AnonymBruker Skrevet 6. juni 2016 #1 Skrevet 6. juni 2016 Jeg har en moderat tilbakestående "venn" som synes jeg sutrer fordi jeg er lei livet. Han nevner alltid alle de stakkars barna i afrika eller terrorofre i midt-østen osv. Til dere som er som han: Er dere tilbakestående? Hva får dere til å tro at vår eksistensielle krise blir noe bedre av at andre lider? Bekrefter det heller ikke vårt syn på livet at så mange har det forferdelig? Anonymkode: b2dbe...f4b 3
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2016 #2 Skrevet 6. juni 2016 Kanskje han har rett, og du syter så mye at det er slitsomt. Ikke vet jeg, men når folk sier sånt pleier det å være en grunn til det. Anonymkode: d1d9a...848 3
Gjest UhuruPeak Skrevet 6. juni 2016 #3 Skrevet 6. juni 2016 Nei. Jeg bare liker å ha perspektiv. Det er ikke det at jeg ikke mener det er lov å føle at ting er vanskelig, men at vi bør være takknemlige for det vi har. Uansett hvor lite det er. Det er også etter min mening helt tåpelig å klage og syte. Gjør noe med det i stedet.
Cuntzilla Skrevet 6. juni 2016 #4 Skrevet 6. juni 2016 Kanskje han mener du sutrer for ingenting. Vi har vel alle våre eksistensielle kriser, men i det store og det hele så er det jo fint å tenke på at man har vunnet i lotto når man ble født i Norge, selv om man er misfornøyd med nivået på selvrealisering eller lignende I-landsproblem. Når jeg har det dritt fordi jeg lurer på om livet ikke skulle vært så mye mer, eller de er tomme for frisk koriander på Rema når jeg skal lage taco, så synes jeg faktisk at det gir litt perspektiv på tingene å tenke nøye over spørsmålet "hvor mange i verden ville byttet plass med meg akkurat nå?". Det er ganske mange, det. 4
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2016 #5 Skrevet 6. juni 2016 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har en moderat tilbakestående "venn" som synes jeg sutrer fordi jeg er lei livet. Han nevner alltid alle de stakkars barna i afrika eller terrorofre i midt-østen osv. Til dere som er som han: Er dere tilbakestående? Hva får dere til å tro at vår eksistensielle krise blir noe bedre av at andre lider? Bekrefter det heller ikke vårt syn på livet at så mange har det forferdelig? Anonymkode: b2dbe...f4b Det høres ut som om han ikke har forståelse for at du har det vondt. Slike utsagn som han kommer med når du har det vondt, kan føre til at du opplever det som at han mener at du ikke har rett til å føle smerte over vonde ting pga at det er "noen som har det værre" enn deg. Og det blir en ekstra belastning. Anonymkode: 9a9d2...8e4 4
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2016 #6 Skrevet 6. juni 2016 16 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har en moderat tilbakestående "venn" som synes jeg sutrer fordi jeg er lei livet. Han nevner alltid alle de stakkars barna i afrika eller terrorofre i midt-østen osv. Til dere som er som han: Er dere tilbakestående? Hva får dere til å tro at vår eksistensielle krise blir noe bedre av at andre lider? Bekrefter det heller ikke vårt syn på livet at så mange har det forferdelig? Anonymkode: b2dbe...f4b Er du deprimert? Får du hjelp? Hvor ille er det med deg? Anonymkode: 9a9d2...8e4
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2016 #7 Skrevet 6. juni 2016 Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev: Det høres ut som om han ikke har forståelse for at du har det vondt. Slike utsagn som han kommer med når du har det vondt, kan føre til at du opplever det som at han mener at du ikke har rett til å føle smerte over vonde ting pga at det er "noen som har det værre" enn deg. Og det blir en ekstra belastning. Anonymkode: 9a9d2...8e4 Enig, Dropp ha, folk som ikke har empati og villig å høre på deg uten å bagtalisere dine problemmer hadde jeg ikke giddi, selvom vi bor i ett verdens beste land, betyr ikke at vi kan ha det dårlig på en måte, og det der er det verste man kan si til noen, man tror det hjelper-men det gjør det ikke!!! Anonymkode: e81c0...613 2
torskehodet Skrevet 6. juni 2016 #8 Skrevet 6. juni 2016 Uansett hvor vondt man har det, så kommer det nok nesten alltid til å være noen som har det verre desverre :(. Jeg skjønner ditt syn på saken. Noen ganger trenger man å syte seg litt og få litt trøst:) Sånn tror jeg alle mennesker har det. Jeg våknet fra koma og var lam i halve kroppen, moren min sa til meg "Å, tenk på de som har det verre! Tenk på de som er lam i hele kroppen" Fy søren så irriterende 1
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2016 #10 Skrevet 7. juni 2016 Syter du mye? Hvis så kan jeg forstå at han blir litt lei av det. Når det er sagt er jeg ikke særlig begeistret for mennesker som kommer med "tenk på de stakkars barna i Afrika"-kommentarer når man forteller at man har det vanskelig. Det vitner ikke om særlig empatiske evner. Jeg omgås ikke slike mennesker. Men jeg synes du er jammen meg snodig som kaller denne "vennen" for "moderat tilbakestående". Altså.... ? Det virker ikke som om dine medmenneskelige evner er særlig mye å skryte av heller. Anonymkode: e0381...c1e 2
Gjest 12flo Skrevet 8. juni 2016 #12 Skrevet 8. juni 2016 Hvorfor er du venn med han? Hvis han stadig kommer med dette istedenfor å lytte (så sant du ikke har sutret mye og ofte) er det vel ingen vits i å fortsette å møtes?
