gå imot mamma og skaffe meg katt?

[AnonymBruker]

Jeg er "voksen" (ikke samboer, barn eller noe slikt), men bor for meg selv. Jeg har to dyr fra før; hund og katt.

Jeg har så ufattelig lyst på en katt til, og da er det slutt. Da er alt perfekt. Men, mamma nekter meg det.
Utrolig teit, jeg vet. Men hun hater katter og liker ikke at jeg har hun jeg har fra før. Stemmen i meg sier "Gjør det! DU bestemmer". Men så er det jo moren min. Herregud så teit, jeg vet. Hva hadde dere gjort? Sagt "jeg er voksen og gjør det JEG vil!". 
Både hunden og katten kjøpte jeg uten mamma's tillatelse, for hun liker ikke dyr. Pappa bryr seg ikke, aldri gjort det. Mamma ser på husdyr som bortkastet penger. Jeg har ikke så god økonomi (arbeidsavklaringspenger, først sykepenger), men jeg kommer ikke til å være fattig for resten av livet. Dessuten så utgjør ikke en katt til noe i budsjettet. De to jeg har er verdt vær ei krone, kun oppstarten som er dyr. Så mamma bruker min økonomi imot meg. Jeg reiser ikke, fester ikke, verken røyker eller snuser. Jeg bruker pengene mine kun på nødvendige ting og sparing (veterinærutgifter som kan komme), dyr er en del av hverdagen å går under mat-budsjettet. 

En katt til koster meg 2000 kr (kastrering), innkjøpspris (alt fra 100 kr til 5000kr) og that's it. I måneden blir det vell 100-150 kr  mer å bruke på dyrene kanskje. Vanskelig å si, for jeg har ikke noe månedspris på kattsand og mat til den jeg har nå. For jeg kjøper stort og mye. Aner ikke når jeg må fylle på, kanskje vær 2. eller 3. måned. 
Dette er noe jeg har tenkt nøye igjennom. Jeg har planlagt å bytte mobiltelefonabonnent til det billigste. Da har jeg 150 kr til overs som da kan brukes på en ekstra katt. 

Hva tenker dere? Skal jeg drite i mamma og bare gjøre det? 
 

Anonymkode: a4ed6...062

[ajarRun]

Hvor gammel er du?

[AnonymBruker]

Et øyeblikk siden, amativeReflection skrev:

Hvor gammel er du?

28 

Jeg å mamma er ganske nære, møtes flere ganger i uken. Bor nærme hverandre også (10 min å gå). Jeg vet godt at jeg er voksen å kan gjøre hva jeg vil.. men det er så vanskelig  Hadde vært så mye enklere om jeg hadde en samboer jeg kunne skylde på. ts

Anonymkode: a4ed6...062

[ajarRun]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

28 

Jeg å mamma er ganske nære, møtes flere ganger i uken. Bor nærme hverandre også (10 min å gå). Jeg vet godt at jeg er voksen å kan gjøre hva jeg vil.. men det er så vanskelig  Hadde vært så mye enklere om jeg hadde en samboer jeg kunne skylde på. ts

Anonymkode: a4ed6...062

Tenkte du var 19. Skjønner ikke hvordan det angår mor.

[Macro]

Tror du har godt av å løsrive deg litt mer.

[Hactar]

Din mor skal verken betale for eller bo med denne katten. Da har hun ingenting med denne avgjørelsen å gjøre.

[AnonymBruker]

Hvorfor vurderer du i det hele tatt å høre på henne? Vet du at du kan ta deg av et dyr til, så kjør på. Hun nekter deg vel ingenting, men gir deg råd. Det er opp til deg om du vi høre på dem eller ei. Forøvrig koster en katt rundt tusenlappen her jeg bor, ferdig kastrert fra dyrebeskyttelsen.

Anonymkode: 3658a...62c

[Macro]

.

Endret 3. juni 2016 av Macro
Dobbelpost

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden skal du gå til innkjøp av noe som kan komme til å koste deg ganske mye penger over tid? Spesielt med tanke på din økonomiske situasjon. Synes du skal høre på moren din jeg, du burde strengt talt ha kommet til den konklusjonen selv, altså at det er en dårlig ide.

Men du er jo for så vidt voksen, så du har jo all rett til å gjøre som du vil. Men når du allerede har dyr så blir det bare trassig og tåpelig etter min mening, og det var jo den du spurte etter.  

Anonymkode: fbcab...98d

[LiljaMarie]

Har du dyrene dine forsikret? Hva gjør du om det kommer store regninger?

Har du pass når du skal bort? 

Det er slike ting som børe veies, ikke hva moren din sier. Så lenge du ikke er avhengig av henne da til pass eller lignende.

[Xanadus]

Du er voksen og kan gjøre som du vil, men jeg har en sterk følelse at moren din faktisk har rett i å fraråde deg å få flere dyr. Du bør kanskje høre på henne, men ikke fordi hun er din mor. Grunnen til at jeg tror dette er nettopp fordi du spør om råd her i forumet.  

[Arabella]

Har du noen som kan ta seg av dyrene dine hvis du skulle bli syk, komme på sykehus for eksempel?

[AnonymBruker]

Ts her. 

Jeg har forsikring og har spart opp en god sum. Jeg begynte å spare til hund og katt da jeg var 18. Begynte vell rundt 19 kanskje. Men lenge før jeg fikk min første katt da jeg var 21. 
Har ikke brukt disse pengene som er øremerket veterinærutgifter på snart 10 år. Har aldri hatt behov for det - bank i bordet. 

Jeg har ekstra bur, matskål og kattedo. 
Så behøver ikke å kjøpe inn nytt.

Til deg over; Ja. Jeg og ei venninne (vært det siden barnehagen og er naboer), vi har en avtale. Jeg passer hennes dyr (hund, katt og to kaniner), og hun passer mine. 
Jeg har hatt behov for pass på grunn av sykehusinnleggelse en gang. Det gikk problemfritt siden jeg har back up. Søsteren min kan også passe (hun har katt selv, samme avtale). Så jeg har 2 som kan passe ved reise eller sykdom. Tante og onkel kan passe hunden hvis det trengs, hun har hunder selv. Søsteren min tar da katten(e), 
Jeg reiser aldri, vil ikke reise, for det interesserer meg ikke. Hun som eier omplasseringssenteret som jeg omplasserte hunden av; hun passer hunden til halvpris, og "venne"pris for kattene hvis det er nødvendig. Hun jobber hjemme ifra og har en stor tomt utpå landet. Det er ekstremt billig å sette vekk dyrene mine hos henne, i forhold til kattehotell. 
Så dyrene mine blir ikke plassert i små bur. Derfor velger jeg henne og hennes bedrift enn kattehotell eller hundehotell. 

Jeg tviler ikke på økonomien min. Men mamma. Hun mener hund og katt er alt for mye. 
Jeg har tenkt å få meg en omplasseringskatt, hvis jeg finner en som går overrens med de jeg har nå. Kontaktet en bedrift (damen over driver kun hunde-omplassering men passer katter og kaniner også). Så siden pus er så gammel så er det sikkert ikke at han går overens med nye katter, men det vet jeg ikke enda. De han kjenner nå har han kjent siden han ble født. Venninnen min som nevnt over, hun har kullbroren. Jeg har satt meg opp på liste slik at de kan kontakte meg hvis de får inn kattunger. Jeg har også sagt at jeg kan være fosterhjem for kattemor og kattungene, hvis det trengs nå i sommer. 

Jeg har på en måte tatt steget videre. Men, jeg sitter med en stor klump i magen og føler jeg gjør noe galt. 
Jeg ringte inn på mandag, var på besøk og snakket med noen på senteret på Onsdag. Så alt er ganske ferskt, og jeg kan få telefon når som helst nå. Har ikke turt å fortelle mamma det enda.   

Anonymkode: a4ed6...062

[Plotty]

Det virker jo på meg som du har reflektert mye over dette og har alt på stell for dyra dine.  For all del du er 28år... du bestemmer selv hva du skal bruke pengene dine på. 

Mora di vet ikke hva det vil si å være glad i dyr så hun forstår nok ikke hvordan du kan kaste bort penger på noe så bortkastet. Hun kommer aldri til å forstå seg på det heller så hvis du skal høre på henne om du skal ordne deg en katt til så får du aldri det.

"Ikke hør på morra di... morra di er ei ku! (på dette området i hvertfall) 

[Gjest godt]

Jeg tenker at en 28-åring ikke kan nektes noen ting av moren sin, og at hennes mening om en sak som dette egentlig burde være uvesentlig.

 

[Arabella]

Det ser ut til at du har orden på alt som gjelder dyrene, så dette går sikkert fint. Lykke til!

[Stjerneku]

Som voksen bestemmer du selv om du skal en katt til. Kunne ha skjønt din mor om det var snakk om allergi og at dyr gjorde det vanskelig å treffes. 

Ettersom du sier økonomien ikke er på topp høres det fornuftig ut å skaffe en katt du ikke må kjøpe. Omplassering er fint. Du høres ansvarlig ut med vaksiner osv, kan ikke skjønne annet enn at en katt til får det fint hos deg

[Ms.Sommerfugl]

Jeg trodde først at du var under 18 og bodde hjemme! Hallo i luken, selvfølgelig skal du skaffe deg en katt til hvis du ønsker det! Du virker som en god katte-eier, og hvis du først skal argumentere for noe, så kan du si at det finnes mange katter som trenger et godt hjem - som de vil de få hos deg!

Gjør hva pokker du vil; det er en del av å være voksen!

[Minya]

Ditt hus, ditt valg. Moren din kan ta seg en bolle.

Har du råd til å ha en katt til i tillegg til dyrene du har fra før, så kan ingen stoppe deg om du vil ha en katt til.

[minister-mio]

Moren din kommer sikkert alltid til å gi seg råd og til en viss grad blande seg, men å forsøke å nekte deg noe er helt urimelig. Du gjør hva du vil