Jeg er så sliten at jeg nyter ikke være mamma..

[furks]

Ene sønnen min er i en voldsom periode. Han blir straks 4 år, og gjør alt motsatt av det jeg sier. Denne "perioden" har vart i 6-7 mnd nå. Det er aldri noe hyggelig, det er aldri noe kos.. Han på 6 er det helt annerledes med. Han kan være en skikkelig ramp han også, men han gjør ikke ting han ikke får lov til om og om igjen, og alt det gode veier opp. Han lille der i mot bare ler av beskjeder. Han gir en fin en i om jeg sier nei, og han tester grenser hele tiden. Ikke bare mine, men alle voksne. Jeg tør ikke ta han med steder, fordi jeg føler andre dømmer meg og lurer på hvordan jeg har oppdratt han. Jeg har vært konsekvent hele veien, jeg bruker aldri tomme trusler og sier jeg f.eks at det blir nei til lørdagsgodt, så blir det ingen lørdagsgodt. Men han lærer ikke, eller, han vet så inderlig godt, men han gidder ikke. Han hyler, skriker, løper og bryr seg ikke om noe. Han ødelegger ting, og han gjør ting han vet er galt om og om igjen. Han er så voldsomt aktiv og storebror kan ikke slappe av i sofan uten at lillebror kommer å hopper på han for eksempel. Jeg tar han vekk, forklarer at det gjør vondt og hele reglen. Men han bare ler seg i hjel og fortsetter, bryr seg ikke i det hele tatt.. 

Jeg fatter ikke hvor jeg har feilet... Jeg føler meg mislykket. Jeg er så sliten at jeg kan begynne å gråte av den minste ting. Jeg nyter ikke være mamma om dagene. Jeg gleder meg ikke til å ha han hjemme i helgene. Jeg finner ikke på ting, fordi jeg gidder ikke belønne en unge som aldri hører etter. Og han har et godt språk, han er veldig tidlig for alderen sin der, så det er ikke noe med at han ikke forstår eller kan gjøre seg forstått.. Jeg finner ikke mer energi til å stå i det dag etter dag alene.. Noen tips? 

[AnonymBruker]

Det er ingen som nyter å være mamma.

Anonymkode: a0a17...94a

[furks]

Et øyeblikk siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen som nyter å være mamma.

Anonymkode: a0a17...94a

Jo det er det. Og det har jeg også gjort, frem til nå.. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, furks skrev:

Ene sønnen min er i en voldsom periode. Han blir straks 4 år, og gjør alt motsatt av det jeg sier. Denne "perioden" har vart i 6-7 mnd nå. Det er aldri noe hyggelig, det er aldri noe kos.. Han på 6 er det helt annerledes med. Han kan være en skikkelig ramp han også, men han gjør ikke ting han ikke får lov til om og om igjen, og alt det gode veier opp. Han lille der i mot bare ler av beskjeder. Han gir en fin en i om jeg sier nei, og han tester grenser hele tiden. Ikke bare mine, men alle voksne. Jeg tør ikke ta han med steder, fordi jeg føler andre dømmer meg og lurer på hvordan jeg har oppdratt han. Jeg har vært konsekvent hele veien, jeg bruker aldri tomme trusler og sier jeg f.eks at det blir nei til lørdagsgodt, så blir det ingen lørdagsgodt. Men han lærer ikke, eller, han vet så inderlig godt, men han gidder ikke. Han hyler, skriker, løper og bryr seg ikke om noe. Han ødelegger ting, og han gjør ting han vet er galt om og om igjen. Han er så voldsomt aktiv og storebror kan ikke slappe av i sofan uten at lillebror kommer å hopper på han for eksempel. Jeg tar han vekk, forklarer at det gjør vondt og hele reglen. Men han bare ler seg i hjel og fortsetter, bryr seg ikke i det hele tatt.. 

Jeg fatter ikke hvor jeg har feilet... Jeg føler meg mislykket. Jeg er så sliten at jeg kan begynne å gråte av den minste ting. Jeg nyter ikke være mamma om dagene. Jeg gleder meg ikke til å ha han hjemme i helgene. Jeg finner ikke på ting, fordi jeg gidder ikke belønne en unge som aldri hører etter. Og han har et godt språk, han er veldig tidlig for alderen sin der, så det er ikke noe med at han ikke forstår eller kan gjøre seg forstått.. Jeg finner ikke mer energi til å stå i det dag etter dag alene.. Noen tips? 

