Alle besteforeldrene er skilt!

[Shabachtani]

Vi venter vårt første barn nå i sommer  Første barnebarn og tante/onkelbarn for alle på begge sider, og derfor er det mange som gleder seg veldig til babyen kommer! Så vi er kjempeheldige sånn sett! 

Men i de bra tingene, så kommer jo gjerne de mindre bra fram også. Både mine foreldre og svigers har vært skilt i ca. 20 år, siden vi var i tidlig barneskolealder. Svigerfar giftet seg på nytt ganske fort, så hans nye kone har vært like mye mamma/svigermor som min "biologiske" svigermor. Men nå ble de også skilt i fjor, og barnet ender altså opp med 3 ivrige bestemødre og 2 bestefedre. Min far er gift på nytt med en dame som jeg ikke har noe særlig godt forhold til, så jeg tror ikke hun ser for seg å ta noen bestemorrolle overfor babyen. Men uansett er det 5 ulike besteforeldrehjem som skal sjongleres etter hvert, og ingen av dem vil prate med hverandre hvis de ikke må... 

Vi merket det også i forbindelse med bryllupet vårt, at det hele tida var vår oppgave å forstå alles forventninger og egge til rette for deres deltakelse i forberedelsene. Vi forsøkte å invitere dem sammen på middag i ulike parkombinasjoner for å se om noen kunne få god kontakt med hverandre, men ingen av dem var noe særlige interessert i de andre. Det ble ganske kleint. I bryllupet var selvsagt alle samlet, og vi valgte begge å ha hver vår yndlingstante til bords for å kunne spre foreldrene våre litt uten å favorisere noen  Men nå som jeg skal bli mamma, merker jeg at jeg er så lei av å hele tiden måtte være budbringer mellom ulike foreldre!!! I 20 år har jeg vært det!!! Hvordan skal jeg f,eks klare å få det rettferdig hvem som får besøke babyen først, hvis ingen synes det er naturlig at de andre er i samme rom? Det er heldigvis ingen krangling, men de bare liker hverandre ikke... 

Jeg ser også hvor sårt det kan være for dem når vi barna er store, å ikke ha noen å dele f.eks bryllupsforberedelsene eller det å bli bestemor/far med. Når jeg ser gravide damer se på barnevogn sammen med både moren og faren sin, så ser jeg liksom hvor stolt de er av det kommende barnebarnet de skal ha sammen... Og det virker mye enklere for dem å hjelpe til, siden de kan planlegge ting sammen og snakke med barna sine sammen. Og at de kommer tettere på svigers, og at barnebarnet knytter to familier sammen. Nå har alle bestemødrene strikket hvert sitt prikk like babyteppe, f.eks :D Kunne de bare snakket sammen... 

Dette høres sikkert ganske rart ut, men er det noen skilsmissebarn som kjenner seg igjen? Kan ett barnebarn knytte sammen 4-5 familier?! Skjønner ikke hvordan vi skal klare å legge til rette for at så mange skal få del i babyen vår på den måten besteforeldrene ønsker seg. Kølapp? Alle høytider og våre egne bursdager må vi sette opp timeplaner for å rekke over alle sammen, og samme hvor nøye vi planlegger er det noen som synes vi er for lite på besøk. Alle synes vel det, egentlig... Med en liten baby orker jeg ikke tanken på å holde på sånn. Gruer meg til jul allerede! Forstår de ikke at samarbeidet om oss barna ikke opphørte da vi ble 18?

[AnonymBruker]

Er ikke skilsmissebarn, men inviter til felles bursdagsselskaper og høytider, og så får de ta seg sammen eller krangle seg i mellom hvem som skal holde seg hjemme. Ingen skal trenge å holde 5 bursdagsselskaper fordi besteforeldrene ikke liker hverandre. Deres problem. Senere skal dere ha eget selskap for vennene til barnet også (barnehage, klassen osv). Det går jo ikke. Hvem som skal få se babyen? Ønsk dem hjertelig velkommen alle sammen, og så får de se hvem som klarer å løpe først inn døra. Ikke deres problem! Skal se de etterhvert vil venne seg til å være i samme selskap når de ikke får spesialbehandling lengre! Og nå når de får en felles interesse (barnebarnet), så har de gjerne noe å snakke sammen om også! Det er DE som er uvenner. Deres problem. Dere har ett barn. Da holder dere ett selskap og ønsker alle like velkommen. De velger selv om de vil komme eller om konflikter betyr mer enn barnebarnet.

Anonymkode: fa3e6...eea

[tussi680]

Er en svigerdatter i min tid som kjenner seg igjen. Det hadde seg sånn at vi feiret bursdagene hver for seg, men til barnedåp og lign. måtte de pent møte opp og være sammen med oss. Sånn har min datter det nå, hun har stilt krav om at vi får komme alle sammen på den dagen det er sagt og ikke flere feiringer enn den ene. Bank i bordet, jeg bøyer meg for den for det var så riktig gjort. Men jeg var litt urolig overfor den ene svigermora mi, så vi delte det opp.

[AnonymBruker]

Et veldig trist familiebilde som mange dessverre opplever. 

Jeg er gravid og har tenkt litt samme tanken, bare på motsatt side. Min mor g far er skilt, og barnet vil kun få kontakt med sin mormor. Morfar er ute av bildet. På min mann sin side er foreldrene hans skilt og vi har ikke noe kontakt med hans mor. Hans (ste)far har ny familie og vi ser ikke noe særlig til han. Ergo, barnet vårt vil ikke få noen relasjon til farmor og farfar.  

Så vi har kun en mormor. Men to ivrige oldeforeldre på mamma sin side og en spent oldemor på min far sin side. Likevel ganske gamle, så barnet vil nok ikke få oppleve dem lenge. 

Så jeg misunner faktisk ditt dilemma, over at deres barn vil ha mange som vil ha relasjon til barnet. Selv om det er utfordrende, tenk så heldig barnet der er som vil bli elsket av så mange <3

Anonymkode: 4a6a1...894

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Så jeg misunner faktisk ditt dilemma, over at deres barn vil ha mange som vil ha relasjon til barnet. Selv om det er utfordrende, tenk så heldig barnet der er som vil bli elsket av så mange <3

Anonymkode: 4a6a1...894

Jeg er helt enig i dette utsagnet. Dette barnet er så heldig som har så mange mennesker som vil ta del i livet hans/hennes. Se etter løsninger i stedet for problemer. Jeg ser ikke hvorfor hele familien må knyttes sammen på grunn av barnet. De kan jo ta del i barnets liv fra hver sin side. 

Inviter til ett selskap (om det er å foretrekke for dere), så får de bestemme om deres intriger skal komme i veien for deres deltakelse i barnets liv. De her jo et ansvar her for å delta, og du må ikke legge til rette for alle og enhver. Er du sikker på at dette er noe som er forventet av deg? Kan det være at du bare ønsker å gjøre alle fornøyde? 

Anonymkode: a344c...05e

[AnonymBruker]

Det er så irriterende når voksne mennesker ikke klarer å ordne opp i sine småligheter.  Jeg hadde seriøst kjørt en "det er førstemann til mølla prinsippet", den som spør om å komme først får avtale først, kommer begge samtidig så får de mellom seg velge hvem som skal gå

Anonymkode: 01abc...dd5

[AnonymBruker]

Eksempelet ditt er jo veldig spesielt, men dere er jo heldige som har så mange mennesker som kan potensiellt være avlastere. :D

Når det gjelder bursdager så får du heller bare invitere hele gjengen om du orker det og så får de bare lære seg å forholde seg til hverandre, eller ta små besøk med et og et par uten stort selskap. Det er jo litt opp det dere hva dere orker, men det er ikke riktig at du og mannen SKYLDER disse menneskene å invitere i ett og ett par hver eneste bursdag..ta heller en stor fest..

Jeg tror ikke det går an å tvinge de til å snakke sammen, så dere får heller bare nevne at alle har jo laget samme babyteppet, så får de heller fatte opplegget litt selv. Da fatter de nok at de må prate sammen. Det kan godt være at alle har lyst å ha en bestemor og bestefar rolle. Ihvertfall bestemødrene er sånn, mener jeg - selv om det er HELT forskjellig hvor "moderlige" kvinner er. 

Men jeg synes du ikke skal stresse, og om det kommer like strikkede gaver så bare gir du de bort til noen som trenger de. Det er mange premature feks som trenger tepper, barn som har fått kreft eller trengende og fattige.

Anonymkode: 3d106...457

[AnonymBruker]

Og det med hvem som får se barnet først er faktisk veldig teit, og det er veldig rart om noen blir snurt over at en annen person får se barnet først om de ikke greier å være sammen i en stor gruppe. Huffameg..nei Det er ingen konkuranse eller kappløp. Det er en baby

Anonymkode: 3d106...457

[AnonymBruker]

Det er du som skal ha barn, ikke foreldrene og svigerforeldrene dine. La dem selv bestemme hvor mye kontakt de ønsker å ha med barnebarnet. 

Anonymkode: 44c07...02e

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Eksempelet ditt er jo veldig spesielt, men dere er jo heldige som har så mange mennesker som kan potensiellt være avlastere. :D

Når det gjelder bursdager så får du heller bare invitere hele gjengen om du orker det og så får de bare lære seg å forholde seg til hverandre, eller ta små besøk med et og et par uten stort selskap. Det er jo litt opp det dere hva dere orker, men det er ikke riktig at du og mannen SKYLDER disse menneskene å invitere i ett og ett par hver eneste bursdag..ta heller en stor fest..

Jeg tror ikke det går an å tvinge de til å snakke sammen, så dere får heller bare nevne at alle har jo laget samme babyteppet, så får de heller fatte opplegget litt selv. Da fatter de nok at de må prate sammen. Det kan godt være at alle har lyst å ha en bestemor og bestefar rolle. Ihvertfall bestemødrene er sånn, mener jeg - selv om det er HELT forskjellig hvor "moderlige" kvinner er. 

Men jeg synes du ikke skal stresse, og om det kommer like strikkede gaver så bare gir du de bort til noen som trenger de. Det er mange premature feks som trenger tepper, barn som har fått kreft eller trengende og fattige.

Anonymkode: 3d106...457

Dette er nok ikke SÅ veldig spesielt, har vært flere tråder her om det samme. 

Anonymkode: a9f7d...52b

[AnonymBruker]

3 timer siden, Shabachtani skrev:

Men nå som jeg skal bli mamma, merker jeg at jeg er så lei av å hele tiden måtte være budbringer mellom ulike foreldre!!! I 20 år har jeg vært det!!! Hvordan skal jeg f,eks klare å få det rettferdig hvem som får besøke babyen først, hvis ingen synes det er naturlig at de andre er i samme rom? Det er heldigvis ingen krangling, men de bare liker hverandre ikke... 

Dette er bare tull, du MÅ IKKE være budbringer for noen. Sett ned foten, slutt å dulle med foreldrene dine. Når det gjelder besøk på sykehuset sier du at "Det er lov å besøke fra og med tirsdag kl. 18-20, eller onsdag 18-20" Ingenting mer enn det. De som kommer kommer, og er det flere der er det dems problem. Så seriøst, kutt ut. Dette er noe du selv har valgt å gjøre, det er du selv som har satt deg i den situasjonen. Spør de om noe angående noen andre foreldre, så sier du "vent litt, skal du få tlfnummeret så kan du ringe selv". Sier de nei, så neivel, da får de droppe spørsmålet da. 

Dette er så barnslig og umodent av foreldrene, men samtidig legger du faktisk til rette for det. Du har gjort det enkelt for de å oppføre seg slik, siden du da faktisk frivillig stiller som budbringer. 

Anonymkode: 9fb65...0dd

[strawberryjaw]

Sånn er det her også. Men ikke 5 hjem da. "Bare" 4. Mine foreldre kan fint prate med hverandre og ha noe med hverandre å gjøre. Slik er det dessverre ikke med den andre siden av familien. Det e det isfront, også mellom oldeforeldrene til barnet. Utrolig slitsomt!! 

Jeg og barnefar er heller ikke sammen, så dette er ikke bare bare. Min erfaring er at de av familien som tar seg tid til å være sammen med barnet også er de som barnet har knyttet seg mest til. De som ikke kan komme i selskaper og slikt på grunn av de andre gjestene får bare ha det så godt.. Barnet mitt er 2 år gammel, og det er ikke så lenge siden h*n begynte å prate og kalle folk med navn. Per i dag er det én bestemor og én bestefar for barnet. De andre er dessverre for lite å se til at h*n relaterer seg til de i en slik sammenheng. Til nød noen ganger kan barnet snakke om farmor også. Men det er bare hvis farmoren har tatt det steget å hengt med barnebarnet sitt.

jeg prøvde lenge å imøtekomme alle sitt behov, og farta rundt som bare det for å rekke over alle. Det ble for slitsomt. 

