Har du et familiemedlem du ikke liker?

[AnonymBruker]

Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke liker onkelen min. Jeg greier det ikke. Han har en veldig irriterende personlighet og han er veldig selvgod. Han pleier å late som han er sint, når jeg var liten latet han som at han var sint mens han knep meg hardt i kinnet og dro. Det gjorde skikkelig vondt! Som barn likte jeg han ikke, og nå som voksen ser jeg hvor falsk han er. Jeg tror han er en veldig usikker person. Han farger håret sitt og sier til alle at det er hans naturlige hårfarge når de spør, og det er ikke rart folk lurer når lysebrunt hår er nesten blitt svart istedenfor grått med alderen. Han er ikke noe flink til å lyve når det kommer til ting som gjør han usikker, men istedenfor å godta at det er ingen som kjøper løgnene hans fortsetter han å benekte ting. Det er ikke at folk "pusher" han til å si sannheten, men han må alltid prate om det etterpå nesten som at det er noe gale med den andre personen som har "gjennomskuet" han.

Det er bare at... han tar opp så mye rom. Han må ha oppmerksomhet. Og han skal alltid fremme seg selv og være bedre enn andre. I tillegg er han butikkpersonells mareritt da man ikke vil at han skal være en misfornøyd kunde. 

Vi har egentlig ikke noe forhold, vi ser hverandre av og til, men vi prater ikke mye. Jeg har andre familiemedlemmer som bor langt borte som jeg aldri prater med som jeg liker mer. Jeg har en onkel jeg ikke ser oftere enn hvert femte år og når vi møtes så har jeg det veldig hyggelig fordi han kan gjøre meg glad og vi kan prate om interessante ting selv om vi egentlig ikke har noe forhold vi heller. 

Noen andre som føler det slik? Er det noen du bare ikke liker? 

Anonymkode: 975f9...a46

[Aadel]

Nei, har det ikke slik i familien.

Må du ha kontakt med denne falske onkelen din? Bor dere nært hverandre?

[Gjest Balian de Ibelin]

Ja faren min og jeg har ingen dårlig samvittighet at jeg ikke kan fordra den mannen.

 

Det at du er i familie med noen betyr ikke at du må like dem.

[PrimaDonna_]

Faren min, og kvinnemennesket han bor med. 

[Gjest Jessica]

Stemoren min. Kan ikke fordra det mennesket.  Ellers ingen andre 😉

[AnonymBruker]

Jeg har en inngift onkel som er helt grusom. Og samboeren til en annen onkel av meg er rett og slett gal, forholdet deres er ekstremt usunt og jeg blir så sint fordi hun er så manipulerende overfor ham (og han igjen overfor oss). 

Anonymkode: 9232c...291

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Aadel skrev:

Nei, har det ikke slik i familien.

Må du ha kontakt med denne falske onkelen din? Bor dere nært hverandre?

Vi har veldig lite kontakt, men vi må ha kontakt ja. Hans familie bor i nærheten av min familie, og han har et veldig god forhold til min far. De har alltid vært bestevenner fordi onkelen min var liksom den kule storebroren til min far. Han møter onkel mye oftere enn tantene mine som også er bestevenner, jeg liker dem mye bedre enn han. Tantene mine er mye hyggeligere og har alltid vært veldig snill mot meg.

 Det er ikke sånn at jeg ikke greier å være i nærheten av han av og til. Jeg pleier ikke å slå en prat, jeg bare sier hei. Jeg har bare dårlig samvittighet at jeg ikke greier å like en person som jeg er i familie med og som jeg må møte ofte gjennom foreldrene mine. Jeg føler at hver gang jeg er hjemme hos foreldrene mine så kommer onkel på besøk for å ta seg en øl med pappa, og da blir jeg minnet på at jeg ikke liker han. 

