AnonymBruker Skrevet 5. juni 2016 #1 Skrevet 5. juni 2016 Jeg har hatt hund periodevis, en periode fra jeg var 12-18 år, og en periode fra jeg var 21-25 år. Jeg er 25 år og hunden min er død. Han døde for 8 måneder siden ca, sykdom, måtte avlives. Jeg visste allerede da at jeg ønsket meg en ny hund, og fikk en følelse av at det ikke måtte vente for lenge. Følte liksom veldig hast, men siden jeg har to små barn valgte jeg å vente til de ble litt eldre. Og nå passer det ikke å ha hund, det er for mye mas uansett hvor snill hunden er. Den er bare ikke "innkjørt" hjemme hos oss så det går ikke Og jeg synes det er trist, jeg ønsker meg en hund som jeg er vant til, men kan ikke få meg en hund fordi det blir en for stor omveltning for meg/oss. Samme gjelder katt, har hatt katt, men har blitt uvant og nå passer ikke katt inn hos oss lenger. Jeg trodde jeg var hundemenneske, men har forandret meg og vokst fra det, og det synes jeg er så trist for jeg går glipp av mye vet jeg. Men det går bare ikke! Jeg har blitt mindre fleksibel og tåler forandringer dårligere enn for noen år siden, sikkert pga morsinstinkt ift babyer/småbarn. Kan det bedre seg når de blir eldre (10-15 år) og jeg ikke har småbarn lenger? Eller må jeg forvente meg et liv der jeg ikke klarer å ha kjæledyr? Noen med erfaringer? Anonymkode: 813ed...c95
AnonymBruker Skrevet 5. juni 2016 #2 Skrevet 5. juni 2016 Synes det høres ut som du har noen merkelige forestillinger. Ville forventet at du ikke kan ha kjæledyr før du får ryddet opp i de først. Hvorfor er forandring/omveltning ille? Det er jo klart at det ikke er umulig å kombinere barn og kjæledyr, så problemet er nok innstillingen din. Anonymkode: a755e...53c 2
Tibbie Skrevet 5. juni 2016 #3 Skrevet 5. juni 2016 Jeg tror også at dere skal klare å stille dere inn til dyr. Dere kan kanskje ta en prøveperiode med å passe dyr? Det er jo en yppelig periode for det nå når sommerferiene kommer. Folk reiser bort og hunden trenger pass. Se om dere har en lokal dyrepasside på Facebook Katt er forresten mye enklere enn hund. De er veldig selvstendige dyr, så skjønner ikke helt hvordan det ikke skal passe inn i hverdagsrutinene deres. Det er jo bare å sørge for at pusen har mat, og la den ligge inntil deg når du ser på tv. De vil jo helst ikke at du skal være med på lufteturene. Skaff dere en katteluke i døra : ) Jeg tror at barn har godt av å vokse opp med dyr i hjemmet.
