Tåpelige/sære/ville ting du har begynt å gråte av

[Gjest supernova_87]

Begynner å vurdere om jeg er høysensitiv for jeg blir ikke helt god på følelsene mine av og til. Andre høysensitive (eller gråtegurier, eller bare svært emosjonelle vesener) som har merkelige gråtetokter på lager?

Jeg sitter på terrassen i min provisoriske utesofa, spiser en sein middag i kroken, og koser meg selv om sola ikke skinner her lenger. Gleder meg til å lese videre om den sære hovedpersonen i boka jeg holder på med. Maten er god, stemninga er god, og min hjemmestrikka jakke er myk rundt kroppen min. Jeg gomler i meg maten, naaam, skikkelig godt, sunt og friskt, og jeg mister et maiskorn fra gaffelen, ned på plattingen. Jeg tar det i hånda raskt, og spiser det, er jo ikke farlig. Så begynner jeg å gråte. Det er så vakkert bare! MAAIS. Sommer. At jeg er fri til å spise mat fra plattingen om jeg vil. FRI. 

Lurer på hva naboene tror, hulker hun eller ler hun? 

[AnonymBruker]

For noen uker siden kappet vi ned et stort tre i Hagen, men lot stubben stå igjen. Etter noen dager var det et orange skum på stubben, og jeg spurte samboeren om hvorfor. Han forklarte at det var fordi røttene fortsetter å sende vann som om det fortsatt var et tre der. Da begynte jeg å gråte. Ikke litt, men skikkelig hylgråting. Syntes det var så uendelig trist at røttene trodde det fortsatt var et tre der. Får fortsatt tårer i øynene når jeg går fordi den stubben. 

Ellers er jeg ganske lettrørt for tiden, i stad fikk jeg tårer i øynene fordi kjæresten min ga meg et glass saft.

 

Anonymkode: cd053...2e7

[Gjest supernova_87]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

For noen uker siden kappet vi ned et stort tre i Hagen, men lot stubben stå igjen. Etter noen dager var det et orange skum på stubben, og jeg spurte samboeren om hvorfor. Han forklarte at det var fordi røttene fortsetter å sende vann som om det fortsatt var et tre der. Da begynte jeg å gråte. Ikke litt, men skikkelig hylgråting. Syntes det var så uendelig trist at røttene trodde det fortsatt var et tre der. Får fortsatt tårer i øynene når jeg går fordi den stubben. 

Ellers er jeg ganske lettrørt for tiden, i stad fikk jeg tårer i øynene fordi kjæresten min ga meg et glass saft.

 

Anonymkode: cd053...2e7

Nthå! Først lo jeg av det med saft, men så fikk jeg tårer i øynene jeg også! Ser for meg deg se på ham som Gud i det han gir deg et glass, og øynene dine svulmer som katten i støvlene sine, på det bildet. 

Er det slemt å le? Jeg hadde forstått om noen lo av meg, jeg synes jo det er på bærtur jeg også!  

[Walterwhite]

Har ved et par anledninger begynt å gråte av hvordan alle bilene viker til side, i begge kjøreretninger, for å slippe frem utrykningskjøretøy. Aner ikke hva som skjedde med meg, jeg bare ble så voldsomt rørt av hvordan alle samarbeider for at de skal komme seg frem dit de skal   

 

[WubWub]

Har ikke gråti på 17 år om vi ser bortifra tårer som triller frem under latter kuler.

Jeg lo f.ek så tårene spruta tidligere idag når jeg leste et sitat fra Muhammed Ali; "I'm so mean I make medicine sick"

[AnonymBruker]

Jeg gråter av alle korps, og "opptog". Jeg var f.eks på "turbandagen" i Oslo i vår, der de sikhene som arrangerer dette kom gående nedover Karl Johan i en slags parade, og jeg hulkgråt! Synes også det er rørende med fotballsanger, det er noe med engasjementet som treffer meg så innmari, bryr meg ikke om fotball. 

Får også noen sånne "dette er altså livet"-øyeblikk, hvor jeg blir så rørt. 

I tillegg til at gråter av nesten alle oppussingsprogram på TV. 

Var ikke så lettrørt før jeg fikk barn.

Anonymkode: fc6aa...871

[AnonymBruker]

Griner alltid av å lese bursdagskort! Uansett om det er fra bestevennen eller om helt enkelt "Gratulerer med dagen! Håper du får en fin dag. Helsing..." 

5 minutter siden, Bimmern skrev:

Har ved et par anledninger begynt å gråte av hvordan alle bilene viker til side, i begge kjøreretninger, for å slippe frem utrykningskjøretøy. Aner ikke hva som skjedde med meg, jeg bare ble så voldsomt rørt av hvordan alle samarbeider for at de skal komme seg frem dit de skal   

 

Kjenner også tårene når jeg leser dette haha. 

Ellers så syns jeg det er utrolig rørende når foreldrene min forteller ting fra når jeg var liten. Sliter rett og slett om pappa for eksempel forteller noe så enkelt som "Når du var liten var du forferdelig glad i poteter!" Uff...

Anonymkode: 04f79...c57

[Gjest supernova_87]

Finnes det bestemte ting, matvarer, blad, pollen som gjør en mer emosjonell enn ellers? for jeg sverger jeg har ikke røykt noe, men jeg sitter her og sipper over hvor vakkert ordet "snokepoliti" er. Selv om jeg ikke helt skjønner det. Hvordan skal jeg få sove når jeg blir rørt over et rart ord. Noen ganger blir jeg virkelig forfjamset over hva jeg får til. 

[AnonymBruker]

Jeg bor i Oslo, og så engang på værmeldingen at Oslo ikke ble så rammet av en storm som gikk på den tiden, fordi vi blir beskyttet av fjellene rundt. Da begynte jeg å gråte, syns fjellene var så snille som beskyttet oss fra storm og uvær 

Anonymkode: fa37c...fea

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Bimmern skrev:

Har ved et par anledninger begynt å gråte av hvordan alle bilene viker til side, i begge kjøreretninger, for å slippe frem utrykningskjøretøy. Aner ikke hva som skjedde med meg, jeg bare ble så voldsomt rørt av hvordan alle samarbeider for at de skal komme seg frem dit de skal   

 

Dette kjente jeg meg igjen i, selv om jeg ikke har grått av det. Men når jeg ser sånt noe så får jeg en god følelse inni meg og tenker det er så fint for det lyser liksom respekt og godhet av hele situasjonen. Det samme med biler som stopper ved fotgjengerfeltet når noen skal over. Det skulle jo bare mangle, men jeg synes det er så fint å se på. Spesielt når det er ungdommer eller "tøffe menn" i rånebiler som stopper i god tid før barn eller eldre skal over veien, og når de da ikke kjører i full fart av gårde, men venter til de gående har kommet helt over også kjører de i vanlig hastighet videre.

Anonymkode: 52296...285