Føler meg som en taper. Klarer ikke å akseptere min middelmådighet.

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg ikke strekker til på et eneste apekt i livet. Jeg føler at jeg ikke er verd noen ting som helst. Det finnes ikke et eneste felt der jeg klarer å utmerke meg. Selv om jeg ligger på gjennomsnittet eller litt over gjennomsnittet på det meste, så føler jeg ikke at jeg er noe. Jeg føler ikke at jeg er verdt noe, eller at jeg fortjener hverken suksess eller venner. 

Jeg er helt ok- utseendemessig. Ikke stygg, men heller ikke noe spesielt. Men jeg føler at for å være verdt noe så bør man være som de perfekte jentene, med slanke midjer og fine former. Tynne armer og bein. Naturlig rett, blondt hår, og ikke mindt: vakre, rette ansiktstrekk. Jeg har ingen av disse tingene. Jeg har potetnese, grove kinn og små øyne. Jeg er ikke tjukk, men har ingen pen kroppsfasong heller. Jeg ser veldig firkantet og butt ut. Jeg ser ikke ut som en engel. Jeg ser ut som en vanlig, hverdagslig og middelmådig person.

Ikke er jeg noe særlig smart heller, og jeg klarer ikke å arbeide effektivt. Jeg sliter med å konsentrere meg og å motivere meg. Det er mange elementære ting som jeg ikke vet, og som jeg ikke får til. Det er mye jeg ikke klarer å huske. Jeg studerer jus, og gjør det bedre enn gjennomsnittet. Samtidig føler jeg at jeg suger, og at arbeidet jeg gjør er dårlig. Jeg er flau over min egen prestasjon, selv om jeg vet jeg gjør det jeg makter. Når man er plain og ikke noe særlig pen så budre man i det minste være litt smart og flink? Jeg prøver veldig hardt å lære nye ting og å studere godt, men jeg klarer det ikke.

Jeg er ikke noe særlig flink med mennesker. Jeg har ikke så mange venner, og jeg har et helt ok- forhold til familien min. Jeg prøver jo så godt jeg kan å være et godt og likendes menneske, men det er ikke alltid at det å prøve er nok. Noen mennesker får det liksom naturlig til. Jeg anstrenger meg mye, men føler ikke at jeg klarer dette med sosiale relasjoner så godt som de suksessfulle. Jeg har en vennekrets, men ingen bestevenner. Har heller ikke noen nære venner i familien, da familien har en del psykiske problemer som gjør det vanskelig å opprettholde gode forhold. Når man hverken er vakker eller intelligent, så burde man vel i det minste klare det sosiale? Men det gjør jeg ikke. Jeg synes at det er vanskelig, og jeg vegrer meg for å møte mennesker fordi jeg alltid dummer meg ut (føler jeg). Det er flaut å bli sett (så stygg som jeg er) det er flaut å snakke (alt jeg sier blir dumt) og uansett hvor hardt jeg prøver å være snill og imøtekommende så føler jeg at mange ikke liker meg eller legger merke til meg i det hele tatt.

Så her vandrer jeg rundt. Jeg føler at jeg ikke burde klage, for det finne mange som er både styggere, dummere og mer ensomme enn meg. Likevel så føler jeg meg som en taper. Jeg får ikke til noe, og jeg klarer ikke å utmerke meg på noen måte. Ingen gutter vil være sammen med med, med mindre det kun er for å få tilgang på sex. På jussen er det fullt av vakre, perfekte jenter. De har toppkarakterer, er intelligente og samfunnsengasjerte. Mange er gode i idrett. Mange har mange gode venner, kjærester og familier som står opp for dem og hjelper dem og tilfører mye positivt til livene deres. 

Jeg sitter her alene og skammer meg over tilværelsen.

Det frister å droppe ut av alt. Snu ryggen til både venner og famile og flytte ut til et fyrtårn ute på havet slik at jeg slipper å skamme meg over min egen utilstrekkelighet. 

Anonymkode: 327b6...80c

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler at jeg ikke strekker til på et eneste apekt i livet. Jeg føler at jeg ikke er verd noen ting som helst. Det finnes ikke et eneste felt der jeg klarer å utmerke meg. Selv om jeg ligger på gjennomsnittet eller litt over gjennomsnittet på det meste, så føler jeg ikke at jeg er noe. Jeg føler ikke at jeg er verdt noe, eller at jeg fortjener hverken suksess eller venner. 

