Bo på landet.

[AnonymBruker]

Er det egoistisk å la bara vokse opp i en by med forurensing, stress og mas, trafikkaos, overfylte klasserom, kriminalitet og farlige skoleveier? Jeg forstår ikke hvorfor ikke flere velger å flytte ut på landet. Billigere boliger. Mindre stress. Og sist men ikke minst, mer samhold. 

Anonymkode: 0e9bb...e4b

[Fluttershy]

Dette var da veldig sort/hvitt!

Jeg er selv oppvokst på landet. Vi var 9 stykker i klassen, 40 stk. på skolen. Og det var helt forferdelig! Jeg ble mobbet fra 1.-9. klasse. Jeg hadde ingen steder å snu meg for ett alternativt nettverk, det fantes jo ikke andre i nærheten enn de jeg gikk på skole med. Alle visste hvem jeg var, alle visste at jeg var upopulær og at man ikke skulle være med meg.

Så nei, mindre steder og skoler er ikke alltid det beste!

Ikke var det mange av oss på skolen som kunne gå ut i gaten og finne en lekekamerat heller, da du måtte kjøres hvor enn du skulle pga. avstandene.

Ofte er det vannskelig for nyinnflyttede og få innpass på bygden, og alle vet alt om alle (noe som ikke er utelukkende positivt). Så har du jo dette med at det er få arbeidsplasser da. Joda, man kan jo pendle, men skal man pendle 1-2 timer hver vei, så går fort vinningen opp i spinningen for barna også, da de ikke får tid med foreldrene sine i ukedagene. 

Missforstå meg rett, jeg ser mange positive ting med å bo på bygda også, jeg ville bare oppveie det sort/hvite innlegget ditt litt.

[maiskorn]

Det finnes fordeler og ulemper med begge deler. Jeg er selv oppvokst på en middels stor plass, men bor nå midlertidig hos kjæresten min på bondelandet. Her er barn oppvokst med å kanskje ha gått i klasse med èn person som har en annen hudfarge enn seg selv, i løpet av 13 år på skole. Alle med en annen stil, hudfarge, hobby osv. blir sett ned på og snakket om. Småbyholdningene blir fort ført over til barna. Hadde aldri møtt så mange og så rasistiske folk før jeg flyttet ut på landet. Ville aldri hatt barn her, fordi jeg vil at barna mine skal være åpensinnet. Det blir du ikke uten mangfold. I tillegg får alltid "de jævla negerne fra asylmottaket" skylda for alle lovbrudd som skjer i bygda. Det er ikke lett å være annerledes på en sånn plass.

 

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det egoistisk å la bara vokse opp i en by med forurensing, stress og mas, trafikkaos, overfylte klasserom, kriminalitet og farlige skoleveier? Jeg forstår ikke hvorfor ikke flere velger å flytte ut på landet. Billigere boliger. Mindre stress. Og sist men ikke minst, mer samhold. 

Anonymkode: 0e9bb...e4b

... og ingen arbeidsplasser innen faget mitt/vårt, men det er kanskje ikke så farlig?

Dessuten er det ikke så sort-hvitt som du skal ha det til. Vi bor i byen og kan ikke tenke oss å flytte. Har natur rett utenfor stuedøra, bøttevis av kulturtilbud og aktiviteter til barna, masse forskjellige mennesker som bor her. Jeg ville aldri byttet, så heldigvis er det sånn at de som trives på landet kan bo der, og de som trives i byen kan bo der.

Anonymkode: ac87c...41a

[Sirah]

Takler man bygdedyret og er inneforstått med at det er en del av hverdagen så kan landet/bygda være en fin plass og bo. Nei, takke meg til byen. Bygda kan noen andre få ha for seg selv. Noe slikt skal IKKE mine barn oppleve. Det er heller ingen som sier at byen MÅ være bare asfalt og eksos. Jeg bor nå i en mellomstor by med grønne hager og skog som nærmeste nabo fem minutter utenfor sentrum. 