Anonymkode: 975f9...a46

[AnonymBruker]

Det vil alltid være noen man ikke liker eller kommer overens med. Jeg har også et familiemedlem som jeg synes det er vanskelig å forholde meg til. Hun snakker bare om elendighet og spør og graver om hvordan jeg har det selv om jeg har sagt at det går bra med meg. "Sikker på at alt er bra? Sa du ikke noe om det og det sist gang....". Så stryker hun meg på ryggen og gir en altfor lang klem. Sist gang sa jeg rett ut at jeg ikke liker når hun tar på meg. Da begynte hun å gråte. 

Anonymkode: 6840f...1ef

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det vil alltid være noen man ikke liker eller kommer overens med. Jeg har også et familiemedlem som jeg synes det er vanskelig å forholde meg til. Hun snakker bare om elendighet og spør og graver om hvordan jeg har det selv om jeg har sagt at det går bra med meg. "Sikker på at alt er bra? Sa du ikke noe om det og det sist gang....". Så stryker hun meg på ryggen og gir en altfor lang klem. Sist gang sa jeg rett ut at jeg ikke liker når hun tar på meg. Da begynte hun å gråte. 

Anonymkode: 6840f...1ef

Hun høres jo koselig ut!   Hun spør deg hvordan du har det, det betyr at hun bryr seg. 

Anonymkode: 975f9...a46

[tweet]

Jeg har to onkler (inngifte) som jeg ikke tåler trynet på! Jeg unngår å snakke med dem så godt jeg kan. 

[AnonymBruker]

Jeg klarer heller ikke onkelen min. Ekkel ubehagelig fyr synes jeg. Blir ikke mindre plagsomt av at de fleste andre ser ut til å like ham.

Anonymkode: 26f0a...30f

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun høres jo koselig ut!   Hun spør deg hvordan du har det, det betyr at hun bryr seg. 

Anonymkode: 975f9...a46

Jada, hyggelig med folk som bryr seg. Men det blir altfor mye for min del. Hun er følsom og det skal nesten ingenting til før hun tar til tårene. Kjenner jeg blir sliten etter besøket

Anonymkode: 6840f...1ef

[AnonymBruker]

Tar denne anonym. Ja jeg har flere familiemedlemmer jeg ikke kommer overens med. Det er trist fordi ting kunne jo ha vært bedre. Men når samtlige er løgnere, kverulanter, manipulerende og egoistiske ##$$$$## over flere år, da sier det seg selv at det er bedre å bare fade ut kontakten og kutte helt av. Jeg og familien har det bedre uten.

Ts: forsøk å gjøre det du mener er best for deg og ikke ha dårlig samvittighet for det.

Anonymkode: 63767...3ec

[Jus sanguinis]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke liker onkelen min. Jeg greier det ikke. Han har en veldig irriterende personlighet og han er veldig selvgod. Han pleier å late som han er sint, når jeg var liten latet han som at han var sint mens han knep meg hardt i kinnet og dro. Det gjorde skikkelig vondt! Som barn likte jeg han ikke, og nå som voksen ser jeg hvor falsk han er. Jeg tror han er en veldig usikker person. Han farger håret sitt og sier til alle at det er hans naturlige hårfarge når de spør, og det er ikke rart folk lurer når lysebrunt hår er nesten blitt svart istedenfor grått med alderen. Han er ikke noe flink til å lyve når det kommer til ting som gjør han usikker, men istedenfor å godta at det er ingen som kjøper løgnene hans fortsetter han å benekte ting. Det er ikke at folk "pusher" han til å si sannheten, men han må alltid prate om det etterpå nesten som at det er noe gale med den andre personen som har "gjennomskuet" han.

Det er bare at... han tar opp så mye rom. Han må ha oppmerksomhet. Og han skal alltid fremme seg selv og være bedre enn andre. I tillegg er han butikkpersonells mareritt da man ikke vil at han skal være en misfornøyd kunde. 

Vi har egentlig ikke noe forhold, vi ser hverandre av og til, men vi prater ikke mye. Jeg har andre familiemedlemmer som bor langt borte som jeg aldri prater med som jeg liker mer. Jeg har en onkel jeg ikke ser oftere enn hvert femte år og når vi møtes så har jeg det veldig hyggelig fordi han kan gjøre meg glad og vi kan prate om interessante ting selv om vi egentlig ikke har noe forhold vi heller. 

Noen andre som føler det slik? Er det noen du bare ikke liker? 

Anonymkode: 975f9...a46

Å nei, du er mitt største onkelmareritt, at onkelbarnet mitt skal forakte meg. Dog tror jeg ikke at onkelbarnet mitt stiller i samme kategori som deg. For meg går det mer i retning av forvirret lojalitet enn sann lojalitet - som jeg bevisst prøver å unngå. Han er tross alt broren min.

Mitt problem er bare hva skal jeg gjøre i forhold til sannheten?

 

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har veldig lite kontakt, men vi må ha kontakt ja. Hans familie bor i nærheten av min familie, og han har et veldig god forhold til min far. De har alltid vært bestevenner fordi onkelen min var liksom den kule storebroren til min far. Han møter onkel mye oftere enn tantene mine som også er bestevenner, jeg liker dem mye bedre enn han. Tantene mine er mye hyggeligere og har alltid vært veldig snill mot meg.

 Det er ikke sånn at jeg ikke greier å være i nærheten av han av og til. Jeg pleier ikke å slå en prat, jeg bare sier hei. Jeg har bare dårlig samvittighet at jeg ikke greier å like en person som jeg er i familie med og som jeg må møte ofte gjennom foreldrene mine. Jeg føler at hver gang jeg er hjemme hos foreldrene mine så kommer onkel på besøk for å ta seg en øl med pappa, og da blir jeg minnet på at jeg ikke liker han. 

Anonymkode: 975f9...a46

Du må lære deg til at man går ikke overens med alle, også evt selv om det er familie. Å please alle er heller ikke et godt tegn synes jeg, folk som skal please alle, irriterer meg. Utifra det du skriver høres du litt vel dømmende ut for denne onkelen din. Jeg kan skjønne at han ikke ønsker å flagge emd at han farger håret selv om det vises. Alle mennesker har sitt. Tenk på det. Så lenge han og faren din går godt overens, synes jeg du skal være gøad for det. Men du har selvsagt rett til og ikke like han.

Anonymkode: 14e66...c5a

[Avalon]

Ryddet for avsporing.

- Avalon, mod

[AnonymBruker]

Alle har vel et familiemedlem de ikke liker? Spesielt de med litt størrelse på familien. 

Jeg har en tante jeg ikke kan fordra. Hun er arrogant, og umulig å prate med. Sur, bastant og lite hyggelig.

Har lite kontakt med henne, men det underlige er at hun oppsøker kontakt med meg gjennom sosialt media og mer. Akkurat det der skjønner jeg ikke. 

Anonymkode: 14043...15f

[AnonymBruker]

Samboer til stedatter kan jeg rett og slett ikke fordra! Det er så uvant, jeg klarer som regel fint å omgås de aller fleste. Vi har ikke ofte kontakt face-to-face pga geografisk avstand, men den mannen trigger noe i meg som gjør meg sur og fysisk uvel når vi har ham i hus. Han breier seg og tar stor plass, krever og krever uten å bidra med noe uansett hvor lenge de er her (da bryr jeg meg ikke om det økonomiske, men det å rydde etter seg osv). Det verste er likevel den virkningen han har på min stedatter ; hun blir enda mer usynlig og taus enn når han ikke er tilstede..... 

Anonymkode: 60b28...3c8

[Gjest Tom/Loki]

Ja min far, og det har jeg ingen dårlig samvittighet for.

Har brut all kontakt med han, og det anger jeg ikke på.

[AnonymBruker]

Ja, søsteren min. Har kutta henne ut helt. Det er tidvis problematisk da alle i familien bor nært og feirer bursdager osv sammen. Men det spiller ingen rolle. Livet ble lettere og mindre negativt uten søsteren min. Negativ og slitsom kjerring. Etter ett helt liv med henne var det som å bli kvitt en stor og verkende byll! 

Anonymkode: 85771...34f