Jeg er helt ok- utseendemessig. Ikke stygg, men heller ikke noe spesielt. Men jeg føler at for å være verdt noe så bør man være som de perfekte jentene, med slanke midjer og fine former. Tynne armer og bein. Naturlig rett, blondt hår, og ikke mindt: vakre, rette ansiktstrekk. Jeg har ingen av disse tingene. Jeg har potetnese, grove kinn og små øyne. Jeg er ikke tjukk, men har ingen pen kroppsfasong heller. Jeg ser veldig firkantet og butt ut. Jeg ser ikke ut som en engel. Jeg ser ut som en vanlig, hverdagslig og middelmådig person.

Ikke er jeg noe særlig smart heller, og jeg klarer ikke å arbeide effektivt. Jeg sliter med å konsentrere meg og å motivere meg. Det er mange elementære ting som jeg ikke vet, og som jeg ikke får til. Det er mye jeg ikke klarer å huske. Jeg studerer jus, og gjør det bedre enn gjennomsnittet. Samtidig føler jeg at jeg suger, og at arbeidet jeg gjør er dårlig. Jeg er flau over min egen prestasjon, selv om jeg vet jeg gjør det jeg makter. Når man er plain og ikke noe særlig pen så budre man i det minste være litt smart og flink? Jeg prøver veldig hardt å lære nye ting og å studere godt, men jeg klarer det ikke.

Jeg er ikke noe særlig flink med mennesker. Jeg har ikke så mange venner, og jeg har et helt ok- forhold til familien min. Jeg prøver jo så godt jeg kan å være et godt og likendes menneske, men det er ikke alltid at det å prøve er nok. Noen mennesker får det liksom naturlig til. Jeg anstrenger meg mye, men føler ikke at jeg klarer dette med sosiale relasjoner så godt som de suksessfulle. Jeg har en vennekrets, men ingen bestevenner. Har heller ikke noen nære venner i familien, da familien har en del psykiske problemer som gjør det vanskelig å opprettholde gode forhold. Når man hverken er vakker eller intelligent, så burde man vel i det minste klare det sosiale? Men det gjør jeg ikke. Jeg synes at det er vanskelig, og jeg vegrer meg for å møte mennesker fordi jeg alltid dummer meg ut (føler jeg). Det er flaut å bli sett (så stygg som jeg er) det er flaut å snakke (alt jeg sier blir dumt) og uansett hvor hardt jeg prøver å være snill og imøtekommende så føler jeg at mange ikke liker meg eller legger merke til meg i det hele tatt.

Så her vandrer jeg rundt. Jeg føler at jeg ikke burde klage, for det finne mange som er både styggere, dummere og mer ensomme enn meg. Likevel så føler jeg meg som en taper. Jeg får ikke til noe, og jeg klarer ikke å utmerke meg på noen måte. Ingen gutter vil være sammen med med, med mindre det kun er for å få tilgang på sex. På jussen er det fullt av vakre, perfekte jenter. De har toppkarakterer, er intelligente og samfunnsengasjerte. Mange er gode i idrett. Mange har mange gode venner, kjærester og familier som står opp for dem og hjelper dem og tilfører mye positivt til livene deres. 

Jeg sitter her alene og skammer meg over tilværelsen.

Det frister å droppe ut av alt. Snu ryggen til både venner og famile og flytte ut til et fyrtårn ute på havet slik at jeg slipper å skamme meg over min egen utilstrekkelighet. 

Anonymkode: 327b6...80c

Negative tanker som dette er ikke bra, er helt sikker på at du er flott, du virker reflektert og direkte sunn i observasjoner av andre mennesker. Sikker på at alle har det så bra som de gir utrykk for?..

Anonymkode: b5b5a...f1f

[AnonymBruker]

Følger !

Anonymkode: fccac...922

[AnonymBruker]

Håper noen voksne KG brukere kan kommentere her! Slik som over her.. 

Anonymkode: fccac...922

[*melis*]

Har du hørt om relativ deprivasjon? Det betyr at man sammenligner seg med en gruppe mennesker og blir frustrert når man føler man mangler noe denne gruppen besitter. Kort fortalt kan dette sies å være fenomenet som gjør at velstående, pene, oppegående mennesker likevel føler seg mislykket, fordi de sammenligner seg med mennesker som er enda mer velstående, enda penere og enda smartere. Jeg tror det er denne tankegangen du må komme utav, TS.

Du skriver selv at du studerer jus og gjør det over gjennomsnittet bra på studiet. Sannsynligvis er du dermed godt over gjennomsnittlig intelligent, og er en person som mange sikkert misunner og ser opp til fordi du studerer på et såkalt elitestudium. Samtidig sier du at du har venner og har et ok forhold til familien din, samtidig som du har et helt ok utseende. Spør du meg høres dette ut som et veldig bra utgangspunkt som gjør at du har alle muligheter til å lykkes i livet. Det er hardt å være ung i dag, med press fra alle kanter, og når jeg var yngre slet jeg også en del med tanker som deg TS. "Overalt" i sosiale medier var det bilder av vakre, rike og suksessfulle mennesker med haugevis av venner. Og å sammenligne meg med disse gikk utover selvtilliten og humøret mitt, og jeg tenkte at det var alt dette jeg manglet som gjorde at jeg ikke var der jeg ønsket i livet. Så innså jeg at jeg sammenlignet meg med feil type mennesker. Jeg sammenlignet meg med en ørliten gruppe mennesker som kan sies å være helt på toppen av rangstigen i samfunnet, men som utgjør bare en mikroskopisk andel (vi snakker 0,00000++1%) av verdens befolkning. De store massene har enten et langt verre utgangspunkt (flesteparten) eller stiller i omtrent samme klasse som deg selv. Du må derfor snu tankegangen til å forstå hvor utrolig privilegert du er. Riktignok finnes det mennesker som fremstår som perfekte, men drit i dem! Folk er sjeldent så perfekte som de forsøker å fremstå som, og de som er det får du bare akseptere, men ikke la deg definere av. Vil du ha venner og en kjæreste som er sammen med deg fordi du er "perfekt", eller vil du bli elsket for den du er, med dine sjarmerende feil og mangler?   

Når jeg greide å akseptere at det alltid vil finnes mennesker som er penere og mer vellykket enn meg, fikk jeg det mye bedre, og jeg har fått selvtilliten og humøret mitt tilbake. Nå lar jeg de tilsynelatende perfekte menneskene styre med sitt, så konsentrerer jeg meg heller om å være en så bra utgave av meg selv som mulig. Sannsynligvis vil du finne ut at dersom du løsner opp litt, byr på deg selv og jobber med selvtilliten så vil du raskt tiltrekke deg de rette folkene. Folk elsker mennesker med godt humør, selvtillit og humor og til syvende og sist er dette alt som skal til for å skaffe deg det du lengter etter. 

[AnonymBruker]

Tror kanskje trådstarter er narsissist. Orker ikke forklare sammenhengen, du får google sammenhengen mellom narsissisme og underlegenhet/engstelse.

Anonymkode: ca514...b42

[DizzyRonson]

Jeg har Vært sammen med en sånn "perfekt" jente.. to tilogmed.. 

Var ikke særlig vellykket.. 

Jeg mistenker at du er en hel del bedre enn du tror. Ikke gi en eneste flat faen I hva andre måtte mene. Dessuten så er dette her med skjønnhet et veldig relativt konsept. Morra mi synes att jeg kunne vert modell for viking magazine 2000. Jeg ser bare en litt medium mann med litt brei nese rygg og muligens noe store ører I speilet. Damene jeg har vert sammen med har virka fornøyde. Jeg er ikke sikker på hvorfor. Poenget er att det du ser i speilet og det andre ser på gata er som oftest ganske så forskjellige ting. Noen ser personlighet som skjønnhet, noen ser på rumpa di å tenker skjønnhet. Andre ser på den lyseblå my little pony drakta di og ser skjønnhet. 

Jeg tenker det att du burde prøve å si til degselv att du er du og du Gjør deg, de andre Gjør seg, jeg gir faen å gjør meg. Hvis det ikke passer andre sin standard så passer ikke de din standard heller å da er det jo greit.