[AnonymBruker]

Veldig sort hvitt ja.. Dere snakker jo om landet som om det er en dødsforlatt plass midt uti huttiheita  Jeg bor på "landet".. I Norges rikeste kommune....

Vi har butikker, kulturhus, musikkskoletilbud og mye mer.. Vi har en liten by like ved som har alt vi trenger.. Bruker en halvtime dit med ferge og bil. Jo, alle kjenner alle, men dette kan også være positivt. I alle fall for oss.. Vi har alltid noen å ringe dersom det er noe, og vi har det slik at vi kan sende ut barna uten tilsyn hele tiden og de kan sykle å gå på trening uten at jeg trenger å være redd for dem. Dørene på huset låser vi nesten aldri..

Anonymkode: fbdd8...e6d

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det egoistisk å la bara vokse opp i en by med forurensing, stress og mas, trafikkaos, overfylte klasserom, kriminalitet og farlige skoleveier? Jeg forstår ikke hvorfor ikke flere velger å flytte ut på landet. Billigere boliger. Mindre stress. Og sist men ikke minst, mer samhold. 

Anonymkode: 0e9bb...e4b

Mer samhold gjelder nok bare de som passer inn og følger A4-malen. Jeg har bodd både på landet og i Oslo, og opplever at det er langt mindre samhold på landet. Fordi jeg ikke passet inn, var det helt tydelig at barnet mitt heller ikke fikk lov å passe inn.

Anonymkode: d7a69...415

[Gjest Tom/Loki]

Alle bor ikke i storbyen eller ut på landet, det fins også små byer og tettsteder.

[Gjest Netttroll]

I dagens samfunn er alt egoistisk La folk få bo der de vil! Jeg er oppvokst i store Stockholm. Har ikke hadd det vondt eller stress av det jeg. Tvert i mot en flott oppvekst hadde jeg! 

[AnonymBruker]

Jeg har to gode barndomsvenninner som flyttet "på landet" mens de gikk på barneskolen. Da ungdomsårene kom begynte begge å drikke og røyke lenge før dette var vanlig i byen der jeg vokste opp. Det er ofte sånn, pga mangel på tilbud for ungdommene. 

Dessuten kan bylivet være veldig variert. Bor man i Oslo trenger man faktisk ikke bo midt i gryta, man kan bo nær skog og mark med en rekke tilbud og aktiviteter. 

Personlig ville jeg ikke latt barna vokse opp på "landet" av grunner som nevnt over her , barna blir veldig satt i den skolen de går på, lite mulighet for å skifte miljø om man ikke passer inn (mobbing etc) i tillegg til ungdomstiden.. 

Anonymkode: 87f9f...f49

[AnonymBruker]

3 timer siden, Tom/Loki skrev:

Alle bor ikke i storbyen eller ut på landet, det fins også små byer og tettsteder.

Og det finnes de som bor på utsiden av små byer og tettsteder. Her vi bor er det 5 min i bil til en mellomstor bil og 5 min gange til en stall og store turområder i skogen.

Anonymkode: 242a2...6fd

[Gjest 12flo]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Veldig sort hvitt ja.. Dere snakker jo om landet som om det er en dødsforlatt plass midt uti huttiheita  Jeg bor på "landet".. I Norges rikeste kommune....

Vi har butikker, kulturhus, musikkskoletilbud og mye mer.. Vi har en liten by like ved som har alt vi trenger.. Bruker en halvtime dit med ferge og bil. Jo, alle kjenner alle, men dette kan også være positivt. I alle fall for oss.. Vi har alltid noen å ringe dersom det er noe, og vi har det slik at vi kan sende ut barna uten tilsyn hele tiden og de kan sykle å gå på trening uten at jeg trenger å være redd for dem. Dørene på huset låser vi nesten aldri..

Anonymkode: fbdd8...e6d

Høres perfekt ut! Hvor er det? Send pm om du vil?