Hvorfor ikke bli skikkelig sint istedet?? Forklaring virker jo tydeligvis ikke. Bli sint, det er rett og slett forbudt å skade andre. En ekslosjon når det gjelder farlige ting har ingen unger vondt av.

Anonymkode: 081cb...48c

[AnonymBruker]

5 minutter siden, furks skrev:

Jo det er det. Og det har jeg også gjort, frem til nå.. 

Nei.

Anonymkode: a0a17...94a

[furks]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ikke bli skikkelig sint istedet?? Forklaring virker jo tydeligvis ikke. Bli sint, det er rett og slett forbudt å skade andre. En ekslosjon når det gjelder farlige ting har ingen unger vondt av.

Anonymkode: 081cb...48c

Jeg har blitt skikkelig sint, så sint at jeg står å rister. Prøver å unngå å skrike og kjefte, men har skjedd det også. Han ler like mye.. 

[lille_frosk]

Uff, dette høres tøft ut! Først og fremst - det er jo ikke sånn at du har feilet som forelder her. Du er der, du forsøker, men dere har kommet inn i litt feil spor. Umiddelbart tenker jeg at det kanskje har utviklet seg til en sirkel hvor det negative og konsekvensene av dårlig oppførsel har tatt helt over for det positive i hverdagen, slik at det bare trigger mer dårlig oppførsel -det er det "eneste" han får oppmerksomhet på? Du skriver at du aldri gjør noe i helger og slikt fordi du ikke vil belønne dårlig atferd, men da blir det også veldig få positive opplevelser å bygge hverdagen på. Du har kanskje prøvd, men hva med å snu om? Istedenfor å straffe dårlig oppførsel belønner du god oppførsel, oppførsel atferd du vil ha mer av. Begynn i det små, og bygg videre på det, slik at han opplever mestring og at du er fornøyd med han, og så det bli fokus på hva dere får til og det som er bra istedenfor alt han gjør galt. Beklager dårlig formulert, idiotisk mobil.

[Gjest Jessica]

Hva med positiv belønning? Overse ( så godt det lar seg gjøre) de gangene han oppfører seg dumt og belønne skikkelig de gangene han gjør noe bra ? Ta han i å gjøre noe bra så ofte som mulig.  Jakt på se gode sidene hans og skryt i vei.

For eksempel. Jeg har en som er i noe lignende alder. Han har de siste ukene testet mange grenser. Når det er forsvarlig ser jeg bort og gir ikke oppmerksomhet til dårlig oppførsel. Vi har også noe som heter bra kort. Han får et kort (bare en bit papir med en tommel tegning ) . Etter å ha fått 5 får han velge seg en premie. For eksempel en yoghurt, velge middag, eller en opplevelse. 

Igår hadde han tenkt å hoppe på sofaen. Han skjønte at det var galt.  Så kommer han bort og sier at han må ha et kort nå fordi han valgte å ikke hoppe. Husk bare, det du gir oppmerksomhet vokser 

[ajarRun]

Så egoistisk. Å få barn er en jobb ikke en nytelse. Barnet skal nyte oppveksten, ikke du. Det er egoistisk å få barn for egen glede.

[Ramona]

Snakke med en ekspert? 

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde tatt meg en tur til noen med litt mer spesialkompetanse.

Det virker som om du har prøvd det meste innenfor rimelighetens grenser, og at du står fast og dere begge har havnet i en uheldig sirkel.

Det er helt sikkert ikke noe som er "galt", men noen ganger trenger man veiledning for å minimere uheldige måter å håndtere det på.

Jeg tror ikke enkle belønninger eller kjeft hjelper her - det regner jeg med du allerede har prøvd gjentatte ganger.

Anonymkode: 2627c...715

[Hactar]

32 minutter siden, Jessica skrev:

Igår hadde han tenkt å hoppe på sofaen. Han skjønte at det var galt.  Så kommer han bort og sier at han må ha et kort nå fordi han valgte å ikke hoppe.

Du er sikker på at du ikke blir lurt, da? Jeg ser min fireåring bruke ca åtte sekunder på å finne ut at han kan bli belønnet for å fabrikere potensielle rampestreker han deretter kan la være å gjøre...

