Reserverte hunderaser eller ikke? Vakthund? Vokterhund?

[AnonymBruker]

Foretrekker dere hunderaser som er reserverte eller ikke?

Foretrekker dere hunderaser som er vakt/vokt hunder eller ikke?

Hvorfor dette?

Anonymkode: ae34c...c93

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker snille, smarte,kosete,   sosiale  , (andre hunder, mennesker, barn) og som er sterke,lojale  og atletiske.

 Som gir trygghet pga størrelsen men som egentlig er milde som dagen er lang!. Kan jobbe som vakthunder, for militære,  politiet med trening.      Derfor elsker jeg Dobermans,  Rottweiler, grand Danois ,mastiff  og ikke minst pitbulls min yndlingshund! 

Anonymkode: 32931...acc

[Skywise]

Foretrekker sosiale hunder over reserverte. Sosiale hunder er enklere å ferdes ute med, alle som spør kan hilse på dem uten at de trekker seg unna. Sosiale hunder er også lettere å ha med å gjøre ved sosial usikkerhet.

Jeg har ikke bruk for gneldring når noen kommer eller raser som passer på bil og trappeoppgang og ikke slipper folk forbi, så foretrekker raser uten både vakt og vokt.

[Rainbow]

Det spørs jo hva man legger i reservert. Jeg har en som i rasebeskrivelsen er nettopp det, en eurasier. Han er nysgjerrig og snuser gjerne på folk, men er ikke interessert i å bli klappa og kost med av folk han ikke kjenner. Han liker ikke når folk kommer brått på. Men han kommer glad og løpende i møte med de han kjenner, og han kan fint håndteres av andre i trenbare situasjoner som for eksempel utstilling/hundekurs. Han kan være med overalt, og trasker gladelig inn på Biltema eller Oslo City, han roer seg de aller fleste steder så lenge menneskene hans er med, og han elsker å sosialisere med andre hunder. Hundefolk liker han ekstra godt, for de har jo som oftest noe godt i lommene. 

Men mange som har denne rasen har hunder som er redde, som kryper sammen hvis noen nærmer seg eller er utilpasse i situasjoner de fleste andre ville taklet. Det mener jeg ikke er ok, reservert skal ikke bety redd. 

Eurasier har også svært lite vokt og vakt, og det synes jeg er veldig fint, han bjeffer nesten aldri, men om han tror noen truer oss (som da vi delte balkong med naboleiligheten på ferie, var der alene første natta og det plutselig var fremmede på balkongen "hans" neste dag) boffer han litt. Han er aldri agressiv, men kan ta igjen om noen andre prøver å ta ham først. Han har heller ikke noe særlig jakt, som egentlig gjør det vanskelig å jobbe med lekemotivasjon, 

Men at han ikke vokter og dermed kan være med overalt uten at han blir mistenksom og skal "ta" noen syns jeg er veldig behagelig. Resevasjonen er egentlig praktisk, for jeg kan da gå tur med 5 meters slakt bånd langs fortauet vel vitende om at han bare går på uten å bry seg om unger, voksne, sykler eller barnevogner. Hadde en golden da jeg vokste opp som ville hilse på alle HELE tiden, og det var mer slitsomt og utfordrende.

[AnonymBruker]

Hva er fordeler og ulemper?

Anonymkode: ae34c...c93

[Sulosi]

Jeg har en av hver. Ulempen med den sosiale er at ALLE skal hilses på og hvis hun aner muligheten for kos på gata så skal hun ha det. Fordelen er at hun lyser fred og fordragelighet lang vei så selv de som er redde for hunder våger seg bort.

Den reserverte, hun sier fort ifra når det er folk utenfor huset. Fordelen har jeg allerede opplevd, å bli vekket fordi det var uønskede personer i huset om natta (en som sto med hue I medisinskapet og leita).  Han kom seg kjapt ut når jeg trua med å slippe hunden på han. Ulempen er at jeg har måttet trene mye for å kunne gå tur uten at hunden ble stiv av skrekk bare det kom to biler samtidig eller sykkel eller personer osv osv. Igjen en fordel, man får ett veldig spesielt forhold til en hund man har lagt mye jobb I. 

[Sugerøret]

Den 8.6.2016 at 22.10, AnonymBruker skrev:

Foretrekker dere hunderaser som er reserverte eller ikke?

Foretrekker dere hunderaser som er vakt/vokt hunder eller ikke?

Hvorfor dette?