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2016 #4 Skrevet 6. juni 2016 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Synes det høres ut som du har noen merkelige forestillinger. Ville forventet at du ikke kan ha kjæledyr før du får ryddet opp i de først. Hvorfor er forandring/omveltning ille? Det er jo klart at det ikke er umulig å kombinere barn og kjæledyr, så problemet er nok innstillingen din. Anonymkode: a755e...53c Sikkert fordi jeg behøver trygghet og forutsigbarhet. Ja, dert er innstillingen min, det er jo det hele tråden dreier seg om Anonymkode: 813ed...c95
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2016 #5 Skrevet 6. juni 2016 3 timer siden, Tibbie skrev: Jeg tror også at dere skal klare å stille dere inn til dyr. Dere kan kanskje ta en prøveperiode med å passe dyr? Det er jo en yppelig periode for det nå når sommerferiene kommer. Folk reiser bort og hunden trenger pass. Se om dere har en lokal dyrepasside på Facebook Katt er forresten mye enklere enn hund. De er veldig selvstendige dyr, så skjønner ikke helt hvordan det ikke skal passe inn i hverdagsrutinene deres. Det er jo bare å sørge for at pusen har mat, og la den ligge inntil deg når du ser på tv. De vil jo helst ikke at du skal være med på lufteturene. Skaff dere en katteluke i døra : ) Jeg tror at barn har godt av å vokse opp med dyr i hjemmet. Har hatt prøveperiode, derfor jeg har sett at det ikke funker. Uansett så blir det liksom for mye? Katt funker ikke fordi de tar mus/rotter, og kan ta de med inn (slikt går ikke når man har småbarn som er på gulvet), + at det er svært mye innvollsorm het hos smågnagerne så katten hadde hatt det hele tiden (har hatt flere katter her og alle har hatt det omtrent kronisk tross panacur etc). Ok med større barn, som man kan forklare til, men ikke ok med små barn som ikke skjønner at man må vaske hendene etter å ha klappet en katt. Så jeg har vært litt åpen for at jeg kanskje om ti år kan ha en katt. Men jeg er så negativt innstilt, og veldig beskyttende. For meg har dyr, etter å ha levd uten dem i endel måneder, plutselig blitt skitne og vanskelige. Med katt tenker jeg: jeg liker at de er selvstendige, at de holder mus unna huset, og jeg liker å kose med katter. Men de har orm, kan klore og binder oss til hjemmet (ferier). Det er jo en viss realisme i tankene og, men ja... jeg er liksom ikke villig til å strekke meg langt for at det skal fungere. Kanskje jeg er utslitt (sover dårlig, nå f.eks så tror babyen at det er morgen). Anonymkode: 813ed...c95
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2016 #6 Skrevet 6. juni 2016 Jeg tenker at det kanskje er ett tegn på at du er mer ansvarsbevisst nå. Du vet hvor mye arbeid et dyr er, og hvor mye arbeid det er med barn i tillegg. Skjønner godt om tanken på dyr er overveldende. Jeg tenker at det ene utelukker ikke det andre. Kanskje du har lyst på dyr igjen når barna er eldre, og dere er over småbarnsfasen. Jeg har hatt katt siden jeg var liten, og er skikkelig kattejente, vi hadde katt frem til minste var 2år, da måtte den avlives grunnet sydom, han hadde vi hatt i 10år, mange år før vi fikk barn. Det var sårt i begynnelsen, og jeg ville gjerne ha ny jkatt. Det ble til at vi ventet, og nå har jeg virkelig ikke lyst på katt. Flått hår, oppdragelse av enda en, tissing, mjauing, mating, jobb er ikke noe jeg orker nå, men kanskje om noen år når ungene er større og ikke småbrn lengre.. Anonymkode: f4bde...674
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2016 #7 Skrevet 6. juni 2016 Katt krever en del hvis du har små barn. 0 til 2 år kanskje, kanskje 0-1 år. Katter kan legge seg oppå små barn og de kan kveles. Men det er ikke en så stor risiko, hvis du tar noen forehåndsregler. Det er mye vanskelig å lære små barn 2-8 år at det å klype, rive, klatre og være hardhent mot hunder ikke er lov. Enn de som har fått det inn med morsmelken. Hund krever mer, samme om du har barn eller ikke. Rutiner er viktig, alt fra gåturer til å forlate små barn alene med hund. Noe som IKKE skal skje! Babygrind for å stenge hunden inne/ute. F.eks utav kjøkkenet, eller holde hunden på kjøkkenet mens du lager mat. Det å stenge hunden uti gangen synes jeg er slemt gjort. En hund skal ikke settes vekk fordi du ikke orker å bruke 200kr på babygrind. Dersom et barn på 6 år må være hjemme alene før foreldre kommer på jobb; ikke greit. En 6åring skal ikke være alene med en hund. Samme om det er et eldre barn hjemme. Det mer styr å introdusere hund/katt når barna er litt eldre. Enn at hunden/katten var der først. Du behøver ikke å få deg en valp eller kattunge. Omplasseringshund eller katt er best når du har barn i huset, og de ikke er vandt til dyr fra før. En voksen hund/katt er "ferdig formet", de behøver ikke å ha adferdsproblemer. Syke og eldre gir vekk dyrene sine på grunn av helse. Også har du de gjøkhodene som tror dyr er til pynt, så når de innser at deres latskap har ødelagt en hund eller katt så gir de vekk dyret. Mange slurver med sikkerheten når det kommer til hund og barn. Har sett to av verdens snilleste hunder angripe, uten forvarsel eller grunn. Den ene var en Border Collie, best i lydighet i både Norge og Sverige. Høyt oppe i agility også. En dag var han alene med 3 åring ute, de voksne satt like ved. plutselig gikk han til angrep og bet gutten i ansiktet. Gutten har store arr i ansiktet den dag idag. Man skal aldri gamble med barn og dyr. Det går ikke bare utover ett liv når et angrep skjer. Dersom du tenker "det har gått bra før", da burde du ikke ha dyr, eller barn. For da er du mest sannsynligvis en person som kjører med barna i fanget og sier "det har gått bra før". Anonymkode: 5d03c...e15
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2016 #8 Skrevet 6. juni 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Katt krever en del hvis du har små barn. 0 til 2 år kanskje, kanskje 0-1 år. Katter kan legge seg oppå små barn og de kan kveles. Men det er ikke en så stor risiko, hvis du tar noen forehåndsregler. Det er mye vanskelig å lære små barn 2-8 år at det å klype, rive, klatre og være hardhent mot hunder ikke er lov. Enn de som har fått det inn med morsmelken. Hund krever mer, samme om du har barn eller ikke. Rutiner er viktig, alt fra gåturer til å forlate små barn alene med hund. Noe som IKKE skal skje! Babygrind for å stenge hunden inne/ute. F.eks utav kjøkkenet, eller holde hunden på kjøkkenet mens du lager mat. Det å stenge hunden uti gangen synes jeg er slemt gjort. En hund skal ikke settes vekk fordi du ikke orker å bruke 200kr på babygrind. Dersom et barn på 6 år må være hjemme alene før foreldre kommer på jobb; ikke greit. En 6åring skal ikke være alene med en hund. Samme om det er et eldre barn hjemme. Det mer styr å introdusere hund/katt når barna er litt eldre. Enn at hunden/katten var der først. Du behøver ikke å få deg en valp eller kattunge. Omplasseringshund eller katt er best når du har barn i huset, og de ikke er vandt til dyr fra før. En voksen hund/katt er "ferdig formet", de behøver ikke å ha adferdsproblemer. Syke og eldre gir vekk dyrene sine på grunn av helse. Også har du de gjøkhodene som tror dyr er til pynt, så når de innser at deres latskap har ødelagt en hund eller katt så gir de vekk dyret. Mange slurver med sikkerheten når det kommer til hund og barn. Har sett to av verdens snilleste hunder angripe, uten forvarsel eller grunn. Den ene var en Border Collie, best i lydighet i både Norge og Sverige. Høyt oppe i agility også. En dag var han alene med 3 åring ute, de voksne satt like ved. plutselig gikk han til angrep og bet gutten i ansiktet. Gutten har store arr i ansiktet den dag idag. Man skal aldri gamble med barn og dyr. Det går ikke bare utover ett liv når et angrep skjer. Dersom du tenker "det har gått bra før", da burde du ikke ha dyr, eller barn. For da er du mest sannsynligvis en person som kjører med barna i fanget og sier "det har gått bra før". Anonymkode: 5d03c...e15 Takk du, men jeg vet alt om hund og barn. Som sagt har jeg hatt dyr før Anonymkode: 813ed...c95