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp på landet, men bor nå i Oslo, innenfor ring 3, med små barn. Og stortrives! For all del, jeg hadde en helt topp oppvekst der jeg kommer fra, men er ganske sikker på at jeg skal klare å gi ungene mine det samme. Vi koser oss og griller i hagen hver dag nå som det er sommer. Har fantastiske parker, lekeplasser og uteområder rundt oss. Vi er ofte på tur i marka hvor vi har med niste. Det tar oss 15 min med bane eller bilen å kjøre til utgangspunktet. Vi er ofte å bader nå på sommeren. Mange fine strender å velge mellom, eller små vann for de som vil det. Går vi i 35 minutter fra utgangsdøra så er vi midt i sentrum. Vi har bøttevis med kulturtilbud rundt oss. Ungene elsker museum, teater, besøksgårder osv. 

Jeg tror mine barn får en fin oppvekst her i byen, med sunne holdninger og gode verdier. Og samtidig signerer jeg det som sto i et innlegg litt lengre opp her - de får en toleranse ovenfor andre som er "annerledes". For noen uker siden var vi hjemme der jeg kommer fra. Og når jeg hører hvilke holdninger, og da typiske bygdeholdninger (sier ikke at det ikke eksisterer i byen, altså), så blir jeg nesten litt skuffet over hvor sneversynt og lite åpen for annerledeshet det går an å være. Jeg måtte prøve å skjule tårene da de diskuterte om "alt pakket" som kom over middelhavet i disse tider. "Send de hjem, alle er kjeltringer". Og dette sitter barna å hører på?! Der hvor jeg kommer fra er det også et mottak for mindreårige. Jeg nevnte at jeg hadde lyst til å bake et par kaker for å stikke opp dit med på 17.mai (siden vi da var hjemme). Dét - var det verste de hadde hørt. De som bodde der fikk så de greide seg og vel så det! Jeg gjorde uansett. Men vondt å høre hvordan folk tenker. Og for å presisere - jeg ønsker ikke å dra alle fra bygda under en kam, men dette er en av hovedårsakene til at vi blir boende her vi bor. Alle er forskjellige, og så lenge man respekterer hverandre så kommer man langt i livet.

Anonymkode: e411e...0d6

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det egoistisk å la bara vokse opp i en by med forurensing, stress og mas, trafikkaos, overfylte klasserom, kriminalitet og farlige skoleveier? Jeg forstår ikke hvorfor ikke flere velger å flytte ut på landet. Billigere boliger. Mindre stress. Og sist men ikke minst, mer samhold. 

Anonymkode: 0e9bb...e4b

Og mer sladder.

Anonymkode: 3e092...469

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Veldig sort hvitt ja.. Dere snakker jo om landet som om det er en dødsforlatt plass midt uti huttiheita  Jeg bor på "landet".. I Norges rikeste kommune....

Vi har butikker, kulturhus, musikkskoletilbud og mye mer.. Vi har en liten by like ved som har alt vi trenger.. Bruker en halvtime dit med ferge og bil. Jo, alle kjenner alle, men dette kan også være positivt. I alle fall for oss.. Vi har alltid noen å ringe dersom det er noe, og vi har det slik at vi kan sende ut barna uten tilsyn hele tiden og de kan sykle å gå på trening uten at jeg trenger å være redd for dem. Dørene på huset låser vi nesten aldri..

Anonymkode: fbdd8...e6d

Når du beskriver landet, så beskriver du noe helt annet enn det landet jeg bodde på. Ungene mine hadde ingen venner i nærheten. Ingen butikker, kulturhus, musikkskoletilbud osv. Det var ikke mye mer enn skog og atter skog. Skulle ungene på noe måtte de kjøres. Det gikk ikke annen transport enn skolebussen, og siden skolen ikke lå ved byen en gang, var det ikke mulig for noen å bruke den.
Det var fint og fritt på mange måter, spesielt om sommeren. Men det var jo ensomt for ungene. Og det tror jeg er det største minuset ved å bo landlig, hvis det ikke finnes andre unger i nærheten. Om vinteren var vi mer enn en gang innestengte fordi kommunen nedprioriterte snømåking og sand på veiene. 
Vi brukte flere tusen kroner i mnd på transportutgifter uten mulighet til å velge noe annet.

Det du beskriver forbinder ikke jeg med landet, men et tettsted i beste fall. 

Anonymkode: ed4c9...4cc

[AnonymBruker]

59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er vokst opp på landet, men bor nå i Oslo, innenfor ring 3, med små barn. Og stortrives! For all del, jeg hadde en helt topp oppvekst der jeg kommer fra, men er ganske sikker på at jeg skal klare å gi ungene mine det samme. Vi koser oss og griller i hagen hver dag nå som det er sommer. Har fantastiske parker, lekeplasser og uteområder rundt oss. Vi er ofte på tur i marka hvor vi har med niste. Det tar oss 15 min med bane eller bilen å kjøre til utgangspunktet. Vi er ofte å bader nå på sommeren. Mange fine strender å velge mellom, eller små vann for de som vil det. Går vi i 35 minutter fra utgangsdøra så er vi midt i sentrum. Vi har bøttevis med kulturtilbud rundt oss. Ungene elsker museum, teater, besøksgårder osv. 

Jeg tror mine barn får en fin oppvekst her i byen, med sunne holdninger og gode verdier. Og samtidig signerer jeg det som sto i et innlegg litt lengre opp her - de får en toleranse ovenfor andre som er "annerledes". For noen uker siden var vi hjemme der jeg kommer fra. Og når jeg hører hvilke holdninger, og da typiske bygdeholdninger (sier ikke at det ikke eksisterer i byen, altså), så blir jeg nesten litt skuffet over hvor sneversynt og lite åpen for annerledeshet det går an å være. Jeg måtte prøve å skjule tårene da de diskuterte om "alt pakket" som kom over middelhavet i disse tider. "Send de hjem, alle er kjeltringer". Og dette sitter barna å hører på?! Der hvor jeg kommer fra er det også et mottak for mindreårige. Jeg nevnte at jeg hadde lyst til å bake et par kaker for å stikke opp dit med på 17.mai (siden vi da var hjemme). Dét - var det verste de hadde hørt. De som bodde der fikk så de greide seg og vel så det! Jeg gjorde uansett. Men vondt å høre hvordan folk tenker. Og for å presisere - jeg ønsker ikke å dra alle fra bygda under en kam, men dette er en av hovedårsakene til at vi blir boende her vi bor. Alle er forskjellige, og så lenge man respekterer hverandre så kommer man langt i livet.

Anonymkode: e411e...0d6

Her synes jeg du generaliser. Bygden jeg kommer i fra er ikke slik i det hele tatt. Og ikke er andre bygdefolk slik heller, ikke de jeg kjenner iallfall. 
Jeg tror det har lite med hvor du kommer i fra, Jeg tror at fordommene er like store om du kommer i fra storby eller bygd. 

Anonymkode: ed4c9...4cc

[Gjest Belle âme]

Personlig så virkelig misliker eg storbylivet, blir utrulig stressa og sleten av det. Det stinker, fulle folk, biler, gåing i etasjen over og bikkjer helde meg vaken heile natta. Går i folk kor enn eg går, for det er så sørgeleg mange. Skulen er utrulig upersonlig og trist. Altså, alle lærerene mine kan snakke med meg på butikken, for dei kjenne meg igjen. Det var(veit ikkje no) 0 mobbing på skulen, og vi hadde mange utlendinger. Få rasister. Mange aktivivitetstilbud. Kunne legge frå meg lommeboka på disken når eg handla. Kunne glømme mobilen min på kafeen, og ingen tok den. Alle er venn med alle, og fjell og fjord er berre eit steinkast unna. Eg kan gå ute klokka 2 om natta heilt aleine, uten å bekymre meg! Tenk det! For å seie det sånn, så kan ikkje mine gode venninner i Trondheim, Bergen og Oslo gjere det. Treningsrommet er ofte ledige, og gratis å bruke. Ein kan sole seg splitter pine naken og ingen bryr seg. Det går ofte buss, men er kort å gå til det meste. Det er stille, men ikkje for stille, koselig og flott å bu på "bondelandet." Dåkke Oslofolk får ha byen dykkar for dåkke sjølve, men eg skal alltid bu i bygda💖