Endret 4. juni 2016 av Hactar

[Gjest Jessica]

2 minutter siden, Hactar skrev:

Du er sikker på at du ikke blir lurt, da? Jeg ser min fireåring bruke ca åtte sekunder på å finne ut at han kan bli belønnet for å fabrikere potensielle rampestreker han deretter kan la være å gjøre...

Nope. Alt han har blitt belønnet for en stund har han sluttet med. Når det er integrert, slutter også belønningene 😜 Uten diskusjon 

[AnonymBruker]

39 minutter siden, furks skrev:

Jeg fatter ikke hvor jeg har feilet... Jeg føler meg mislykket. Jeg er så sliten at jeg kan begynne å gråte av den minste ting. Jeg nyter ikke være mamma om dagene. Jeg gleder meg ikke til å ha han hjemme i helgene. Jeg finner ikke på ting, fordi jeg gidder ikke belønne en unge som aldri hører etter. Og han har et godt språk, han er veldig tidlig for alderen sin der, så det er ikke noe med at han ikke forstår eller kan gjøre seg forstått.. Jeg finner ikke mer energi til å stå i det dag etter dag alene.. Noen tips? 

Hvordan vet du at han faktisk forstår? Noen ganger er det kanskje sånn at det kan ha med forståelse å gjøre selv om han har godt språk, er tidlig ute eller ser ut til å forstå. Vet ikke jeg, men det var det første jeg tenkte da jeg leste alt du skrev og så den setningen over her.... Uansett om det er snakk om "umulig unge", en diagnose, eller noe midt i mellom (jeg presiserer at jeg ikke tenker på at du er mislykket mor), så ville jeg tatt kontakt med noen som kan veilede litt.

Anonymkode: 1ebbf...7f4

[AnonymBruker]

Du er jo i den såkalte trassalderen og alle barn nekter å høre på foreldrene sine da.  Du gjør ditt beste, og du kan jo prøve passiv oppdragelse. At barnet får finne ut selv.    

Anonymkode: 77e7d...4f5

[Peter007]

1 time siden, furks skrev:

Ene sønnen min er i en voldsom periode. Han blir straks 4 år, og gjør alt motsatt av det jeg sier. Denne "perioden" har vart i 6-7 mnd nå. Det er aldri noe hyggelig, det er aldri noe kos.. Han på 6 er det helt annerledes med. Han kan være en skikkelig ramp han også, men han gjør ikke ting han ikke får lov til om og om igjen, og alt det gode veier opp. Han lille der i mot bare ler av beskjeder. Han gir en fin en i om jeg sier nei, og han tester grenser hele tiden. Ikke bare mine, men alle voksne. Jeg tør ikke ta han med steder, fordi jeg føler andre dømmer meg og lurer på hvordan jeg har oppdratt han. Jeg har vært konsekvent hele veien, jeg bruker aldri tomme trusler og sier jeg f.eks at det blir nei til lørdagsgodt, så blir det ingen lørdagsgodt. Men han lærer ikke, eller, han vet så inderlig godt, men han gidder ikke. Han hyler, skriker, løper og bryr seg ikke om noe. Han ødelegger ting, og han gjør ting han vet er galt om og om igjen. Han er så voldsomt aktiv og storebror kan ikke slappe av i sofan uten at lillebror kommer å hopper på han for eksempel. Jeg tar han vekk, forklarer at det gjør vondt og hele reglen. Men han bare ler seg i hjel og fortsetter, bryr seg ikke i det hele tatt.. 

Jeg fatter ikke hvor jeg har feilet... Jeg føler meg mislykket. Jeg er så sliten at jeg kan begynne å gråte av den minste ting. Jeg nyter ikke være mamma om dagene. Jeg gleder meg ikke til å ha han hjemme i helgene. Jeg finner ikke på ting, fordi jeg gidder ikke belønne en unge som aldri hører etter. Og han har et godt språk, han er veldig tidlig for alderen sin der, så det er ikke noe med at han ikke forstår eller kan gjøre seg forstått.. Jeg finner ikke mer energi til å stå i det dag etter dag alene.. Noen tips? 

Diagnose? 

[Hactar]

3 minutter siden, Jessica skrev:

Nope. Alt han har blitt belønnet for en stund har han sluttet med. Når det er integrert, slutter også belønningene 😜 Uten diskusjon 

Så bra! Det er den "uten diskusjon"-biten jeg ser gå i vasken med min sønn, haha!