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2016 #9 Skrevet 6. juni 2016 19 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg tenker at det kanskje er ett tegn på at du er mer ansvarsbevisst nå. Du vet hvor mye arbeid et dyr er, og hvor mye arbeid det er med barn i tillegg. Skjønner godt om tanken på dyr er overveldende. Jeg tenker at det ene utelukker ikke det andre. Kanskje du har lyst på dyr igjen når barna er eldre, og dere er over småbarnsfasen. Jeg har hatt katt siden jeg var liten, og er skikkelig kattejente, vi hadde katt frem til minste var 2år, da måtte den avlives grunnet sydom, han hadde vi hatt i 10år, mange år før vi fikk barn. Det var sårt i begynnelsen, og jeg ville gjerne ha ny jkatt. Det ble til at vi ventet, og nå har jeg virkelig ikke lyst på katt. Flått hår, oppdragelse av enda en, tissing, mjauing, mating, jobb er ikke noe jeg orker nå, men kanskje om noen år når ungene er større og ikke småbrn lengre.. Anonymkode: f4bde...674 Tror du er inne på noe der. Godt å høre at jeg ikke er alene om å tenke sånn! Anonymkode: 813ed...c95
DizzyRonson Skrevet 6. juni 2016 #10 Skrevet 6. juni 2016 men ikke ok med små barn som ikke skjønner at man må vaske hendene etter å ha klappet en katt?? Jeg har klappa katter siden jeg var 2 dager gammel. har aldri hatt noe behov for å vaske henda etterpå.. jeg er også av den oppfatning att det er bra for barn å bli utsatt for litt "skitt" la de spise noen buser å rulle i søla, å ha katter til å kose med. det er bra for imunsystemet. overdreven renslighet er årsak til økning av allergier etc.. men hva vet jeg.. har bare 6 katter nå:P 1
AnonymBruker Skrevet 6. juni 2016 #11 Skrevet 6. juni 2016 1 time siden, DizzyRonson skrev: men ikke ok med små barn som ikke skjønner at man må vaske hendene etter å ha klappet en katt?? Jeg har klappa katter siden jeg var 2 dager gammel. har aldri hatt noe behov for å vaske henda etterpå.. jeg er også av den oppfatning att det er bra for barn å bli utsatt for litt "skitt" la de spise noen buser å rulle i søla, å ha katter til å kose med. det er bra for imunsystemet. overdreven renslighet er årsak til økning av allergier etc.. men hva vet jeg.. har bare 6 katter nå:P Spolorm er ikke bra for immunsystemet. Hva vet vel jeg, du har sikkert tarmen full. Sjekket det? Kan gå 20 år før du merker det. Anonymkode: 813ed...c95
DizzyRonson Skrevet 6. juni 2016 #12 Skrevet 6. juni 2016 Spolorm får du fra dårlig vaska grønnsaker/rotfrukter.. den er også veldig skjelden i norden:) Uansett er den ikke farlig. du KAN få magesmerter, ikke noe særlig utover det. Kureres i tilegg lett med Vermox i 3 dager og 3 dager igjen etter 2 uker. Etter det er det bare å vaske gulerøttene sine så går det bra:) 1
AnonymBruker Skrevet 7. juni 2016 #13 Skrevet 7. juni 2016 Den Monday, June 06, 2016 at 15.54, DizzyRonson skrev: Spolorm får du fra dårlig vaska grønnsaker/rotfrukter.. den er også veldig skjelden i norden:) Uansett er den ikke farlig. du KAN få magesmerter, ikke noe særlig utover det. Kureres i tilegg lett med Vermox i 3 dager og 3 dager igjen etter 2 uker. Etter det er det bare å vaske gulerøttene sine så går det bra:) For noe tull, du vet tydeligvis minimalt om katter! Anonymkode: 813ed...c95
DizzyRonson Skrevet 9. juni 2016 #14 Skrevet 9. juni 2016 Den 7.6.2016 at 0.19, AnonymBruker skrev: For noe tull, du vet tydeligvis minimalt om katter! Anonymkode: 813ed...c95 Trudde det var spolorm jeg snakka om jeg:/ men hvis jeg veit så lite om katter. Åssen har det seg da att jeg aldri har fått orm fra de, jeg har aldri blitt syk av en katt på noen måte noen gang igrunn.. pluss at de 6 kattene jeg har nå er stabile, selvsikre, friske, sterke, trygge, ikke skuddredde, husrene og kosene:) du derimot virker litt hysterisk for å være direkte. 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå