Finne nye venner er VANSKELIG

[AnonymBruker]

Dette innlegget kan sikkert misforstås, for jeg tenker å være dønn ærlig i hva jeg føler.  Mannen min og jeg flyttet litt ut av byen og etablerte oss på nytt sted for 5 år siden.  Vi fikk barn og gjennom bl.a barselgruppe og trening for har vi møtt mange nye mennesker.  "Før" da vi bodde i studiebyen hadde vi begge vennegjenger og et rikt sosialt liv med likesinnede.  Disse har nå flytter hjem igjen til andre steder i landet osv. Altså litt for stor geofafisk distanse til å kunne pleie vennskap i hverdagen.  Så vi har gått inn med hud og hår for å finne nye venner "å leke med". Men det vi opplever etter mange år: vi sitter igjen  med null nære relasjoner.  Vi kunne flyttet herfra uten å se ossiden tilbake. Vi har venner vi ser av og til og som på papiret anses som gode venner.  Men her er problemet. ( Uten å virke for selvgod). Vi savner folk som er uhøytidelig ikke dømmende, noen som liker å ha det gøy Tør å ha det gøy,  er impulsive og åpne og ikke har så forbaska mange sære meninger om alt... noen vi kan snakke dypt og alvorligalvorlig med å få reflekterte tilbakemeldingertilbakemeldinger fra.   De vi møter har så mange begrensinger,  rynker på nesa av ditt og datt. Orker ikke det... liker ikke datt... vi savner rett og slett litt festlige mennesker som er åpne og liker å ha det gøy ( gå ut  ta en øl,  ikke rynker på nesa fordi jeg festrøyker, som ikke er så nøytral at du ikke vet hva de Egentlig tenker om det vi sier men faktisk kan snakke rundt emner med nysgjerrighet og åpent sinn. Vi kjenner noen av disse mennesketypene. Men de er faktisk en generasjon over oss. Det er de vi trives best med. De kan være både snobbete og rølpete på samme tid. De liker gode historier de lytter og gir tilbakemelding på  at du sier uten at vi føler oss dum.  Det er gøy, dypt , seriøst, ikke seriøst.  Alt på skalaen.  Men vi ønsker jo å finne dette i jevnaldrende vennepar.  Men det har vi ikke klart til nå. Har venner frav tidligere som er som dette, men geografi hindrer oss i å ha hverdagslig kontakt.  

Litt vanskelig å få frem hva jeg skal frem til ;-) Redd dette misforstås. Men synes det er utrolig vanskelig å finne venner man har god kjemi med på mer enn ett plan... føler jeg møter mennesketyper jeg faktisk ser jeg ville matchet med.  Men det er i litt "vanskelige" situasjoner. Du spør liksom ikke eiendomsmegleren du har hyret inn om han/ hun vil treffes igjen på venneplan... det blir sært.. og føles unaturlig.  

Det føles rett og slett like umulig å finne vennepar man matcher med som det var å finne de rette kjæresten..  

Noen her som har en smule forståelse for hva jeg snakker om og prøver å forklare? 

Det er faktisk ganske deprimerende å ikke finne venner man har lyst å ta med på hytta be med på ferie og ha å ringe når det er en varm sommerkveld og man har lyst å ha det sosialt gøy. Og vi er ikke sære ( ja jeg vet det høres ut som om vi er det...  - men vi har altså mange gode oppegående venner bare at de bor for langt unna hverdagen vår) vi møter mange og kjenner mange men ingen som blir nære relasjoner..... 

Anonymkode: 893e3...41b

[Gjest Sofiapia]

er tenåring og har selv tenkt på hvor krevende det blir å skaffe venner når man flytter til et nytt sted, og ikke har skole som knyter sterke vennskapsånd.

 

ønsker deg og mannen din lykke til TS

[AnonymBruker]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Jeg bor i byen jeg kommer fra, og omtrent alle mine venninner har flyttet ut av byen, noe som har gjort at vi har mistet kontakten. har kun ei venninne igjen her i byen.

prøver å bli kjent med andre, men det er klin umulig! Det virker som om ingen er interessert i nye vennskap i voksen alder, eller så er det bare meg det er noe galt med.

Samboer er innflytter i byen, så han sliter med det samme, han har kun et par kompiser her.  

Blir deprimert av å se andre legge ut bilder på Facebook av at de har vennekvelder med reker og vin osv. Det ser så koselig ut. 

Så ja, jeg forstår veldig godt frustrasjonen din!

Anonymkode: 4c35b...53a

[Mamasa]

Jeg føler meg litt i samme situasjon. Mange venner har flyttet (enten de jeg har studert med som har flyttet tilbake eller gamle venner som har flyttet til andre plasser pga studier/jobb/kjæreste). Har jo venner på jobb osv men blir aldri ordentlig nær, og det er folk uten barn hvor det er pub osv som er i fokus (forståelig nok  ). Og nei, det er ikke lett å skaffe nye venner. 

