Hjelp til problemstilling

[n1507]

Hei! jeg lurte på om noen kunne hjelpe meg med en problemstilling? har eksamen om 2 dager og tema er ernæring og helse. Tenkte å velge noe innenfor trening, doping osv, men er ikke så flink på problemstillinger.. noen tips?  

[Wiggins]

Jeg opptil flere tips til deg.

- "Alle" vet at det er sunt å bevege seg og spise sunn mat. Likevel får omtrent 80% av aller nordmenn ikke den daglige minimumsanbefalingen på 30 minutters aktivitet. Det er noen tegn til at vi får i oss litt mindre sukker, men fremdeles selger sjokolade og saltsnacks godt. Hvorfor er det sånn? Det er ikke én enkelt årsak, men jeg tror den viktigste enkeltårsaken er vår grunnleggende trang til å gjøre det som er enklest og mest bekvemt.

Steinaldermennesket (vi har fremdeles de samme instinkter) opplevde ofte perioder med knapphet på mat, og det å bruke masse krefter unødig var sløseri. De som hadde best evne til å slappe av når man ikke trengte bevege seg overlevde, og har gitt disse egenskapene videre til dagens mennesker. (Dette er selvsagt svært forenkla.)

Et tiltak som ville ført til at mange plutselig fikk den daglige halvtimen med aktivitet og vel så det var om langt flere sykla til og fra jobb. De fleste steder i Norge er det ca. 5-7% som sykler til og fra jobb, altså latterlig lite. Inntil 15 km på en ikke alt for kuppert vei burde være overkommelig å sykle. Hvis man ikke klarer å sykle 15 km på 40-50 minutter (da tenker jeg at man har en hybridsykkel eller bedre) er det jammen på tide å begynne. Folk er bare så veldig flinke til å finne på årsaker til at de må ta bilen. "Jeg skal handle mat", "jeg skal levere og hente i barnehagen", "det regner i dag" etc. Min far sykla meg til og fra barnehagen og deretter sykla han til jobb, da fikk han seg 13-14 km trim hver vei. De fleste nordmenn kunne utmerket godt sykla i det minste 2-3 dager i uka, det er bare en latskap og bekvemhet som er så sterk. Det er så enkelt og behagelig å sette seg inn i bilen og vri om nøkkelen.

Idrett og dop: Her kan jeg anbefale flere bøker som du burde ha lest. Du har antakelig hatt en del om det i pensum, men det viktigste og mest interessante her er ikke hvilke dopingmidler som utøvere har brukt og hvordan de virker. Det mest interessante er de psykologiske mekanismene som ligger til grunn for at en idrettsutøver begynner med doping.

Det vi ofte glemmer er at idrett og doping har gått hånd i hånd siden organisert og stadig mer profesjonalisert idrett ble et fenomen på slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet. Sykling er kanskje den idretten flest forbinder med doping, men det har vært like mye doping i friidrett og mange andre idretter. De tidlige dopingmidlene hadde ikke all verdens effekt heller, noen av dem var tvert i mot prestasjonsdempende (alkohol, eter etc.) Det var en allmenn oppfatning at det var helt greit å bruke alle slags kjemiske midler for å prestere bedre. Å jukse mer mekanisk og fysisk ble derimot slått ned på: I tidlige utgaver av Tour de France ble flere disket for å ta toget på deler av etappene, og en for å bli tauet etter en bil gjennom et lite synlig tau som var festa i en kork som han holdt mellom tenna.

Det var først da Tom Simpson døde på vei opp Mount Ventoux i Tour de France i 1967 at man skjønte hvor farlig dopingbruk kan være. Han hadde brukt flere ampuller med amfetamin, det i kombinasjon med en del alkohol gjorde ham svært dehydrert (det var stekende varmt). Etter dette ble det innført noen dopingkontroller og noen kortere utestengelser (en måned eller to) for positive prøver. Det var imidlertid ikke mange som ble tatt. Fremdeles var oppfatningen blant utøverne at doping var nødvendig for å prestere, og at ingen burde legge seg opp i hvilke preparater de brukte. Det var først etter Festina-skandalen i 1998 at holdningene virkelig snudde og at de ble etablert et internasjonalt organ (WADA, etablert 1999).

En ting som er viktig å huske på når man ser på hvor utbredt doping har væt og er i forskjellige idretter er hvor effektivt det er. Mennesker har alltid juksa for å oppnå fordeler.

En viktig bok du burde ha lest (hvis du ikke har lest den) er Freakonomics av Steven Levitt og Stephen Dubner. De ser på vidt forskjellige ting, men en fellesnevner er at mennesker drives av insentiver. I USA innførte de en gang økonomiske bonuser til lærere hvis klassene deres presterte over et visst nivå på felles prøver. Idéen var nok at det skulle oppmuntre lærerne til å gjøre alt for at elevene skulle bli flinkere og få bedre forståelse. (Jeg tror det var matematikk, der er jo svarene objektive og sammenlignbare.) Det skjedde antakelig til en viss grad, men det som også skjedde var at en del lærere korrigerte noen av elevenes besvarelser etter å ha samlet dem inn, for å bedre klassens gjennomsnitt, slik at de skulle få bonusen. Det samme har skjedd i næringslivet med aksjeopsjoner til sjefer; sjefene blåser opp resultatene kunstig, får bonus, så rakner plutselig alt, ref. Enron.

En annen viktig bok du burde ha lest er biografien til Tyler Hamilton, The secret race. Hamilton var lagkamerat med Lance Armstrong i tre sesonger, og deretter konkurrent til Armstrong. Hamilton skriver der hvordan han begynte med idrett med en fast overbevisning om å aldri jukse. Så kom han til europeisk sykling der nivået plutselig var skyhøyt. Han, som var ganske lettbygd og derfor generelt gjorde det bra i fjellene, ble forbisyklet av tunge sprintere opp fjellene. Som han skriver: De fleste prøver å fortsette å være rene en stund. Enten gir man seg, eller så kommer man til et punkt der man tenker at man må begynne å gjøre det samme som "alle andre".

En annen viktig ting er at det blir uriktig å si at syklister er mest umoralske fordi det har vært flest dopingsaker i sykling. Det er jo fullt mulig at alle dopingsakene der hovedsakelig skyldes at man har vært flinkest med kontroller der. Hvis vi nå allikevel antar at det ikke er tilfelle, men at sykling har vært overrepresentert med dopingbruk, har det en enkel forklaring. Da går jeg igjen til Freakonomics: Mennesker drives av insentiver. Vi har alltid juksa, men vi jukser på den måten som er mest hensiktsmessig. Sykling er verdens mest ekstreme utholdenhetsidrett, derfor er utholdenhetsdop ekstremt effektivt. Det er ikke fullt så effektivt i f. eks. fotball eller tennis. I fotball er det andre juksemåter som er mer effektive og som gir mye lavere straff hvis man blir tatt: Trøyeholding, dytting og filming.

Jeg håper dette gir det noe nyttig input til eksamen.