 

[AnonymBruker]

Prøv å finne trygghet i deg selv, istedenfor å søke den utenfra. Jobb med å se deg selv i speilet og tenke at noe er fint. Hva som helst egentlig, øynene, munnen, smilehull, fregner, glatt hud, roser i kinnene, håret, puppene, hoftene, magen. Hva som helst egentlig, men noe som er en del av deg. Kanskje du har lange, fine øyenvipper, kanskje du har faste pupper, kanskje brystvortene dine har fin farge. Spiller ingen rolle hva, bare det er noe ved deg og ditt utseende. Å fokusere på negative ting ved eget utseende er aldri en fordel, og det må du slutte med. Finn noe du liker, fremhev det og fokuser på det.

Jeg sliter også sosialt, mye mer enn deg. Jeg har ikke en eneste person jeg kan kalle venn, og nære venninner har jeg ikke hatt på flere år. På dette punktet vet jeg at jeg ødelegger for meg selv, rett og slett fordi jeg blir usikker i sosiale relasjoner, og da trekker jeg meg litt tilbake. For å få en nær venninne må du prøve å gi av deg selv, og vise at du er en fantastisk venn. Vri fokuset fra de dumme tingene du sier, til de tingene som ikke er dumme. Sier du noe dumt, ikke trekk deg tilbake og bli stille, fortsett heller å snakke som om du ikke sa noe dumt. 

Så bra at du gjør det bra i studiet ditt, det synes jeg du skal fokusere mer på. Alle kan ikke være best, jus er tungt for mange, og å gjøre det bra i et sånt studie er verdt mye. 

Til syvende og sist prøver jeg å si at du må ha mer fokus på de positive tingene ved deg selv, prøv å framsnakke deg selv mer, til deg selv. Tenk mer på de positive, ingen av de negative sidene du har nevnt her er noen krise, så ikke behandle dem som det.

Anonymkode: 01e75...0b0

[AnonymBruker]

Studerer også jus, og det er en del barbi-jenter på jussen. Men det er jo ikke bare slike jenter der, de fleste er da ganske så normale. Hvordan vet du hvor godt de gjør det faglig? Det er ikke sikkert at alle har det så greit som det ser ut som. Husk på at det også er mye vanskeligere å lære alt på egenhånd for en student som ikke kommer fra en tredje generasjons jurist familie. De som gjør det best fra start kommer ofte fra et miljø som gjør det lettere. Du strever for å forbedre deg selv, da er det naturlig at man sammenligner seg selv med de som man tenker er bedre, men sørg for å ha litt balanse i tankegangen, slik at det ikke tar overhånd og blir destruktivt.   

Anonymkode: 2f83d...400

[ViljaH]

Må man være den peneste jenta i enhver forsamling for å være bra nok? Må man være smartest, raskest, sterkest, best? 

Nei, man må ikke det! Man kan leve et godt liv uten noe av dette. Det er ingen konkurranse om å være penest, flinkest, smartest, sterkest osv. Den store konkurransen handler om å skape seg et godt liv, fylt med innhold som er viktig for DEG. Finne ut hvem du er, hva er dine verdier og ønsker. Du trenger ikke være penere enn at en partner liker deg, holder i massevis å være helt middels hvis man har godt humør og sjarm. Være en god venn, en interessant samtalepartner, en student som når dine egne mål, skaffer deg en jobb du synes er bra, er en god datter og mor, en hyggelig nabo, en til å stole på.  Da vil du finne trygghet og verdi i deg selv. Mer skal det faktisk ikke til, så lett og så vanskelig. 

Dette kunstige rotteracet med penest og tynnest og høyest er en stor misforståelse heiet frem av dem som ikke har skjønt mer!

[Sh999]

Den 8. juni 2016 at 16.08, AnonymBruker skrev:

Jeg føler at jeg ikke strekker til på et eneste apekt i livet. Jeg føler at jeg ikke er verd noen ting som helst. Det finnes ikke et eneste felt der jeg klarer å utmerke meg. Selv om jeg ligger på gjennomsnittet eller litt over gjennomsnittet på det meste, så føler jeg ikke at jeg er noe. Jeg føler ikke at jeg er verdt noe, eller at jeg fortjener hverken suksess eller venner. 