Alethia Skrevet 8. juni 2016 #13 Skrevet 8. juni 2016 Det er jævlig kjedelig å høre på folk som klager heletiden. Negativiteten smitter i tillegg. Selvfølgelig kan man snakke om problemer osv, men det går liksom en grense også. 1
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2016 #14 Skrevet 8. juni 2016 Ta heller en telefon til mental helses hjelpetelefon dersom du trenger noen å prate med om problemene dine. Anonymkode: e9507...aa3
Kattugla Skrevet 8. juni 2016 #15 Skrevet 8. juni 2016 Han har et poeng, ikke i den forstand at vi her ikke kan ha det kjipt innimellom selvom Afrika.. Selvfølgelig kan man det. Men slik jeg ser det får man selv det sjeldent bedre av å klage/fokusere for mye på det negative, man får heller fokusere på det som er positivt i livet. Jeg har hatt folk i min omgangskrets som fokuserer veldig på alt de er misnøyde med og det er veldig slitsomt i lengden for andre. Jeg prøver ikke å være frekk, men det er vanskelig for oss å vite om han er urimelig eller om du fokuserer såpass mye på det du er misfornøyd med, at du sliter ut folk rundt deg og han prøver å si ifra?
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2016 #16 Skrevet 8. juni 2016 Den 6/6/2016 at 22.17, AnonymBruker skrev: Jeg har en moderat tilbakestående "venn" som synes jeg sutrer fordi jeg er lei livet. Han nevner alltid alle de stakkars barna i afrika eller terrorofre i midt-østen osv. Til dere som er som han: Er dere tilbakestående? Hva får dere til å tro at vår eksistensielle krise blir noe bedre av at andre lider? Bekrefter det heller ikke vårt syn på livet at så mange har det forferdelig? Anonymkode: b2dbe...f4b Det du trenger å høre er at ja din smerte er reell og ja den er vond. om du er lei livet, så synes jeg du skal få deg skikkelig hjelp, ikek bare lene deg på folk som ikke forstår..sant? Jeg tror at personen du snakker med ikke forstår depresjon, og jeg tror at det er best at du snakker med noen som forstår. Du skjønner, det er ingen som kan leve seg inn i din smerte og føle den før man står i det selv. Kansje det hjelper han å være takknemlig for det man har. Kansje han prøver å hjelpe deg ved å si at hey, du har faktisk veldig mye fint. Du har tak over hodet, og du har venner, du bor i et rikt land uten krig. Du har mye å være takknemlig for. Kansje den tanken HJELPER HAN når HAN er trist og lei. Det går ikke an å gå til helt vanlige folk og prøve bruke de som psykiater fordi de ER ikke psykiatere. Anonymkode: 6a156...45b
YoyoMa Skrevet 8. juni 2016 #17 Skrevet 8. juni 2016 (endret) 4 timer siden, Alethia skrev: Det er jævlig kjedelig å høre på folk som klager heletiden. Negativiteten smitter i tillegg. Selvfølgelig kan man snakke om problemer osv, men det går liksom en grense også. Ja, helt enig. Endret 8. juni 2016 av YoyoMa
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå