Jeg er lei! Sliten av seksåring.

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke mitt barn. Jeg har en niese på seks år, og etter å ha passet henne i to dager er jeg helt utslitt. Hun gjør aldri som hun får beskjed om, hun sjefer over alle og krever ting.

 Jeg er veldig glad i henne, men hun er ikke så gale når hun er med foreldrene sine. Men når hun var ute på kjøpesenter med min mor og jeg så gikk jeg skikkelig lei. Jeg er i dårlig humør. Hun bestemte hvor vi skulle gå, hun tok klær og ting som hun ville ha uten å spørre, hun maste "kan vi gå nå!", og var helt ufordragelig. Min mor som skjemmer bort barnebarna hadde lovet henne noe godt når vi var ferdig. Jeg sa rolig at hun måtte oppføre seg ellers så kunne vi bare gå uten å kjøpe noe godt, men hjelper jo ikke når min mor overser dårlig oppførsel. Når vi var på en bokhandel/lekebutikk tok hun tre leker og gikk bort til kassen og sa at hun skulle ha de tingene... UTEN penger! Hun forventet at vi skulle kjøpe det, og min mor kjøpte to av tingene. Jeg sa til henne (min mor) at jeg begynte å bli lei denne oppførselen og at jeg ikke kom til å ta henne med til noe butikk mer, og hun sa "du var jo slik du og på den alderen." Eh... NEI. Jeg tok ikke bare ting og forventet å få. Jeg maste kanskje og ville ha ting, men jeg spurte alltid. Hun oppfører seg jo ikke sånn med foreldrene sine, de godtar ikke sånn oppførsel. JEG godtar ikke sånn oppførsel. Hun er gammel nok til å forstå at det hun gjør er galt, er hun ikke? I tillegg så har hun en lillesøster på 1,5 år som hun "erter". Hun er ikke voldelig eller noe, men hun gjør ofte ting som provoserer lillesøster som forståelig nok blir lett sint. 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Hvordan kan jeg passe på et barn som blir til et monster når mor og far ikke er her? Er det min mor sin feil fordi hun overser dårlig oppførsel og gir henne ting hun ikke fortjener? Jeg er jo glad i henne, jeg gir henne ting av og til, men jeg belønner ikke dårlig oppførsel. Jeg sier ifra hvis jeg mener at hun er helt ufordragelig... på en annen måte selvfølgelig. Det er ikke sånn at jeg hyler og skriker til henne at hun er en drittunge, men jeg tenker det. Ja, jeg tenker at min niese er en drittunge, det er ikke fordi jeg er slem, men fordi jeg er skikkelig lei å bli tyrannisert. Jeg prøver å sette grenser, men hun har ikke noe respekt for meg.  

Anonymkode: 43156...704

[EvaLena]

Bare å passe henne og fortelle henne at "her bestemmer jeg". Moren din er nok bare for ettergivende, sånn flere bestemødre er 😊

[Fluttershy]

Ja, det er nok bestemor sin feil. Hun oppfører seg ikke slik hjemme, fordi hun vet at det ikke hjelper. Men bestemor gir etter, og det vet hun. Selvfølgelig oppfører hun seg slik når hun vet hun  da vil få både ting, oppmerksomhet og goder. Den dårlige oppførselen blir jo belønnet! 

At hun erter opp lillesøster ser jeg på som helt normalt blant søsken.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, EvaLena skrev:

Bare å passe henne og fortelle henne at "her bestemmer jeg". Moren din er nok bare for ettergivende, sånn flere bestemødre er 😊

Jeg må nok passe henne alene uten min mor. Det er vanskelig å sette grenser når alt hun trenger å gjøre er å se på farmor så får hun viljen sin.

Anonymkode: 43156...704

[Ulla Ullsokk]

Jeg har tenkt det samme om mine nieser også. Nå begynner de å bli store og har heldigvis skikket seg bra, men guuuud, så slitsomme de var å passe! 

