling men 2. Jeg ønsket at de skulle være adskilt. Jeg synes at de er forskjellige personer,14 måneder mellom dem. Jeg ønsket at de skal ha sine egne venner og utvikle seg i sitt eget tempo og lære å omgås andre barn uten at den andre henger med. 

Jeg er veldig fornøyd med det. Barna kommer hjem og ønsker å leke med hverandre. Uten krangling.

[Arkana]

Jeg har heller ikke tre, men to, på samme avdeling og det har vært utelukkende positivt. De henger ikke sammen hvert ledige minutt, men har ulike interesser, leker med det de måtte ønske til enhver tid og har både felles og hver sine venner, i tillegg til at de pga aldersforskjell alltid blir splittet når det er gruppeoppgaver og slikt. Det er ikke slik at søsken på samme avdeling automatisk blir som siamesiske tvillinger uten evne til å tenke selv, finne egne venner eller utvikle seg på egen hånd. Litt krangling i barnehagen er det jo (og det er naturlig all den tid de er søsken og derfor trygge på hverandre og tør sin sin ærlige mening), men ikke mye. Det vi har merket er at også tilværelsen hjemme har blitt mer harmonisk etter at de begynte på samme avdeling (ikke at det var så mye krangling før da). De har helt klart fått et bedre samhold av å være i samme barnehage. Jeg tror at det kommer til å gå veldig fint uansett hvilken avdeling de skal på og at du ikke trenger å frykte tilværelsen om alle havner på samme avdeling. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, duja skrev:

Hei

jeg har tre barn som er mellom 2 og 4 år, nå skal de to minste flyttes til en ny avdeling. Jeg har ytret ønske om at de to minste ikke skal være på samme avdelig som storebror. Dette fordi de krever mye oppmerksomhet hjemme, det er mye krangling osv. Hadde et ønske om at størstemann skulle få slippe det i bhg.

så..er det noen som ha hatt 3 søsken på samme avdeling? Erfaringer? Ble det samme kranglinga i bhg også? 

Skal en på 2 år i stor avdeling? Høres rart ut

Anonymkode: 753ac...f4d

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal en på 2 år i stor avdeling? Høres rart ut

Anonymkode: 753ac...f4d

Nå er ikke din erfaring med barnehage representativt for alle andre.

Barnehager varierer gruppene sine som de vil. os oss er det aldersblandede grupper. Det betyr at noen på to år er sammen med andre barn på tre, fire og fem år...

 

Anonymkode: ce9aa...cd4

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

SSkal en på 2 år i stor avdeling? Høres rart ut

Anonymkode: 753ac...f4d

I vår bhg er det veldig vanlig at 2-åringer flyttes over på storbarnsavd. Inndelingen på de ulike avd varierer fra år til år alt ettersom hvordan søkermassen endrer seg. Vår eldste flyttet over da hun var 2 (ble ikke 3 samme år heller), og vår mellomste flyttes over til høsten, men fyller da 3 i desember. På storbarnsavd til vår eldste nå, er det flere barn som ble flyttet over i høst, men som ble tre år bå nylig.

Anonymkode: 868a6...ac6

[AnonymBruker]

Jeg har to jenter med 15 mnd imellom som gikk på samme avdeling. De kranglet så busta føyk hjemme, men i bhg var det som om de ikke kjente hverandre i det hele tatt... de overså hverandre totalt, hadde hver sine venner og lekte med hver sine ting. Totalt forskjellige personligheter og interesser, de passet rett og slett ikke sammen.

De er for øvrig voksne nå, og er bestevenner, så mye har endret seg.

Anonymkode: 1657c...1fb

[AnonymBruker]

Det har vært utelukkende positivt her. De har noen felles venner, men de er ulike nok til at de også har egne venner som ikke er felles. Hjemme krangler de en del, men i barnehagen er det null problem. De er ikke oppi hverandre hele tiden, da de har ulike venner, og på felles leker så gjør mangfoldet at de takler hverandre som venner, og ikke typiske søsken (som krangler). De leker sjeldent sammen, bare de to, ifølge barnehagen. Men om det skulle skje, så har det gått helt fint de gangene også.  Det er bare hjemme de krangler så føyka står...

Anonymkode: 69583...929

[AnonymBruker]

Jeg har ikke psueudotvillinger, men tvillinger (av samme kjønn hvis det er relevant) og har alltid blitt anbefalt å ha de i forskjellig avdeling på bhg og forskjellig klasse på skolen. De gikk i forskjellige klasser helt til 5. trinn da klassene de gikk i ble slått sammen.

Dels for å utvikle selvstendighet, men også for å minimere krangling og for å unngå å gi de følelsen av at de hele tiden blir sammenlignet med hverandre.