[AnonymBruker]

Vi har det slik vi og... begge foreldrene mine har nye partnere og samme er det med BF sin familie.

Det JEG kommer til å gjøre er å invitere alle på en gang, og hvis de har et problem og ikke kan være voksne så får de holde seg unna. Det er ikke MITT eller HANS eller BARNETS valg.

Anonymkode: e4698...574

[Zienna]

Du/dere skal selvfølgelig ikke legge til rette for noe som helst. 

Mine barnebarns mor har både skilte foreldre og besteforeldre.  Alle har nye partnere.  Mor har selv ny partner. 

Når barna har bursdag kommer de alle sammen.  Far inviterer ikke, de bare kommer, og alle har sine nye partnere med.  Far tar heller ikke kontakt med besteforeldrene for besøk eller samvær.  Det er beste- og oldeforeldre som tar kontakt, kommer på besøk eller spør om de kan få "låne" barna.  Så er de f.eks. på kino med oldefar og hans kjæreste, som er bestemor til barn i samme alder.  Eller de er på hyttetur med bestemor og hennes mann, som også har barn fra tidligere forhold. 

Alle er glad i barna, og alle klarer å omgås når det er barna det dreier seg om. 

 

[AnonymBruker]

Man må kunne legge feider bak seg og samles til felles feiring av barnebarn. En av mine venner måtte be mor til kaffe og far til kaker på konfirmasjonsdagen selv om foreldrene hadde vært skilt i over 20 år. Man trenger ikke snakke sammen, kun hilse høflig og oppføre seg som vanlig og heller glede seg over felles barnebarn. 

Inviter alle samtidig og så får de som ikke klarer å oppføre seg heller sitte hjemme. 

Anonymkode: 5d6f7...49d

[Shabachtani]

Tusen takk for mange fine svar Jeg begynner egentlig å skjønne at det å bli mamma også må innebære å bli flinkere til å sette grenser for meg selv, ikke minst for barnet sin skyld! Håper at denne forandringen i livet også kan bli et punktum for hvordan vi har holdt på med å deale med foreldrene våre mens vi var tenåringer/unge voksne. Det er jo egentlig dustete, men når jeg ble "oppdratt" til å tenke sånn siden jeg var 8 år... Har alltid hatt dårlig samvittighet som datter, men etter hvert som jeg har blitt voksen begynner jeg å innse at det ikke er min skyld at de er skilt. Og ikke mitt ansvar å legge til rette for dem alltid. (Også blir jeg for første gang misunnelig på dem som har gifte, harmoniske foreldre i barndomshjemmet med gjesterom og familiehytte og juletradisjoner  Tenk, så praktisk!) Fint å lese at det ikke bare er mitt barn som har flere skilte besteforeldre, og fint å høre at det mange ganger løser seg

[Angelheart2]

Mitt barnebarn har 8 besteforeldre (begge foreldrene har skilte foreldre som alle er gift på nytt) hvorav kun 4 av disse er på talefot.... Like fullt er vi alle sammen samlet i barnedåp, bursdager og andre merkedager uten at noen biter hodet av hverandre. Dette fordi vi alle sammen er glad i barnet og foreldrene hennes.
Min datter ordner ingenting, hun bare sender ut en felles melding om at dato slik og slik skal vi feire minsten, den som har lyst til å være med kan komme en eller annen gang mellom kl slik og sånn, ta gjerne med noe å bite i.
Da sprer alle seg greit utover dagen, alle sørger for egen kake og det blir ikke noe ekstra styr for hverken den ene eller andre. Barnebarnet er storfornøyd som får pakker og oppmerksomhet hele dagen og foreldrene er fornøyde fordi de slipper masse styr.

[AnonymBruker]

Du oppdager fort at det er travelt å ha barn. Skulle bare mangle at du ikke skulle arrangere hvert jubileum og begivenhet 5 ganger Det har du rett og slett ikke tid til, og barnet vil jo bli veldig forvirret, og sikkert sliten også. Bursdag I DAG IGJEN??? Om noen absolutt ikke vil komme i bursdagen når de andre er der, så får de heller på eget initiativ invitere dere bort en dag så de får gitt gave og kanskje servere noe godt. Men de kan ikke forvente at DERE skal arrangere et eget selskap for hver av kranglefantene :D

Anonymkode: fa3e6...eea