Samboere og økonomi.

[AnonymBruker]

Hei

Vi har begynt å tenke på å flytte sammen, men er usikre på hvordan vi skal gjøre det økonomisk.

Jeg har tre barn, han ett som er hos han annenhver helg. Han tjener ca 3 ganger så mye som meg.

Er det vanlig (best?) å dele alle utgifter i to, eller regne etter inntekt, eller..?

Han skal jo ikke forsørge mine barn, og jeg vil ikke at han skal stå for mesteparten fordi han tjener mye mer enn meg.. Men hva vi deler alle utgifter i to så vil jeg få det veldig mye økonomisk trangere enn nå siden jeg mister noen stønader og vil miste bostøtten og dermed få mer å betale i husleie. Han vil få det motatt, mindre husleie, men samme inntekt.

Han jobber veldig mye og er stort sett bare hjemme i helgene, så i ukedagene vil det nok være jeg som står for matutgiftene.

Har dere tips og gode råd?

Anonymkode: 9c9a6...c84

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Vi har begynt å tenke på å flytte sammen, men er usikre på hvordan vi skal gjøre det økonomisk.

Jeg har tre barn, han ett som er hos han annenhver helg. Han tjener ca 3 ganger så mye som meg.

Er det vanlig (best?) å dele alle utgifter i to, eller regne etter inntekt, eller..?

Han skal jo ikke forsørge mine barn, og jeg vil ikke at han skal stå for mesteparten fordi han tjener mye mer enn meg.. Men hva vi deler alle utgifter i to så vil jeg få det veldig mye økonomisk trangere enn nå siden jeg mister noen stønader og vil miste bostøtten og dermed få mer å betale i husleie. Han vil få det motatt, mindre husleie, men samme inntekt.

Han jobber veldig mye og er stort sett bare hjemme i helgene, så i ukedagene vil det nok være jeg som står for matutgiftene.

Har dere tips og gode råd?

Anonymkode: 9c9a6...c84

At du betaler maten for deg og barna dine når han ikke er hjemme er da vel bare rett og rimelig. 

Anonymkode: 094ea...f09

[AnonymBruker]

56 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Vi har begynt å tenke på å flytte sammen, men er usikre på hvordan vi skal gjøre det økonomisk.

Jeg har tre barn, han ett som er hos han annenhver helg. Han tjener ca 3 ganger så mye som meg.

Er det vanlig (best?) å dele alle utgifter i to, eller regne etter inntekt, eller..?

Han skal jo ikke forsørge mine barn, og jeg vil ikke at han skal stå for mesteparten fordi han tjener mye mer enn meg.. Men hva vi deler alle utgifter i to så vil jeg få det veldig mye økonomisk trangere enn nå siden jeg mister noen stønader og vil miste bostøtten og dermed få mer å betale i husleie. Han vil få det motatt, mindre husleie, men samme inntekt.

Han jobber veldig mye og er stort sett bare hjemme i helgene, så i ukedagene vil det nok være jeg som står for matutgiftene.

Har dere tips og gode råd?

Anonymkode: 9c9a6...c84

Jeg synes det blir helt feil at du alene skal stå for tapet ved å bli samboer. Hvis du mister stønader fordi dere flytter sammen er dette noe han må møte deg økonomisk på og dekke tapet synes jeg.
Vi har gjort det slik her, at han betaler inn mer på faste utgifter enn meg. Bort i mot dobbelt så mye. Mye fordi jeg mister en del fordi jeg ble samboer med ham, men også fordi jeg tjener mindre enn ham.
Jeg synes ikke dere skal dele opp så veldig og tenke at du hat tre barn, han bare ett, så du skal betale mer inn på mat osv.
Når dere blir en familie, synes jeg man skal tenke som en familie, altså ikke dine mine barn.
Jeg mener det mest riktige er at dere betaler inn på hus/leilighet og faste utgifter etter evne, og at dere deler på matutgifter.

Anonymkode: 63f81...b9a

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

At du betaler maten for deg og barna dine når han ikke er hjemme er da vel bare rett og rimelig. 

Anonymkode: 094ea...f09

Det har jeg ikke sagt noe på heller. Det er penger jeg bruker nå uansett.

Dette lurer jeg bare på fordi det blir veldig "skjevt" når vi flytter sammen hvis vi skal betale halvparten av alle utgifter mens jeg skal stå for (nesten) all mat.. Men som sagt så mener jeg ikke at han skal forsørge mine barn, det er derfor jeg synes dette er veldig vanskelig. Han er også usikker på hvordan vi skal gjøre det.

For meg vil det blir et tap på ca 10.000 i mnd, mens for han vil det bli noen tusen i pluss.

Anonymkode: 9c9a6...c84

[AnonymBruker]

Støtter det med at det ikke er rettferdig at bare du taper på å bli samboere,

Når det gjelder fordeling av utgifter, så må enten han senke forbruket sitt ned på ditt nivå. Bolig, mat, reiser og andre aktiviteter. Jeg mener det er for optimistisk å tenke at du skal dekke alt ditt selv og fortsatt levevet liv han ønsker med sin gode økonomi. Spesielt siden du må forsørge tre barn kommer dere til å merke denne økonomiske forskjellen. Det er ikke holdbart i lengden. "Skal vi ta en tur til New York? - Nei, det har jeg ikke råd til." Alternativet jeg tenker er best er at han dekker mer av utgiftene, men også eier mer av det dere har felles.

Anonymkode: 190d5...b14

[michaeline__07]

Vet ikke, for jeg er ikke så kjent med dine venners økonomi. Spør dem direkte i stedet.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Støtter det med at det ikke er rettferdig at bare du taper på å bli samboere,

Når det gjelder fordeling av utgifter, så må enten han senke forbruket sitt ned på ditt nivå. Bolig, mat, reiser og andre aktiviteter. Jeg mener det er for optimistisk å tenke at du skal dekke alt ditt selv og fortsatt levevet liv han ønsker med sin gode økonomi. Spesielt siden du må forsørge tre barn kommer dere til å merke denne økonomiske forskjellen. Det er ikke holdbart i lengden. "Skal vi ta en tur til New York? - Nei, det har jeg ikke råd til." Alternativet jeg tenker er best er at han dekker mer av utgiftene, men også eier mer av det dere har felles.

Anonymkode: 190d5...b14

Det med ting er også en liten "issue", da han har dyrere og finere ting enn meg (sofa, seng, TV osv) og ønsker å beholde det, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med alt mitt. Hvis vi en gang skulle flytte fra hverandre igjen vil jo han sitte igjen med mye og jeg ingenting..

Skal ta meg en skikkelig prat med han, lurte bare på hva andre mener og selv gjør

Anonymkode: 9c9a6...c84

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det med ting er også en liten "issue", da han har dyrere og finere ting enn meg (sofa, seng, TV osv) og ønsker å beholde det, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med alt mitt. Hvis vi en gang skulle flytte fra hverandre igjen vil jo han sitte igjen med mye og jeg ingenting..

Skal ta meg en skikkelig prat med han, lurte bare på hva andre mener og selv gjør

Anonymkode: 9c9a6...c84

Vi er sterke damer og ønsker å klare oss selv, men det blir et problem når drømmemannen er en riking! 😊 Kan være motsatt også da, selvfølgelig.

Anonymkode: 190d5...b14

[AnonymBruker]

Kanskje det er lurt å fortsette som særboere.

Anonymkode: 2474b...55d

[Bokdamen]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det med ting er også en liten "issue", da han har dyrere og finere ting enn meg (sofa, seng, TV osv) og ønsker å beholde det, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med alt mitt. Hvis vi en gang skulle flytte fra hverandre igjen vil jo han sitte igjen med mye og jeg ingenting..

Anonymkode: 9c9a6...c84

Her er det viktig at dere lager en samboerkontrakt som sier noe om hvordan dere skal fordele tingene om dere går fra hverandr. Denne ble gjelde ting som tas med inn i forholdet og ting dere kjøper sammen. Om du må selge møblene dine, ville jeg hatt inn I konttakten at du f.eks. skal få en sum av ham ved er brudd for å kjøpe møbler til en ny bolig. 