TS: Har du prøvd å prate skikkelig med ham om oppførselen når han er rolig? Om hva som skjer inni ham når han gjør dumme ting, og hva som skjer inni deg når du må kjefte? Kan hende han har noen reflekterte svar du kan spille videre på.

Responderer han på små "gulrøtter", som f.eks. "er du kjapp på badet, rekker vi å lese på senga"? Viktig å formulere hva han må gjøre, og ikke hva han ikke skal gjøre. Ha gjerne litt romlig oppfattelse av f.eks. "kjapp" i starten så han har forutsetninger for å lykkes. Hensikten er en positiv stemning der gutten vet akkurat hva som er forventet av ham. Men for alt jeg vet, har du allerede gjort dette, men ingen gulrøtter biter på.

Ellers tenker jeg du ikke skal la det gå så mye lenger før du søker en eller annen form for veiledning. Det kan hjelpe veldig å få innspill fra noen som kan se litt på dynamikken dere imellom utenfra, særlig siden du er alene med dem og er i ferd med å slites ut.

[Gjest Hapi]

Skrev denne i en annen tråd:

Høres ut som det kan bli mye negativitet rundt dette problemet, at han får mye negative tilbakemeldinger og "nei", noe som kan øke frustrasjonen og gjøre stemningen generelt utrivelig.
Jeg har ikke barn, men har en hund, og har i det siste kommet over noe som heter "positiv forsterkning". Man kan trene alle slags dyr (og mennesker) ved å legge merke til hva de gjør, og belønne det som man vil ha. Positiv forsterkning betyr å legge noe til (positiv) som øker sannsynligheten for at noe vil skje igjen (forsterkning).
Greia er at du kan gjøre det uten at de merker det, du kan altså "trene" barnet ditt til å gjøre de tingene du foretrekker at han gjør, samtidig som at han får fordeler av handlingene sine og opplever mestring, uten å bli mast på. Og det er essensielt når man gjør det med mennesker at de ikke skjønner hva en gjør.

Et eksempel: Jeg liker ikke at hunden min hopper opp på andre mennesker. Istedenfor å straffe eller si "nei" når hun gjør det, er jeg lynrask og stikker til henne en godbit når hun setter seg foran dem istedenfor å hoppe. Hun lærer at hun får det hun vil ha ved å sitte, uten at jeg kjefter og maser på henne som: "nei, nei nei, sitt, sitt SITT!" Dette slipper jeg, og hun lærer superraskt fordi hun fant ut selv hva som virker.

Et eksempel til: Hunden min jager kattene mine. Her kan jeg ikke bare ignorere at hun gjør det, for da forsterker hun handlingen så mye selv ved å få belønning fra adrenalinrushet. Så jeg holder hunden i halsbåndet når hun vil løpe etter kattene, venter til hun setter seg av seg selv, belønner så massivt med det beste hun vet. Jeg gjør dette om og om igjen i nærheten av kattene, til slutt setter hun seg av seg selv for å få belønningen, og jeg kan slippe henne. Hun har lært det.

Et eksempel med mennesker: Jeg lager middag til kjæresten min når jeg ser at han har vasket opp (uten å nevne sammenhengen, det skal han finne ut av selv).

Akkurat HVORDAN du skal gjøre det i dette tilfellet aner jeg ikke, men kan anbefale litt spennende lesning:

Dont' Shoot The Dog - Karen Pryor: http://marul.ffst.hr/~dhren/nastava/pedagoska/Don't%20shoot%20the%20dog.pdf
Fins også på norsk: http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=2639847
Reaching the Animal Mind http://reachingtheanimalmind.com/
På norsk: https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Andre-dyr/Veien-inn-i-dyrets-sinn/I9788292189610

[Avalon]

Ryddet for avsporing.

- Avalon, mod

[tingeling]

Tror jeg ville kontaktet helsestasjonen. 

Jeg kjenner noen familier med barn som bare ler av kjeft og irettesettelser. Samtlige har etterhvert endt opp med diagnoser, og for å være ærlig tror jeg foreldrene har vært lettet for da har det vært en grunn til hvorfor ingenting de gjorde virket. 

Hvordan er han i barnehagen?