Jeg er helt ok- utseendemessig. Ikke stygg, men heller ikke noe spesielt. Men jeg føler at for å være verdt noe så bør man være som de perfekte jentene, med slanke midjer og fine former. Tynne armer og bein. Naturlig rett, blondt hår, og ikke mindt: vakre, rette ansiktstrekk. Jeg har ingen av disse tingene. Jeg har potetnese, grove kinn og små øyne. Jeg er ikke tjukk, men har ingen pen kroppsfasong heller. Jeg ser veldig firkantet og butt ut. Jeg ser ikke ut som en engel. Jeg ser ut som en vanlig, hverdagslig og middelmådig person.

Ikke er jeg noe særlig smart heller, og jeg klarer ikke å arbeide effektivt. Jeg sliter med å konsentrere meg og å motivere meg. Det er mange elementære ting som jeg ikke vet, og som jeg ikke får til. Det er mye jeg ikke klarer å huske. Jeg studerer jus, og gjør det bedre enn gjennomsnittet. Samtidig føler jeg at jeg suger, og at arbeidet jeg gjør er dårlig. Jeg er flau over min egen prestasjon, selv om jeg vet jeg gjør det jeg makter. Når man er plain og ikke noe særlig pen så budre man i det minste være litt smart og flink? Jeg prøver veldig hardt å lære nye ting og å studere godt, men jeg klarer det ikke.

Jeg er ikke noe særlig flink med mennesker. Jeg har ikke så mange venner, og jeg har et helt ok- forhold til familien min. Jeg prøver jo så godt jeg kan å være et godt og likendes menneske, men det er ikke alltid at det å prøve er nok. Noen mennesker får det liksom naturlig til. Jeg anstrenger meg mye, men føler ikke at jeg klarer dette med sosiale relasjoner så godt som de suksessfulle. Jeg har en vennekrets, men ingen bestevenner. Har heller ikke noen nære venner i familien, da familien har en del psykiske problemer som gjør det vanskelig å opprettholde gode forhold. Når man hverken er vakker eller intelligent, så burde man vel i det minste klare det sosiale? Men det gjør jeg ikke. Jeg synes at det er vanskelig, og jeg vegrer meg for å møte mennesker fordi jeg alltid dummer meg ut (føler jeg). Det er flaut å bli sett (så stygg som jeg er) det er flaut å snakke (alt jeg sier blir dumt) og uansett hvor hardt jeg prøver å være snill og imøtekommende så føler jeg at mange ikke liker meg eller legger merke til meg i det hele tatt.

Så her vandrer jeg rundt. Jeg føler at jeg ikke burde klage, for det finne mange som er både styggere, dummere og mer ensomme enn meg. Likevel så føler jeg meg som en taper. Jeg får ikke til noe, og jeg klarer ikke å utmerke meg på noen måte. Ingen gutter vil være sammen med med, med mindre det kun er for å få tilgang på sex. På jussen er det fullt av vakre, perfekte jenter. De har toppkarakterer, er intelligente og samfunnsengasjerte. Mange er gode i idrett. Mange har mange gode venner, kjærester og familier som står opp for dem og hjelper dem og tilfører mye positivt til livene deres. 

Jeg sitter her alene og skammer meg over tilværelsen.

Det frister å droppe ut av alt. Snu ryggen til både venner og famile og flytte ut til et fyrtårn ute på havet slik at jeg slipper å skamme meg over min egen utilstrekkelighet. 

Anonymkode: 327b6...80c

 

Den 8. juni 2016 at 16.08, AnonymBruker skrev:

Jeg føler at jeg ikke strekker til på et eneste apekt i livet. Jeg føler at jeg ikke er verd noen ting som helst. Det finnes ikke et eneste felt der jeg klarer å utmerke meg. Selv om jeg ligger på gjennomsnittet eller litt over gjennomsnittet på det meste, så føler jeg ikke at jeg er noe. Jeg føler ikke at jeg er verdt noe, eller at jeg fortjener hverken suksess eller venner. 