[Hengebuksvinet]

Jeg synes det må være en viss raushet inne i bildet Du må ha en sjanse til å spare litt, hvis han skal eie alt inventar. Er det han som eier huset også? 

Jeg tror at man bør ha ca likt forbruk, om det skal være ballanse i forholdet. Kan du leve med at han har råd til alt han vil, mens du må spinke og spare?

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes det blir helt feil at du alene skal stå for tapet ved å bli samboer. Hvis du mister stønader fordi dere flytter sammen er dette noe han må møte deg økonomisk på og dekke tapet synes jeg.
Vi har gjort det slik her, at han betaler inn mer på faste utgifter enn meg. Bort i mot dobbelt så mye. Mye fordi jeg mister en del fordi jeg ble samboer med ham, men også fordi jeg tjener mindre enn ham.
Jeg synes ikke dere skal dele opp så veldig og tenke at du hat tre barn, han bare ett, så du skal betale mer inn på mat osv.
Når dere blir en familie, synes jeg man skal tenke som en familie, altså ikke dine mine barn.
Jeg mener det mest riktige er at dere betaler inn på hus/leilighet og faste utgifter etter evne, og at dere deler på matutgifter.

Anonymkode: 63f81...b9a

Dette et vanskelig tema i disse likestillingens dager.

Jeg har det inntrykket at når mannen tjener mest så skal han betale mest. Men et det omvendt, kvinnen tjener mest da skal alt deles 50/50. Har selv opplevd deg, og er kanskje også lei det.

 

Tror det rette spørsmålet er ikke hvor.mye du taper, men om økonomien fungerer. Hvis den fungerer spiller det ikke noen rolle om du taper noe. Detimot hvis dette økonomisknblir vanskelig må du legge alle fakta på bordet og la han eventuelt komme med forslag. Slik at han føler det er hans ideer.

Var selv i et forhold hvor jeg betalte mer når jeg begynte å jobbe (hun studerte). Da hun begynte å jobbe og vi  kjøpte hus/ble det 50\50 fordeling. Når jeg ble sykemeldt og gikk på avklarincspenger ov vadde en betydelig nedgang  ble det ingen endring. Svært skuffende og var med på å ta drepen på forholdet for min del. Mener slikt skal komme opp hvis man bryr seg om samboer og man selv har mer enn god nok økonomi. I tillegg stod jeg for vedlikevold, hagearbeid, renhold osv. Vektet oss to imellom stod.nok jwg for 75%/for dette. Så husk alt dreier seg ikke om økonomi heller. Det dreier seg om følelsen man sitter igjen med. Kanskje han bør dekke deler av tapet ditt, men ikke hele. Kanskje han bør jobbe mindre slik at dere kan være mer sammen, kanskje du kan jobbe mer.

Det er mye man kan gjøre, men menn flest med erfaring er vel i dag klar over å passe sin egen rygg. På en måte har han ikke ansvar fpr dine barn heller i utgangspunktet. Bare ved at han f.eks sørger for at dere får et større hus (selv om det er særbo) burde han få kreditt for. Men bare sørg for.at du ikke kommer dårligere ut økonomisk ved et samlivsbrudd, tenker da på stønader osv. Hva finnes av stønader for enslige kvinner og menn da?

Anonymkode: 6a998...21a

[Mallis]

Dette må dere nesten bli enige om sammen! Hadde gått og hatt felles økonomi?  

Selv er jeg ikke så opptatt av hvem som betaler hva, bare vi får økonomien til å strekke. Han tjente mye mer enn meg, så ble naturlig at jeg betalte mindre. Men til gjengjeld, så stod jeg for alt av husarbeid( frivillig altså) ,det stod middag på bordet hver dag, han fekk rene klær i skapet sitt, og jeg tok meg av handling av mat og klær som gikk utenom den felles kontoen som gikk til regninger. Funket veldig bra hos oss   ( jeg tok meg av alt inne, og han tok seg av ute området. Måke tunet for snø, klippe gresset, fikse bil osv..veldig fin fordeling for oss..både økonomisk og praktiske ting ) 

Så snakk med mannen din, alt handler ikke om penger. Men hvordan begge parter kan gjøre til at begge er tilfreds med hvordan man får hverdagen og økonomien til å gå rundt

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Bare ved at han f.eks sørger for at dere får et større hus (selv om det er særbo) burde han få kreditt for. 

Anonymkode: 6a998...21a

Hvor i alle dager fikk du det fra?

Hvis vi skal flytte sammen skal vi leie leilighet til å begynne med, til vi får kjøpt oss noe eget.

Anonymkode: 9c9a6...c84

[Onar]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor i alle dager fikk du det fra?

Hvis vi skal flytte sammen skal vi leie leilighet til å begynne med, til vi får kjøpt oss noe eget.

Anonymkode: 9c9a6...c84

Dette var hypotetisk. Hvis f.eks. slå paralleller til ti g so. Passer din situasjon

[AnonymBruker]

Du skal ikke beholde møblene dine en gang? Dette kan aldri gå bra.

Anonymkode: e214d...3ce

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje det er lurt å fortsette som særboere.

Anonymkode: 2474b...55d

Det tenker jeg også. Små problemer kan vokse seg store over tid, og her ser det ut som det er grobunn for en hel haug småproblemer.

Anonymkode: 85401...2ee

[AnonymBruker]

1 time siden, Mallis skrev:

Dette må dere nesten bli enige om sammen! Hadde gått og hatt felles økonomi?  

Selv er jeg ikke så opptatt av hvem som betaler hva, bare vi får økonomien til å strekke. Han tjente mye mer enn meg, så ble naturlig at jeg betalte mindre. Men til gjengjeld, så stod jeg for alt av husarbeid( frivillig altså) ,det stod middag på bordet hver dag, han fekk rene klær i skapet sitt, og jeg tok meg av handling av mat og klær som gikk utenom den felles kontoen som gikk til regninger. Funket veldig bra hos oss   ( jeg tok meg av alt inne, og han tok seg av ute området. Måke tunet for snø, klippe gresset, fikse bil osv..veldig fin fordeling for oss..både økonomisk og praktiske ting ) 

Så snakk med mannen din, alt handler ikke om penger. Men hvordan begge parter kan gjøre til at begge er tilfreds med hvordan man får hverdagen og økonomien til å gå rundt

Alt dette gjorde jeg når jeg var samboer, pluss hjalp henne med hesten når det gikk. Hun tjente mest, men allikevel 50\50 i økonomien.

Avtalen du beskriver er jo meget til gunst for deg da og du har fått en mannemann som tar seg av de vanskelige tingene. Klager du noen ganger på at han ikke gjør husarbeid hjemme\inne?

Men hvordan blir det når mannen liker å gjøre husarbeidet? Og du eller andre må gjøre snømåking, bilreperasjon osv.

Anonymkode: 6a998...21a

[AnonymBruker]

Ps. Når jeg sier de vanskekige tingene, er det fordi jeg handler, vasker og styrer selv. Og jeg synes snømåking, bilreperasjon er slitsomt pga en skade. Dvs sliter i ettertid.

Anonymkode: 6a998...21a

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det har jeg ikke sagt noe på heller. Det er penger jeg bruker nå uansett.

Dette lurer jeg bare på fordi det blir veldig "skjevt" når vi flytter sammen hvis vi skal betale halvparten av alle utgifter mens jeg skal stå for (nesten) all mat.. Men som sagt så mener jeg ikke at han skal forsørge mine barn, det er derfor jeg synes dette er veldig vanskelig. Han er også usikker på hvordan vi skal gjøre det.

For meg vil det blir et tap på ca 10.000 i mnd, mens for han vil det bli noen tusen i pluss.

Anonymkode: 9c9a6...c84

Etter min mening ligger nøkkelen her. Dere burde begge tjene/tape like mye på å bo sammen. Hvis vi sier at han f.eks går 5000 i pluss pga senkede boutgifter, og du 10 000 i minus pga stønader du ellers ville fått, ville jeg fordelt tapet slik at både du og han gikk 2500 i minus sammnelignet med dagens situasjon.

Anonymkode: fc8e2...a65