Drømmer

[Nahla]

Hei

Jeg jobber med bl.a. personlighetsutvikling.

Å bryte med normaler og få unormale gode resultater.

Jeg har et "problem"... Målsettning!

For å komme videre må jeg finne frem grunnen i meg til å gå "dit".

En drøm... Jeg har en jobb som gir meg ubegrensede muligheter også økonomisk. Men jeg finner ikke en sterk nok drøm i meg lenger. Jeg ønsker meg økonomisk frihet, men har det alt så bra i dag at jeg ikke "ønsker nok". Håper noen forstår meg litt her?

Hvordan skal jeg klare å brenne dypere på drømmene mine, eller få målene mine til å bli viktigere for meg?

God råd vurderes

MVH Nahla

[Majken]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Jeg skal begynne å studere IT nå, men jeg har aldri hatt noen drøm om å jobbe i bransjen... eller noen annen bransje. Når det gjelder yrke og fremtid, har jeg bare som mål og være økonomisk uavhengig av andre, og ha en romslig økonomi, og ha mulighet til å reise mye.

Tatt opp stort studielån for å begynne på dette studiet, og det er nok litt risikabelt når det egentlig var et "tilfeldig" valg. Men noen går jo gjennom hele livet før de finner ut hva de virkelig vil, og jeg har ikke noe særlig lyst til å vente til jeg er 60 med å utdanne meg heller.

Unnskyld hvis jeg sporet litt av her nå, men jeg syntes jeg kjente meg litt igjen i innlegget ditt...

[Bertha]

Jeg tror det er farlig å fokusere for mye på målsettinger, spesielt altfor langt inn i fremtiden. Det er jo så mye som kan skje i mellomtiden....? Og da risikerer man bare å bli skuffet. Dessuten er ordet "målsetting" for meg noe jeg forbinder med teori langt mer enn praksis.

Selv opplever jeg situasjonen litt sånn som deg, at jeg ikke VIL nok på en måte. Men de øyeblikkene hvor jeg føler at jeg "får det til", det er når jeg lever i nuet og klarer å få frem kreativiteten i meg. Det gjelder både på jobb og privat.

Kunsten er å føle seg fri, for da kommer også kreativiteten frem. Og når jeg blir kreativ, så beveger jeg meg også fremover på livets vei. Litt av dette ligger i å klare å gi blaffen i hva andre synes jeg skal gjøre, eller hva samfunnets normer egentlig krever av meg.

Ofte utfordrer jeg meg selv til å hoppe i det, gjøre eller si ting som jeg egentlig ikke burde. Fordi det ikke er forventet av meg. Da kommer mye av seg selv. Jeg ser plutselig at folk respekterer meg alikevel - og da får jeg også guts til å gyve på enda mere, i den retningen som JEG vil. Det forutsetter imidlertid at jeg er voksen nok til å stå for det jeg gjør.

Det er vanskelig å beskrive dette konkret, dette ble masse strøtanker. Men forhåpentligvis viser det litt av hvordan jeg prøver å tenke i hverdagen. Egentlig er det vel en målsetting i seg selv det, det å klare å tenke i disse baner...?