Anonymkode: ae34c...c93

Kommer ann på hva du skal bruke hunden til.

Jeg liker at min vokter,bare det ikke blir for mye.

Har Leonberger og de har vokterinnstinkt i seg,det varierer dog fra hund til hund.Min gamle voktet ikke.

Fordelen med vokter er jo at den vil si ifra om det er noe som avviker ..Men om hunden vokter for mye,kan det bli problemer med gjester og en del bjeffing/knurring.

Reserverte kan være vanskelig å sosialisere og ta med overalt.Men fordel er at hunden ikke skal elske alt og alle den møter på veien

[Sirah]

Tja, jeg har en av hver. Den ene er så sosial at den nesten ikke vet hvilket bein den skal stå på når det kommer mennesker. Den vil helst hilse på alle mennesker, hunder, katter, kaniner, hester, griser (and the list goes on) med en gang og hele tiden. Det positive er at at den er verdens snilleste hund så selv mennesker som egentlig er redde for hunder syntes det er ok at den kommer bort.

Den andre er mer reservert og liker seg best i bakgrunnen frem til den blir litt varm i trøya. Denne hunden er supersøt og er en sånn type folk flest helst vil begrave nesa i pelsen på. Han blir litt redd om folk kommer for brått på så han må jeg alltid passe på at er innenfor komfortsonen sin. Så fort han blir kjent med folk så er han tidenes største koseklomp og minst like sosial som den andre. Han trenger bare litt mer tid.

Jeg kan ikke se at jeg foretrekker den ene fremfor den andre, men jeg tror ikke noen hadde klart å stjele den reserverte for å si det sånn. Den sosiale derimot, er det bare å åpne en bildør så hadde hun fulgt villig med 😂

Begge hundene sier ifra når det kommer folk og jeg er nesten sikker på at dersom noen hadde brutt seg inn her på natta så hadde den sosiale mødt dem i døra med vill logring og en hundeleke i kjeften og sagt "velkommen! kult at dere er her, skal vi leke?"  Sånn sett er nok den reserverte en bedre vakthund.

[AnonymBruker]

Jeg foretrekker reserverte hunder. Noe av det dummeste med å ha hund er alle tullingene man må snakke med, bare fordi bikkja liker dem, med en litt reservert hund slipper man denne typen smalltalk. 

Anonymkode: ee888...22e

[AnonymBruker]

Hva foretrekker dere andre?

Anonymkode: ae34c...c93

[palamina]

Den ‎10‎.‎06‎.‎2016 at 20.38, AnonymBruker skrev:

Hva er fordeler og ulemper?

Anonymkode: ae34c...c93

Reservert: Fordelen er at hunden ikke tar kontakt med hvem som helst og ikke egler seg innpå folk. Du kan regne med at den vil la remmede være i fred, og dermed er de heller ikke en distraksjon som gjør at hunden vil stikke av. En fristelse mindre = større grad av lydighet.

Ulempen er at reserverthet lett kan tippe over i usikkerhet og tidvis aggressivitet. Kan være litt verre å overlate til hundepasser og kennel.

Vakt/ vokt. Ulempen ved vakt er lyd og at hunden hele tiden er på alerten, greier ofte ikke å slappe helt av. Vokt at hunden har det i seg at den skal beskytte eier og eiendom og ta ansvaret for ro og orden. Hvis man foretrekker å ha det ansvaret selv er det slitsomt å håndtere. Besøkende er ikke alltid velkomne.

Fordel; Tja, hvis man har hund for at den skal passe på så er dette kjekke egenskaper, men personlig ser jeg bare ulemper.

[palamina]

Den ‎17‎.‎06‎.‎2016 at 22.01, AnonymBruker skrev:

Hva foretrekker dere andre?

Anonymkode: ae34c...c93

Jeg liker reserverte raser, men vakt kunne jeg greid meg uten. Vokterinstinkt er helt uaktuelt.

[AnonymBruker]

Hadde dere valgt hunder med vakt eller ikke?

Anonymkode: ae34c...c93

[Gjest Hapi]

Hvis hunden er godt sosialisert er det uproblematisk om den vokter. Jeg foretrekker igrunn at den vokter litt, da jeg liker den trygghetsfølelsen. Så schæfer, dobermann, rottweiler er ok for meg, gjerne i en mix. Men ville ikke hatt en ren vokter, som en cane corso og mastiff. Det er ok at hunden passer på, men blir det en for stor del av personligheten så blir det bare en hel del av en egenskap som jeg ikke har SÅ mye bruk for.
Men disse hundene kan ikke være usikre, de må være trygge og godt sosialiserte, hvis ikke blir det mye stress og jobb med dem.