Krangling har det aldri vært noe mye av, verken før eller etter, men jeg merker at jeg helst hadde likt å ha de i hver sin klasse dersom det var mulig (kun en parallell på skolen deres nå). De har veldig ulik personlighet, noe som blir veldig synlig i skoletiden. Hun ene er ganske utadvendt, men gjør det ikke like bra på skolen, mens hun andre er mer stille. Selv har jeg alltid prøv å rose/korrigere de uten å sammenligne med den andre, men jentene opplever at de ofte blir satt litt mot hverandere/brukt som eksempel av lærere og kanskje særlig assistenter eller vikarer som ikke kjenner de like godt.

I tillegg tror jeg de har godt av å ha hver sine venner selv om de også er gode venner med hverandre. Da de gikk i hver sin klasse hadde hun som var innadvendt en venninne som hun var mye med, mens nå er vennegjengene til begge mer blandet, noe som gjør at hun innadvendte ofte blir gående alene de (få) dagene søstrene ikke vil være sammen.

Dette er selvfølgelig med utgangspunkt i vår situasjon og jeg vet om mange andre som har fått det til å fungere veldig bra med søsken i samme klasse/gruppe.

Men jeg kjenner at jeg gleder meg litt på jentenes vegne til ungdomsskolen når miljøet blir litt større og de kan gå i hver sin klasse igjen. De er begge kjempeglade for å være tvillinger, men jeg tror de har godt av å få rom til å utvikle seg som individer også, særlig med tanke på at de er så forskjellige. Særlig hun som er utadvendt har fått dårlig faglig selvtillit fordi hun ser at søsteren gjør det bedre i mange fag. Hun har aldri vært skikkelig skoleflink, men jeg tror at motivasjonen hennes daler litt av at hun nå har en å sammenligne seg med både hjemme og på skolen.

Anonymkode: a8c7c...33b

[kiki1980]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke psueudotvillinger, men tvillinger (av samme kjønn hvis det er relevant) og har alltid blitt anbefalt å ha de i forskjellig avdeling på bhg og forskjellig klasse på skolen. De gikk i forskjellige klasser helt til 5. trinn da klassene de gikk i ble slått sammen.

Dels for å utvikle selvstendighet, men også for å minimere krangling og for å unngå å gi de følelsen av at de hele tiden blir sammenlignet med hverandre.

Krangling har det aldri vært noe mye av, verken før eller etter, men jeg merker at jeg helst hadde likt å ha de i hver sin klasse dersom det var mulig (kun en parallell på skolen deres nå). De har veldig ulik personlighet, noe som blir veldig synlig i skoletiden. Hun ene er ganske utadvendt, men gjør det ikke like bra på skolen, mens hun andre er mer stille. Selv har jeg alltid prøv å rose/korrigere de uten å sammenligne med den andre, men jentene opplever at de ofte blir satt litt mot hverandere/brukt som eksempel av lærere og kanskje særlig assistenter eller vikarer som ikke kjenner de like godt.

I tillegg tror jeg de har godt av å ha hver sine venner selv om de også er gode venner med hverandre. Da de gikk i hver sin klasse hadde hun som var innadvendt en venninne som hun var mye med, mens nå er vennegjengene til begge mer blandet, noe som gjør at hun innadvendte ofte blir gående alene de (få) dagene søstrene ikke vil være sammen.

Dette er selvfølgelig med utgangspunkt i vår situasjon og jeg vet om mange andre som har fått det til å fungere veldig bra med søsken i samme klasse/gruppe.

Men jeg kjenner at jeg gleder meg litt på jentenes vegne til ungdomsskolen når miljøet blir litt større og de kan gå i hver sin klasse igjen. De er begge kjempeglade for å være tvillinger, men jeg tror de har godt av å få rom til å utvikle seg som individer også, særlig med tanke på at de er så forskjellige. Særlig hun som er utadvendt har fått dårlig faglig selvtillit fordi hun ser at søsteren gjør det bedre i mange fag. Hun har aldri vært skikkelig skoleflink, men jeg tror at motivasjonen hennes daler litt av at hun nå har en å sammenligne seg med både hjemme og på skolen.

Anonymkode: a8c7c...33b

Jeg tenkte alltid at tvillinger og pseudotvillinger skal være sammen,helt til jeg fikk mine pseudotvillinger. Da de skulle i samme bhg,fant jeg ut at det slett ikke er selvfølge og at man skal heller se ting an. I min tilfellet hadde barna det godt av å være adskillt. 

[duja]

Mine to minste er også tvillinger, og de skal gå på samme avdeling. Men jeg vil helst at de skal på en annen avdeling en storebror.

Men det kan jo gå bra også 😊