Jeg er helt ok- utseendemessig. Ikke stygg, men heller ikke noe spesielt. Men jeg føler at for å være verdt noe så bør man være som de perfekte jentene, med slanke midjer og fine former. Tynne armer og bein. Naturlig rett, blondt hår, og ikke mindt: vakre, rette ansiktstrekk. Jeg har ingen av disse tingene. Jeg har potetnese, grove kinn og små øyne. Jeg er ikke tjukk, men har ingen pen kroppsfasong heller. Jeg ser veldig firkantet og butt ut. Jeg ser ikke ut som en engel. Jeg ser ut som en vanlig, hverdagslig og middelmådig person.

Ikke er jeg noe særlig smart heller, og jeg klarer ikke å arbeide effektivt. Jeg sliter med å konsentrere meg og å motivere meg. Det er mange elementære ting som jeg ikke vet, og som jeg ikke får til. Det er mye jeg ikke klarer å huske. Jeg studerer jus, og gjør det bedre enn gjennomsnittet. Samtidig føler jeg at jeg suger, og at arbeidet jeg gjør er dårlig. Jeg er flau over min egen prestasjon, selv om jeg vet jeg gjør det jeg makter. Når man er plain og ikke noe særlig pen så budre man i det minste være litt smart og flink? Jeg prøver veldig hardt å lære nye ting og å studere godt, men jeg klarer det ikke.

Jeg er ikke noe særlig flink med mennesker. Jeg har ikke så mange venner, og jeg har et helt ok- forhold til familien min. Jeg prøver jo så godt jeg kan å være et godt og likendes menneske, men det er ikke alltid at det å prøve er nok. Noen mennesker får det liksom naturlig til. Jeg anstrenger meg mye, men føler ikke at jeg klarer dette med sosiale relasjoner så godt som de suksessfulle. Jeg har en vennekrets, men ingen bestevenner. Har heller ikke noen nære venner i familien, da familien har en del psykiske problemer som gjør det vanskelig å opprettholde gode forhold. Når man hverken er vakker eller intelligent, så burde man vel i det minste klare det sosiale? Men det gjør jeg ikke. Jeg synes at det er vanskelig, og jeg vegrer meg for å møte mennesker fordi jeg alltid dummer meg ut (føler jeg). Det er flaut å bli sett (så stygg som jeg er) det er flaut å snakke (alt jeg sier blir dumt) og uansett hvor hardt jeg prøver å være snill og imøtekommende så føler jeg at mange ikke liker meg eller legger merke til meg i det hele tatt.

Så her vandrer jeg rundt. Jeg føler at jeg ikke burde klage, for det finne mange som er både styggere, dummere og mer ensomme enn meg. Likevel så føler jeg meg som en taper. Jeg får ikke til noe, og jeg klarer ikke å utmerke meg på noen måte. Ingen gutter vil være sammen med med, med mindre det kun er for å få tilgang på sex. På jussen er det fullt av vakre, perfekte jenter. De har toppkarakterer, er intelligente og samfunnsengasjerte. Mange er gode i idrett. Mange har mange gode venner, kjærester og familier som står opp for dem og hjelper dem og tilfører mye positivt til livene deres. 

Jeg sitter her alene og skammer meg over tilværelsen.

Det frister å droppe ut av alt. Snu ryggen til både venner og famile og flytte ut til et fyrtårn ute på havet slik at jeg slipper å skamme meg over min egen utilstrekkelighet. 

Anonymkode: 327b6...80c

Hei! Trist og lese at du sliter sånn! Virker som du bruker all din våkene tid på og tenke på hvor ubrukelig du er og dermed blir tilværelsen ubrukelig og! Først vil jeg anbefale deg å si dette til fastlege så han kan henvise deg videre til psykolog. Du skriver og at noen i familien har psykiske vansker og, det kan være arvelig. Virker som du sliter med mye, bla sosial angst (noe som ikke er rart når du oppfatter deg selv som du gjør) Du trenger og forandre tankegangen din her og få et bedre selvbilde! Dette er det kognitiv terapi kan være bra til😊 jeg kunne bare drømt om og komme inn på jus studie fks, så You go girl!!! Du er langt ifra så håpløs som du tror, du må bare få deg selv til og innse det. God klem til deg❤️