[jukkapalme]

Jeg har to dobermenn som fungerer både som vokt og vakt. De er alltid med meg, en på hver side og passer på at ekle, kåte menn ikke prøver seg på noe tull. En gang var det en ekkel dud som prøvde å antaste meg, men da visste Fiffi og Fido med en gang hva de måtte gjøre og knurret og flekket tenner til fyren. Da skal jeg love dere at den ekle grisen løp som et olja lyn med halen mellom beina! Ikke så tøff likevel nei! 

Hilsen osloborger 

[Majott]

Jeg har en Cane Corso som er snart 8 år, og enn Labrador på 4 år. Jeg har altså både en vakt/vokter og en som er kjent for å være sosial. Men ingen av mine er rasetypiske.

Jeg kan skrive under på alt andre sier om vakt/voktere, og at det preger hunden (og dermed hverdagen min) sterkt. Særlig hos min rase, som er utpreget sånn sett. Det er ikke noe som er viktigere enn å være på vakt for trusler, samt å beskytte meg. Maja er en god hund, når man bare tar hensyn til hennes væremåte. Hun er på vakt hele tiden, men slapper godt av inne. Ute må hun hele tiden ha oversikt på omgivelsene, og er mindre oppmerksom på meg, fordi hun må passe på. Hun er fin å gå tur med, ettersom hun har lært å gå pent i bånd. Og hun kan passere folk uten å gi dem oppmerksomhet, selv om hun gjerne vil. Og der har vi det med henne, som liksom er utenfor rasestandard. Hun er så glad i folk! Så sosial og glad, og VIL hilse på andre, så snart hun er nær nok til å se at de ikke er noen trussel, og vi stopper for å snakke med dem. Hun er en sosial og glad hund, men hun har dette med vakt/vokt som jeg må passe på at ikke tar over. Hun er snar til å vokte om hun får mulighet til det, særlig overfor barn, som til tider ikke oppfører seg så "fint" som hun helst vil. Jeg har vært heldig med henne, hun er forutsigbar, og jeg vet hvor jeg har henne. Alltid snill og god mot oss som eiere, og vi kan gjøre hva som helst med henne uten et knurr (kloklipp som hun ikke liker, sårbehandling osv), men hun kan være kvass mot andre bare fordi de er mistenkelige. 

Så har vi Labradoren, som rase er den kjent for å være oversosial, og vil hilse på alle. Sånn er ikke min. Han er reservert, bryr seg ikke om andre folk i det hele tatt. Cane Corsoen er mer Labrador enn han. Han går helt uinteressert forbi alle vi møter, og han kan gå fri ved fot i byen fordi han ikke bryr seg om folk. Andre hunder har han lært seg å ikke bry seg om når vi trener. Og han elsker å trene. Å ha en reservert og trygg Labrador er å ha en drømmehund! Han er sosial nok til ikke å ha noen issues, er trygg på seg selv, og møter alle situasjoner med den største selvfølge. Hans største binding er meg, og han forlater meg aldri. Ikke engang når Cane Corsoen løper for å komme i mot mannen min. 

Jeg har også hatt en annen Cane Corso, kullbror til Maja som jeg har nå. Han var over norm vaktsom, og vi måtte ha han i bånd når vi hadde besøk.  Når vi gikk tur langs veien, så gikk han pent og oppførte seg fint om vi holdt oss på avstand fra andre. Han var godt oppdradd, så han visste at han ikke skulle reagere, selv om han helst ville reagere på alle som passerte. Så han så helt eksemplarisk ut, så lenge man holdt seg på 1 meters avstand. Det var en risiko når det gjaldt unger, de løper jo gjerne til for å kunne hilse på en hund. Og også en risiko når det gjelder voksne som ikke hører på når de får beskjed om å ikke nærme seg hunden. Han lever ikke lenger fordi han var en for stor risiko når det gjaldt andre. Han kunne hatt et godt liv til han ble gammel om vi bare bodde litt avsides. Men det gjør vi ikke, og vi kunne ikke flytte heller da det var aktuelt. Dette er sårt for meg å fortelle om, for han betydde så mye for meg, og jeg var så glad i han. Han var elsket og helt spesiell for oss.