[MorTil2]

Hun tester grenser - og er det grenseløst (slik det virker til med din mor), ja så blir barnet det og. Og grenseløse barn oppleves ufordragelige. Men da er det viktig å huske på, at de færreste barn blir slik av seg selv. Det er de voksne som har ansvar for å lære barnet grenser, og gjør barnet ufordragelig hvis grensene ikke settes.

Før neste "pass", prat med din mor og gjør en avtale om hva dere skal være enige om er ok, hva som ikke er det. Barn som opplever at den ene gir etter når den andre sier nei, vil helt naturlig vende seg til ja-mennesket når det er noe de ønsker. Enighet er løsningen.

[Gjest 12flo]

Her skal du gjøre det du ville gjort om det var ditt barn. Inkludert å sette din mor på plass. Skjemme bort barnebarn kan hun gjøre når hun passer barnet alene. 

Jeg tror og at jeg ville innhentet en liten "tillatelse" fra barnemor på hvilke områder som var min råderett. Feks, om niese og bestemor overnatter eller er på besøk hos meg, så er det jeg som har siste ord i alle ting på mat, leggetidrr, klær bading osv og handletur. 

Vær konsekvent og ikke vær redd for å være krass mot din voksne mor.

Når jentungen prøver seg, så prøv å le det bort, og si "men HER bestemmer jeg.. Mitt hus, mine regler. Og du har å lyde meg mens du er her." Gi positiv oppmerksomhet på positiv oppførsel. Fjern henne fra lekebutikken om hun krever og krever. Si at hun kanskje kan få den gaven til jul eller bursdag. Men ikke nå. Vær ærlig. Si at du har ikke penger, og at du må kjøpe mat, eller betale en regning. Det er indirekte måter å si nei på. Så, en gang i blant, kan du overraske henne med en gave, når hun er sluttet å forvente å få ting av deg.

Lykke til! Det er et slit, men jeg har hatt gode erfaringer på området selv 👍☺

[AnonymBruker]

Jeg fikk en liten seier. Jeg var alene med de to mens de badet i barnebassenget i hagen, og storesøster "terget" den lille og tok lekene hennes. Det ble noe forferdelig hyling! Etter å ha forsøkt å løse det flere ganger og gi beskjed sa jeg "Nå oppfører du deg ellers får du ikke bade mer. Da får du gå inn å være!" Da skjerpet hun seg. Hun ble ikke et englebarn, men hun oppførte seg mye bedre i alle fall.  

Anonymkode: 43156...704

[Gjest ricecrispies]

Husk at det ikke er barna som setter stemningen da.

Hun fikk jo tydeligvis alt hun ville av bestemoren,så selvfølgelig fortsetter hun oppførselen sin- hun så jo at det virket. Det hadde jeg og gjort

 

[Hedda-78]

Mulig det blir lettere å passe dem uten din mor tilstede, ja. Hun tester grenser, det er helt naturlig. Hun har testet bestemors grenser, og funnet ut hvor langt hun kan trekke det. Hun kommer til å teste dine grenser også, så da må du vise henne hva som er dine grenser.

Et godt tips er å ikke ta med 6-åringer i butikker i utgangspunktet, og i alle fall ikke lekebutikker.

Når mine barn har venner på besøk, så hender det at jeg må fortelle dem mine regler. Men jeg er bevisst på å ikke si "dette er ikke lov", eller å kjefte, for ulike familier har ulike regler. Jeg kan for eksempel informere "Her i huset pleier vi ikke å rope inne. Hvis du vil rope mens dere leker, kan dere gå ut i hagen og leke der".

Eller synes jeg ikke du skal si "nå må du oppføre deg", for det er et veldig vagt begrep for en seksåring. Omtrent like vagt som " nå må du være snill". Si heller konkret hva du forventer av henne. "Du må la lillesøster ha lekene sine i fred, for hun blir så sint. Hvis du ikke slutter å ta hennes leker for å plage henne, så må du gå inn". Og be om at hun bekrefter at hun har hørt deg og forstått det. Velg trusler med omhu, for du MÅ gjennomføre hvis hun ikke gjør som du sier, samtidig som du repeterer grunnen "Jeg sa du skulle la lillesøster ha lekene sine i fred, men du fortsatte å ta dem likevel. Nå går du inn."