[AnonymBruker]

Skjønner akkurat hva du mener. Synes alle jeg møter er selvhøytidelige og opptatte av å være (virke) perfekte. Føler meg litt som en outsider når jeg tar meg en festrøyk eller blir litt fnisete etter litt vin 😊 

Anonymkode: 80a59...4e5

[AnonymBruker]

Har du prøvd å 

- gå tur med turforeningen? De har egene turer bare for folk som er singe, kan vel hende de har turer for folk som er ensomme også. 
- treningssenteret mitt har klatring for folk som vil bli kjent med nye mennesker. Finnes det noe slikt der dere bor?
- Mange som bruker frivillig arbeid som en arena å komme i kontakt med andre mennesker. Noe for dere? 
- Meld dere inn i et politisk parti, eller en annen "gruppe". De har ofte bli kjent kvelder / debatt kvelder osv. Fin arena å bli kjent med folk. 

Da samboeren og jeg flyttet til en ny by fant vi fort ut at vi snakker ikke så mye med fremmede vis vi begge to er tilstede. Sikkert fordi det er tryggere å snakke med den du kom med som du kjenner. Vi gikk derfor bevist inn for å ikke alltid gå på slike ting som nevnt over sammen, slik at vi ble mer tvunget til å snakke med fremmede. Fungerte veldig bra for oss. 

Folk som har bodd der hele livet og er fornøyd med sitt sosial liv vil ofte ikke være på utskikk etter nye venner og kan derfor være litt vanskelig å komme i kontakt med. ( etter min erfaring ) Andre tilflyttere er også "alene" og vil være mer åpen for nye bekjentskap. Finner du en arena med slike og tar initiativ til å snakke så er du på god vei ihvertfall

Anonymkode: 937e1...40d

[AnonymBruker]

Jepp, det er vanskelig! En ting er å møte folk, noe helt annet er å møte folk man faktisk liker og har rett kjemi med, og som føler det samme tilbake. 

Det er lettere å komme i kontakt med folk om dere gjør noe sammen. Som for eksempel om du melder deg på en aktivitet hvor du møter de samme folkene gjentatte ganger, og dere aktivt gjør noe sammen. Det være seg idrett, kor, frivillig arbeid, e.l. 

Anonymkode: 41400...325

[AnonymBruker]

Problemet har ikke  vært å møte mennesker... har blitt kjent med kjempemange de siste årene. Men det stopper opp på et visst nivå fordi kjemien ikke er helt 100. Og om man finner noen man liker litt ekstra kan du banne på at de er supervanskelig å omgås med fordi de er så opptatt og utilgjengelig når det kommer til spontanitet.  Så enten er det det ene eller så er det det andre... og ofte om jeg liker henne så kom mer ikke min man helt overens med mannen fordi de er helt ulik av natur.   Så kan tro vi savner våre nære gode venner som vi har det så fint med. Men de bor da alt for langt unna hverdagen vår.  Det var mye enklere før å få nære venner for da hadde alle tid til å være spontane og var litt mindre uhøytidelig og ikke så satt og "gammel " og kjedelig. Problemet vårt er vel at vi har tatt godt vare på det barnslige i oss samtidig som vi er modne. Og da synes vi fort at folk blir for kjedelige og lite spontan. 

Ts

Anonymkode: 893e3...41b

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 85909...3d7

[harryhansen47]

Den 10.6.2016 at 11.25, AnonymBruker skrev:

Problemet har ikke  vært å møte mennesker... har blitt kjent med kjempemange de siste årene. Men det stopper opp på et visst nivå fordi kjemien ikke er helt 100. Og om man finner noen man liker litt ekstra kan du banne på at de er supervanskelig å omgås med fordi de er så opptatt og utilgjengelig når det kommer til spontanitet.  Så enten er det det ene eller så er det det andre... og ofte om jeg liker henne så kom mer ikke min man helt overens med mannen fordi de er helt ulik av natur.   Så kan tro vi savner våre nære gode venner som vi har det så fint med. Men de bor da alt for langt unna hverdagen vår.  Det var mye enklere før å få nære venner for da hadde alle tid til å være spontane og var litt mindre uhøytidelig og ikke så satt og "gammel " og kjedelig. Problemet vårt er vel at vi har tatt godt vare på det barnslige i oss samtidig som vi er modne. Og da synes vi fort at folk blir for kjedelige og lite spontan. 

Ts

Anonymkode: 893e3...41b

Alder på dere da, og hvor bor dere sånn ca?

[AnonymBruker]

Skjønner hva dere mener. Er selv tilflytter og savner det samme.

Anonymkode: 0bcb4...e54